Hebreus 12
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT
1 Poi sisyeme lenge miyeꞌ tuweinge wula wula somohonme taꞌe luku ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Got. Tinge jan yoyorꞌme poi taꞌe mwahit ŋaiye gah. Taꞌe luku pe, ya musme ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei pupwa, topoꞌe hwap ŋaiye ka upwaiꞌe poi bongol no, ya se gwertenge marnge mil gwere wutuꞌ ŋaiye Got somohon nalaŋatme.
1 Portanto, uma vez que estamos rodeados de tão grande multidão de testemunhas, livremo-nos de todo peso que nos torna vagarosos e do pecado que nos atrapalha, e corramos com perseverança a corrida que foi posta diante de nós.
2 Ŋoihmbwaip poi pe, nye nyermbe ya ŋoihmeryembe Jisas ilyeh. Kin tehei ŋaiye ŋende ŋoihmbwaip poi teŋeime Got ŋaiye ŋendeheiyeh nal tatame ŋaiye yuwo kin. Kin yukur garnge ŋaiye ka ole el loutungwarmbe no, ka ambaꞌe hiꞌe. Kom kin sisyeme nange hriphrip embere luku sai neseperhme pe, kin nikirh mane pe, ki nule nal loutungwarmbe. Taꞌe luku pe, tukwini kin narp taꞌe miyeꞌ ondoh nal syep non tikin Got nal luh yilihe.
2 Mantenhamos o olhar firme em Jesus, o líder e aperfeiçoador de nossa fé. Por causa da alegria que o esperava, ele suportou a cruz sem se importar com a vergonha. Agora ele está sentado no lugar de honra à direita do trono de Deus.
3 Te ŋoiheryembe yaŋah ŋaiye Jisas gan bongole ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ pupwa yende yumbune kin. Taꞌe luku pe, yip yukur pa yende ŋoihemin, topoꞌe pa jirnge.
3 Pensem em toda a hostilidade que ele suportou dos pecadores; desse modo, vocês não ficarão cansados nem desanimados.
4 Bwore mise! Yip yende wah nihe ŋaiye yip yala tupwaihme hwap. Kom yarmbe yip, wim yip yukur turuꞌ gah.
4 Afinal, ainda não chegaram a arriscar a vida na luta contra o pecado.
5 Taꞌe yip si ŋoihsipe wusyep bwore bwore ŋaiye Got ŋana yip ŋaiye ka ende bongolme ŋoihmbwaip yip ŋaiye kin si gal yip taꞌe ŋaiye talah kin?
5 Acaso vocês se esqueceram das palavras de ânimo que Deus lhes dirigiu como filhos dele? Ele disse: “Meu filho, não despreze a disciplina do Senhor; não desanime quando ele o corrigir.
6 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye Got ŋende nihararme tinge pe,
6 Pois o Senhor disciplina quem ele ama e castiga todo aquele que aceita como filho”.
7 Ŋupe ŋaiye Got da yih yip, lakai yumbip yip pe, jin bongole yusme ka ende. Got ŋende ŋai uku ŋahilyeh taꞌe ŋaiye yai ŋaiye ŋende me talah kin. Yai lalme yongombe yihyele lenge talah tinge lalme. Talah ende yukur narp pakaiye.
7 Enquanto suportam essa disciplina de Deus, lembrem-se de que ele os trata como filhos. Quem já ouviu falar de um filho que nunca foi disciplinado pelo pai?
8 Lenge yai lalme tinge yuhyulme lenge talah tinge lalme. Ŋaiye yai yukur ŋuhyulme yip pe, yip yukur pa yurp tuꞌe talah mise kin, pakai. Yip taꞌe lenge talah ŋaiye tinge yaraꞌe yanar yaŋah ŋaiye yai pakai.
8 Se Deus não os disciplina como faz com todos os seus filhos, significa que vocês não são filhos de verdade, mas ilegítimos.
9 Te ŋoiheryembe yai poi ŋaiye yarp kekep eꞌe. Tinge yuhyulme poi miꞌe pe, poi syumbe marp ŋumwaiye masande wusyep tinge. Taꞌe luku pe, poi ya murp tuwihme Yai Got poi ŋaiye narp nanah moihlaꞌ ŋaiye ya murp laip nye nyermbe.
9 Uma vez que respeitávamos nossos pais terrenos que nos disciplinavam, não devemos nos submeter ainda mais à disciplina do Pai de nosso espírito e, assim, obter vida?
10 Lenge yai poi ŋaiye yarp kekep pe, tinge yuhyulme poi sikirp, depe miꞌe gande ŋasande tinge. Kom Got pe, kin ŋuhyulme poi ŋaiye ka ungwisme poi ŋaiye ya mambaꞌe ŋoihmbwaip holi bwore mise supule kin.
10 Pois nossos pais nos disciplinaram por alguns anos como julgaram melhor, mas a disciplina de Deus é sempre para o nosso bem, a fim de que participemos de sua santidade.
