João 8

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Kut Jisas nal hwate Olip.
1 Jesus, no entanto, foi para o monte das Oliveiras.
2 Tahar nyermbe ŋaiye hondo hondonge pe, kin plihe nal yukoh yirise. Lenge miyeꞌ tuweinge lalme yatme kin pe, kin gah narp pe, kin ŋanange wusyep nalme tinge.
2 De madrugada, voltou novamente para o templo, e todo o povo se reuniu em volta dele; e Jesus, assentado, os ensinava.
3 Lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌe lenge Farisi yenge tuwei ende ŋaiye wende niŋ pinip yar wotop miyeꞌ titi tuwei ende. Pe tinge yember ti gwan ŋembep lenge mitiŋ lalme.
3 Então os escribas e fariseus trouxeram à presença dele uma mulher surpreendida em adultério e, fazendo-a ficar em pé no meio de todos,
4 Tinge yiname Jisas na, “Jetmam, tuwei eꞌe tinge yetekeꞌe ti wende niŋ pinip yar wotop miyeꞌ titi tuwei ende.
4 disseram a Jesus: — Mestre, esta mulher foi surpreendida em flagrante adultério.
5 O ŋaiye wusyep erŋeme poi pe, Moses ŋanange nange tuwei ŋaiye wende ŋai taꞌe luku pe, ya miche ŋeser mongombe ta wule. O ŋaiye nin pe, na ininge tuꞌe la?”
5 Na Lei, Moisés nos ordenou que tais mulheres sejam apedrejadas. E o senhor, o que tem a dizer?
6 Tinge yanange wusyep uku yala homboꞌe yehme Jisas no, ka ininge wusyep ende pe, ka yende wusyep me kin. Kom Jisas geih na gah kekep pe, kin nenge syep lombo kin nainge gah kekep.
6 Eles diziam isso tentando-o, para terem de que o acusar. Mas Jesus, inclinando-se, escrevia na terra com o dedo.
7 Tinge janꞌe janꞌe yisilih yisilihme pe, kin tahar gan ŋana lenge na, “Lahmende miyeꞌ ŋaiye gah bumbe yip iki yukur ŋende hwap pe, kin ka iche ŋeser ŋendehei elme tuwei uku.”
7 Como eles insistiam na pergunta, Jesus se levantou e lhes disse:
8 Miꞌe pe, kin geih nal gah pe, kin nainge gah kekep.
8 E, inclinando-se novamente, continuou a escrever no chão.
9 Tinge yisande wusyep uku pe, tinge ilyeh ilyeh yasme moi uku pe, tinge yal. Lenge miyeꞌ bwore bworenge pe, tinge yal yer. Tinge yasme tuwei uku gwan topoꞌe Jisas.
9 Mas eles, ouvindo essa resposta, foram saindo um por um, a começar pelos mais velhos até os últimos, ficando só Jesus e a mulher em pé diante dele.
10 Kin tahar gan pe, kin ŋaname na, “Lenge miyeꞌ uku jan a? Miyeꞌ ende yukur gan eꞌe ŋaiye ka ende wusyep me nin?”
10 Levantando-se, Jesus perguntou a ela:
11 Ti wungwisme wusyep kin na, “Lahmborenge, miyeꞌ ende yukur gan eꞌe.” Jisas nungwisme wusyep ti na, “Ŋam topoꞌe yukur ma mende wusyep me nin. Ni el, kom yukur na plihe ende hwap uku.”
11 Ela respondeu: — Ninguém, Senhor! Então Jesus disse:
12 Jisas plihe ŋanange wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge na, “Ŋam yirise tikin kekep lalme. Lahmende ŋaiye ka gunde ŋam pe, ka ambaꞌe yirise bwore tikin laip ŋaiye sai nye nyermbe. Topoꞌe yukur ka yile yut yoto yepelmbe.”
12 De novo, Jesus lhes falou, dizendo:
13 Lenge Farisi yiname na, “Nin ŋanange wusyep me wah topoꞌe nitei. Yukur miyeꞌ ende ŋanange nange wusyep nin ki bwore mise.”
