Atos 26

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Agripa ŋaname Pol na, “Tukwini ŋam yale dou ŋaiye nin na ininge wusyep nitei.” Pe Pol ŋahraꞌe syep kin pe, kin de ka enge hiꞌ kin tupwaihme mane kin tuꞌe leꞌe,
1 Agripa disse a Paulo: Tens permissão de fazer a tua defesa. Paulo então fez um gesto com a mão e começou a sua justificação:
2 “Kiŋ Agripa! Ŋam hriphrip ŋaiye tukwini leꞌe ŋam gwan ŋembep nin nange na isyunde wusyep ŋam no, ma menge hiꞌ ŋam tupwaihme hwap ŋaiye lenge Juta yiniꞌe ŋam.
2 Julgo-me feliz de poder hoje fazer a minha defesa, na tua presença, ó rei Agripa, de tudo quanto me acusam os judeus,
3 Nin si sisyeme bworerme yarp lenge Juta, topoꞌe tehei ŋaiye tinge tingilyeꞌ wusyep. Taꞌe luku pe, ŋam da misilih nin ŋaiye na orp ŋumwaiye isyunde wusyep ŋam.
3 porque tu conheces perfeitamente os seus costumes e controvérsias. Peço-te, pois, que me ouças com paciência.
4 Ŋendehei ŋaiye ŋam lahmalaih marp moi jeheinge nate tatame ŋaiye ŋam mate marp Jerusalem pe, lenge Juta wula wula sisyeme marp ŋam, topoꞌe ŋaimune ŋaiye ŋam mende.
4 Minha vida, desde a minha primeira juventude, tem decorrido no meio de minha pátria e em Jerusalém, e é conhecida dos judeus.
5 Tinge sisyeme ŋam wahtaip wula wula. Kom ŋaiye tinge yisande pe, tinge tatame ŋaiye ka yininge yoworꞌe yember ŋaimune ŋaiye somohonme ŋam mende. Ŋam bamtihei ilyeh lenge Farisi pe, ŋam mende wah nihe ŋaiye ŋam gwande wusyep erŋeme tinge lalme.
5 Sabem eles, desde longa data, e se quiserem poderão testemunhá-lo, que vivi segundo a seita mais rigorosa da nossa religião, isto é, como fariseu.
6 — ausente —
6 Mas agora sou acusado em juízo, por esperar a promessa que foi feita por Deus a nossos pais,
7 — ausente —
7 e a qual as nossas doze tribos esperam alcançar, servindo a Deus noite e dia. Por essa esperança, ó rei, é que sou acusado pelos judeus.
8 Taꞌe la ŋai ti yip yanange nange yukur Got ka plihe ahraꞌe lenge miyeꞌ yule?
8 Que pensais vós? É coisa incrível que Deus ressuscite os mortos?
9 Somohon ŋam topoꞌe, ŋam ŋoiheryembe nange ki bwore ŋaiye ma mende wachaihme Jisas, miyeꞌ tikin Nasaret.
9 Também eu acreditei que devia fazer a maior oposição ao nome de Jesus de Nazaré.
10 Ŋai eꞌe somohon ŋam mende manar Jerusalem. Pe ŋam mambaꞌe wusyep erŋeme matme lenge pris ondoh pe, ŋam member miyeꞌ tuweinge tikin Got wula wula mal mwahupwaiꞌe. Ŋupe ŋaiye tinge jan wusyep ŋaiye ka yongomb lenge pe, ŋam manange nange ŋam ŋoihmbwaip ŋilyeh.
10 Assim procedi de fato em Jerusalém e tenho encerrado muitos irmãos em cárceres, havendo recebido para isso poder dos sumos sacerdotes; quando os sentenciavam à morte, eu dava a minha plena aprovação.
11 Ŋup wula wula ŋam mende wah male mat yokoh jahilyeh titinge Juta pe, ŋam syep marpe tinge nange ka yambaꞌe nihe syohe. Topoꞌe ŋam mende wah mututus lenge nange ka bunjenge yininge wusyep pupwa me Jisas no, ka yusme kin. Taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip ŋam nihe sengangarar supulme tinge pe, ŋam malꞌe malꞌe ma moto kantri ŋoinde mahaiꞌe tinge nange ma mende yumbun lenge.”
11 Muitas vezes, perseguindo-os por todas as sinagogas, eu os maltratava para obrigá-los a blasfemar. Enfurecendo-me mais e mais contra eles, eu os perseguia até no estrangeiro.
12 “Leꞌe tehei kin ŋaiye ŋam menge tup wusyep erŋeme tikin pris ondoh ŋaiye pwale no, ŋam mal Damaskus.
12 Nesse intuito, fui a Damasco, com poder e comissão dos sumos sacerdotes.
13 Ŋam mal yaŋah pe, ŋau ŋanar bumbumbe pe, yirise ŋembere sekete ŋoinde tikin nase ŋaitem gah. Yirise luku kin timbiya gah naŋarꞌe ŋoyorꞌme poi lalme.
13 Era meio-dia, ó rei. Eu estava a caminho quando uma luz do céu, mais fulgurante que o sol, brilhou em torno de mim e dos meus companheiros.
14 Poi lalme tambe mal kekep pe, ŋam masande taꞌe ŋaiye diꞌ miyeꞌ ende nenge wusyep Hibru galme ŋam taꞌe leꞌe na, ‘Sol, Sol! Detale ti nin ŋende yumbune ŋam? Nin ŋende yumbune nitei taꞌe ŋaiye hroꞌ gah mwah no, kin ende mwihe mwahe ŋaiye ka osme mwah el.’
