João 19

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs ARC

Sair da comparação
ARC Almeida Revista e Corrigida 2009
1 Pailat ŋana lenge kokorohtup ŋaiye ka yenge mwah jute Jisas.
1 Pilatos, pois, tomou, então, a Jesus e o açoitou.
2 Lenge kokorohtup yambaꞌe mwah senge pe, tinge yende taꞌe galaꞌ tikin kiŋ pe, tinge yaŋarꞌe jah ŋondoh kin. Miꞌe pe, tinge yungunuꞌ me ŋaiyuwat yaihe jah kin.
2 E os soldados, tecendo uma coroa de espinhos, lha puseram sobre a cabeça e lhe vestiram uma veste de púrpura.
3 Topoꞌe tinge yat sehei me kin pe, tinge yiname na, “Ŋau bwore, kiŋ lenge Juta.” Pe tinge yangalai syep jate kin.
3 E diziam: Salve, rei dos judeus! E davam-lhe bofetadas.
4 Pailat plihe na tas ninde nal lenge miyeꞌ tuweinge pe, kin ŋana lenge na, “Yusyunde! Ŋam ma menge kin mute tus me yip no, pa sisyeme tuꞌe leꞌe, ŋam yukur masande topoꞌe metekeꞌe hwap ende ŋaiye kin ŋende.”
4 Então, Pilatos saiu outra vez fora e disse-lhes: Eis aqui vo-lo trago fora, para que saibais que não acho nele crime algum.
5 Taꞌe luku pe, Jisas nate tas taŋar mwah senge luku, ŋaiye taꞌe galaꞌ kiŋ, topoꞌe ŋaiyuwat yaihe. Pailat ŋana lenge na, “Yetekeꞌe! Miyeꞌ ihi!”
5 Saiu, pois, Jesus, levando a coroa de espinhos e a veste de púrpura. E disse-lhes Pilatos: Eis aqui o homem.
6 Ŋupe ŋaiye lenge pris ondoh, topoꞌe lenge kokorohtup yetekeꞌe kin pe, tinge tambah yanange na, “Yuluwei kin yil loutungwarmbe! Yuluwei kin yil loutungwarmbe!” Pailat ŋana lenge na, “Yip tip yambaꞌe kin pe, yuluwei kin yil loutungwarmbe. Kom ŋam yukur masande metekeꞌe hwap ŋaiye kin ŋende.”
6 Vendo-o, pois, os principais dos sacerdotes e os servos, gritaram, dizendo: Crucifica- o! Crucifica- o! Disse-lhes Pilatos: Tomai- o vós e crucificai- o, porque eu nenhum crime acho nele.
7 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme plihe yungwisme wusyep kin na, “Wusyep erŋeme poi ki sai taꞌe leꞌe, miyeꞌ taꞌe luku ka ole. Tehei kin taꞌe leꞌe, kin ŋanange nange kin Talah tikin Got.”
7 Responderam-lhe os judeus: Nós temos uma lei, e, segundo a nossa lei, deve morrer, porque se fez Filho de Deus.
8 Ŋupe ŋaiye Pailat ŋasande wusyep taꞌe luku pe, kin hiꞌgarnge ŋembere sekete.
8 E Pilatos, quando ouviu essa palavra, mais atemorizado ficou.
9 Kin plihe nato yukoh gavena pe, kin ŋisilihme Jisas na, “Nin nase lai nat?” Kom Jisas yukur nungwisme wusyep kin.
9 E entrou outra vez na audiência e disse a Jesus: De onde és tu? Mas Jesus não lhe deu resposta.
10 Pailat ŋaname kin na, “Nin na ungwisme wusyep ŋam lakai? Nin sisyeme, ŋam ilyeh eꞌe bongol tatame ŋaiye ma member nin na el hlaininge, lakai ma muluwei nin mil loutungwarmbe.”
10 Disse-lhe, pois, Pilatos: Não me falas a mim? Não sabes tu que tenho poder para te crucificar e tenho poder para te soltar?
11 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Got yale bongol uku pe, nin tatame, ŋaiye na uluwei ŋam el loutungwarmbe. Taꞌe luku pe, miyeꞌ ŋaiye nember ŋam nal syep nin pe, hwap kin ŋembere sekete nengelyembe nin.”
11 Respondeu Jesus: Nenhum poder terias contra mim, se de cima te não fosse dado; mas aquele que me entregou a ti maior pecado tem.
12 Ŋupe ŋaiye Pailat ŋasande wusyep uku pe, kin ŋahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka ember Jisas el hlaininge. Kom lenge miyeꞌ tuweinge Juta tambah yanange na, “Ŋaiye na ember Jisas ka el hlaininge pe, nin yukur ŋimei tikin Sisa! Miyeꞌ ŋaiye ŋanange nange kin kiŋ pe, kin wachaih tikin Sisa!”
