João 3

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Miyeꞌ embep ende Juta, naŋ kin Nikodemus pe, kin narp. Kin tikin Farisi.
1 Havia um fariseu chamado Nicodemos, que era líder dos judeus.
2 O ŋaiye ŋup pe, miyeꞌ uku kin nate ŋetekeꞌe Jisas pe, kin ŋaname na, “Jetmam, poi sisyeme nange nin jetmam ende ŋaiye Got nember nin nat. Pe mirakel luku ŋaiye nin ŋende pe, ki pasam poi nange Got nember nin nat.”
2 Uma noite ele foi visitar Jesus e disse: — Rabi, nós sabemos que o senhor é um mestre que Deus enviou, pois ninguém pode fazer esses milagres se Deus não estiver com ele.
3 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Ŋam mana nin bwore mise, ŋaiye miyeꞌ ende yukur plihe tahar ŋambaran pe, kin yukur tatame ka se etekeꞌe lemame tikin Got.”
3 Jesus respondeu:
4 Nikodemus nungwisme wusyep kin na, “Detaꞌe lai ŋaiye miyeꞌ si miyen miꞌe na ka plihe tuhur ŋambaran? Kin yukur tatame ŋaiye ka plihe el oto tihiꞌ tem ŋaiye mam kin no, ta plihe waraꞌe kin ni hoi!”
4 Nicodemos perguntou: — Como é que um homem velho pode nascer de novo? Será que ele pode voltar para a barriga da sua mãe e nascer outra vez?
5 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Ŋam mana nin bwore mise. Ŋaiye miyeꞌ yukur tahar ŋambaran nato pinip, topoꞌe Yohe Yirise pe, kin yukur tatame ka se el oto lemame tikin Got.
5 Jesus disse:
6 Lenge yai mam yaraꞌ poi ŋaiye wahriꞌ sai. Kut Yipihinge bwore tikin Got ŋende yipihinge ŋaiye narp nato poi narp laip.
6 Quem nasce de pais humanos é um ser de natureza humana; quem nasce do Espírito é um ser de natureza espiritual.
7 Nin yukur na se gunguru plaime wusyep ŋaiye ŋam mana nin, nange yip lalme pa plihe tuhur ŋambaran.
7 Por isso não fique admirado porque eu disse que todos vocês precisam nascer de novo.
8 Yohe, ki supurꞌe nalꞌe nalꞌe taꞌe ŋaiye ŋasande kin. Ni ŋasande ŋaiye ki supurꞌe wahriꞌ, kom nin yukur sisyeme luh ŋaiye kin nat, topoꞌe kin nala el tuꞌe lai. Ki ŋahilyeh taꞌe mitiŋ ŋaiye si tahar ŋambaran yal yoto Yohe Yirise.”
8 O vento sopra onde quer, e ouve-se o barulho que ele faz, mas não se sabe de onde ele vem, nem para onde vai. A mesma coisa acontece com todos os que nascem do Espírito.
9 Nikodemus ŋisilihme na, “Pe ŋai iki ka ot tuꞌe la?”
9 — Como pode ser isso? — perguntou Nicodemos.
10 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Nin jetmam ende titinge Israel ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge Israel bep jahyanahme, kom nin yukur sisyeme wusyep eꞌe?
10 Jesus respondeu:
11 Ŋam mana nin bwore mise, poi manange wusyep me ŋaimune ŋaiye poi sisyeme, topoꞌe poi manange wusyep me ŋaimune ŋaiye poi metekeꞌe. Kom yip yukur yende miꞌmiꞌ ŋaiye pa yambaꞌe wusyep poi.
11 Pois eu afirmo ao senhor que isto é verdade: nós falamos daquilo que sabemos e contamos o que temos visto, mas vocês não querem aceitar a nossa mensagem.
12 Ŋupe ŋaiye ŋam manange wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye kekep eꞌe malme yip pe, ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime ŋam. Ŋaiye taꞌe liki pe, ŋupe ŋaiye ma mininge wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye moihlaꞌ milme yip pe, ŋoihmbwaip yip yukur ka se teŋeime wusyep uku.
