João 6

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Miꞌe pe, Jisas nerŋe nal umbur pinip umun Galili. Naŋ umburꞌe kin pe, pinip umun Taiberias.
1 Depois dessas coisas, Jesus atravessou o mar da Galileia, que é o de Tiberíades.
2 Lenge miyeꞌ tuweinge wula wula, si yetekeꞌe mirakel ŋaiye kin ŋende miꞌe wahriꞌ epwa pe, tinge jande kin yal.
2 Uma grande multidão o seguia, porque tinham visto os sinais que ele fazia na cura dos enfermos.
3 Jisas ŋotop lenge jetalah kin yal yanah hwate pe, tinge lalme yarp ilyeh.
3 Então Jesus subiu ao monte e sentou-se ali com os seus discípulos.
4 Dindiꞌ ŋup uku pe, ŋup tikin Pasova si nat sehei.
4 Ora, a Páscoa, festa dos judeus, estava próxima.
5 Jisas ŋahraꞌe ŋondoh anah bep nalꞌe nalꞌe pe, kin ŋetekeꞌe mitiŋ wondoh embere yatme kin. Taꞌe luku pe, kin ŋisilihme Filip na, “Yukoh windau sai ya ŋaiye ya mambaꞌe kakah muta mangang lenge miyeꞌ tuweinge leꞌe ka yono?”
5 Então Jesus, erguendo os olhos e vendo que uma grande multidão se aproximava, disse a Filipe:
6 Jisas ŋanange wusyep eꞌe ŋaiye kin da ondolꞌme Filip. Kut kin si sisyeme ŋaimune ŋaiye kin da ende.
6 Mas Jesus dizia isto para testá-lo, porque sabia o que estava para fazer.
7 Filip nungwisme wusyep kin na, “Ŋaiye ya miche wuhyau embere sekete mambaꞌe kakah wula pe, lenge mitiŋ ilyeh ilyeh se ka yambaꞌe kakah sikirp yono.”
7 Filipe respondeu: — Nem mesmo duzentos denários de pão seriam suficientes para que cada um recebesse um pedaço.
8 O jetalah tikin Jisas ende, naŋ kin Andru pe, kin toꞌ tikin Saimon Pita ŋanange na,
8 Um dos discípulos, chamado André, irmão de Simão Pedro, disse a Jesus:
9 “Lahyambe ende ŋaiye gan eꞌe pe, kin nenge kakah bali syepumbur topoꞌe ŋuyoꞌ hoi. Kom ŋai uku yukur ka se dindiꞌ me tinge lalme leꞌe.”
9 — Aqui está um menino que tem cinco pães de cevada e dois peixinhos. Mas o que é isto para tanta gente?
10 Jisas ŋana lenge na, “Yini lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka juh yurp.” Taꞌe luku pe, lenge mitiŋ wondoh embere jah yarp peperiyeh ŋaiye gere sai. O wutuꞌ lenge miyeꞌ ilyehme pe, tatame 5,000.
10 Jesus disse: Havia muita relva naquele lugar. Assim, os homens se assentaram, e eram quase cinco mil.
11 Jisas nambaꞌe kakah ŋanange wusyep ŋirisukwarme Got miꞌe pe, kin ŋiyarꞌe nangange lenge mitiŋ lalme ŋaiye yarp uku. Kin ŋende ŋahilyeh nalme ŋuyoꞌ topoꞌe. Tinge lalme yono yal tatame ŋaiye tinge tapam.
11 Então Jesus pegou os pães e, tendo dado graças, distribuiu-os entre eles; e também igualmente os peixes, tanto quanto queriam.
12 Ŋupe ŋaiye tinge si tapam miꞌe pe, kin ŋana lenge jetalah kin na, “Jarase ŋai si sinde ŋaiye dur gah ŋanar pe, yukur ya se mende yupu yupur ŋai syeꞌ.”
