João 3

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Miyeꞌ embep ende Juta, naŋ kin Nikodemus pe, kin narp. Kin tikin Farisi.
1 Havia um fariseu chamado Nicodemos, líder religioso entre os judeus.
2 O ŋaiye ŋup pe, miyeꞌ uku kin nate ŋetekeꞌe Jisas pe, kin ŋaname na, “Jetmam, poi sisyeme nange nin jetmam ende ŋaiye Got nember nin nat. Pe mirakel luku ŋaiye nin ŋende pe, ki pasam poi nange Got nember nin nat.”
2 Certa noite, veio falar com Jesus e disse: “Rabi, todos nós sabemos que Deus enviou o senhor para nos ensinar. Seus sinais são prova de que Deus está com o senhor”.
3 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Ŋam mana nin bwore mise, ŋaiye miyeꞌ ende yukur plihe tahar ŋambaran pe, kin yukur tatame ka se etekeꞌe lemame tikin Got.”
3 Jesus respondeu: “Eu lhe digo a verdade: quem não nascer de novo, não verá o reino de Deus”.
4 Nikodemus nungwisme wusyep kin na, “Detaꞌe lai ŋaiye miyeꞌ si miyen miꞌe na ka plihe tuhur ŋambaran? Kin yukur tatame ŋaiye ka plihe el oto tihiꞌ tem ŋaiye mam kin no, ta plihe waraꞌe kin ni hoi!”
4 “Como pode um homem velho nascer de novo?”, perguntou Nicodemos. “Acaso ele pode voltar ao ventre da mãe e nascer uma segunda vez?”
5 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Ŋam mana nin bwore mise. Ŋaiye miyeꞌ yukur tahar ŋambaran nato pinip, topoꞌe Yohe Yirise pe, kin yukur tatame ka se el oto lemame tikin Got.
5 Jesus respondeu: “Eu lhe digo a verdade: ninguém pode entrar no reino de Deus sem nascer da água e do Espírito.
6 Lenge yai mam yaraꞌ poi ŋaiye wahriꞌ sai. Kut Yipihinge bwore tikin Got ŋende yipihinge ŋaiye narp nato poi narp laip.
6 Os seres humanos podem gerar apenas vida humana, mas o Espírito dá à luz vida espiritual.
7 Nin yukur na se gunguru plaime wusyep ŋaiye ŋam mana nin, nange yip lalme pa plihe tuhur ŋambaran.
7 Portanto, não se surpreenda quando eu digo: ‘É necessário nascer de novo’.
8 Yohe, ki supurꞌe nalꞌe nalꞌe taꞌe ŋaiye ŋasande kin. Ni ŋasande ŋaiye ki supurꞌe wahriꞌ, kom nin yukur sisyeme luh ŋaiye kin nat, topoꞌe kin nala el tuꞌe lai. Ki ŋahilyeh taꞌe mitiŋ ŋaiye si tahar ŋambaran yal yoto Yohe Yirise.”
8 O vento sopra onde quer. Assim como você ouve o vento, mas não é capaz de dizer de onde ele vem nem para onde vai, também é incapaz de explicar como as pessoas nascem do Espírito”.
9 Nikodemus ŋisilihme na, “Pe ŋai iki ka ot tuꞌe la?”
9 “Como pode ser isso?”, perguntou Nicodemos.
10 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Nin jetmam ende titinge Israel ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge Israel bep jahyanahme, kom nin yukur sisyeme wusyep eꞌe?
10 Jesus respondeu: “Você é um mestre respeitado em Israel e não entende essas coisas?
11 Ŋam mana nin bwore mise, poi manange wusyep me ŋaimune ŋaiye poi sisyeme, topoꞌe poi manange wusyep me ŋaimune ŋaiye poi metekeꞌe. Kom yip yukur yende miꞌmiꞌ ŋaiye pa yambaꞌe wusyep poi.
11 Eu lhe digo a verdade: falamos daquilo que sabemos e vimos e, no entanto, vocês não creem em nosso testemunho.
12 Ŋupe ŋaiye ŋam manange wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye kekep eꞌe malme yip pe, ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime ŋam. Ŋaiye taꞌe liki pe, ŋupe ŋaiye ma mininge wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye moihlaꞌ milme yip pe, ŋoihmbwaip yip yukur ka se teŋeime wusyep uku.