12 Desde então, Pilatos procurava soltá-lo; mas os judeus gritavam, dizendo: Se soltas este, não és amigo do César! Qualquer que se faz rei é contra o César!
13 Ŋupe ŋaiye Pailat ŋasande wusyep uku pe, kin nambaꞌe Jisas nenge nate tas wicherꞌ. Pailat narp luh tikin miyeꞌ ŋaiye ŋiyarꞌe wusyep. Luh uku tinge si yenge ŋeser wula wula yate yungwau yende bongolme luh uku ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge jan. Nato wusyep ŋimeser Hibru pe, tinge jalme Gabata.
13 Ouvindo, pois, Pilatos esse dito, levou Jesus para fora e assentou-se no tribunal, no lugar chamado Litóstrotos, e em hebraico o nome é Gabatá.
14 Ki sehei ŋaiye ŋau anar moikin bumbumbe pe, ŋup uku tinge yende miꞌmiꞌ ŋai embere tikin Pasova. Pe Pailat ŋana lenge miyeꞌ tuweinge na, “Yetekeꞌe kiŋ yip ihi!”
14 E era a preparação da Páscoa e quase à hora sexta; e disse aos judeus: Eis aqui o vosso rei.
15 Tinge tambah yungwisme wusyep kin na, “Yambaꞌe kin yenge yil! Yambaꞌe kin yenge yil! Yuluwei kin yil loutungwarmbe!” O Pailat ŋisilih lenge na, “Yip yisande ŋaiye ma muluwei kiŋ yip mil loutungwarmbe?” Lenge pris ondoh yungwisme wusyep kin na, “Poi kiŋ ŋoinde pakai! Kut kiŋ ilyeh ŋaiye narp pe, Sisa!”
15 Mas eles bradaram: Tira! Tira! Crucifica-o! Disse-lhes Pilatos: Hei de crucificar o vosso rei? Responderam os principais dos sacerdotes: Não temos rei, senão o César.
16 Taꞌe luku pe, Pailat nember Jisas nal syep tinge ŋaiye ka yuluwei kin yil loutungwarmbe pe, tinge yenge Jisas yal.
16 Então, entregou-lho, para que fosse crucificado. E tomaram a Jesus e o levaram.
17 Kin nikirh loutungwarmbe kin na tas moi embere luku nal luh, ŋaiye tinge jalme Kekep tikin Ŋondoh Lupu. Wusyep ŋimeser Hibru pe, tinge jalme Golgota.
17 E, levando ele às costas a sua cruz, saiu para o lugar chamado Calvário, que em hebraico se chama Gólgota,
18 Nal kekep uku pe, tinge yuluwei Jisas yal loutungwarmbe. Topoꞌe tinge plihe yuluwei miyeꞌ hoi yal umbur umbur, kut Jisas teŋei bumbe me tinge hindi.
18 onde o crucificaram, e, com ele, outros dois, um de cada lado, e Jesus no meio.
19 Pailat nainge wusyep syeꞌ pe, tinge yonote yal yanah loutungwarmbe. Kin nainge taꞌe leꞌe, “Jisas tikin Nasaret, kiŋ titinge lenge Juta.”
19 E Pilatos escreveu também um título e pô-lo em cima da cruz; e nele estava escrito: Jesus Nazareno , Rei dos Judeus .
20 Tinge yainge wusyep uku yal yoto wusyep ŋimeser Hibru, topoꞌe wusyep ŋimeser Rom, topoꞌe wusyep ŋimeser lenge Grik. Luh ŋaiye tinge yuluwei Jisas yal loutungwarmbe luku pe, ki sai sehei me moi embere. Taꞌe luku pe, lenge mitiŋ wula Juta yate jonose wusyep uku.
20 E muitos dos judeus leram este título, porque o lugar onde Jesus estava crucificado era próximo da cidade; e estava escrito em hebraico, grego e latim.
21 Lenge pris ondoh yiname Pailat na, “Yukur na inge tuꞌe leꞌe, ‘Kiŋ titinge lenge Juta’, na pakai! Kut na inge tuꞌe leꞌe, ‘Miyeꞌ eꞌe ŋanange taꞌe leꞌe, Ŋam kiŋ titinge lenge Juta’.”
21 Diziam, pois, os principais sacerdotes dos judeus a Pilatos: Não escrevas, Rei dos judeus, mas que ele disse: Sou Rei dos judeus.