13 Então os fariseus lhe disseram: — Você dá testemunho de si mesmo. O testemunho que você dá não é verdadeiro.
14 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Bwore mise, ŋam manange wusyep me ŋam tanam, kom lenge miyeꞌ tuweinge se ka yusyunde wusyep ŋam. Tehei kin taꞌe leꞌe, ŋam sisyeme luh moi ŋaiye ŋam tahar mat, topoꞌe luh moi ŋaiye ma mil. O yip yukur sisyeme moi jeheinge ŋam, topoꞌe luh moi ŋaiye ŋam mala mil.
14 Jesus respondeu:
15 Yip yiyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge jande yaŋah tikin kekep eꞌe. Kom tukwini ŋam yukur miyarꞌe ŋaimune ŋaiye miyeꞌ ende ŋende.
15 Vocês julgam segundo a carne; eu não julgo ninguém.
16 Kom ŋaiye ma miyarꞌe ŋaimune ŋaiye miyeꞌ ende ŋende pe, luku ki bwore bwarme. Detale, ŋam ŋilyeh yukur miyarꞌe kin. Yai ŋaiye nember ŋam mat pe, kin ŋende wah ŋotop ŋam.
16 E, se eu julgo, o meu juízo é verdadeiro, porque não sou só eu que julgo, mas eu e o Pai, que me enviou.
17 Nato wusyep erŋeme yip pe, wusyep ki sai taꞌe leꞌe: Ŋaiye miyeꞌ hoi ka hindi yininge wusyep esep ilyeh pe, wusyep tinge hindi ki bwore mise.
17 Também na Lei de vocês está escrito que o testemunho de duas pessoas é verdadeiro.
18 Ŋam manange wusyep me ŋam tanam, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ŋam mende. Topoꞌe Yai ŋaiye nember ŋam mat pe, kin ŋanange wusyep me ŋam, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ŋam mende.”
18 Eu dou testemunho de mim mesmo, e o Pai, que me enviou, também dá testemunho de mim.
19 Tinge yisilihme na, “O yai nin narp a?” Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋaiye yip yukur sisyeme ŋam pe, yip yukur pa sisyeme Yai topoꞌe. Ŋaiye pa sisyeme ŋam pe, yip se pa sisyeme Yai ŋam topoꞌe.”
19 Então eles lhe perguntaram: — Onde está o seu Pai? Jesus respondeu:
20 Jisas ŋanange wusyep ŋasambe lenge miyeꞌ tuweinge gan nato yukoh yirise ŋaiye sehei me wurmbuꞌ wuhyau ŋaiye tate. Pe kin ŋanange wusyep lalme luku. Topoꞌe yukur lahende syep narpe kin, detale, ŋup kin teter.
20 Jesus proferiu essas palavras perto da caixa de ofertas, quando ensinava no templo. Ninguém o prendeu, porque ainda não havia chegado a sua hora.
21 Jisas plihe ŋana lenge miyeꞌ tuweinge na, “Ŋam ma mil pe, yip pa yahaiꞌ ŋam. Hwap yip teter ka si pe, yip pa yule. Kom yip yukur pa yil luh moi ŋaiye ŋam mala mil.”
21 Outra vez Jesus lhes falou, dizendo:
22 Lenge Juta yisande wusyep uku pe, tinge yanange na, “Kin ŋanange nange poi yukur ya mil luh moi ŋaiye kin nala el. Pe luku kin nala ininge nange ka onombe kitikin ka ole?”
22 Então os judeus diziam: — Será que ele tem a intenção de se suicidar? Porque diz: “Para onde eu vou vocês não podem ir.”
23 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yip nate gah tuweihe, kut ŋam nanah hlaꞌ. Topoꞌe yip tikin kekep eꞌe, kut ŋam nanah moihlaꞌ.
23 Jesus lhes disse:
24 Leꞌe tehei kin ŋaiye ŋam mana yip nange pa yule me hwap ŋaiye yip yende. Wusyep ŋaiye ŋam manange me ŋam tanam, ŋaiye ŋam miyeꞌ ilyehe ihei no, ŋaiye ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime ŋam pe, hwap yip teter ka si pe, pa yule.”
