Atos 4

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs ARIB

Sair da comparação
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 Pita hindi Jon teter yanange wusyep yalme lenge miyeꞌ tuweinge pe, lenge pris, topoꞌe kokorohtup ondoh tikin yukoh yirise, topoꞌe lenge Sadyusi syeꞌ yate jere.
1 Enquanto eles estavam falando ao povo, sobrevieram-lhes os sacerdotes, o capitão do templo e os saduceus,
2 Tinge yasande wusyep ŋaiye lenge aposel yana lenge miyeꞌ tuweinge nange Jisas si nule miꞌe no, kin plihe tahar pe, tinge ŋoihmbwaip pupwa. Detale, wusyep ŋaiye tinge yalaŋatme yasamb lenge miyeꞌ tuweinge nange ŋupe ŋaiye ka yule pe, tinge topoꞌe min ka plihe tuhur.
2 doendo-se muito de que eles ensinassem o povo, e anunciassem em Jesus a ressurreição dentre os mortos,
3 Tinge yarpe Pita hindi Jon ŋaiye ka jin wusyep ta, sehei de ŋup pe, tinge yember lenge ya yoto yarp mwahupwaiꞌe ya tatame nyermbe.
3 deitaram mão neles, e os encerraram na prisão até o dia seguinte; pois era já tarde.
4 Kom lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ŋaiye si yasande wusyep uku pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas. Pe wutuꞌ lenge miyeꞌ uku tatame 5,000.
4 Muitos, porém, dos que ouviram a palavra, creram, e se elevou o número dos homens a quase cinco mil.
5 Nyermbe kin pe, lenge miyeꞌ mbep Juta, topoꞌe lenge bwore bworenge tititinge, topoꞌe lenge jetmam ŋaiye yalaŋatme wusyep erŋeme tikin Got yate jahilyeh ya yoto Jerusalem.
5 No dia seguinte, reuniram-se em Jerusalém as autoridades, os anciãos, os escribas,
6 Tinge jahilyeh topoꞌe Anas, miyeꞌ ondoh lenge pris topoꞌe Kaiafas pe, Jon pe, Aleksander topoꞌme miyeꞌ syeꞌ ŋaiye wim ilyeh tikin pris ondoh.
6 e Anás, o sumo sacerdote, e Caifás, João, Alexandre, e todos quantos eram da linhagem do sumo sacerdote.
7 Tinge yenge lenge aposel tikin Jisas hoi uku yate jan wusyep pe, tinge yisilih lenge na, “Yip yende miyeꞌ uku tahar bongol taꞌe la? Bongol topoꞌe naŋ lahmende ti, yip yende ŋai uku?”
7 E, pondo-os no meio deles, perguntaram: Com que poder ou em nome de quem fizestes vós isto?
8 Yohe Yirise gahanahme Pita pe, kin nungwis wusyep lenge taꞌe na, “Yip ŋaiye miyeꞌ mbep topoꞌe bwore bworenge poi Israel.
8 Então Pedro, cheio do Espírito Santo, lhes disse: Autoridades do povo e vós, anciãos,
9 Ŋaiye tukwini poi gwan wusyep nange ya mini yip ŋaimune tehei ŋaiye poi ŋoihginirme miyeꞌ lupu nule no, ki tahar bwore pe,
9 se nós hoje somos inquiridos acerca do benefício feito a um enfermo, e do modo como foi curado,
10 tukwini yip topoꞌe mitiŋ lalme ŋaiye yarp yoto Israel pa sisyeme tehei kin. Poi mende ŋai uku ma moto naŋ topoꞌe bongol tikin Jisas Krais, Miyeꞌ alaŋatme tikin Got. Kin miyeꞌ tikin Nasaret ŋaiye yip yuluwei kin yal loutungwarmbe, kom Got plihe ŋahraꞌe kin. Taꞌe luku pe, bongol ilyeh uku ŋaiye ŋahraꞌe Jisas plihe ŋende miꞌmiꞌ miyeꞌ iki ŋaiye tukwini gan ŋembep yip iki.
10 seja conhecido de vós todos, e de todo o povo de Israel, que em nome de Jesus Cristo, o nazareno, aquele a quem vós crucificastes e a quem Deus ressuscitou dentre os mortos, nesse nome está este aqui, são diante de vós.
11 Luku taꞌe wusyep Got ŋanange me Jisas ŋaiye sai nato Tup kin. Kin ŋanange na,
11 Ele é a pedra que foi rejeitada por vós, os edificadores, a qual foi posta como pedra angular.
12 Got yukur nalaŋatme miyeꞌ ende ŋaiye ka ungwisme poi. Jisas kin ŋilyeh ŋahwikin ŋaiye Got si nalaŋatme pe, kin ŋilyehe sai tatame ŋaiye ka ungwisme poi.”