12 Se vocês não creem em mim quando falo de coisas terrenas, como crerão se eu falar de coisas celestiais?
13 Topoꞌe miyeꞌ ende yukur nanah moihlaꞌ, pakai. Talah tikin Miyeꞌ ilyeh nase moihlaꞌ nate gah kekep.
13 Ninguém jamais subiu ao céu, exceto aquele que de lá desceu, o Filho do Homem.
14 Somohon Moses ŋahraꞌe yipihinge hwaŋ ŋaiye kin nenge ŋeser bras ŋende pe, kin ŋupwaiꞌe nal lou ŋanar moi gungurar. Pe yaŋah ilyeh ŋaiye ka yahraꞌe Talah tikin Miyeꞌ.
14 E, como Moisés, no deserto, levantou a serpente de bronze numa estaca, também é necessário que o Filho do Homem seja levantado,
15 Taꞌe luku pe, lenge mitiŋ lalme ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime ŋam pe, ka yambaꞌe laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe.
15 para que todo o que nele crer tenha a vida eterna.
16 Got kin ŋende nihararme lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp kekep pe, kin nember Talah esep kin ilyeh uku nate gahme tinge. Pe lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime kin pe, yukur ka yule, pakai. Kut ka yambaꞌe laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe.
16 “Porque Deus amou tanto o mundo que deu seu Filho único, para que todo o que nele crer não pereça, mas tenha a vida eterna.
17 Got yukur nember Talah kin nate gah kekep ŋaiye ka orp tuꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋiyarꞌe ŋaimune lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende, pakai. Kom kin nat ŋaiye ka ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge.
17 Deus enviou seu Filho ao mundo não para condenar o mundo, mas para salvá-lo por meio dele.
18 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip teŋeime Talah pe, yukur ka jin wusyep kot. Kut lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime kin pe, tinge ka jin wusyep kot pe, ka tumbe. Detale, ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime Talah esep ilyeh tikin Got.
18 “Não há condenação alguma para quem crê nele. Mas quem não crê nele já está condenado por não crer no Filho único de Deus.
19 Wusyep tehei ŋaiye kot lenge mitiŋ ŋaiye yarp kekep pe, ki taꞌe leꞌe: Yirise si nate gah kekep lalme, kom lenge miyeꞌ tuweinge yende nihararme yepelmbe supule. Kut tinge jarnge yirise. Detale, tinge miyeꞌ ŋaiye yende hwap.
19 E a condenação se baseia nisto: a luz de Deus veio ao mundo, mas as pessoas amaram mais a escuridão que a luz, porque seus atos eram maus.
20 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende hwap pe, tinge yende wachaihme yirise pe, yukur ka plihe yut yirise. Detale, tinge jarnge hwap tinge luku ka tus halhale.
20 Quem pratica o mal odeia a luz e não se aproxima dela, pois teme que seus pecados sejam expostos.
21 Kut lahmende ŋaiye ŋende ŋaimune mise pe, tinge yisande ŋaiye yirise luku ka aŋarꞌe guh tinge. Topoꞌe luku ki sambe wah kin ŋaiye kin ŋende gande ŋasande tikin Got.”
21 Mas quem pratica a verdade se aproxima da luz, para que outros vejam que ele faz a vontade de Deus”.
22 Miꞌe pe, Jisas ŋotop lenge jetalah kin yal provins Judia. Kin narp ŋotop lenge miyeꞌ tuweinge ŋup syeꞌ gihyeꞌ lenge pinip.
22 Então Jesus e seus discípulos saíram de Jerusalém e foram à região da Judeia. Jesus passou um tempo ali com eles, batizando.
23 Jon topoꞌe gihyeꞌ pinip lenge miyeꞌ tuweinge gan moi Ainon sehei me moi Salim. Detale, pinip wula sekete sai luh uku. Lenge miyeꞌ tuweinge yatme kin ŋaiye ka gihyeꞌ lenge pinip.
23 Nessa época, João também batizava em Enom, perto de Salim, pois havia ali bastante água, e o povo ia até ele para ser batizado.
24 Ŋup uku pe, Jon yukur nato mwahupwaiꞌe.
24 Isso aconteceu antes de João ser preso.
25 Wusyep teketenge ende tahar bumbe me lenge jetalah tikin Jon topoꞌe miyeꞌ Juta ende. Tinge yanange teketenge wusyep ŋaiye yaŋah mune ŋaiye ka junde tungurh pinip no, ka tuhur bwore yil ŋembep tikin Got.
