Lucas 15
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH
1 Pe lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei pupwa yata yisyunde wusyep Jisas.
1 Certa ocasião, muitos cobradores de impostos e outras pessoas de má fama chegaram perto de Jesus para o ouvir.
2 Kom lenge Farisi topoꞌ lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yanange wusyep teket me kin yanange na, “Hai, miyeꞌ eꞌe ki ŋirir lenge miyeꞌ tuweinge pupwa ŋaiye yatme kin, topoꞌe ki ŋotop lenge ŋono ŋai narp ilyeh!”
2 Os fariseus e os mestres da Lei criticavam Jesus, dizendo: — Este homem se mistura com gente de má fama e toma refeições com eles.
3 Pe Jisas plihe ŋana lenge wusyep tapimbilme ende taꞌe leꞌe,
3 Então Jesus contou esta parábola :
4 “O ŋaiye ŋende yip iki embepeteme worsip 100 no, ŋoinde ki talai pe, ka ende tuꞌe la? Se ka osme worsip 99 ka jin yono peperiyeh, kut ka e ekepe ŋilyeh uku e tutume ŋaiye ka etekeꞌe.
4 — Se algum de vocês tem cem ovelhas e perde uma, por acaso não vai procurá-la? Assim, deixa no campo as outras noventa e nove e vai procurar a ovelha perdida até achá-la.
5 — ausente —
5 Quando a encontra, fica muito contente e volta com ela nos ombros.
6 — ausente —
6 Chegando à sua casa, chama os amigos e vizinhos e diz: “Alegrem-se comigo porque achei a minha ovelha perdida.”
7 Bwore mise, ŋam mana yip, ŋupe ŋaiye miyeꞌ esep ilyeh ka imbilme ŋoihmbwaip osme pupwa kin pe, Got topoꞌe ka hriphrip embere sekete. Kom lenge mitiŋ 99 ŋaiye tinge ŋoihyeryembe nange tinge si bwore bwarme no, tinge yukur yimbilme ŋoihmbwaip pe, yukur Got ka hriphrip me tinge, pakai.”
7 — Pois eu lhes digo que assim também vai haver mais alegria no céu por um pecador que se arrepende dos seus pecados do que por noventa e nove pessoas boas que não precisam se arrepender.
8 “O ŋaiye tuwei ende wenge wuhyau mape syepumbur umbur lalme, kom ti wangalaime wuhyau mape ende wa woto yokoh meleꞌe pe, ta wende tuꞌe la? Ta se weŋelꞌe nih topoꞌe ta wenge timinyenge wuhwarnge yukoh meleꞌe wekepe wuhyau uku pe, ta bep wosoko wilꞌe wilꞌe bworerme tutume ŋaiye ta wetekeꞌe.
8 Jesus continuou:
9 Ŋupe ŋaiye ta wetekeꞌe pe, ta gwil lenge ŋemei ti, topoꞌe lenge moi ilyeh ti ka yute juhilyeh ŋaiye ka hriphrip topoꞌe ti. Detale, ti si wetekeꞌe wuhyau ti ŋaiye somohon talai pe, ti hriphrip embere sekete.
9 E, quando a encontra, convida as amigas e vizinhas e diz: “Alegrem-se comigo porque achei a minha moeda perdida.”
10 Bwore mise, ŋam mana yip, ŋupe ŋaiye miyeꞌ esep ilyeh ka imbilme ŋoihmbwaip osme pupwa kin pe, lenge walip hlaꞌ tikin Got topoꞌe ka hriphrip embere sekete.”
10 — Pois eu digo a vocês que assim também os anjos de Deus se alegrarão por causa de um pecador que se arrepende dos seus pecados.
11 Jisas neŋelꞌe ŋanange na, “O miyeꞌ ende pe, talah miyeꞌ kin hoi.
11 E Jesus disse ainda:
12 Pe miyeꞌ yuwo ŋisilihme yai kin nange ka iyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin aŋaꞌe. Taꞌe luku pe, ki ŋiyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tongonose talah miyeꞌ kin hoi.
