João 7

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Miꞌe pe, Jisas nalꞌe nalꞌe ŋoto distrik Galili, kom kin garnge ŋaiye ka elꞌe elꞌe el oto provins Judia. Tehei kin taꞌe leꞌe, lenge Juta yala yonombe ka ole.
1 Depois disso, Jesus começou a andar pela Galileia; ele não queria andar pela Judeia, pois os líderes judeus dali estavam querendo matá-lo.
2 Ŋup embere titinge lenge Juta ŋaiye ka juhilyeh si nat sehei. Luku ŋup embere ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yende yukoh yohe.
2 Aconteceu que a festa dos judeus chamada Festa das Barracas estava perto.
3 Taꞌe luku pe, lenge toꞌ yuwon tikin Jisas yiname na, “Na osme moi eꞌe pe, na el Judia no, lenge jetalah nin ka yetekeꞌe ŋaimune ŋaiye na ende.
3 Então os irmãos de Jesus disseram a ele: — Saia daqui e vá para a Judeia a fim de que os seus seguidores vejam o que você está fazendo.
4 Ŋaiye miyeꞌ ende ŋasande nange lenge mitiŋ lalme ka yisyunde yetekeꞌe kin pe, yukur ka se ende ŋainde tise, pakai. Ŋaiye nin da ende ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku pe, na ende guh ŋembep lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka yetekeꞌe.”
4 Pois quem quer ser bem-conhecido não deve esconder o que está fazendo. Já que você faz essas coisas, deixe que todos o conheçam.
5 Ŋoihmbwaip lenge toꞌ yuwon kin yukur teŋeime kin.
5 Até os irmãos de Jesus não criam nele.
6 Jisas ŋana lenge na, “Leꞌe yukur ŋup ŋam. Kom ŋup lalme leꞌe pe, ŋup yip.
6 Ele respondeu:
7 Detale, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp kekep yukur ka yende wachaihme yip. Kom tinge ka yende wachaihme ŋam ŋaiye ŋam manange moworꞌe ember ŋaimune pupwa ŋaiye tinge yende.
7 O mundo não pode ter ódio de vocês, mas tem ódio de mim porque eu afirmo que o que o mundo faz é mau.
8 Yip yil ŋup embere luku ŋaiye mitiŋ lalme ka juhilyeh. Ŋam yukur mase mut ŋup embere liki. Detale, liki yukur ŋup ŋam.”
8 Vão vocês à festa, mas eu não vou porque a minha hora ainda não chegou.
9 Kin ŋanange wusyep uku miꞌe pe, kin narp Galili.
9 Jesus disse isso e ficou na Galileia.
10 Ŋupe ŋaiye lenge toꞌ yuwon kin si yal ŋup embere luku pe, Jisas gande lenge nal topoꞌe. Kom kin yukur nal halhale, kin syumbe yul nal tase.
10 Depois que os seus irmãos foram à festa, Jesus também foi, mas fez isso em segredo e não publicamente.
11 Lenge miyeꞌ embep lenge Juta yende wah ŋaiye yahaiꞌe kin yoto ŋup embere luku. Tinge yisilih na, “Miyeꞌ uku narp a?”
11 Os líderes judeus o procuravam na festa e perguntavam: — Onde é que está aquele homem?
12 Lenge miyeꞌ tuweinge wula wula syumbe skau skau yanange wusyep me kin. Miyeꞌ tuweinge syeꞌ yanange na, “Kin miyeꞌ bwore.” Kut syeꞌ yanange na, “Pakai, kin homboꞌe ŋaih lenge miyeꞌ tuweinge.”
12 Na multidão havia muita gente comentando sobre ele. Alguns diziam: — Ele é bom. — Não é não; ele engana o povo! — afirmavam outros.
13 Kom lahende yukur ŋanange wusyep marnge nal hlaꞌ ŋaiye mitiŋ lalme ka yisyunde. Tehei kin taꞌe leꞌe, tinge hiꞌjarnge lenge miyeꞌ embep lenge Juta.
13 Mas ninguém falava abertamente sobre ele porque todos tinham medo dos líderes judeus.
14 Ŋup embere luku nal bumbumbe ŋaiye ka miꞌe pe, Jisas nal ŋoto yukoh yirise ŋanange ŋasambe wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge.
