Lucas 14

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Dindiꞌ ŋup Sabat ende pe, Jisas na ŋono ŋai nal yokoh tikin miyeꞌ mbep ende lenge Farisi pe, lenge miyeꞌ tuweinge luku bep yusukumbe kin sai.
1 Num sábado, Jesus entrou na casa de certo líder fariseu para tomar uma refeição. E as pessoas que estavam ali olhavam para Jesus com muita atenção.
2 Pe miyeꞌ ende ŋaiye ŋihip syep kin nikimbir narp siheime Jisas pe,
2 Um homem, com as pernas e os braços inchados, chegou perto dele.
3 Jisas ŋisilih lenge Farisi topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme na, “O dindiꞌ ŋup Sabat pe, tatame ŋaiye ya mende miꞌe wahriꞌ epwa, lakai pakai?”
3 E Jesus perguntou aos mestres da Lei e aos fariseus:
4 Kom tinge yukur yanange wusyep ende, pakai. Tinge sisyoꞌ yupwaiꞌe mut yarp. Taꞌe luku pe, Jisas syep narpe miyeꞌ uku ŋaiye ŋende wahriꞌ epwa pe, kin ginyenme wahriꞌ epwa nupwaihme kin. Miꞌe pe, kin nember kin nal.
4 Mas eles não responderam nada. Então Jesus pegou o homem, curou-o e o mandou embora.
5 Miꞌe pe, Jisas ŋana lenge na, “O ŋaiye talah yip ende, lakai yuwor kau yip ende tambe na gah pinip ŋeheh dindiꞌ ŋup Sabat pe, pa yende tuꞌe la? Yip se pa hwihwai chite kin yunuh, lakai pakai!”
5 Aí disse:
6 Kom tinge yukur tatame ŋaiye ka yungwisme ŋisilih kin uku, pakai.
6 E eles não puderam responder.
7 Miꞌe pe, miyeꞌ syeꞌ ŋaiye yai tehei yokoh uku si ŋisilih lenge ŋaiye ka yute yono ŋai topoꞌe kin pe, tinge hwihwai yambaꞌe luh bwore ŋaiye ka yurp. Ŋupe ŋaiye Jisas ŋetekeꞌe ŋai uku pe, ki ŋana lenge wusyep tap eꞌe ŋanange na,
7 Certa vez Jesus estava reparando como os convidados escolhiam os melhores lugares à mesa. Então fez esta comparação:
8 “Ŋupe ŋaiye miyeꞌ ende ka isilih nin nange na ote etekeꞌe dindiꞌ kin no, na ono ŋai embere hriphrip topoꞌe kin pe, na hwihwai ambaꞌe luh endehei, lakai pakai? Pakai! Detale, nin yukur sisyeme ŋaiye miyeꞌ ende lahmborenge me nin ŋaiye ka ote gunde nin.
8 — Quando alguém convidá-lo para uma festa de casamento, não sente no melhor lugar. Porque pode ser que alguém mais importante tenha sido convidado.
9 Ŋaiye na ende pe, yai tehei yokoh uku ka ote ini nin nange na aŋaꞌe luh eꞌe elme miyeꞌ ŋoinde pe, nin na e orp el luh teket pe, nin na hiꞌe ŋembere sekete.
9 Então quem convidou você e o outro poderá dizer a você: “Dê esse lugar para este aqui.” Aí você ficará envergonhado e terá de sentar-se no último lugar.
10 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye miyeꞌ ende isilih nin nange na ote ono ŋai topoꞌe kin pe, orp luh el teket. Na ende tuꞌe luku yer ti, yai tehei kin tatame ŋaiye ka ini nin na, ‘Miyeꞌ yaŋam ŋam, ote orp e unuh luh ŋendehei.’ Taꞌe luku pe, na ambaꞌe naŋ embere.
10 Pelo contrário, quando você for convidado, sente-se no último lugar. Assim quem o convidou vai dizer a você: “Meu amigo, venha sentar-se aqui num lugar melhor.” E isso será uma grande honra para você diante de todos os convidados.
11 Taꞌe luku pe, lahmende ŋaiye ka ahraꞌe naŋ kitikin pe, mindemboi ka guh tuweihe. Kut lahmende ŋaiye ka tule naŋ kitikin pe, mindemboi ka ahraꞌe kin e unuh hlaꞌ.”
11 Porque quem se engrandece será humilhado, mas quem se humilha será engrandecido.
12 Miꞌe pe, Jisas ŋaname yai tehei yokoh uku na, “Ŋupe ŋaiye na ende ŋai pe, yukur na gil lenge miyeꞌ yaŋam, toꞌ tatai, wim ilyeh, ŋemei lakai lenge miyeꞌ lowe ŋilyehme, na pakai. Ŋaiye na ende tuꞌe luku pe, ki taꞌe ŋaiye ni ŋasande nange ka plihe yisilih nin ŋaiye na el yukoh tinge pe, yitini nin, nin si nambaꞌe yehe.