12 E, quando já estavam satisfeitos, Jesus disse aos seus discípulos:
13 Taꞌe luku pe, tinge jarase kakah si sinde ŋaiye lenge miyeꞌ si yono kakah bali syepumbur no, dur gah pe, tinge yohor jah sorh syepumbur umbur hoi nal ŋihip.
13 Assim, pois, o fizeram e encheram doze cestos de pedaços dos cinco pães de cevada, que sobraram depois que todos tinham comido.
14 Lenge miyeꞌ tuweinge yetekeꞌe wah bongol ŋaiye Jisas ŋende pe, tinge yanange na, “Bwore mise! Leꞌe kin profet ŋaiye Got ŋanange nange ka ember ot kekep.”
14 Quando as pessoas viram o sinal que Jesus havia feito, disseram: — Este é verdadeiramente o profeta que devia vir ao mundo.
15 Jisas si sisyeme ŋaiye tinge yala yende bongol yurpe kin yututusme ŋaiye ka orp kiŋ. Taꞌe luku pe, kin nasme moi uku pe, kin ilyeh nal hwate.
15 Jesus ficou sabendo que estavam para vir com a intenção de fazê-lo rei à força. Então ele se retirou outra vez, sozinho, para o monte.
16 Dir nala yungwiris ŋup pe, lenge jetalah tikin Jisas ya jah pinip umun.
16 Ao final do dia, os discípulos de Jesus desceram para o mar.
17 Tinge yal yoto loumbil pinip pe, tinge yerŋe yala yil Kaperneam. Kin nala ŋup, kom Jisas yukur nate gereme tinge.
17 E, entrando num barco, passaram para o outro lado, rumo a Cafarnaum. Já estava escuro, e Jesus ainda não tinha ido até onde eles estavam.
18 Yohe embere tahar bongol nusupurꞌe pinip embere luku tahar kotou.
18 E o mar começava a ficar agitado, porque soprava um vento forte.
19 Lenge jetalah yenenem loumbil pinip yal tatame kilomita syepumbur lakai syepumbur ilyeh. Ŋupe ŋaiye tinge yetekeꞌe Jisas nange ŋanah pinip hlaꞌ nat sehei me loumbil pinip tinge pe, tinge hiꞌjarnge pupwa supule.
19 Os discípulos já tinham navegado uns cinco ou seis quilômetros, quando viram Jesus andando sobre o mar, aproximando-se do barco; e ficaram com medo.
20 Jisas ŋana lenge na, “Yukur pa hiꞌjirnge! Ŋam ilyeh liꞌ ihei.”
20 Mas Jesus lhes disse:
21 Taꞌe luku pe, tinge hriphrip ŋaiye ka yambaꞌe kin yenge yil yoto loumbil pinip. Topoꞌe nilyehe sai loumbil pinip nal gere luh moi ŋaiye tinge yala yil.
21 Então eles o receberam com alegria, e logo o barco chegou ao seu destino.
22 Nyermbe pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ilyeh uku teter yarp yal pinip umun umbur uku. Tinge sisyeme nange Jisas yukur nal loumbil pinip topoꞌe lenge jetalah kin. Tinge yasme kin, kut tinge ilyehme yal.
22 No dia seguinte, a multidão que tinha ficado do outro lado do mar notou que ali havia apenas um pequeno barco e que Jesus não tinha entrado nele com os seus discípulos, tendo estes partido sozinhos.
23 Kom lenge loumbil pinip syeꞌ titinge Taiberias si yat sehei me luh uku ŋaiye Lahmborenge somohon ŋanange wusyep ŋirisukwarme Got me kakah no, lenge miyeꞌ tuweinge yono.
23 Entretanto, outros barquinhos de Tiberíades se aproximaram do lugar onde a multidão havia comido o pão depois que o Senhor deu graças.
24 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yetekeꞌe nange Jisas topoꞌe lenge jetalah kin yukur yarp pe, tinge plai yanah loumbil pinip uku pe, tinge yal Kaperneam yahaiꞌe Jisas.