14 Quando a festa já estava no meio, Jesus foi ao Templo e começou a ensinar.
15 Lenge miyeꞌ embep yetekeꞌe pe, tinge gunguru plai yanange na, “Detaꞌe lai ŋaiye miyeꞌ eꞌe yukur nal nambaꞌe sande tekeꞌe taꞌe poi ŋaiye mambaꞌe, kom sande tekeꞌe kin ŋembere sekete?”
15 Os líderes judeus ficaram muito admirados e diziam: — Como é que ele sabe tanto sem ter estudado?
16 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋaimune ŋaiye ŋam manange masambe yip pe, yukur kin nat gande ŋasande ŋam tanam, pakai. Kom kin natme Got, ŋaiye nember ŋam mat.
16 Jesus disse:
17 Lahmende ŋasande tikin ŋaiye ka gunde ŋasande tikin Got pe, kin se ka sisyeme gondoume wusyep tehei ŋaiye ŋam manange malaŋatme luku. Kin ka sisyeme na, wusyep uku natme Got, lakai kin tas ŋoihmbwaip ŋam tanam.
17 Quem quiser fazer a vontade de Deus saberá se o meu ensino vem de Deus ou se falo em meu próprio nome.
18 Lahmende ŋaiye kin ŋanange wusyep tas ŋoihmbwaip kitikin pe, kin de ka ahraꞌe naŋ kitikin. Kom miyeꞌ nala ahraꞌe naŋ miyeꞌ ŋaiye nember kin nat pe, kin miyeꞌ bwore mise topoꞌe bwarme. Kin yukur miyeꞌ homboꞌe.
18 Quem fala em seu próprio nome está procurando ser elogiado. Mas quem quer conseguir louvores para aquele que o enviou, esse é honesto, e não há falsidade nele.
19 Bwore mise, Moses yal yip wusyep erŋeme, kom lahende yukur ŋasande no, kin gande wusyep erŋeme luku. Kut detaꞌe lai ŋaiye yip yala pumbe ma mule?”
19 Foi Moisés quem deu a
20 Lenge miyeꞌ tuweinge jonombaiꞌe wusyep kin na, “Yipihinge pupwa ende narp nato nin. O lahmende de ka yumbe na ole?”
20 A multidão respondeu: — Você está dominado por um demônio! Quem é que está querendo matá-lo?
21 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam mende mirakel mende miꞌme wahriꞌ epwa moto ŋup tikin Sabat pe, yip lalme gunguru plai topoꞌe ŋoiheryembe wula wula.
21 Então Jesus disse:
22 Moses yal yip wusyep erŋeme ŋaiye pa yotombo wahriꞌ hiꞌ lenge lahmiyeꞌ ŋaiye lahwimbe yoto ŋup Sabat. Bwore mise, Moses yukur nal yer ŋaiye ŋende ŋai uku. Kom lenge mwan kaꞌ yip yal yer ŋaiye yende ŋai uku.
22 Vocês
23 Taꞌe luku pe, yip yotombo wahriꞌ hiꞌ lenge lahmiyeꞌ ŋaiye ŋup tinge yambaꞌe syepumbur hun. O ŋaiye ŋup uku ŋup tikin Sabat pe, yip jande wusyep erŋeme tikin Moses. Taꞌe luku pe, ŋaiye ma mende miꞌe wahriꞌ epwa miyeꞌ ende moto ŋup tikin Sabat pe, detale ti yip tuhwarme ŋam?
23 Para não deixarem de cumprir a Lei de Moisés, vocês circuncidam um menino, mesmo no sábado. Então por que ficam com raiva de mim quando eu curo completamente uma pessoa no sábado?
24 Yukur pa yenge ŋembep yip ŋilyehme yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe no, pa yiyarꞌe yininge. Kom yiyarꞌe junde ŋaimune ŋaiye ki bwore mise.”
24 Parem de julgar pelas aparências e julguem com justiça.
25 Lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ ŋaiye yarp Jerusalem yanange na, “Taꞌe kin miyeꞌ ilyeh ŋaiye lenge miyeꞌ embep yala yonombe ka ole?
25 Algumas pessoas que moravam em Jerusalém perguntavam: — Não é este o homem que estão querendo matar?
26 Yetekeꞌe! Kin ŋanange wusyep gan halhale pe, yukur tinge yanange wusyep ende yalme kin. Pe lenge miyeꞌ embep poi ka sisyeme tuꞌe la ŋai na, kin Miyeꞌ nungwisme ilyeh uku lakai?
26 Vejam! Ele está falando em público, e ninguém diz nada contra ele! Será que as autoridades sabem mesmo que ele é o Messias ?