12 Se vocês não creem quando falo das coisas deste mundo, como vão crer se eu falar das coisas do céu?
13 Topoꞌe miyeꞌ ende yukur nanah moihlaꞌ, pakai. Talah tikin Miyeꞌ ilyeh nase moihlaꞌ nate gah kekep.
13 Ninguém subiu ao céu, a não ser o
14 Somohon Moses ŋahraꞌe yipihinge hwaŋ ŋaiye kin nenge ŋeser bras ŋende pe, kin ŋupwaiꞌe nal lou ŋanar moi gungurar. Pe yaŋah ilyeh ŋaiye ka yahraꞌe Talah tikin Miyeꞌ.
14 — Assim como Moisés, no deserto, levantou a cobra de bronze numa estaca, assim também o Filho do Homem tem de ser levantado,
15 Taꞌe luku pe, lenge mitiŋ lalme ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime ŋam pe, ka yambaꞌe laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe.
15 para que todos os que crerem nele tenham a vida eterna.
16 Got kin ŋende nihararme lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp kekep pe, kin nember Talah esep kin ilyeh uku nate gahme tinge. Pe lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime kin pe, yukur ka yule, pakai. Kut ka yambaꞌe laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe.
16 Porque Deus amou o mundo tanto, que deu o seu único Filho, para que todo aquele que nele crer não morra, mas tenha a vida eterna.
17 Got yukur nember Talah kin nate gah kekep ŋaiye ka orp tuꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋiyarꞌe ŋaimune lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende, pakai. Kom kin nat ŋaiye ka ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge.
17 Pois Deus mandou o seu Filho para salvar o mundo e não para julgá-lo.
18 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip teŋeime Talah pe, yukur ka jin wusyep kot. Kut lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime kin pe, tinge ka jin wusyep kot pe, ka tumbe. Detale, ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime Talah esep ilyeh tikin Got.
18 — Aquele que crê no Filho não é julgado; mas quem não crê já está julgado porque não crê no Filho único de Deus.
19 Wusyep tehei ŋaiye kot lenge mitiŋ ŋaiye yarp kekep pe, ki taꞌe leꞌe: Yirise si nate gah kekep lalme, kom lenge miyeꞌ tuweinge yende nihararme yepelmbe supule. Kut tinge jarnge yirise. Detale, tinge miyeꞌ ŋaiye yende hwap.
19 E é assim que o julgamento é feito: Deus mandou a luz ao mundo, mas as pessoas preferiram a escuridão porque fazem o que é mau.
20 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende hwap pe, tinge yende wachaihme yirise pe, yukur ka plihe yut yirise. Detale, tinge jarnge hwap tinge luku ka tus halhale.
20 Pois todos os que fazem o mal odeiam a luz e fogem dela, para que ninguém veja as coisas más que eles fazem.
21 Kut lahmende ŋaiye ŋende ŋaimune mise pe, tinge yisande ŋaiye yirise luku ka aŋarꞌe guh tinge. Topoꞌe luku ki sambe wah kin ŋaiye kin ŋende gande ŋasande tikin Got.”
21 Mas os que vivem de acordo com a verdade procuram a luz, a fim de que possa ser visto claramente que as suas ações são feitas de acordo com a vontade de Deus.
22 Miꞌe pe, Jisas ŋotop lenge jetalah kin yal provins Judia. Kin narp ŋotop lenge miyeꞌ tuweinge ŋup syeꞌ gihyeꞌ lenge pinip.
22 Depois disso, Jesus e os seus discípulos foram para a região da Judeia. Ele ficou algum tempo com eles ali e batizava as pessoas.
23 Jon topoꞌe gihyeꞌ pinip lenge miyeꞌ tuweinge gan moi Ainon sehei me moi Salim. Detale, pinip wula sekete sai luh uku. Lenge miyeꞌ tuweinge yatme kin ŋaiye ka gihyeꞌ lenge pinip.
23 João também estava batizando em Enom, perto de Salim, porque lá havia muita água.
24 Ŋup uku pe, Jon yukur nato mwahupwaiꞌe.
24 (João ainda não tinha sido preso.)
25 Wusyep teketenge ende tahar bumbe me lenge jetalah tikin Jon topoꞌe miyeꞌ Juta ende. Tinge yanange teketenge wusyep ŋaiye yaŋah mune ŋaiye ka junde tungurh pinip no, ka tuhur bwore yil ŋembep tikin Got.