25 Surgiu uma discussão entre os discípulos de João e certo judeu a respeito da purificação cerimonial.
26 Lenge jetalah yalme Jon pe, tinge yaname na, “Jetmam, nin ŋoiheryembe miyeꞌ ŋaiye somohon kin narp topoꞌe nin nal umbur ŋaiye mih Jordan no, nin ŋanange nalaŋatme wusyep me kin? Miyeꞌ uku, tukwini kin gihyeꞌ pinip lenge miyeꞌ tuweinge pe, tinge lalme yalme kin.”
26 Os discípulos de João foram falar com ele e lhe disseram: “Rabi, o homem que o senhor encontrou no outro lado do rio Jordão, aquele de quem o senhor deu testemunho, também está batizando. Todos vão até ele”.
27 Jon nungwisme wusyep tinge na, “Ŋaiye Got yukur naŋaꞌe ŋainde me miyeꞌ ende pe, ka se ambaꞌe tuꞌe lai?
27 João respondeu: “Ninguém pode receber coisa alguma, a menos que lhe seja concedida do céu.
28 Yip iki, yip si yisande wusyep ŋam ŋaiye somohon ŋam mana yip: ŋam eꞌe yukur miyeꞌ ŋaiye Got nalaŋatme nange ma mungwisme lenge miyeꞌ tuweinge kin. Kom Got nember ŋam mat yerme kin.
28 Vocês sabem que eu lhes disse claramente: ‘Eu não sou o Cristo. Estou aqui apenas para preparar o caminho para ele’.
29 Ŋaiye miyeꞌ ende ka enge tuwei pe, ti ta tuwei tikin miyeꞌ uku ŋaiye nenge ti. Pe miyeꞌ yaŋam kin gan hlaꞌ ŋember mungwim ŋasande wusyep ŋaiye miyeꞌ yaŋam kin si nenge tuwei pe, kin hriphrip ŋotop kin. Ŋahilyeh taꞌe tukwini leꞌe pe, hriphrip ki paparar nato ŋoihmbwaip ŋam.
29 É o noivo que se casa com a noiva; o amigo do noivo simplesmente se alegra de estar ao lado dele e ouvir seus votos. Portanto, muito me alegro com o destaque dele.
30 Pe naŋ kin ka sisil ende embere unuh hlaꞌ, kut naŋ ŋam ka guh guh.
30 Ele deve se tornar cada vez maior, e eu, cada vez menor”.
31 Miyeꞌ ŋaiye narp anah hlaꞌ no, kin nat pe, kin ŋembere sekete nengelyembe lalme. Lahmende ŋaiye tikin kekep eꞌe pe, kin ŋanange wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tikin kekep eꞌe. Kom miyeꞌ ŋaiye nase moihlaꞌ nat pe, kin taharꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme.
31 Aquele que veio do alto é superior a todos. Nós somos da terra e falamos de coisas terrenas, mas ele veio do céu e é superior a todos.
32 Kin ŋanange nalaŋatme wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye kin si ŋetekeꞌe, topoꞌe ŋasande. Kom lenge miyeꞌ tuweinge yukur yisande wusyep kin.
32 Ele dá testemunho daquilo que viu e ouviu, mas como são poucos os que creem no que ele diz!
33 Lahmende ŋaiye ŋasande wusyep uku no, kin nambaꞌe nohor tahaiꞌ ŋoihmbwaip kin pe, ki sambe nange Got kin ŋanange wusyep mise.
33 Todo aquele que aceita seu testemunho confirma que Deus é verdadeiro.
34 Miyeꞌ ŋaiye Got nember nat pe, miyeꞌ uku ŋanange nalaŋatme wusyep Got. Detale, Got si nuwilꞌe Yohe Yirise nate gahanahme kin supule.
34 Pois ele foi enviado por Deus e fala as palavras de Deus, porque Deus lhe dá, sem limites, o Espírito.
35 Yai ŋende nihararme Talah pe, kin naŋaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme nalme kin ŋaiye ka embepteme.
35 O Pai ama o Filho e pôs tudo em suas mãos.
36 Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip teŋeime Talah pe, ka ambaꞌe laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe. Kut lahmende ŋaiye nengelyembe wusyep Talah pe, yukur ka ambaꞌe laip bwore. Kom ka orp ŋaiye ka ambaꞌe ŋoihmbwaip nihe tikin Got.”
36 E quem crê no Filho de Deus tem a vida eterna. Quem não obedece ao Filho não tem a vida eterna, mas a ira de Deus permanece sobre ele.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.