27 Kom ŋupe ŋaiye Miyeꞌ alaŋatme Krais ka ot pe, yukur miyeꞌ ende ka se sisyeme moi jeheinge kin. Kom poi lalme sisyeme moi jeheinge Jisas.”
27 No entanto, quando o Messias vier, ninguém saberá de onde ele é; e nós sabemos de onde este homem vem.
28 Taꞌe luku pe, Jisas ŋanange nalaŋatme wusyep gan nato yukoh yirise pe, kin tambah marnge ŋanange na, “Yip lalme liki sisyeme ŋam, topoꞌe moi jeheinge ŋam lakai? Ŋam yukur mat gwande ŋasande ŋam, pakai. Yai nember ŋam mat pe, kin bwore mise. Kom yip yukur sisyeme kin.
28 Quando estava ensinando no pátio do Templo, Jesus disse bem alto:
29 Kut ŋam sisyeme kin. Ŋam marp motop kin pe, kin nember ŋam mat.”
29 Mas eu o conheço porque venho dele e fui mandado por ele.
30 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ yala yurpe yupwaiꞌe ŋihip syep kin. Kom ŋup kin teter pe, yukur lahende ŋahraꞌe syep ŋaiye narpe kin.
30 Então quiseram prender Jesus, mas ninguém fez isso porque a sua hora ainda não tinha chegado.
31 Kom lenge mitiŋ wondoh embere ŋaiye jan uku yaŋaꞌe ŋoihmbwaip tinge yalme kin pe, tinge yanange na, “Ŋupe ŋaiye Miyeꞌ alaŋatme Krais ka ot pe, kin ka ende mirakel wula wula engelyembe miyeꞌ eꞌe ŋaiye si ŋende lakai?”
31 Porém muitas pessoas que estavam na multidão creram nele e perguntavam: — Quando o Messias vier, será que vai fazer milagres maiores do que este homem tem feito?
32 Lenge Farisi yisande wusyep ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge wula wula skau skau yanange me Jisas pe, tinge topoꞌe lenge pris ondoh yember lenge kokorohtup tikin yukoh yirise yat ŋaiye ka yurpe Jisas.
32 Os fariseus ouviram a multidão comentando essas coisas sobre Jesus, e por isso eles e os chefes dos sacerdotes mandaram guardas para o prenderem.
33 Jisas ŋanange na, “Ma motop yip murp wundehei syeꞌ miꞌe pe, ma plihe milme Yai ŋaiye kin nember ŋam mat.
33 Jesus disse:
34 Pa yahaiꞌe ŋam, kom yukur pa yetekeꞌe ŋam. Detale, yip yukur pa yil luh moi ŋaiye ma mil murp.”
34 Vocês vão me procurar e não vão me achar, pois não podem ir para onde eu vou.
35 Lenge miyeꞌ embep lenge Juta yanange na, “Kin ka el lai ti, poi yukur tatame ya metekeꞌe kin? Taꞌe kin ka el lenge bamtihei poi ŋaiye yarp yoto kekep Grik? Pe taꞌe se ka ininge asamb lenge wusyep el lenge Grik, lakai?
35 Então os líderes judeus começaram a comentar: — Para onde será que ele vai que não o poderemos achar? Será que ele vai morar com os judeus que moram no estrangeiro? Será que vai ensinar os não judeus?
36 Kin ŋanange nange ya mahaiꞌe kin, kom yukur ya metekeꞌe kin, topoꞌe yukur ya mila murp luh moi ŋaiye kin nala orp. Luku kin ŋanange taꞌe lai uku?”
36 O que será que ele quis dizer quando afirmou: “Vocês vão me procurar e não vão me achar, pois não podem ir para onde eu vou”?
37 Ŋup yuwo ŋaiye ŋup embere tikin lotu luku nala miꞌe pe, Jisas tahar gan hlaꞌ pe, kin tambah marnge nal hlaꞌ ŋanange na, “Lahmende ŋaiye wonge salah pe, ka otme ŋam ŋaiye ka onoꞌe pinip.
37 O último dia da festa era o mais importante. Naquele dia Jesus se pôs de pé e disse bem alto:
38 Ki taꞌe wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange na, ‘Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip kin teŋeime ŋam pe, pinip ka owe tus ŋoihmbwaip kin, ot el pe, ka orp laip nye nyermbe.’”