24 Por isso, eu lhes disse que vocês morrerão em seus pecados. Porque, se não crerem que
25 Tinge yisilihme na, “Nin lahmende?” Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam miyeꞌ ilyeh ŋaiye somohon ŋendeheiyeh ŋaiye ŋam si mana yip.
25 Então lhe perguntaram: — Quem é você? Jesus respondeu:
26 Ŋam wusyep wula wula ŋaiye ma mininge milme ŋaimune mune ŋaiye yip yende. Topoꞌe wusyep wula wula ŋaiye ma miyarꞌe yip. Ŋam mana lenge miyeꞌ tuweinge lalme gwande ŋaimune ŋaiye ŋam masande matme Yai. Detale, kin miyeꞌ ŋaiye nember ŋam mat pe, kin bwore mise topoꞌe bwarme.”
26 Muitas coisas tenho para falar e julgar a respeito de vocês. Porém aquele que me enviou é verdadeiro, de modo que as coisas que dele ouvi, essas digo ao mundo.
27 Tinge yukur sisyeme ŋaiye Jisas ŋanange wusyep me Yai kin nanah moihlaꞌ.
27 Eles não entenderam que Jesus lhes falava do Pai.
28 Taꞌe luku pe, kin ŋana lenge na, “Ŋupe ŋaiye pa yahraꞌe Talah tikin Miyeꞌ pe, pa sisyeme Ŋam ŋilyeh ŋaiye manange nange Ŋam Liꞌ Eheiꞌ pe, luku pa sisyeme nange ŋam yukur mende ŋaimune gwande ŋasande ŋam. Kom ŋam manange wusyep gwande ŋaimune ŋaiye Yai ŋana ŋam nange ma mininge.
28 Então Jesus disse:
29 Topoꞌe Yai ŋaiye nember ŋam mat pe, kin narp topoꞌe ŋam. Kin yukur nasme ŋam ŋilyehme, pakai. Detale, nye nyermbe ŋam mende ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ŋende kin hriphrip.”
29 E aquele que me enviou está comigo, não me deixou só, porque eu faço sempre o que lhe agrada.
30 Lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ŋaiye yisande wusyep Jisas uku pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime kin.
30 Quando Jesus disse isto, muitos creram nele.
31 Taꞌe luku pe, Jisas ŋana lenge lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime kin na, “Ŋaiye pa yisyunde wusyep ŋam eꞌe no, pa junde pe, yip pa yurp tuꞌe jetalah ŋam supule.
31 Então Jesus disse aos judeus que haviam crido nele:
32 Yip pa sisyeme wusyep mise pe, wusyep mise luku ka ende yip pa yurp hlaininge.”
32 conhecerão a verdade, e a verdade os libertará.
33 Tinge yungwisme wusyep kin taꞌe leꞌe, “Poi loumwah tikin Abraham. Yukur ŋup ende poi marp taꞌe miyeꞌ wah pakaiye tikin miyeꞌ ende, pakai. Taꞌe luku pe, detaꞌe lai ti nin ŋanange nange yip pa yurp bwore hlaininge?”
33 Eles responderam: — Somos descendência de Abraão e jamais fomos escravos de ninguém. Como você pode dizer que seremos livres?
34 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam mana yip bwore mise. Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yende hwap pe, tinge ka yurp miyeꞌ tuweinge wah tikin ŋaiye yende hwap.
34 Jesus respondeu:
35 Lenge miyeꞌ tuweinge wah yukur nye nyermbe yotop yai tehei yarp yukoh kin. Pakai. Kom talah tiheinge kin narp yukoh uku nye nyermbe.
35 O escravo não fica sempre na casa; o filho, sim, fica para sempre.
36 Ŋaiye Talah ka ende yip pa yurp hlaininge pe, yip pa yurp hlaininge supule.
36 Se, pois, o Filho os libertar, vocês serão verdadeiramente livres.
37 Ŋam sisyeme nange yip loumwah tikin Abraham. Kom yip yukur yambaꞌe wusyep ŋam ŋaiye ŋam manange pe, yip yala pumbe ma mule.