11 Ŋupe ŋaiye tinge yuhyulme poi no, poi mambaꞌe syohe pe, poi ŋoihmbwaip mane pupwa. Kom ŋupe ŋaiye tinge si yuhyulme poi miꞌe pe, poi mambaꞌe ŋoihmbwaip bwore mat gwande pe, luku ya murp ŋumwaiye topoꞌe musyunde wusyep.
11 Nenhuma disciplina é agradável no momento em que é aplicada; ao contrário, é dolorosa. Mais tarde, porém, produz uma colheita de vida justa e de paz para os que assim são corrigidos.
12 Taꞌe luku pe, ŋaiye syep yip bongol pakai no, ka bumbu tuwei pakaiye pe, yip pa yahraꞌe syep yip yunuh yende wah. Topoꞌe taꞌe ŋaiye ŋihip yip si nule no, bongol pakai pe, prepwan, pa yende bongol tuhur jin.
12 Portanto, revigorem suas mãos cansadas e seus joelhos enfraquecidos.
13 Taꞌe luku pe, yip pa jite ŋihip yip yi yunuh yurp bwore bwarme no, ka ungwisme lenge toꞌ tatai yip ŋaiye yukur jan bongol.
13 Façam caminhos retos para seus pés a fim de que os mancos não caiam, mas sejam fortalecidos.
14 Pa yende wah nihe ŋaiye pa yurp ŋumwaiye yotop lenge mitiŋ. Pa yaŋaꞌe ŋoihmbwaip yip yilme Got pe, pa yurp holi bwore mise supule. Ŋaiye pakai pe, yukur pa yetekeꞌe Lahmborenge.
14 Esforcem-se para viver em paz com todos e procurem ter uma vida santa, sem a qual ninguém verá o Senhor.
15 Ŋoihme ŋaiye pa yusme ŋoihmbwaip ŋumwaiye tikin Got. Topoꞌe ŋoihme ŋaiye miyeꞌ tuweinge syeꞌ ka yende pupwa me yip ende miꞌe pe, ka ŋoihmbwaip nihe ininge wusyep pupwa pe, luku ki taꞌe ŋaiye lousep ŋaiye tikin sepele. Pe luku se ka ende yumbune laip bwore yip.
15 Cuidem uns dos outros para que nenhum de vocês deixe de experimentar a graça de Deus. Fiquem atentos para que não brote nenhuma raiz venenosa de amargura que cause perturbação, contaminando muitos.
16 Ŋoihme ŋaiye lahende yip ka ende niŋ pinip yar. Topoꞌe ŋoihme miyeꞌ ende ŋaiye ka aŋaꞌe teket me Got ŋahilyeh tuꞌe Iso ŋaiye somohon ŋende. Yai de ka ikil syep unuh talah ondohe Iso ende miꞌme kin, kom nimbot ŋonombe Iso pe, kin nambaꞌe mihmarp toꞌ kin ŋonoꞌe pe, yaŋah uku kin naŋaꞌe yitini kitikin tatai nal me toꞌ kin.
16 Vigiem para que ninguém seja imoral ou profano, como Esaú, que trocou seus direitos como filho mais velho por uma simples refeição.
17 Yip sisyeme, kin ŋende luku miꞌe pe, kin ŋilil embere ŋaiye ka ambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore luku. Kom yai ŋanange pakai, topoꞌe yukur tatame ŋaiye Iso ka se plihe ahaiꞌe yaŋah ŋoinde ŋaiye ungwisme ŋaimune ŋaiye kin si ŋende, pakai.
17 Como vocês sabem, mais tarde, quando ele quis a bênção do pai, foi rejeitado. Era tarde para que houvesse arrependimento, embora ele tivesse implorado com lágrimas.
18 Yip yukur ya jere hwate ende tikin kekep eꞌe taꞌe ŋaiye lenge Israel yat hwate Sainai pe, tinge yetekeꞌe nih embere tahar, topoꞌe yepelmbe pupwa supule, topoꞌe yohe bimbilyeꞌme embere pupwa tahar.
18 Vocês não chegaram a um monte que se pode tocar, a um lugar de fogo ardente, escuridão, trevas e vendaval,
19 Tinge yisande ŋoih ende gal pe, tinge yisande wonge tikin Got ŋanange wusyep. Tinge yisande wonge luku pe, tinge hiꞌjarnge pe, tinge yiname Moses nange tinge yukur ka plihe yusyunde wusyep diꞌ uku.
19 ao toque da trombeta e à voz tão terrível que aqueles que a ouviram suplicaram que nada mais lhes fosse dito,
20 Got ŋana lenge wusyep bongol na, “Ŋaiye miyeꞌ ende, lakai sipsip, lakai meme ende ka yut hwate leꞌe pe, pa yiche ŋeser yonombe ka ole.” Taꞌe luku pe, tinge hiꞌjarnge embere pupwa supule.