24 Quando aquela multidão viu que Jesus não estava ali nem os seus discípulos, entraram nos barcos e partiram para Cafarnaum à procura de Jesus.
25 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yetekeꞌe Jisas pe, tinge yiname na, “Jetmam, tumboiyaꞌ nin nat eꞌe?”
25 E, tendo-o encontrado no outro lado do mar, lhe perguntaram: — Mestre, quando o senhor chegou aqui?
26 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam mana yip bwore mise. Yip yono kakah ŋaiye ŋam yal yip depe yip tapam pe, luku tehei ŋaiye yip yahaiꞌe ŋam. Kom yip jinjame tehei tikin wutuꞌ supule ŋaiye yip yetekeꞌe pe, ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime ŋam.
26 Jesus respondeu:
27 Yip yukur pa yende wah ŋaiye yambaꞌe ŋai ŋaiye ka pupwa! Napakai! Yip pa yende wah ŋaiye yambaꞌe ŋai tikin laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe. Leꞌe ŋai ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka yul yip. Detale, Got Yai si naŋaꞌe wutuꞌ me kin ŋaiye ka ende tuꞌe luku.”
27 Trabalhem, não pela comida que se estraga, mas pela que permanece para a vida eterna, a qual o Filho do Homem dará a vocês; porque Deus, o Pai, o confirmou com o seu selo.
28 Taꞌe luku pe, tinge yisilihme Jisas na, “Ya mende ŋaimune ŋaiye ki tatame ka gunde ŋasande tikin Got?”
28 Então lhe perguntaram: — Que faremos para realizar as obras de Deus?
29 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋaimune ŋaiye Got ŋasande yip pa yende pe, ŋoihmbwaip yip ka teŋeime miyeꞌ ŋaiye Got nember kin nat.”
29 Jesus respondeu:
30 Tinge yungwisme wusyep na, “Mirakel mune ŋaiye na ende ti, ya metekeꞌe no, ŋoihmbwaip poi ka teŋeime nin? Na ende wutuꞌ mune?
30 Então eles disseram: — Que sinal o senhor fará para que vejamos e creiamos no senhor? O que o senhor pode fazer?
31 Lenge mwan kaꞌ poi yono mana yarp moi gungurar. Ki gande wusyep ŋaiye sai Tup tikin Got ŋanange, ‘Kin nangang lenge kakah tikin moihlaꞌ ŋaiye ka yono.’”
31 Nossos pais comeram o maná no deserto, como está escrito: “Deu-lhes a comer pão do céu.”
32 Jisas ŋanange na, “Ŋam mana yip bwore mise. Moses yukur yal yip kakah tikin moihlaꞌ, pakai. Yai ŋam, kin da yul yip kakah mise tikin moihlaꞌ.
32 Jesus lhes disse:
33 Kakah ŋaiye Got da yul yip pe, kin nase moihlaꞌ gah. Pe ka angange laip bwore el lenge miyeꞌ tuweinge lalme guh kekep.”
33 Porque o pão de Deus é o que desce do céu e dá vida ao mundo.
34 Tinge yisilihme Jisas na, “Lahmborenge, pul poi kakah eꞌe nye nyermbe!”
34 Então lhe disseram: — Senhor, dê-nos sempre desse pão.
35 Jisas ŋana lenge na, “Ŋam kakah ŋaiye maŋaꞌe laip. Lahmende ŋaiye ka otme ŋam pe, yukur ka usyunde nimbot. Topoꞌe lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip kin ka teŋeime ŋam pe, yukur ka usyunde wonge salah.
35 Jesus respondeu:
36 Tukwini yip si yetekeꞌe ŋam, kom ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime ŋam.
36 Porém eu já disse que vocês não creem, embora estejam me vendo.
37 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye Yai ŋam pwale pe, tinge ka yutme ŋam. Topoꞌe ŋam yukur ma gwenyenme lahmende ŋaiye si yatme ŋam.