25 Alguns discípulos de João tiveram uma discussão com um judeu sobre a cerimônia de purificação .
26 Lenge jetalah yalme Jon pe, tinge yaname na, “Jetmam, nin ŋoiheryembe miyeꞌ ŋaiye somohon kin narp topoꞌe nin nal umbur ŋaiye mih Jordan no, nin ŋanange nalaŋatme wusyep me kin? Miyeꞌ uku, tukwini kin gihyeꞌ pinip lenge miyeꞌ tuweinge pe, tinge lalme yalme kin.”
26 Eles foram dizer a João: — Mestre, aquele homem que estava com o senhor no outro lado do rio Jordão está batizando as pessoas. O senhor falou sobre ele, lembra? E todos estão indo atrás dele.
27 Jon nungwisme wusyep tinge na, “Ŋaiye Got yukur naŋaꞌe ŋainde me miyeꞌ ende pe, ka se ambaꞌe tuꞌe lai?
27 João respondeu: — Ninguém pode ter alguma coisa se ela não for dada por Deus.
28 Yip iki, yip si yisande wusyep ŋam ŋaiye somohon ŋam mana yip: ŋam eꞌe yukur miyeꞌ ŋaiye Got nalaŋatme nange ma mungwisme lenge miyeꞌ tuweinge kin. Kom Got nember ŋam mat yerme kin.
28 Vocês são testemunhas de que eu disse: “Eu não sou o Messias , mas fui enviado adiante dele.”
29 Ŋaiye miyeꞌ ende ka enge tuwei pe, ti ta tuwei tikin miyeꞌ uku ŋaiye nenge ti. Pe miyeꞌ yaŋam kin gan hlaꞌ ŋember mungwim ŋasande wusyep ŋaiye miyeꞌ yaŋam kin si nenge tuwei pe, kin hriphrip ŋotop kin. Ŋahilyeh taꞌe tukwini leꞌe pe, hriphrip ki paparar nato ŋoihmbwaip ŋam.
29 Num casamento, o noivo é aquele a quem a noiva pertence. O amigo do noivo está ali, e o escuta, e se alegra quando ouve a voz dele. Assim também o que está acontecendo com Jesus me faz ficar completamente alegre.
30 Pe naŋ kin ka sisil ende embere unuh hlaꞌ, kut naŋ ŋam ka guh guh.
30 Ele tem de ficar cada vez mais importante, e eu, menos importante.
31 Miyeꞌ ŋaiye narp anah hlaꞌ no, kin nat pe, kin ŋembere sekete nengelyembe lalme. Lahmende ŋaiye tikin kekep eꞌe pe, kin ŋanange wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tikin kekep eꞌe. Kom miyeꞌ ŋaiye nase moihlaꞌ nat pe, kin taharꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme.
31 Aquele que vem de cima é o mais importante de todos, e quem vem da terra é da terra e fala das coisas terrenas. Quem vem do céu é o mais importante de todos.
32 Kin ŋanange nalaŋatme wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye kin si ŋetekeꞌe, topoꞌe ŋasande. Kom lenge miyeꞌ tuweinge yukur yisande wusyep kin.
32 Ele fala daquilo que viu e ouviu, mas ninguém aceita a sua mensagem.
33 Lahmende ŋaiye ŋasande wusyep uku no, kin nambaꞌe nohor tahaiꞌ ŋoihmbwaip kin pe, ki sambe nange Got kin ŋanange wusyep mise.
33 Quem aceita a sua mensagem dá prova de que o que Deus diz é verdade.
34 Miyeꞌ ŋaiye Got nember nat pe, miyeꞌ uku ŋanange nalaŋatme wusyep Got. Detale, Got si nuwilꞌe Yohe Yirise nate gahanahme kin supule.
34 Aquele que Deus enviou diz as palavras de Deus porque Deus dá do seu Espírito sem medida.
35 Yai ŋende nihararme Talah pe, kin naŋaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme nalme kin ŋaiye ka embepteme.
35 O Pai ama o Filho e pôs tudo nas mãos dele.
36 Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip teŋeime Talah pe, ka ambaꞌe laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe. Kut lahmende ŋaiye nengelyembe wusyep Talah pe, yukur ka ambaꞌe laip bwore. Kom ka orp ŋaiye ka ambaꞌe ŋoihmbwaip nihe tikin Got.”
36 Por isso quem crê no Filho tem a vida eterna; porém quem desobedece ao Filho nunca terá a vida eterna, mas sofrerá para sempre o castigo de Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.