37 Bem sei que vocês são descendência de Abraão; no entanto, estão querendo me matar, porque a minha palavra não está em vocês.
38 Ŋam manange wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ŋam metekeꞌe ŋupe ŋaiye ŋam marp topoꞌe Yai ŋam. Kom yip yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe jande ŋaimune ŋaiye yip yisande yatme yai yip.”
38 Eu falo das coisas que vi junto de meu Pai; vocês, porém, fazem o que ouviram do pai de vocês.
39 Tinge yungwisme wusyep kin na, “Yai poi Abraham.” Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋaiye yip ŋambaih talah tikin Abraham pe, yip pa yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋahilyeh tuꞌe Abraham ŋaiye ŋende.
39 Então lhe disseram: — Nosso pai é Abraão. Mas Jesus respondeu:
40 Ŋam manange malaŋatme wusyep mise lalme ŋaiye ŋam masande matme Got. Kom yip yala pumbe ma mule. O Abraham yukur ŋende ŋai taꞌe liki!
40 Mas agora vocês estão querendo me matar, a mim que lhes falei a verdade que ouvi de Deus; Abraão não fez isso.
41 Yip yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku jande yai yip ŋaiye ŋende.” Tinge yungwisme wusyep kin na, “Mam poi yukur waraꞌe poi taꞌe ŋaiye talah yaŋah. Got ŋilyeh kin Yai poi, topoꞌe poi talah kin bwore mise.”
41 Vocês fazem as obras do pai de vocês. Eles responderam: — Nós não somos filhos ilegítimos. Temos um pai, que é Deus.
42 Jisas ŋana lenge na, “Ŋaiye Got kin yai yip bwore mise pe, yip pa yende nihararme ŋam. Detale, ŋam marp topoꞌe Got ti, ŋam mat. Ŋam yukur mat taꞌe ŋaiye ŋasande ŋam, kom kin nember ŋam mat.
42 Jesus disse:
43 Detaꞌe lai ti yip yukur yisande gondoume wusyep ŋaiye ŋam manange? Tehei kin taꞌe leꞌe, yip jarnge ŋaiye pa yisyunde wusyep ŋam.
43 Por que vocês não compreendem a minha linguagem? É porque vocês são incapazes de ouvir a minha palavra.
44 Yip talah tikin Satan, kin yai yip. Yip yisande ŋaiye pa junde ŋasande yai yip. Somohon ŋaiye ŋendeheiyeh pe, kin miyeꞌ ŋaiye nongomb lenge miyeꞌ yule. Topoꞌe kin yukur gan topoꞌe wusyep mise. Detale, wusyep mise yukur sai nato kin. Ŋupe ŋaiye kin ŋanange wusyep homboꞌe pe, kin ŋende gande ŋaimune ŋaiye si sai wim topoꞌe ŋoihmbwaip kin. Detale, kin miyeꞌ tehei tikin ŋaiye ŋanange wusyep homboꞌe, topoꞌe kin ŋende ŋoihmbwaip lenge mitiŋ ŋaiye tinge yende homboꞌe.
44 Vocês são do diabo, que é o pai de vocês, e querem satisfazer os desejos dele. Ele foi assassino desde o princípio e jamais se firmou na verdade, porque nele não há verdade. Quando ele profere mentira, fala do que lhe é próprio, porque é mentiroso e pai da mentira.
45 Kom ŋupe ŋaiye ŋam manange malaŋatme wusyep mise malme yip pe, ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime wusyep ŋam.
45 Mas, porque eu digo a verdade, vocês não creem em mim.
46 Yip ŋoiheryembe nange ŋam mende hwap lakai? Ŋaiye pa ŋoiheryembe tuꞌe liki pe, pa yininge yoworꞌe yember hwap ŋam yil halhale. Topoꞌe ŋaiye ma mininge malaŋatme wusyep mise pe, detaꞌe lai ŋaiye ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime ŋam?