38 Como dizem as
39 Jisas ŋanange wusyep me Yohe Yirise. Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime kin pe, ka yambaꞌe Yohe Yirise. Dindiꞌ ŋup uku pe, Jisas yukur tahar nasme nule nanah nambaꞌe naŋ embere no, Yohe Yirise ka ot, teter pakai.
39 Jesus estava falando a respeito do Espírito Santo, que aqueles que criam nele iriam receber. Essas pessoas não tinham recebido o Espírito porque Jesus ainda não havia voltado para a presença gloriosa de Deus.
40 Lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ yisande wusyep ŋaiye Jisas ŋanange pe, tinge yanange na, “Miyeꞌ eꞌe kin profet bwore mise!”
40 Muitas pessoas que ouviram essas palavras afirmavam: — De fato, este homem é o
41 O syeꞌ tinge yanange na, “Kin miyeꞌ ŋaiye Got nalaŋatme nange ka ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge kin.” Kom syeꞌ yanange na, “Miyeꞌ ŋaiye Got nalaŋatme yukur ka ot Galili, pakai.”
41 Outros diziam: — Ele é o E ainda outras pessoas perguntavam: — Mas será que o Messias virá da Galileia?
42 Wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange na,
42 As Escrituras Sagradas dizem que o Messias será descendente de Davi e vai nascer em Belém, onde Davi morou.
43 Taꞌe luku pe, nato ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge pe, tinge ŋoiheryembe wula wula me Jisas pe, tinge yoworꞌe tititinge hoime.
43 Então o povo se dividiu por causa dele.
44 Mitiŋ syeꞌ yala yurpe kin yupwaiꞌe ŋihip syep kin, kom yukur lahende ŋahraꞌe syep anah ŋaiye ka ende, pakai.
44 Alguns queriam prender Jesus, mas ninguém fez isso.
45 Ŋupe ŋaiye lenge kokorohtup tikin yukoh yirise plihe yal pe, lenge pris ondoh, topoꞌe lenge Farisi yisilih lenge na, “Detaꞌe lai ti yukur yip yenge kin yat?”
45 Os guardas voltaram para o lugar onde estavam os chefes dos sacerdotes e os fariseus , e eles perguntaram: — Por que vocês não trouxeram aquele homem?
46 Lenge kokorohtup yungwisme wusyep tinge na, “Somohonme miyeꞌ ende yukur ŋanange wusyep taꞌe miyeꞌ eꞌe ŋaiye tukwini ŋanange.”
46 Eles responderam: — Nunca ninguém falou como ele!
47 Lenge Farisi yisilih lenge na, “Taꞌe se ka homboꞌe yeh yip topoꞌe liki?
47 Então os fariseus disseram aos guardas: — Será que vocês também foram enganados?
48 Yip sisyeme nange yukur lahende poi, taꞌe miyeꞌ ondoh ende, lakai Farisi ende naŋaꞌe ŋoihmbwaip kin nalme kin. Pakai supule!
48 Por acaso alguma autoridade ou algum fariseu creu nele?
49 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas pe, tinge yukur sisyeme wusyep erŋeme tikin Moses. Taꞌe luku pe, Got se ka ende yumbune tinge.”
49 Essa gente que não conhece a Lei está amaldiçoada por Deus.
50 Farisi ende ŋaiye narp uku pe, naŋ kin Nikodemus. Miyeꞌ uku somohon kin nal ŋetekeꞌe Jisas. Kin ŋanange wusyep nalme tinge luku na,
50 Mas Nicodemos, que era um deles e que certa ocasião havia falado com Jesus, disse:
51 “Wusyep erŋeme poi ki ŋanange na: ŋendehei ya misyunde metekeꞌe ŋaimune ŋaiye miyeꞌ ŋende ti, ya mende wusyep miyarꞌe kin.”
51 — De acordo com a nossa Lei não podemos condenar um homem sem ouvi-lo primeiro e descobrir o que ele fez.
52 Tinge yungwisme wusyep na, “Bwore, nin iki, nin topoꞌe nase Galili nat lakai? Kom gonose wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got bworerme ti, na sisyeme nange profet ende yukur ka se ose Galili ot.”
52 — Por acaso você também é da Galileia? — perguntaram eles. — Estude as Escrituras Sagradas e verá que da Galileia nunca surgiu nenhum profeta .
53 Miꞌe pe, lenge mitiŋ lalme yal yukoh tinge ilyeh ilyeh.
53 — ausente —

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.