37 Todo aquele que o Pai me dá, esse virá a mim; e o que vem a mim, de modo nenhum o lançarei fora.
38 Ŋam mase moihlaꞌ gwah ŋaiye ma mende ŋaiꞌe ŋaiꞌe gunde ŋasande tikin Yai ŋaiye nember ŋam mat. Ŋam yukur ma mende gunde ŋasande ŋam, pakai.
38 Porque eu desci do céu, não para fazer a minha própria vontade, mas a vontade daquele que me enviou.
39 Yai ŋaiye nember ŋam mat pe, kin ŋasande tikin ŋaiye yukur ma se musme lahmende ŋaiye kin si pwale ŋam. O ŋaiye ŋup yuwo pe, ma mahraꞌe lenge lalme ka yambaꞌe laip bwore nye nyermbe.
39 E a vontade de quem me enviou é esta: que eu não perca nenhum de todos os que ele me deu; pelo contrário, eu o ressuscitarei no último dia.
40 Yai ŋam ki ŋasande taꞌe leꞌe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yetekeꞌe Talah no, ŋoihmbwaip tinge teŋeime kin pe, ka yambaꞌe laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe. Topoꞌe ŋaiye ŋup yuwo pe, ma plihe mahraꞌe tinge.”
40 De fato, a vontade de meu Pai é que todo aquele que vir o Filho e nele crer tenha a vida eterna; e eu o ressuscitarei no último dia.
41 Lenge miyeꞌ tuweinge Juta tuhwar yanange wusyep sekete ŋaiye tinge yisande Jisas ŋanange na, “Ŋam kakah ŋaiye nase moihlaꞌ gah.”
41 Então os judeus começaram a murmurar contra ele, porque tinha dito: “Eu sou o pão que desceu do céu.”
42 Tinge yanange na, “Miyeꞌ eꞌe pe, kin Jisas, talah tikin Josep lakai? Poi sisyeme lenge yai mam kin. Detaꞌe lai ti kin ŋanange nange kin nase moihlaꞌ gah?”
42 E diziam: — Este não é Jesus, o filho de José? Por acaso não conhecemos o pai e a mãe dele? Como é que ele agora diz: “Desci do céu”?
43 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yip yukur pa yininge wusyep sekete yile yut yip tip.
43 Jesus respondeu:
44 Miyeꞌ lakai tuwei ende yukur tatame ka se yutme ŋam junde ŋasande tinge, pakai. Yai ka ahraꞌe ŋoihmbwaip ti, lakai kin ŋaiye ka enge tinge yutme ŋam. O ŋaiye ŋup yuwo pe, ma mahraꞌe kin, lakai ti ŋaiye ka yambaꞌe laip bwore.
44 Ninguém pode vir a mim se o Pai, que me enviou, não o trouxer; e eu o ressuscitarei no último dia.
45 Lenge profet yainge wusyep taꞌe leꞌe, ‘Got ka alaŋatme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yambaꞌe sande tekeꞌe.’ Lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye yisande wusyep Yai no, yambaꞌe sisyeme pe, ka yutme ŋam.
45 Está escrito nos Profetas: “E todos serão ensinados por Deus.” Portanto, todo aquele que ouviu e aprendeu do Pai, esse vem a mim.
46 Miyeꞌ ende yukur ŋetekeꞌe Yai. Miyeꞌ ilyeh uku ŋaiye si narp topoꞌe Got no, kin nat pe, kin ilyeh si ŋetekeꞌe Yai.
46 Não que alguém tenha visto o Pai, a não ser aquele que vem de Deus; este já viu o Pai.
47 Ŋam mana yip bwore mise. Miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime ŋam pe, ka yambaꞌe laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe.
47 — Em verdade, em verdade lhes digo: quem crê em mim tem a vida eterna.
