Lucas 16
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT
1 Jisas plihe ŋana lenge jetalah kin wusyep tap ende na, “Somohonme miyeꞌ lowe ende nalaŋatme miyeꞌ wah ende ŋaiye ka embepeteme wah wuhyau kin. Kom ŋup ende miyeꞌ lowe ŋasande wusyep nange miyeꞌ wah kin ŋende ŋendei wuhyau kin syeꞌ.
1 Jesus contou a seguinte história a seus discípulos: “Um homem rico tinha um administrador que cuidava de seus negócios. Certo dia, foram-lhe contar que esse administrador estava desperdiçando seu dinheiro.
2 Taꞌe luku pe, kin galme miyeꞌ wah kin nate ŋisilihme na, ‘Ŋam masande wusyep nange nin si de ŋendei me wuhyau ŋam syeꞌ. Taꞌe pe, ŋam masande ŋaiye na inge wusyep me wah nin no, ma miyarꞌe. Kom ŋaiye nin si ŋende pupwa pe, wah nin miꞌe ko.’
2 Então mandou chamá-lo e disse: ‘O que é isso que ouço a seu respeito? Preste contas de sua administração, pois não pode mais permanecer nesse cargo’.
3 Miyeꞌ wah uku ŋoiheryembe kitikin na, ‘Ma mende tuꞌe la? Miyeꞌ ondoh ŋam se ka ginyenme ŋam wah. Ŋam yukur tatame ŋaiye ma mende wah embere bongol bongol, topoꞌe ŋam pwa hiꞌe ŋaiye ma tingilme ŋai.
3 “O administrador pensou consigo: ‘E agora? Meu patrão vai me demitir. Não tenho força para trabalhar no campo, e sou orgulhoso demais para mendigar.
4 Tukwini ŋam si sisyeme ŋaimune ŋaiye ma mende no, ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh ka ginyen ŋam wah pe, lenge mitiŋ ka hriphrip pe, ka yambaꞌ ŋam yenge yil yokoh tinge.’
4 Já sei como garantir que as pessoas me recebam em suas casas quando eu for despedido!’.
5 Taꞌe luku pe, miyeꞌ wah uku yul gal lenge mitiŋ lalme ŋaiye wuyah tinge tuwihme miyeꞌ ondoh kin yat pe, ki ŋisilihme miyeꞌ ŋendehei na, ‘Wuyah nin yukuriye sai me miyeꞌ ondoh ŋam?’
5 “Então ele convocou todos que deviam dinheiro a seu patrão. Perguntou ao primeiro: ‘Quanto você deve a meu patrão?’.
6 Miyeꞌ ŋendehei ŋaname na, ‘O somohon kin pwale ŋam dram 100 olip winyeꞌ.’ Pe miyeꞌ wah uku ŋaname kin na, ‘Hwihwai e ambaꞌe tup nin pe, na isilꞌe dram 50 olip winyeꞌ, kut 50 dram ka si ŋaiye na ungwisme wuyah nin.’
6 O homem respondeu: ‘Devo cem tonéis de azeite’. Então o administrador lhe disse: ‘Pegue depressa sua conta e mude-a para cinquenta tonéis’.
7 Pe ki ŋisilihme miyeꞌ ende na, ‘O wuyah nin yukuriye?’ Miyeꞌ uku ŋaname na, ‘Tem 1,000 peperiyeh kakah esep.’ Taꞌe pe, miyeꞌ wah ŋaname kin na, ‘Isilꞌe tem 200, kut tem 800 ka si ŋaiye na ungwisme wuyah nin.’
7 “‘E quanto você deve a meu patrão?’, perguntou ao segundo. “Devo cem cestos grandes de trigo’, respondeu ele. E o administrador disse: ‘Tome sua conta e mude-a para oitenta cestos’.
8 Pe ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh uku ŋasande ŋaimun ŋaiye miyeꞌ wah kin ŋende pe, kin hriphrip me kin. Detale, ŋoihmbwaip kin ŋowor tirtatar pe, ki ŋende wah ŋahaiꞌe yaŋah ŋaiye mitiŋ ka hriphrip me kin. Kom detale ti lenge miyeꞌ tuweinge kekep eꞌe yende wah nihe taꞌe luku yalme lenge mitiŋ ŋaiye ka ŋoihmbwaip bwore me tinge, kut lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got pakai?
8 “O patrão elogiou o administrador desonesto por sua astúcia. E é verdade que os filhos deste mundo são mais astutos ao lidar com o mundo ao redor que os filhos da luz.
9 Kom ŋam mana yip, pa yangange wuhyau, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep yil lenge mitiŋ ŋaiye seheiꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe, topoꞌe lenge ŋaipwa ŋiꞌ ŋaiye ka yende ŋemei topoꞌme yip. Ŋup ende wuhyau topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep ka miꞌe. Kom ŋaiye pa yende tuꞌe luku pe, Got se ka hriphrip me yip, topoꞌe ka ambaꞌe yip enge el yokoh kin e unuh moihlaꞌ.
