Lucas 15
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs ACF
1 Pe lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei pupwa yata yisyunde wusyep Jisas.
1 E Chegavam-se a ele todos os publicanos e pecadores para o ouvir.
2 Kom lenge Farisi topoꞌ lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yanange wusyep teket me kin yanange na, “Hai, miyeꞌ eꞌe ki ŋirir lenge miyeꞌ tuweinge pupwa ŋaiye yatme kin, topoꞌe ki ŋotop lenge ŋono ŋai narp ilyeh!”
2 E os fariseus e os escribas murmuravam, dizendo: Este recebe pecadores, e come com eles.
3 Pe Jisas plihe ŋana lenge wusyep tapimbilme ende taꞌe leꞌe,
3 E ele lhes propôs esta parábola, dizendo:
4 “O ŋaiye ŋende yip iki embepeteme worsip 100 no, ŋoinde ki talai pe, ka ende tuꞌe la? Se ka osme worsip 99 ka jin yono peperiyeh, kut ka e ekepe ŋilyeh uku e tutume ŋaiye ka etekeꞌe.
4 Que homem dentre vós, tendo cem ovelhas, e perdendo uma delas, não deixa no deserto as noventa e nove, e vai após a perdida até que venha a achá-la?
5 — ausente —
5 E achando-a, a põe sobre os seus ombros, jubiloso;
6 — ausente —
6 E, chegando a casa, convoca os amigos e vizinhos, dizendo-lhes: Alegrai-vos comigo, porque já achei a minha ovelha perdida.
7 Bwore mise, ŋam mana yip, ŋupe ŋaiye miyeꞌ esep ilyeh ka imbilme ŋoihmbwaip osme pupwa kin pe, Got topoꞌe ka hriphrip embere sekete. Kom lenge mitiŋ 99 ŋaiye tinge ŋoihyeryembe nange tinge si bwore bwarme no, tinge yukur yimbilme ŋoihmbwaip pe, yukur Got ka hriphrip me tinge, pakai.”
7 Digo-vos que assim haverá alegria no céu por um pecador que se arrepende, mais do que por noventa e nove justos que não necessitam de arrependimento.
8 “O ŋaiye tuwei ende wenge wuhyau mape syepumbur umbur lalme, kom ti wangalaime wuhyau mape ende wa woto yokoh meleꞌe pe, ta wende tuꞌe la? Ta se weŋelꞌe nih topoꞌe ta wenge timinyenge wuhwarnge yukoh meleꞌe wekepe wuhyau uku pe, ta bep wosoko wilꞌe wilꞌe bworerme tutume ŋaiye ta wetekeꞌe.
8 Ou qual a mulher que, tendo dez dracmas, se perder uma dracma, não acende a candeia, e varre a casa, e busca com diligência até a achar?
9 Ŋupe ŋaiye ta wetekeꞌe pe, ta gwil lenge ŋemei ti, topoꞌe lenge moi ilyeh ti ka yute juhilyeh ŋaiye ka hriphrip topoꞌe ti. Detale, ti si wetekeꞌe wuhyau ti ŋaiye somohon talai pe, ti hriphrip embere sekete.
9 E achando-a, convoca as amigas e vizinhas, dizendo: Alegrai-vos comigo, porque já achei a dracma perdida.
10 Bwore mise, ŋam mana yip, ŋupe ŋaiye miyeꞌ esep ilyeh ka imbilme ŋoihmbwaip osme pupwa kin pe, lenge walip hlaꞌ tikin Got topoꞌe ka hriphrip embere sekete.”
10 Assim vos digo que há alegria diante dos anjos de Deus por um pecador que se arrepende.
11 Jisas neŋelꞌe ŋanange na, “O miyeꞌ ende pe, talah miyeꞌ kin hoi.
11 E disse: Um certo homem tinha dois filhos;
12 Pe miyeꞌ yuwo ŋisilihme yai kin nange ka iyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin aŋaꞌe. Taꞌe luku pe, ki ŋiyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tongonose talah miyeꞌ kin hoi.