12 Depois Jesus disse ao homem que o havia convidado:
13 Kom ŋupe ŋaiye na ende ŋai embere ende pe, na gil lenge ŋaipwa ŋiꞌ, miyeꞌ ŋaiye ŋihip syep nule, topoꞌ lenge ŋembep tangare ŋaiye ka yut yono ŋai uku.
13 Mas, quando você der uma festa, convide os pobres, os aleijados, os coxos e os cegos
14 Pe ŋaiye nin na ende tuꞌe luku pe, nin na hriphrip sekete. Detale, tinge yukur tatame ŋaiye mindemboi ka plihe yungwisme ŋai uku, pakai. Kom mindemboi Got se ka yule yitini bwore ŋupe ŋaiye ka ahraꞌe lenge miyeꞌ tuweinge bwore bwarme ŋaiye si yule.”
14 e você será abençoado. Pois eles não poderão pagar o que você fez, mas Deus lhe pagará no dia em que as pessoas que fazem o bem ressuscitarem.
15 O miyeꞌ titinge ende ŋaiye narp ŋono ŋai topoꞌe Jisas ŋasande taꞌe luku pe, ki ŋaname Jisas na, “Iyai, mise, lenge mitiŋ lalme ŋaiye ka yono ŋai yurp yi yoto lemame tikin Got pe, se ka hriphrip embere sekete!”
15 Um dos que estavam à mesa ouviu isso e disse para Jesus: — Felizes os que irão sentar-se à mesa no
16 Pe Jisas ŋaname wusyep tap ende na, “Miyeꞌ ende ŋende ŋai embere pe, kin gal lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ŋaiye ka yute yono ŋai kin.
16 Então Jesus lhe disse:
17 Ŋup sihei ŋaiye ka yono ŋai embere luku pe, ki nember miyeꞌ wah kin ende nange ka ini lenge mitiŋ ŋaiye kin si nalaŋatme ka yute yono ŋai ŋaiye kin si ŋende miꞌmiꞌ.
17 Quando chegou a hora, mandou o seu empregado dizer aos convidados: “Venham, que tudo já está pronto!”
18 Kom ŋoihmbwaip tinge lalme sai me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei pe, tinge jarnge ŋaiye ka yil. Taꞌe pe, miyeꞌ ŋendehei ŋaname miyeꞌ wah uku na, ‘Hai, ŋam yukur tatame ma mil. Ŋam da mi metekeꞌe kekep ambaran ende ŋaiye tukwini ŋam mambaꞌe.’
18 — Mas eles, um por um, começaram a dar desculpas. O primeiro disse ao empregado: “Comprei um sítio e tenho de dar uma olhada nele. Peço que me desculpe.”
19 O miyeꞌ ende plihe ŋaname miyeꞌ wah na, ‘O ŋam pakai. Tukwini ŋam miche wuhyau mambaꞌe workau 10 pe, ŋam mal la sisipe lenge metekeꞌe na tinge yende wah bwore lakai. Taꞌe luku pe, ŋam yukur tatame ma mil, pakai.’
19 — Outro disse: “Comprei cinco juntas de bois e preciso ver se trabalham bem. Peço que me desculpe.”
20 O ŋaiye hun kin ŋanange na, ‘Tukwini leꞌe ŋam dindiꞌ ambaran pe, ŋam sisyeme nange yukur ma se mil, pakai.’
20 — E outro disse: “Acabei de casar e por isso não posso ir.”
21 Taꞌe luku pe, miyeꞌ wah uku plihe na ŋaname miyeꞌ ondoh kin me wusyep lalme luku ŋaiye tinge si yaname. Miꞌe pe, miyeꞌ ondoh uku ŋoihmbwaip kin tuhyul supule pe, ki ŋaname miyeꞌ wah kin na, ‘Hwihwai e tus el moi embere pe, na el ŋahwikin embere topoꞌme ŋahwikin lombo ambaꞌ lenge ŋaipwa ŋiꞌ, topoꞌ lenge ŋembep tangare, topoꞌ lenge ŋihip syep nule enge lenge ot.’
21 — O empregado voltou e contou tudo ao patrão. Ele ficou com muita raiva e disse: “Vá depressa pelas ruas e pelos becos da cidade e traga os pobres, os aleijados, os cegos e os coxos.”
22 Miꞌe pe, miyeꞌ wah plihe nate ŋaname na, ‘Iyai, ŋam si mende wah gwande wusyep nin, kom dou syeꞌ teter sai me mitiŋ wula wula.’
22 — Mais tarde o empregado disse: “Patrão, já fiz o que o senhor mandou, mas ainda está sobrando lugar.”