46 Quem de vocês me convence de pecado? Se digo a verdade, por que não creem em mim?
47 Lenge talah tikin Got yisande wusyep tikin Got. Yip yukur talah tikin Got no, pa yisyunde wusyep kin.”
47 Quem é de Deus ouve as palavras de Deus; por isso, vocês não me ouvem, porque não são de Deus.
48 Lenge Juta yiniꞌe Jisas na, “Poi manange bwore mise ŋaiye nin miyeꞌ Samaria, topoꞌe yipihinge pupwa ende narp nato nin pe, luku ki bwore mise lakai?”
48 Os judeus disseram a Jesus: — Será que não temos razão em dizer que você é samaritano e tem demônio?
49 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Pakai! Yipihinge pupwa yukur narp nato ŋam. Ŋam mahraꞌe naŋ Yai ŋam ma manah, kom yip tale naŋ ŋam ya jah.
49 Jesus respondeu:
50 Ŋam yukur mahraꞌe naŋ ŋam tanam. Miyeꞌ ende kin nala ahraꞌe naŋ ŋam pe, kin Got, miyeꞌ iyarꞌe.
50 Eu não procuro a minha própria glória; há quem a busque e julgue.
51 Ŋam mana yip bwore mise, lahmende ŋaiye ŋende ŋaimune gande wusyep ŋaiye ŋam maname pe, yukur ka ole.”
51 Em verdade, em verdade lhes digo que, se alguém guardar a minha palavra, não verá a morte eternamente.
52 Tinge yiname na, “Tukwini poi si sisyeme nange yipihinge pupwa ende narp nato nin! Abraham si nule, topoꞌe lenge profet si yule. Kom nin ŋanange na, lahmende ŋaiye ka gunde wusyep nin pe, yukur ka ole.
52 Então os judeus disseram: — Agora estamos certos de que você tem demônio. Abraão morreu, e também os profetas, e você diz: “Se alguém guardar a minha palavra, não provará a morte eternamente.”
53 Pe nin ŋanange nange nin nengelyembe yai poi Abraham, lakai? Lenge profet topoꞌe si yule. O nin lahmende liki?”
53 Você não está querendo dizer que é maior do que Abraão, o nosso pai, que morreu? Também os profetas morreram. Quem você pensa que é?
54 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋaiye ma mahraꞌe naŋ ŋam tanam pe, naŋ ŋam uku ka el luh paka pakaiye. Kom Yai ŋam nahraꞌe naŋ ŋam. Kin ŋilyehe sai ŋaiye yip yanange kin Got yip.
54 Jesus respondeu:
55 Yip yukur sisyeme kin, kom ŋam sisyeme kin. O ŋaiye ma mininge nange ŋam yukur sisyeme kin pe, liki ŋam miyeꞌ homboꞌe taꞌe yip. Kom ŋam sisyeme kin pe, ŋam gwande wusyep kin lalme.
55 Entretanto, vocês não o conhecem; eu, porém, o conheço. Se eu disser que não o conheço, serei como vocês: mentiroso; mas eu o conheço e guardo a sua palavra.
56 Mwan yip Abraham kin narp neseperhme ŋup uku ŋaiye ma mut pe, ka hriphrip ŋaiye ka etekeꞌ ŋam. Ŋupe ŋaiye ka etekeꞌe miꞌe pe, ŋoihmbwaip kin ka bwore supule.”
56 Abraão, o pai de vocês, alegrou-se por ver o meu dia; e ele viu esse dia e ficou alegre.
57 Tinge yiname na, “Wahtaip nin teter yukur nambaꞌe 50 pe, nin si ŋetekeꞌe Abraham lakai?”
57 Então os judeus lhe perguntaram: — Você não tem nem cinquenta anos e viu Abraão?
58 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam mana yip bwore mise, ŋupe ŋaiye mam teter yukur waraꞌe Abraham pe, Ŋam eꞌe somohonme marp yer.”
58 Jesus respondeu:
59 Miꞌe pe, tinge yambaꞌe ŋeser ŋaiye ka yiche yonombe kin, kom Jisas ŋinise kitikin pe, kin nasme yukoh yirise.
59 Então pegaram pedras para atirar nele, mas Jesus se ocultou e saiu do templo.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.