12 E em nenhum outro há salvação; porque debaixo do céu nenhum outro nome há, dado entre os homens, em que devamos ser salvos.
13 Lenge miyeꞌ mbep uku yetekeꞌe Pita hindi Jon jan bongole yanange wusyep pe, tinge ŋoihyeryembe wula wula. Tinge ŋoihyeryembe taꞌe leꞌe na: Kii! Tinge hindi miyeꞌ pakaiye. Yukur tinge yambaꞌe sande tekeꞌe ŋembere yal skul, pakai. Kom sande tekeꞌe tinge hindi ŋembere sekete. O tinge sisyeme nange somohon tinge hindi yarp topoꞌme Jisas.
13 Então eles, vendo a intrepidez de Pedro e João, e tendo percebido que eram homens iletrados e indoutos, se admiravam; e reconheciam que haviam estado com Jesus.
14 Kom lenge sisinge woroh uku yukur tatame ŋaiye ka yininge wusyep ende yi tus halhale, pakai. Detale, tinge yetekeꞌe miyeꞌ eꞌe ŋaiye Got si ginyenme wahriꞌ epwa kin gan topoꞌe tinge hindi.
14 E vendo em pé com eles o homem que fora curado, nada tinham que dizer em contrário.
15 Miꞌe pe, lenge miyeꞌ embep yana lenge nange ka hindi yusme yokoh lenge sisinge woroh yi tus wicherꞌ. Pe tinge ya yahaiꞌe ŋoihmbwaip tititinge.
15 Todavia, mandando-os sair do sinédrio, conferenciaram entre si,
16 Tinge yisilih yale yat tititinge na, “Ya mende tuꞌe lai me miyeꞌ hoi uku? Lenge miyeꞌ tuweinge lalme Jerusalem si sisyeme nange tinge yende mirakel uku pe, yukur tatame ŋaiye ya mininge pakai.
16 dizendo: Que havemos de fazer a estes homens? porque a todos os que habitam em Jerusalém é manifesto que por eles foi feito um sinal notório, e não o podemos negar.
17 Kom ya mindindirme lenge pe, ya syep erŋem lenge ŋaiye yukur ka yininge wusyep me Jisas, na pakai. Tu pakai pe, wusyep uku ka sisil el moiye moiye.”
17 Mas, para que não se divulgue mais entre o povo, ameacemo-los para que de ora em diante não falem neste nome a homem algum.
18 Pe tinge plihe jal lenge hindi ya yoto pe, tinge yana lenge na, “Yukur pa plihe yininge wusyep o, yalaŋatme wusyep yil lenge miyeꞌ tuweinge me Jisas, na pakai.”
18 E, chamando-os, ordenaram-lhes que absolutamente não falassem nem ensinassem em nome de Jesus.
19 Kom Pita hindi Jon yungwisme wusyep tinge na, “Yip yiyarꞌe yi yoto ŋoihmbwaip yip ilyeh ilyeh tongonose. Ŋaimune bwore me ŋembep tikin Got: ŋaiye poi ya misyunde wusyep yip, lakai ya misyunde wusyep Got?
19 Mas Pedro e João, respondendo, lhes disseram: Julgai vós se é justo diante de Deus ouvir-nos antes a vós do que a Deus;
20 Kom yukur ya mupwaiꞌe mut me ŋaimune bwore ŋaiye poi si masande metekeꞌe, pakai.”
20 pois nós não podemos deixar de falar das coisas que temos visto e ouvido.
21 — ausente —
21 Mas eles ainda os ameaçaram mais, e, não achando motivo para os castigar, soltaram-nos, por causa do povo; porque todos glorificavam a Deus pelo que acontecera;
22 — ausente —
22 pois tinha mais de quarenta anos o homem em quem se operara esta cura milagrosa.
23 Ŋupe ŋaiye Pita hindi Jon yasme yokoh sisinge woroh pe, tinge plihe ya jere lenge Kristen miyeꞌ tuweinge. Pe tinge yana lenge wusyep ilyeh ŋaiye lenge miyeꞌ ondoh lenge pris, topoꞌe lenge bwore bworenge tititinge Juta si yanange.
23 E soltos eles, foram para os seus, e contaram tudo o que lhes haviam dito os principais sacerdotes e os anciãos.
24 Ŋupe ŋaiye tinge yasande wusyep uku pe, tinge lalme yanange wusyep topoꞌme Got. Tinge yanange na, “Lahmborenge, nin bongol supule. Nin ŋende moihlaꞌ, kekep, ŋoloh pinip topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei ŋaiye sai uku.