12 Certo dia o mais moço disse ao pai: “Pai, quero que o senhor me dê agora a minha parte da herança.”
13 Kom talah yuwo luku ŋende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin lalme nambaꞌe wuhyau. Miꞌe pe, kin nasme moi tiheinge kin nal moi ende wohe pe, ki ŋiche wuhyau kin lalme nalme ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei pupwa.
13 Poucos dias depois, o filho mais moço ajuntou tudo o que era seu e partiu para um país que ficava muito longe. Ali viveu uma vida cheia de pecado e desperdiçou tudo o que tinha.
14 Ŋupe ŋaiye kin si ŋiche wuhyau kin lalme miꞌe pe, ŋasarp embere ki tahar nato moi uku. Taꞌe luku pe, miyeꞌ uku nimbot onombe kin embere sekete pe, ka tingini ŋaimune? Pakai supule.
14 — O rapaz já havia gastado tudo, quando houve uma grande fome naquele país, e ele começou a passar necessidade.
15 Taꞌe luku pe, miyeꞌ ende moi uku naŋaꞌe kin wah pe, kin nember kin nal moi bwahe nange ka embepeteme hroꞌ kin.
15 Então procurou um dos moradores daquela terra e pediu ajuda. Este o mandou para a sua fazenda a fim de tratar dos porcos.
16 Dindiꞌ ŋup uku ŋaiye ki ŋiche hapakau hiꞌ na gah lenge hroꞌ no, ka yono pe, ki ŋasande nange kin topoꞌe ka ono syeꞌ. Kom yukur lahende naŋaꞌe ŋai ŋaiye ka ono. Yohoꞌ supule.
16 Ali, com fome, ele tinha vontade de comer o que os porcos comiam, mas ninguém lhe dava nada.
17 Ŋupe ŋaiye ŋoihmbwaip bwore natme kin pe, kin ŋoiheryembe na, ‘Lenge miyeꞌ wah yai ŋam tinge yono ŋai tapam, kom ŋam eꞌe nimbot pwambe gere ŋoih marp.
17 Caindo em si, ele pensou: “Quantos trabalhadores do meu pai têm comida de sobra, e eu estou aqui morrendo de fome!
18 Taꞌe luku pe, ma plihe milme yai ŋam pe, ma minime kin na, “Ŋam si mende pupwa malme ŋembep tikin Got topoꞌme nin.
18 Vou voltar para a casa do meu pai e dizer: ‘Pai, pequei contra Deus e contra o senhor
19 Ŋam pupwa supule, topoꞌe yukur bwore tatame ŋaiye na gil ŋam talah nin. Kom tatame ŋaiye na pule wah syeꞌ ma mende tuꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ wah nin yende?” ’
19 e não mereço mais ser chamado de seu filho. Me aceite como um dos seus trabalhadores.’ ”
20 Kin ŋoiheryembe taꞌe luku pe, kin plihe tahar nalme yai kin. Ŋupe ŋaiye kin da el siheime yokoh yai kin pe, yai kin netekeꞌe pe, ŋoihmbwaip kin ginirme kin supule. Taꞌe luku pe, ki gertetenge nal nerŋe orope kin pe, ki ŋirirme.
20 Então saiu dali e voltou para a casa do pai.
21 Pe talah ŋaname yai kin na, ‘Yai, ŋam si mende pupwa mal ŋembep tikin Got topoꞌme nin. Ŋam pupwa supule, topoꞌe yukur bwore tatame ŋaiye na gil ŋam talah nin.’
21 E o filho disse: “Pai, pequei contra Deus e contra o senhor e não mereço mais ser chamado de seu filho!”
22 Kom yai kin gal lenge miyeꞌ wah kin ŋanange na, ‘Hwihwai yambaꞌe hihyilih bwore miꞌ supule yenge yut ŋaiye ya mendendeꞌme kin, topoꞌe ring ya mungul munuh syep lombo kin, topoꞌe ŋihip hiꞌ ya mungul munuh ŋihip kin.
22 — Mas o pai ordenou aos empregados: “Depressa! Tragam a melhor roupa e vistam nele. Ponham um anel no dedo dele e sandálias nos seus pés.