22 Pailat nungwisme wusyep tinge na, “Wusyep mune ŋaiye ŋam si mainge pe, ka si tuꞌe luku.”
22 Respondeu Pilatos: O que escrevi escrevi.
23 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ wondoh si yuluwei Jisas yal loutungwarmbe miꞌe pe, tinge yambaꞌe hihyilih kin pe, tinge yiyarꞌe yal dom hoye hoye pe, lenge kokorohtup hoye hoye luku yambaꞌe ilyeh ilyeh. Tinge plihe yambaꞌe temhroŋ ŋoinde ŋaiye kin gah nato meleꞌe pe, temhroŋ uku somohon tuwei ende wenge wende ŋaiyuwat ŋilyeh. Ti yukur wenge ŋaiyuwat wula wula ŋaiye gwerenge temhroŋ uku.
23 Tendo, pois, os soldados crucificado a Jesus, tomaram as suas vestes e fizeram quatro partes, para cada soldado uma parte, e também a túnica. A túnica, porém, tecida toda de alto a baixo, não tinha costura.
24 Lenge kokorohtup yanange wusyep yale yat titinge na, “Yukur ya moworꞌe temhroŋ iki, na pakai. Ya gute tup hun no, ya metekeꞌe, lahmende ka yohe ŋaiye ka ambaꞌe.” O tinge yende ŋai uku yanah yikilꞌe wusyep ende ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange na,
24 Disseram, pois, uns aos outros: Não a rasguemos, mas lancemos sortes sobre ela, para ver de quem será. Isso foi assim para que se cumprisse a Escritura, que diz: Dividiram entre si as minhas vestes e sobre a minha túnica lançaram sortes. Os soldados, pois, fizeram essas coisas.
25 Lenge tuweinge ŋaiye jan sehei me loutungwarmbe Jisas pe, Maria ŋaiye mam tikin Jisas, topoꞌe mam embere tikin Jisas, topoꞌe Maria ŋaiye tuwei tikin Klopas, topoꞌe Maria titi moi embere Makdala.
25 E junto à cruz de Jesus estava sua mãe, e a irmã de sua mãe, Maria, mulher de Clopas, e Maria Madalena.
26 Jisas ŋetekeꞌ mam kin topoꞌe jetalah ŋaiye kin ŋende nihararme gan uku pe, kin ŋaname mam kin na, “Kin talah nin.”
26 Ora, Jesus, vendo ali sua mãe e que o discípulo a quem ele amava estava presente, disse à sua mãe: Mulher, eis aí o teu filho.
27 Miꞌe pe, kin ŋaname jetalah uku na, “Ti mam nin.” Dindiꞌ ŋup uku pe, jetalah uku nambaꞌe ti nenge nal pe, ti warp yukoh kin.
27 Depois, disse ao discípulo: Eis aí tua mãe. E desde aquela hora o discípulo a recebeu em sua casa.
28 Jisas si sisyeme nange wah lalme ŋaiye kin ŋende pe, tukwini miꞌe. Pe kin ŋanange taꞌe leꞌe, “Wonge ŋam hwaiꞌe.” Kin ŋanange wusyep uku ŋanah nikilꞌe wusyep ende ŋaiye sai nato Tup tikin Got.
28 Depois, sabendo Jesus que já todas as coisas estavam terminadas, para que a Escritura se cumprisse, disse: Tenho sede.
29 O marp ende tikin paparar me pinip wain ŋaiye tikin ŋenyene supule tate sehei. Taꞌe luku pe, tinge yambaꞌe ŋaiyuwat syum yohor yal jah pinip wain uku yupwaiꞌe yal lou ende pe, tinge yaŋaꞌe Jisas jah mut.
29 Estava, pois, ali um vaso cheio de vinagre. E encheram de vinagre uma esponja e, pondo- a num hissopo, lha chegaram à boca.
30 Jisas ŋonoꞌe wain uku pe, kin ŋanange na, “Ki miꞌe ko!” Miꞌe pe, kin dou ondoh nate gah pe, kin nule ko.
30 E, quando Jesus tomou o vinagre, disse: Está consumado. E, inclinando a cabeça, entregou o espírito.
31 Lenge Juta yisilihme Pailat, ŋaiye ka ini lenge kokorohtup kin no, ka yisarꞌe ŋihip lenge miyeꞌ ŋaiye tinge yuluwei lenge yal loutungwarmbe no, ka yule hihwaiye pe, ka yukul lenge yenge juh. Tehei kin ŋaiye tinge yisilih pe, tinge yende miꞌmiꞌ ŋup tikin Sabat ŋaiye si nat. Taꞌe luku pe, tinge jarnge wahriꞌ lenge miyeꞌ yule ŋaiye ka teŋei el unuh loutungwarmbe oto ŋup embere tikin Sabat.
31 Os judeus, pois, para que no sábado não ficassem os corpos na cruz, visto como era a preparação (pois era grande o dia de sábado), rogaram a Pilatos que se lhes quebrassem as pernas, e fossem tirados.