24 Ao ouvirem isto, levantaram unanimemente a voz a Deus e disseram: Senhor, tu que fizeste o céu, a terra, o mar, e tudo o que neles há;
25 Somohonme Yohe Yirise ŋende loumwah poi Dewit, miyeꞌ wah nin ŋanange na,
25 que pelo Espírito Santo, por boca de nosso pai Davi, teu servo, disseste: Por que se enfureceram os gentios, e os povos imaginaram coisas vãs?
26 Pe lenge miyeꞌ ondoh ŋaiye yembepeteme lenge miyeꞌ tuweinge kekep
26 Levantaram-se os reis da terra, e as autoridades ajuntaram-se à uma, contra o Senhor e contra o seu Ungido.
27 Taꞌe leꞌe bwore mise. Nato moi oho, Herot hindi Pontius Pailat yate jahilyeh yotop lenge haiten topoꞌ lenge Juta pe, tinge lalme yende wachaihme miyeꞌ wah bwore bwarme nin, Jisas. Kin miyeꞌ ŋaiye nin Got si nalaŋatme ŋaiye ka ungwisme poi.
27 Porque verdadeiramente se ajuntaram, nesta cidade, contra o teu santo Servo Jesus, ao qual ungiste, não só Herodes, mas também Pôncio Pilatos com os gentios e os povos de Israel;
28 Bwore mise, ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei ŋaiye tinge yende, ki gande ŋoiheryembe nin ŋaiye ka si nye nyermbe.
28 para fazerem tudo o que a tua mão e o teu conselho predeterminaram que se fizesse.
29 Lahmborenge, tukwini na ŋoiheryembe wusyep pupwa ŋaiye tinge yanange ka yende yumbune poi. Pe na ungwisme poi, miyeꞌ wah nin ŋaiye poi ya mininge wusyep nin bongole.
29 Agora pois, ó Senhor, olha para as suas ameaças, e concede aos teus servos que falem com toda a intrepidez a tua palavra,
30 Lahmborenge, na ember bongol yip hindi Jisas, miyeꞌ wah bwore bwarme nin pe, na ende miꞌme wahriꞌ epwa, topoꞌe na ende mirakel e oto naŋ tikin miyeꞌ wah bwore bwarme Jisas.”
30 enquanto estendes a mão para curar e para que se façam sinais e prodígios pelo nome de teu santo Servo Jesus.
31 Ŋupe ŋaiye tinge yisilihme Got miꞌe pe, yoime ŋondolꞌme luh uku. Yohe Yirise gahanahme tinge lalme pe, yukur tinge hiꞌjarnge nange ka yambaꞌe hwap pupwa, pakai. Miꞌe pe, tinge yalꞌe yalꞌe yanange wusyep tikin Got bongole.
31 E, tendo eles orado, tremeu o lugar em que estavam reunidos; e todos foram cheios do Espírito Santo, e anunciavam com intrepidez a palavra de Deus.
32 Lenge miyeꞌ tuweinge luku ŋaiye ŋoihmbwaip teŋeime Jisas, ŋoihyeryembe topoꞌe ŋoihmbwaip tinge ŋahilyeh. Yukur miyeꞌ ende ŋoiheryembe ŋaiye ka tukwainge ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin, pakai. Tinge lalme yiyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge yale yatme tititinge.
32 Da multidão dos que criam, era um só o coração e uma só a alma, e ninguém dizia que coisa alguma das que possuía era sua própria, mas todas as coisas lhes eram comuns.
33 Bongol tikin Jisas gahanahme lenge aposel pe, tinge yanange yalaŋatme wusyep me Jisas ŋaiye somohon kin nule no, kin plihe tahar. Pe Got ŋuruꞌe ŋoih miꞌmiꞌ embere kin gahme lenge miyeꞌ tuweinge lalme.
33 Com grande poder os apóstolos davam testemunho da ressurreição do Senhor Jesus, e em todos eles havia abundante graça.
34 — ausente —
34 Pois não havia entre eles necessitado algum; porque todos os que possuíam terras ou casas, vendendo-as, traziam o preço do que vendiam e o depositavam aos pés dos apóstolos.
35 — ausente —
35 E se repartia a qualquer um que tivesse necessidade.
36 Luku taꞌe ŋaiye Josep, kin miyeꞌ tikin Saiprus ende, kin bamtihei lenge Livai pe, kin miyeꞌ bwore ŋaiye lenge aposel yember naŋ kin Banabas. Naŋ tehei Banabas taꞌe leꞌe, miyeꞌ ŋaiye ŋende bongolme lenge miyeꞌ tuweinge.
36 Então José, cognominado pelos apóstolos Barnabé {que quer dizer, filho de consolação}, levita, natural de Chipre,
37 Kin ŋende windau me kekep kin topoꞌe pe, kin nenge wuhyau lalme nate nangange lenge aposel tikin Jisas.
37 possuindo um campo, vendeu-o, trouxe o preço e o depositou aos pés dos apóstolos.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.