48 Ŋam kakah ŋaiye maŋaꞌe laip bwore.
48 Eu sou o pão da vida.
49 Lenge mwan kaꞌ yip yono mana yarp moi gungurar, kom tinge yule.
49 Os pais de vocês comeram o maná no deserto e morreram.
50 Kom kakah ŋaiye nase moihlaꞌ gah pe, kin ŋoinde tikin ŋaiye lahmende ka yono pe, yukur ka yule.
50 Este é o pão que desce do céu, para que todo o que dele comer não pereça.
51 Ŋam kakah laip bwore ŋaiye mase moihlaꞌ gwah. Lahmende ŋaiye ka ono kakah eꞌe pe, ka orp bwore nye nyermbe. Kakah ŋaiye ma maŋaꞌe pe, wahriꞌ ŋam. Ŋam mangange malme lenge miyeꞌ tuweinge lalme tikin kekep ŋaiye ka yambaꞌe laip bwore.”
51 Eu sou o pão vivo que desceu do céu; se alguém comer deste pão, viverá eternamente. E o pão que eu darei pela vida do mundo é a minha carne.
52 Lenge Juta yisande wusyep uku pe, tinge tuhwar teketenge wusyep yale yat tititinge. Tinge yisilih na, “Detaꞌe lai ti miyeꞌ eꞌe ka pul poi wahriꞌ kin ya mono?”
52 Então os judeus começaram a discutir entre si, dizendo: — Como é que este pode nos dar a sua própria carne para comer?
53 Jisas ŋana lenge na, “Ŋam mana yip bwore mise. Ŋaiye yip yukur yono wahriꞌ tikin Talah tikin Miyeꞌ, topoꞌe yonoꞌe wim kin pe, laip bwore yukur sai nato yip.
53 Jesus respondeu:
54 Lahmende ŋaiye ka ono wahriꞌ ŋam, topoꞌe onoꞌe wim ŋam pe, ka ambaꞌe laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe. Topoꞌe ŋup yuwo pe, ma mahraꞌe kin ka orp laip.
54 Quem come a minha carne e bebe o meu sangue tem a vida eterna, e eu o ressuscitarei no último dia.
55 Taꞌe luku pe, wahriꞌ ŋam ki ŋai bwore mise, topoꞌe wim ŋam ki pinip bwore mise.
55 Pois a minha carne é verdadeira comida, e o meu sangue é verdadeira bebida.
56 Lahmende ŋaiye ka ono wahriꞌ ŋam, topoꞌe onoꞌe wim ŋam pe, kin narp ŋoto ŋam topoꞌe ŋam marp moto kin.
56 Quem come a minha carne e bebe o meu sangue permanece em mim, e eu permaneço nele.
57 Yai ŋaiye narp laip nye nyermbe nember ŋam mat. Topoꞌe kin tehei ti ŋam marp nye nyermbe. Taꞌe luku pe, yaŋah ilyeh ŋaiye miyeꞌ ka ono ŋam pe, ma mende kin ŋaiye ka orp laip.
57 Assim como o Pai, que vive, me enviou, e igualmente eu vivo por causa do Pai, também quem de mim se alimenta viverá por mim.
58 Kakah ŋilyeh eꞌe si nase moihlaꞌ nate gah. Kin yukur ŋahilyeh taꞌe kakah ŋaiye somohon lenge mwan kaꞌ yip yono, kom ŋup syeꞌ nal miꞌe pe, tinge yule. Lahmende ŋaiye ka ono kakah eꞌe pe, ka orp laip nye nyermbe.”
58 Este é o pão que desceu do céu, em nada semelhante àquele que os pais de vocês comeram e, mesmo assim, morreram; quem comer este pão viverá eternamente.