20 pois não podiam suportar a ordem que recebiam: “Se até mesmo um animal tocar no monte, deve ser apedrejado”.
21 Tinge lalme yetekeꞌe ŋaimune ŋaiye ŋende sai nanah hwate luku pe, tinge hiꞌjarnge embere pupwa supule. Moses plihe ŋanange na, “Ŋam topoꞌe, ŋam hiꞌ gwarnge pe, wahriꞌ ŋam dondol.”
21 O próprio Moisés ficou tão assustado com o que viu a ponto de dizer: “Fiquei apavorado e tremendo de medo”.
22 Kom yip si yate jere hwate Saion ŋaiye moi embere Jerusalem ŋaiye moi tikin Got ŋaiye narp laip nye nyermbe. Moi embere luku Jerusalem sai moihlaꞌ, topoꞌe yip yetekeꞌe walip hlaꞌ wula wula sekete ŋaiye yirisukwarme Got.
22 Vocês, porém, chegaram ao monte Sião, à cidade do Deus vivo, à Jerusalém celestial, aos incontáveis milhares de anjos em alegre reunião,
23 Yip lalme yate jahilyeh taꞌe talah ondohe tikin Got pe, yip pa hriphrip. Lenge mitiŋ uku pe, Got si nainge naŋ gah tup nanah moihlaꞌ. Yip yate jan ŋembep Got ŋaiye ka iyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge lalme. Yip yate jahilyeh lenge miyeꞌ tuweinge bwore bwarme ŋaiye somohon Got ŋende lenge tahar bwore miꞌ supule.
23 à congregação dos filhos mais velhos, cujos nomes estão escritos no céu, e a Deus, que é juiz de todos, aos espíritos dos justos no céu, agora aperfeiçoados,
24 Yip si yatme Jisas, miyeꞌ bumbe ŋaiye nangalai wim kin uku nanah yip ŋaiye ŋende bongolme kontrak ambaran tikin Got. Yip si yat wim tikin Jisas ŋaiye kin nangalai pe, ki ŋanange ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore ŋaiye nengelyembe wim tikin Abel.
24 a Jesus, o mediador da nova aliança, e ao sangue aspergido, que fala de coisas melhores do que falava o sangue de Abel.
25 Ŋoihme, ŋaiye pa jirnge ŋaiye pa yisyunde wusyep tikin Got ŋaiye ka ininge. Somohonme Got nat kekep eꞌe pe, kin ŋanange wusyep bongol nal lenge miyeꞌ tuweinge, kom tinge yukur yisande wusyep kin. Tinge yukur tatame ka se tupwaihme hwap tinge, pakai. Tukwini Got ŋanange wusyep bongol nase moihlaꞌ gah ŋaiye lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yende bwiliꞌe bwulaꞌe yengelyembe wusyep Got pe, ka se jirnge tupwaihme hwap pupwa luku tuꞌe la? Pakai supule.
25 Tenham cuidado para não se recusarem a ouvir aquele que fala. Porque, se aqueles que se recusaram a ouvir o mensageiro terreno não escaparam, certamente não escaparemos se rejeitarmos aquele que nos fala do céu.
26 Somohon pe, mut tikin Got ŋanange pe, kekep eꞌe ki blohe. Kom tukwini pe, kin si nupwaiꞌe wusyep ŋaiye ŋana poi taꞌe leꞌe,
26 Quando Deus falou naquela ocasião, sua voz fez a terra tremer, mas agora ele promete: “Mais uma vez, farei tremer não só a terra, mas também os céus”.
27 Got ŋanange ŋaiye ka plihe ende ninde topoꞌe pe, wusyep uku ki pasam poi nange ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye somohon Got ŋende, ŋup ende ka blohe pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ka miꞌe, yukur ka si. Kut yukur ka ondolꞌme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye sai nanah moihlaꞌ ŋaiye ka si nye nyermbe.
27 Isso significa que toda a criação será abalada e removida, de modo que permaneçam apenas as coisas inabaláveis.
28 Poi ya mininge wusyep mirisukwarme Got ŋaiye kin pwal poi lemame tikin Got ŋaiye ŋainde yukur ka se ondolꞌme. Pe poi ya mirisukwarme kin gunde ŋoihmbwaip bwore ŋaiye kin ŋasande. Poi ya hiꞌ gwirnge kin pe, ya murp tuwihme kin ŋaiye mahraꞌe naŋ kin, maŋaꞌe naŋ embere milme kin.
28 Uma vez que recebemos um reino inabalável, sejamos gratos e agrademos a Deus adorando-o com reverência e santo temor.
29 Detale, Got poi kin taꞌe nih ŋaiye ka ono ende yumbune ŋaiꞌe ŋaiꞌe.
29 Porque nosso Deus é um fogo consumidor.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Hebreus 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.