32 Taꞌe luku pe, lenge kokorohtup ya yisarꞌe ŋihip lenge miyeꞌ hoi ŋaiye tinge yuluwei lenge teŋei yotop Jisas yal burmbur.
32 Foram, pois, os soldados e, na verdade, quebraram as pernas ao primeiro e ao outro que com ele fora crucificado.
33 Kom ŋupe ŋaiye tinge yat sehei me Jisas pe, tinge yetekeꞌe taꞌe ŋaiye kin si nule. Pe tinge yukur yisarꞌe ŋihip kin.
33 Mas, vindo a Jesus e vendo-o já morto, não lhe quebraram as pernas.
34 O kokorohtup ende ŋinyer ŋombor nanah gere melseh Jisas pe, nilyehe sai wim topoꞌe pinip turuꞌ tas.
34 Contudo, um dos soldados lhe furou o lado com uma lança, e logo saiu sangue e água.
35 Miyeꞌ ŋaiye ŋetekeꞌe ŋai uku pe, kin nainge wusyep me ŋaimune ŋaiye kin si ŋetekeꞌe. Wusyep mune ŋaiye kin nainge pe, ki bwore mise. Taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip yip ka teŋeime wusyep ŋaiye ŋam manange me Jisas.
35 E aquele que o viu testificou, e o seu testemunho é verdadeiro, e sabe que é verdade o que diz, para que também vós o creiais.
36 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku kin ŋende gande wusyep ende ŋaiye sai nato Tup tikin Got, ki bwore mise, “Yukur ka yisarꞌe lupu kin.”
36 Porque isso aconteceu para que se cumprisse a Escritura, que diz: Nenhum dos seus ossos será quebrado.
37 Topoꞌe wusyep ende ŋaiye plihe sai nato Tup tikin Got ŋanange taꞌe leꞌe, “Lenge miyeꞌ tuweinge ka yetekeꞌe miyeꞌ uku ŋaiye tinge si yenge ŋombor jere.”
37 E outra vez diz a Escritura: Verão aquele que traspassaram.
38 Miꞌe pe, Josep tikin moi embere Arimatea nal ŋisilihme Pailat ŋaiye tatame ka ambaꞌe wahriꞌ Jisas. Josep kin jetalah ende tikin Jisas, kom kin hiꞌgarnge lenge miyeꞌ embep Juta pe, kin ŋinise ŋoihmbwaip mise kin, ŋaiye teŋeime Jisas.
38 Depois disso, José de Arimateia (o que era discípulo de Jesus, mas oculto, por medo dos judeus) rogou a Pilatos que lhe permitisse tirar o corpo de Jesus. E Pilatos lho permitiu. Então, foi e tirou o corpo de Jesus.
39 Nikodemus kin miyeꞌ ŋaiye nat ŋup nate ŋetekeꞌe Jisas pe, kin nal topoꞌe Josep. Kin nenge sanda syeꞌ ŋaiye misip ki naihe sengehrepe miꞌ supule, topoꞌe aloe syeꞌ. Tinge yenge lou mbirꞌ hoi uku yuluwihme yal jahilyeh. Mane sanda luku tatame 33 kilogram.
39 E foi também Nicodemos (aquele que, anteriormente, se dirigira de noite a Jesus), levando quase cem libras de um composto de mirra e aloés.
40 Lenge miyeꞌ hoi uku yukul wahriꞌ Jisas yenge jah pe, yindirꞌe sanda luku jah wahriꞌ kin. Miꞌe pe, tinge yupwaiꞌe kin topoꞌe ŋaiyuwat ŋaiye bwore supule. Tinge yende jande yaŋah lenge Juta ŋaiye yinise lenge miyeꞌ yule tinge.
40 Tomaram, pois, o corpo de Jesus e o envolveram em lençóis com as especiarias, como os judeus costumam fazer na preparação para o sepulcro.
41 Sehei me luh ŋaiye tinge yuluwei Jisas yal loutungwarmbe pe, wah ende ki sai. O nato wah uku pe, ŋeser map ende ki sai. Map uku yukur tinge yohor miyeꞌ yule ende yal yoto.
41 E havia um horto naquele lugar onde fora crucificado e, no horto, um sepulcro novo, em que ainda ninguém havia sido posto.
42 Luku ŋup tikin ŋaiye lenge Juta yende miꞌmiꞌ ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ŋup tikin Sabat. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ hoi uku yambaꞌe wahriꞌ Jisas yenge yal yohor ya yoto ŋeser map uku, ŋaiye sai seheiye luku.
42 Ali, pois (por causa da preparação dos judeus e por estar perto aquele sepulcro), puseram a Jesus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.