59 Jisas ŋanange wusyep uku narp nato yukoh jahilyeh ŋaiye sai nato moi embere Kaperneam.
59 Jesus disse essas coisas quando ensinava na sinagoga de Cafarnaum.
60 Lenge jetalah Jisas wula wula yisande wusyep ŋaiye kin ŋanange pe, tinge yanange na, “Wusyep eꞌe ki nihe sekete. Lahmende tatame ka isyunde wusyep iki?”
60 Muitos dos seus discípulos, tendo ouvido tais palavras, disseram: — Duro é este discurso; quem pode suportá-lo?
61 Kom nato ŋoihmbwaip Jisas pe, kin sisyeme ŋaiye lenge jetalah kin yanange wusyep sekete me wusyep uku ŋaiye kin ŋanange. Pe kin ŋana lenge na, “Wusyep uku ŋende yumbune ŋoiheryembe mise yip lakai?
61 Mas Jesus, sabendo por si mesmo que os seus discípulos murmuravam a respeito do que ele havia falado, disse-lhes:
62 O ŋaiye mindemboi pa yetekeꞌe Talah tikin Miyeꞌ ka el unuh moihlaꞌ ŋaiye somohon kin narp yer pe, luku ka tuꞌe la?
62 Que acontecerá, então, se virem o Filho do Homem subir para o lugar onde primeiro estava?
63 Yipihinge tikin Got ki nangange laip bwore nal lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye tinge yarp. O ŋaiye bongol lenge miyeꞌ tuweinge ilyehme pe, yukur ka ende lenge ka yurp. Wusyep ŋaiye ŋam mana yip pe, ki yal yip laip bwore ŋaiye ka si nye nyermbe.
63 O Espírito é o que vivifica; a carne para nada aproveita. As palavras que eu lhes tenho falado são espírito e são vida.
64 Kom yip syeꞌ iki, ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime ŋam.” Jisas si sisyeme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime kin. Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye ka ember kin el syep lenge wachaih.
64 Mas há descrentes entre vocês. Ora, Jesus sabia, desde o princípio, quais eram os que não criam e quem iria traí-lo.
65 Taꞌe luku pe, kin ŋanange na, “Leꞌe tehei kin ŋaiye ŋam mana yip na, yukur lahende tatame ka otme ŋam. Kom ŋaiye Yai ka aŋaꞌe bongol elme kin pe, kin tatame ka otme ŋam.”
65 E prosseguiu:
66 Jisas ŋanange wusyep uku pe, lenge jetalah Jisas wula wula plihe bunjenge yisarꞌe yal. Topoꞌe tinge yukur tatame ka plihe yil yotop kin.
66 Diante disso, muitos dos seus discípulos o abandonaram e já não andavam com ele.
67 Taꞌe luku pe, kin ŋisilih lenge jetalah 12 kin na, “Taꞌe yip topoꞌe yala yusme ŋam no, pa yil lakai?”
67 Então Jesus perguntou aos doze:
68 Saimon Pita nungwisme wusyep kin na, “Lahmborenge, poi ya mil me lahmende? Wusyep nin, kin ŋenyel yaŋah nal laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe.
68 Simão Pedro respondeu: — Senhor, para quem iremos? O senhor tem as palavras da vida eterna,
69 Pe tukwini ŋoihmbwaip poi teŋeime nin. Topoꞌe poi sisyeme nange nin miyeꞌ bwore bwarme holi ŋilyeh uku ŋaiye Got nember nat.”
69 e nós temos crido e conhecido que o senhor é o Santo de Deus.
70 Jisas nungwisme wusyep na, “Ŋam si malaŋatme yip jetalah 12 iki, kom ŋoinde yip iki pe, kin Satan.”
70 Então Jesus lhes disse:
71 Wusyep uku kin ŋanange nalme Judas, talah tikin Saimon Iskariot. Judas kin jetalah 12 ende, kom mindemboi ka ember Jisas el syep lenge wachaih.
71 Ele se referia a Judas, filho de Simão Iscariotes, porque este, sendo um dos doze, era quem o haveria de trair.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.