12 E o mais moço deles disse ao pai: Pai, dá-me a parte dos bens que me pertence. E ele repartiu por eles a fazenda.
13 Kom talah yuwo luku ŋende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin lalme nambaꞌe wuhyau. Miꞌe pe, kin nasme moi tiheinge kin nal moi ende wohe pe, ki ŋiche wuhyau kin lalme nalme ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei pupwa.
13 E, poucos dias depois, o filho mais novo, ajuntando tudo, partiu para uma terra longínqua, e ali desperdiçou os seus bens, vivendo dissolutamente.
14 Ŋupe ŋaiye kin si ŋiche wuhyau kin lalme miꞌe pe, ŋasarp embere ki tahar nato moi uku. Taꞌe luku pe, miyeꞌ uku nimbot onombe kin embere sekete pe, ka tingini ŋaimune? Pakai supule.
14 E, havendo ele gastado tudo, houve naquela terra uma grande fome, e começou a padecer necessidades.
15 Taꞌe luku pe, miyeꞌ ende moi uku naŋaꞌe kin wah pe, kin nember kin nal moi bwahe nange ka embepeteme hroꞌ kin.
15 E foi, e chegou-se a um dos cidadãos daquela terra, o qual o mandou para os seus campos, a apascentar porcos.
16 Dindiꞌ ŋup uku ŋaiye ki ŋiche hapakau hiꞌ na gah lenge hroꞌ no, ka yono pe, ki ŋasande nange kin topoꞌe ka ono syeꞌ. Kom yukur lahende naŋaꞌe ŋai ŋaiye ka ono. Yohoꞌ supule.
16 E desejava encher o seu estômago com as bolotas que os porcos comiam, e ninguém lhe dava nada.
17 Ŋupe ŋaiye ŋoihmbwaip bwore natme kin pe, kin ŋoiheryembe na, ‘Lenge miyeꞌ wah yai ŋam tinge yono ŋai tapam, kom ŋam eꞌe nimbot pwambe gere ŋoih marp.
17 E, tornando em si, disse: Quantos jornaleiros de meu pai têm abundância de pão, e eu aqui pereço de fome!
18 Taꞌe luku pe, ma plihe milme yai ŋam pe, ma minime kin na, “Ŋam si mende pupwa malme ŋembep tikin Got topoꞌme nin.
18 Levantar-me-ei, e irei ter com meu pai, e dir-lhe-ei: Pai, pequei contra o céu e perante ti;
19 Ŋam pupwa supule, topoꞌe yukur bwore tatame ŋaiye na gil ŋam talah nin. Kom tatame ŋaiye na pule wah syeꞌ ma mende tuꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ wah nin yende?” ’
19 Já não sou digno de ser chamado teu filho; faze-me como um dos teus jornaleiros.
20 Kin ŋoiheryembe taꞌe luku pe, kin plihe tahar nalme yai kin. Ŋupe ŋaiye kin da el siheime yokoh yai kin pe, yai kin netekeꞌe pe, ŋoihmbwaip kin ginirme kin supule. Taꞌe luku pe, ki gertetenge nal nerŋe orope kin pe, ki ŋirirme.
20 E, levantando-se, foi para seu pai; e, quando ainda estava longe, viu-o seu pai, e se moveu de íntima compaixão e, correndo, lançou-se-lhe ao pescoço e o beijou.
21 Pe talah ŋaname yai kin na, ‘Yai, ŋam si mende pupwa mal ŋembep tikin Got topoꞌme nin. Ŋam pupwa supule, topoꞌe yukur bwore tatame ŋaiye na gil ŋam talah nin.’
21 E o filho lhe disse: Pai, pequei contra o céu e perante ti, e já não sou digno de ser chamado teu filho.
22 Kom yai kin gal lenge miyeꞌ wah kin ŋanange na, ‘Hwihwai yambaꞌe hihyilih bwore miꞌ supule yenge yut ŋaiye ya mendendeꞌme kin, topoꞌe ring ya mungul munuh syep lombo kin, topoꞌe ŋihip hiꞌ ya mungul munuh ŋihip kin.