9 Esta é a lição: usem a riqueza deste mundo para fazer amigos. Assim, quando suas posses se extinguirem, eles os receberão num lar eterno.
10 Lahmende ŋaiye embepeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe malaih bworerme pe, kin topoꞌe tatame ŋaiye ka embepeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋembere. Kom lahmende ŋaiye yukur embepeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe malaih bworerme pe, kin yukur tatame ŋaiye ka embepeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋembere.
10 “Se forem fiéis nas pequenas coisas, também o serão nas grandes. Mas, se forem desonestos nas pequenas coisas, também o serão nas maiores.
11 Taꞌe luku pe, ŋaiye yip yukur yembepeteme wuhyau, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep eꞌe bworerme no, yip yukur yungwisme lenge miyeꞌ tuweinge pe, yukur Got ka se yul yip yitini mise kitikin.
11 E, se vocês não são confiáveis ao lidar com a riqueza injusta deste mundo, quem lhes confiará a verdadeira riqueza?
12 Ŋaiye yip yukur yembepeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe titinge mitiŋ bworerme pe, yukur Got ka se yul yip yitini nanah moihlaꞌ, pakai.
12 E, se não são fiéis com os bens dos outros, por que alguém lhes confiaria o que é de vocês?
13 Yukur tatame ŋaiye pa yende wah me miyeꞌ ondoh hoi, pakai. Detale, pa yende nihararme ŋoinde, o pa jirnge ŋoinde, topoꞌe pa yusyunde wusyep ŋoinde, kut pa yaŋaꞌe teket me ŋoinde. Yukur tatame ŋaiye pa yasarꞌe ŋembep me Got topoꞌe wuhyau.”
13 “Ninguém pode servir a dois senhores, pois odiará um e amará o outro; será dedicado a um e desprezará o outro. Vocês não podem servir a Deus e ao dinheiro”.
14 Lenge Farisi ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime wuhyau yasande taꞌe luku pe, tinge yende wime Jisas.
14 Os fariseus, que tinham grande amor ao dinheiro, ouviam isso tudo e zombavam de Jesus.
15 Pe Jisas ŋana lenge na, “Yip bep jahe jahme yip tip nange yip bwore bwarme yal ŋembep lenge mitiŋ, kom Got si sisyeme ŋoihmbwaip yip. Ŋaimune ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ŋoiheryembe nange ki ŋembere me tinge pe, nato ŋembep tikin Got pe, ki luh paka pakaiye.
15 Então ele disse: “Vocês gostam de parecer justos em público, mas Deus conhece o seu coração. Aquilo que este mundo valoriza é detestável aos olhos de Deus.
16 Somohonme nate gere tukwini pe, yip si yasande wusyep upwaiꞌe tikin Got ŋaiye sai nato Tup tikin Got, nal ŋendeheiyeh ŋaiye Moses ŋember wusyep erŋeme tikin Got na gere wusyep lenge profet lalme pe, ki taꞌe luku na tatame ŋaiye Jon Baptais tahar ŋende wah kin. Kom tukwini nenge nal pe, wusyep bwore me lemame tikin Got sisil nalꞌe nalꞌe pe, lenge miyeꞌ tuweinge ilyeh ilyeh yende bongol yahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka yi yoto.
16 “Até a chegada de João, a lei de Moisés e a mensagem dos profetas eram seus guias. Agora, porém, as boas-novas do reino de Deus estão sendo anunciadas, e todos estão ansiosos para entrar.
17 Bwore mise, moihlaꞌ topoꞌe kekep ka miꞌe, kut wusyep erŋeme tikin Got malaih ende yukur ka se talai, pakai supule.”
17 É mais fácil o céu e a terra desaparecerem que ser anulado até o menor traço da lei de Deus.
18 “Ŋaiye miyeꞌ ende ka oworꞌe dindiꞌ no, ka plihe enge tuwei ende pe, ki ŋende niŋ pinip yar. Topoꞌe ŋaiye miyeꞌ nenge tuwei ende ŋaiye somohonme ti si woworꞌe dindiꞌ ti pe, kin topoꞌe ŋende niŋ pinip yar.”
18 “Assim, o homem que se divorcia de sua esposa e se casa com outra mulher comete adultério. E o homem que se casa com uma mulher divorciada também comete adultério”.
19 Jisas plihe ŋanange wusyep tap ende na, “Somohonme miyeꞌ lowe ende narp pe, nye nyermbe ki dendeꞌ hihyilih miꞌ supule, topoꞌe ki ŋono ŋai bwore bwore.