23 Pe miyeꞌ ondoh uku plihe ŋaname miyeꞌ wah kin na, ‘Plihe e tus ŋahwikin embere, topoꞌe el ŋahwikin lombo sisikirpe ŋaiye sai wohe pe, na ende wah nihe ini lenge ŋaiye tinge ka yut. Detale, ŋam masande yokoh ŋam ka paparar.’”
23 — Aí o patrão respondeu: “Então vá pelas estradas e pelos caminhos e obrigue os que você encontrar ali a virem, a fim de que a minha casa fique cheia.
24 Pe Jisas ŋana lenge na, “Wusyep eꞌe bwore mise. Lenge miyeꞌ tuweinge ŋendehei ŋaiye ŋam gwal lenge no, tinge jarnge pe, tinge yukur tatame ŋaiye ka yi yoto lemame tikin Got no, ka yono ŋai topoꞌme ŋam, pakai.”
24 Pois eu afirmo a vocês que nenhum dos que foram convidados provará o meu jantar!”
25 Miꞌe pe, lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere yate jande Jisas yal yaŋah pe, kin bunjenge ŋana lenge na,
25 Certa vez uma grande multidão estava acompanhando Jesus. Ele virou-se para eles e disse:
26 “Lahmende ŋaiye ŋasande ka gunde ŋam pe, kin ka ende nihararme ŋam engelyembe yai mam kin, topoꞌ lenge tuweinge talah kin, topoꞌ lenge toꞌ tatai, mihyen, yuruwai topoꞌme laip kitikin. Tu pakai pe, yukur tatame ka se gunde ŋam, pakai.
26 — Quem quiser me acompanhar não pode ser meu seguidor se não me amar mais do que ama o seu pai, a sua mãe, a sua esposa, os seus filhos, os seus irmãos, as suas irmãs e até a si mesmo.
27 Lahmende ŋaiye yukur nikirh loutungwarmbe kin gande ŋam pe, yukur tatame ka gunde ŋam, pakai.
27 Não pode ser meu seguidor quem não estiver pronto para morrer como eu vou morrer e me acompanhar.
28 O ŋaiye miyeꞌ ende ŋasande ŋaiye ka guhurꞌe yokoh pe, ŋendeheiyeh ka ŋoiheryembe bworerme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ka enge ahraꞌe yokoh uku.
28 Se um de vocês quer construir uma torre , primeiro senta e calcula quanto vai custar, para ver se o dinheiro dá.
29 Tu pakai pe, ka dondowonge ilyehme depe ka si pe, lenge mitiŋ lalme ka yesenetme kin.
29 Se não fizer isso, ele consegue colocar os alicerces, mas não pode terminar a construção. Aí todos os que virem o que aconteceu vão caçoar dele, dizendo:
30 Ka yende wi yininge na, ‘Hai, yetekeꞌe miyeꞌ eꞌe. Kin de ka guhurꞌe yokoh, kom kin behembuhu ŋende no, yukur kin ŋoiheryembe bworerme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ka enge ahraꞌe yokoh kin.’
30 “Este homem começou a construir, mas não pôde terminar!”
31 O rop ende kin taꞌe leꞌe. Ŋaiye miyeꞌ ondoh moi ende da enge lenge miyeꞌ wondoh kin yala yurmbe topoꞌme miyeꞌ wondoh moi ende pe, ka ŋoiheryembe bworerme yer ti, kin ka iyarꞌe ŋaiye miyeꞌ wondoh 10,000 kin tatame ka yurmbe topoꞌe miyeꞌ wondoh 20,000 moi ende.
31 — Se um rei que tem dez mil soldados vai partir para combater outro que vem contra ele com vinte mil, ele senta primeiro e vê se está bastante forte para enfrentar o outro.
32 Ŋaiye kin teter narp wohe no, kin si netekeꞌe nange kin yukur tatame pe, ka ember lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye ka hwihwai hri yil la yupwaiꞌe wusyep michukor yotop tinge.”
32 Se não fizer isso, acabará precisando mandar mensageiros ao outro rei, enquanto este ainda estiver longe, para combinar condições de paz. Jesus terminou, dizendo:
33 Pe Jisas plihe ŋana lenge na, “Taꞌe luku pe, lahmende ŋasande ŋaiye ka gunde ŋam pe, ka osme ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme kin, topoꞌe ŋoihmbwaip kin ka teŋeime ŋam ŋilyehe si.”
33 — Assim nenhum de vocês pode ser meu discípulo se não deixar tudo o que tem.
34 — ausente —
34 — O sal é uma coisa útil; mas, se perde o gosto, deixa de ser sal.
35 — ausente —
35 É jogado fora, pois não serve mais nem para a terra nem para o monte de esterco. Se vocês têm ouvidos para ouvirem, então ouçam.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.