22 Mas o pai disse aos seus servos: Trazei depressa a melhor roupa; e vesti-lho, e ponde-lhe um anel na mão, e alparcas nos pés;
23 Pe yi yonombe yuwor kau ŋumbwahe embere liki ŋaiye somohon poi malaŋasme gan nange ya mende ŋai embere pe, pa yenge yut ŋaiye ya mende ŋai embere hriphrip me talah ŋam.
23 E trazei o bezerro cevado, e matai-o; e comamos, e alegremo-nos;
24 O talah ŋam eꞌe, ki taꞌe ŋaiye somohon kin nule, kom tukwini ki plihe narp. Topoꞌe ki taꞌe ŋaiye kin si talai, kom tukwini poi plihe mambaꞌe kin.’ Taꞌe luku pe, tinge tahar yende ŋai embere hriphrip me kin.
24 Porque este meu filho estava morto, e reviveu, tinha-se perdido, e foi achado. E começaram a alegrar-se.
25 Dindiꞌ ŋup uku, talah ondohe teter gan wah. Ŋupe ŋaiye kin nase wah nate gere siheime yokoh pe, ki ŋasande wenersep embere.
25 E o seu filho mais velho estava no campo; e quando veio, e chegou perto de casa, ouviu a música e as danças.
26 Taꞌe luku pe, kin galme miyeꞌ wah ende nate ŋisilihme kin ŋaiye tinge yende ŋaimune.
26 E, chamando um dos servos, perguntou-lhe que era aquilo.
27 Miyeꞌ wah uku nungwisme na, ‘Toꞌ nin si plihe nat. Pe kin narp bwore. Taꞌe luku pe, yai nin si ŋonombe workau ŋumbwahe embere liki ŋaiye somohon poi malaŋasme gan.’
27 E ele lhe disse: Veio teu irmão; e teu pai matou o bezerro cevado, porque o recebeu são e salvo.
28 Kom talah ondohe ŋoih kin tuhyul pe, ki garnge ŋaiye ka e orp top lenge hriphrip me toꞌ kin. Taꞌe pe, yai kin nate tas ŋisilihme kin bongol ŋaiye ka ote oto hriphrip me toꞌ kin.
28 Mas ele se indignou, e não queria entrar.
29 Kom talah ondohe ŋaname yai kin na, ‘Etekeꞌe, wahtaip wula wula ŋam mende wah nihe taꞌe ŋaiye miyeꞌ wah nin, topoꞌe yukur ŋam mengelyembe wusyep nin ende, pakai. Kom yukur de sikirp ni pwale yowor ende ŋaiye ma motop lenge miyeꞌ yaŋam ŋam ya mende ŋai mono. Pakai supule.
29 E saindo o pai, instava com ele. Mas, respondendo ele, disse ao pai: Eis que te sirvo há tantos anos, sem nunca transgredir o teu mandamento, e nunca me deste um cabrito para alegrar-me com os meus amigos;
30 O talah nin iki, si ŋiche wuhyau nin lalme nal lenge tuweinge yaŋah. Kom ŋupe ŋaiye ki plihe nat moi pe, ni ŋonombe workau ŋembere miꞌ supule ŋaiye poi si malaŋasme gan iki pe, nin de ŋai hriphrip nirirme kin kuli!’
30 Vindo, porém, este teu filho, que desperdiçou os teus bens com as meretrizes, mataste-lhe o bezerro cevado.
31 Yai ŋaname na, ‘Talah ŋam, nyermbe nyermbe poi berei marp eꞌe pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋam lalme ŋaiye sai eꞌe pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe nin ko.
31 E ele lhe disse: Filho, tu sempre estás comigo, e todas as minhas coisas são tuas;
32 Kom ki bwore ŋaiye poi mende ŋai embere hriphrip me kin. Detale, ki taꞌe ŋaiye somohon kin nule, kom tukwini ki plihe narp. Topoꞌe ki taꞌe ŋaiye ki talai, kom tukwini poi plihe mambaꞌe kin.’”
32 Mas era justo alegrarmo-nos e folgarmos, porque este teu irmão estava morto, e reviveu; e tinha-se perdido, e achou-se.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.