19 Jesus disse: “Havia um homem rico que se vestia de púrpura e linho fino e vivia sempre cercado de luxos.
20 Pe lenge mitiŋ syeꞌ yenge miyeꞌ ŋaipwa ŋiꞌ ende, naŋ kin Lasarus, yate yember kohmap miyeꞌ lowe uku. Sisyep wararaimbe wahriꞌ kin lalme. Nye nyermbe kin nal yokoh miyeꞌ lowe luku pe,
20 À sua porta ficava um mendigo coberto de feridas chamado Lázaro.
21 ki ŋasande nange ka ono ŋai temben ŋaiye ka derndur guh kekep ŋupe ŋaiye miyeꞌ lowe luku ŋono ŋai. Kin narp uku pe, lenge ŋumbwat yate yenge ŋilim yihyete sisyep kin.
21 Ele ansiava comer o que caía da mesa do homem rico, e os cachorros vinham lamber suas feridas abertas.
22 O ŋupe ŋaiye Lasarus nule pe, lenge walip hlaꞌ yenge kin yal moihlaꞌ pe, kin narp topoꞌme loumwah poi Abraham. Ŋup ende pe, miyeꞌ lowe luku topoꞌe, kin nule pe, tinge yinise kin.
22 “Por fim, o mendigo morreu, e os anjos o levaram para junto de Abraão. O rico também morreu e foi sepultado,
23 Kom kin nal luh moi lenge miyeꞌ yule pe, kin nambaꞌe nihe syohe ŋembere supule. Pe kin bep nanah tekeꞌe Abraham hindi Lasarus yarp wohe pe,
23 e foi para o lugar dos mortos. Ali, em tormento, ele viu Abraão de longe, com Lázaro ao seu lado.
24 kin galme Abraham ŋaname na, ‘Yai Abraham, ŋam mambaꞌe nihe syohe ŋembere supule ŋaiye ŋam marp moto nih eꞌe. Taꞌe luku pe, na ŋoihginirme ŋam pe, ember Lasarus ka e inyer syep lombo kin e guh pinip ti, ka ote usuwaꞌe ŋilim ŋam ka singe sikirp.’
24 “O rico gritou: ‘Pai Abraão, tenha compaixão de mim! Mande Lázaro aqui para que molhe a ponta do dedo em água e refresque minha língua. Estou em agonia nestas chamas!’.
25 Kom Abraham ŋaname na, ‘Talah ŋam, te ŋoiheryembe, somohonme ŋaiye nin narp kekep pe, nin nambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore, kut Lasarus nambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa. Kom tukwini pe, kin narp hriphrip embere sekete, kut nin nambaꞌe nihe syohe supule.
25 “Abraão, porém, respondeu: ‘Filho, lembre-se de que durante a vida você teve tudo que queria e Lázaro não teve coisa alguma. Agora, ele está aqui sendo consolado, e você está em agonia.
26 Ŋoinde kin taꞌe leꞌe, Got si ŋiche ŋeheh embere ŋaiye gululul na gah supule, ŋaiye ŋeheh mondom kin pakai. Taꞌe luku pe, yukur tatame ŋaiye ya merŋe mile mut moi poi topoꞌe moi nin, pakai supule.’
26 Além do mais, há entre nós um grande abismo. Ninguém daqui pode atravessar para o seu lado, e ninguém daí pode atravessar para o nosso’.
27 — ausente —
27 “Então o rico disse: ‘Por favor, Pai Abraão, pelo menos mande Lázaro à casa de meu pai,
28 — ausente —
28 pois tenho cinco irmãos e quero avisá-los para que não terminem neste lugar de tormento’.
29 Kom Abraham ŋaname na, ‘Tinge si yambaꞌe wusyep tikin Got ŋaiye Moses topoꞌe lenge profet lalme yainge. Pe ŋaiye ka junde wusyep uku pe, ka yurp bwore.’
29 “‘Moisés e os profetas já os avisaram’, respondeu Abraão. ‘Seus irmãos podem ouvir o que eles disseram.’
30 Miyeꞌ lowe uku ŋaname na, ‘Yai Abraham, luku yukur tatame. Kom ŋaiye ka yetekeꞌe Lasarus ka plihe tuhur orp pe, liki se ka yisyunde wusyep kin no, ka yimbilme ŋoihmbwaip yusme pupwa tinge.’
30 “Então o rico disse: ‘Não, Pai Abraão! Mas, se alguém dentre os mortos lhes fosse enviado, eles se arrependeriam!’.
31 Kom Abraham ŋaname na, ‘Ŋaiye tinge yukur jande wusyep tikin Got ŋaiye Moses topoꞌe lenge profet yainge pe, yukur ka yenerme wusyep miyeꞌ nule ende ŋaiye ka plihe tuhur ininge wusyep, pakai.’”
31 “Abraão, porém, disse: ‘Se eles não ouvem Moisés e os profetas, não se convencerão, mesmo que alguém ressuscite dos mortos’”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.