23 Pe yi yonombe yuwor kau ŋumbwahe embere liki ŋaiye somohon poi malaŋasme gan nange ya mende ŋai embere pe, pa yenge yut ŋaiye ya mende ŋai embere hriphrip me talah ŋam.
23 Também tragam e matem o bezerro gordo. Vamos começar a festejar
24 O talah ŋam eꞌe, ki taꞌe ŋaiye somohon kin nule, kom tukwini ki plihe narp. Topoꞌe ki taꞌe ŋaiye kin si talai, kom tukwini poi plihe mambaꞌe kin.’ Taꞌe luku pe, tinge tahar yende ŋai embere hriphrip me kin.
24 porque este meu filho estava morto e viveu de novo; estava perdido e foi achado.”
25 Dindiꞌ ŋup uku, talah ondohe teter gan wah. Ŋupe ŋaiye kin nase wah nate gere siheime yokoh pe, ki ŋasande wenersep embere.
25 — Enquanto isso, o filho mais velho estava no campo. Quando ele voltou e chegou perto da casa, ouviu a música e o barulho da dança.
26 Taꞌe luku pe, kin galme miyeꞌ wah ende nate ŋisilihme kin ŋaiye tinge yende ŋaimune.
26 Então chamou um empregado e perguntou: “O que é que está acontecendo?”
27 Miyeꞌ wah uku nungwisme na, ‘Toꞌ nin si plihe nat. Pe kin narp bwore. Taꞌe luku pe, yai nin si ŋonombe workau ŋumbwahe embere liki ŋaiye somohon poi malaŋasme gan.’
27 — O empregado respondeu: “O seu irmão voltou para casa vivo e com saúde. Por isso o seu pai mandou matar o bezerro gordo.”
28 Kom talah ondohe ŋoih kin tuhyul pe, ki garnge ŋaiye ka e orp top lenge hriphrip me toꞌ kin. Taꞌe pe, yai kin nate tas ŋisilihme kin bongol ŋaiye ka ote oto hriphrip me toꞌ kin.
28 — O filho mais velho ficou zangado e não quis entrar. Então o pai veio para fora e insistiu com ele para que entrasse.
29 Kom talah ondohe ŋaname yai kin na, ‘Etekeꞌe, wahtaip wula wula ŋam mende wah nihe taꞌe ŋaiye miyeꞌ wah nin, topoꞌe yukur ŋam mengelyembe wusyep nin ende, pakai. Kom yukur de sikirp ni pwale yowor ende ŋaiye ma motop lenge miyeꞌ yaŋam ŋam ya mende ŋai mono. Pakai supule.
29 Mas ele respondeu: “Faz tantos anos que trabalho como um escravo para o senhor e nunca desobedeci a uma ordem sua. Mesmo assim o senhor nunca me deu nem ao menos um cabrito para eu fazer uma festa com os meus amigos.
30 O talah nin iki, si ŋiche wuhyau nin lalme nal lenge tuweinge yaŋah. Kom ŋupe ŋaiye ki plihe nat moi pe, ni ŋonombe workau ŋembere miꞌ supule ŋaiye poi si malaŋasme gan iki pe, nin de ŋai hriphrip nirirme kin kuli!’
30 Porém esse seu filho desperdiçou tudo o que era do senhor, gastando dinheiro com prostitutas. E agora ele volta, e o senhor manda matar o bezerro gordo!”
31 Yai ŋaname na, ‘Talah ŋam, nyermbe nyermbe poi berei marp eꞌe pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋam lalme ŋaiye sai eꞌe pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe nin ko.
31 — Então o pai respondeu: “Meu filho, você está sempre comigo, e tudo o que é meu é seu.
32 Kom ki bwore ŋaiye poi mende ŋai embere hriphrip me kin. Detale, ki taꞌe ŋaiye somohon kin nule, kom tukwini ki plihe narp. Topoꞌe ki taꞌe ŋaiye ki talai, kom tukwini poi plihe mambaꞌe kin.’”
32 Mas era preciso fazer esta festa para mostrar a nossa alegria. Pois este seu irmão estava morto e viveu de novo; estava perdido e foi achado.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.