14 Caímos todos nós por terra, e ouvi uma voz que me dizia em língua hebraica: Saulo, Saulo, por que me persegues? Dura coisa te é recalcitrar contra o aguilhão.
15 Ŋam misilihme kin na, ‘Iyai, nin lahmende liki?’ Pe Lahmborenge ŋana ŋam na, ‘Ŋam Jisas ŋaiye nin ŋende yumbune.
15 Então eu disse: Quem és, Senhor? O Senhor respondeu: Eu sou Jesus, a quem persegues.
16 Kom tuhur gin hlaꞌ. Ŋam si mat ŋaiye ma malaŋatme nin nange na ende wah ŋam no, na ininge wusyep ŋam elꞌe elꞌe me lenge mitiŋ lalme. Pe na ini lenge me ŋaimune ŋaiye ŋam si yasam, topoꞌe ŋaimune ŋaiye mindemboi ma yasam.
16 Mas levanta-te e põe-te em pé, pois eu te apareci para te fazer ministro e testemunha das coisas que viste e de outras para as quais hei de manifestar-me a ti.
17 Kom ŋam si ma menge nin tupwaihme lenge Israel topoꞌe lenge haiten. Taꞌe luku pe, ma member nin na el lenge haiten
17 Escolhi-te do meio do povo e dos pagãos, aos quais agora te envio
18 ŋaiye na umbuse ŋembep tinge no, ka bunjenge yusme yepelmbe, topoꞌe ka tupwaihme bongol tikin Satan pe, ka yute yoto yirise tikin Got no, ma mongohe pupwa tinge. Taꞌe luku pe, lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime ŋam pe, se ma mihyenme tinge nange ka yurp luh ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye Got si nalaŋatme nange tinge bwore bwarme.’”
18 para abrir-lhes os olhos, a fim de que se convertam das trevas à luz e do poder de Satanás a Deus, para que, pela fé em mim, recebam perdão dos pecados e herança entre os que foram santificados.
19 “Iyai ŋam, kiŋ Agripa, ŋupe ŋaiye ŋam metekeꞌe ŋai supule luku taꞌe nate tange no, Lahmborenge ŋana ŋam wusyep pe, yukur ŋam mengelyembe wusyep uku, pakai.
19 Desde então, ó rei, não fui desobediente à visão celestial.
20 Ŋam ma manange malaŋatme wusyep kin ŋendehei mal Damaskus miꞌe pe, ŋam mal Jerusalem, topoꞌe provins Judia, topoꞌe mal lenge haiten. Ŋupe ŋaiye ŋam mal pe, ŋam mana lenge nange ka yusme pupwa ŋoihmbwaip tinge no, ka yimbilme ŋoihmbwaip yilme Got. Pe ŋam mana lenge na, ŋaiye ka yende wah bwore pe, ka sasamb lenge nange tinge si yimbilme ŋoihmbwaip.
20 Preguei primeiramente aos de Damasco e depois em Jerusalém e por toda a terra da Judéia, e aos pagãos, para que se arrependessem e se convertessem a Deus, fazendo dignas obras correspondentes.
21 Tehei kin taꞌe luku ti, lenge Juta gunge yarpe ŋam yanar ya yoto yukoh yirise no, tinge de ka pumbe.
21 Por isso, os judeus me prenderam no templo e tentaram matar-me.
22 Kom nye nyermbe Got nungwisme ŋam. Taꞌe luku pe, somohon nate tatame tukwini leꞌe ŋam manange moworꞌe member wusyep Got mal halhale ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ŋembere malaih ka yisyunde. Wusyep eꞌe ŋaiye tukwini ŋam manange, ki ŋahilyeh taꞌe ŋaiye lenge profet topoꞌe Moses yanange sai nato Tup tikin Got ŋaiye mindemboi ka tuhur. Ŋam yukur meŋelꞌe wusyep ende.
22 Mas, assistido do socorro de Deus, permaneço vivo até o dia de hoje. Dou testemunho a pequenos e a grandes, nada dizendo senão o que os profetas e Moisés disseram que havia de acontecer,
23 Tinge yanange wusyep me Miyeꞌ alaŋatme, Krais, ŋaiye mindemboi ka ambaꞌe nihe syohe no, ka ole. Kom kin ka miyeꞌ ŋendehei ŋaiye ka plihe tuhur. Pe kin ka tuꞌe ŋaiye yirise el lenge bamtihei kin Juta topoꞌe lenge haiten.”
23 a saber: que Cristo havia de padecer e seria o primeiro que, pela ressurreição dos mortos, havia de anunciar a luz ao povo judeu e aos pagãos.
24 Pol ŋanange taꞌe luku pe, Festus ŋotombo wusyep kin. Pe kin bembererme Pol ŋanange na, “Sande tekeꞌe ŋembere embere ŋaiye nin nambaꞌe taꞌe ŋende nin kwote ŋainde e!”
24 Dizendo ele essas coisas em sua defesa, Festo exclamou em alta voz: Estás louco, Paulo! O teu muito saber tira-te o juízo.
25 Kom Pol nungwisme na, “Iyai ŋam Festus! Ŋam yukur kwote. Ŋam manange wusyep bwore mise. Yukur wusyep eꞌe luh paka pakaiye.
25 Paulo, então, respondeu: Não estou louco, excelentíssimo Festo, mas digo palavras de verdade e de prudência.
26 Kiŋ Agripa kin si sisyeme wusyep eꞌe, yukur sai tase. Ŋam sisyeme nange kin si sande tekeꞌe ŋai uku. Ŋai uku yukur sai tase. Taꞌe luku pe, ŋam tatame ma mininge wusyep hlaininge topoꞌe kin.”
26 Pois dessas coisas tem conhecimento o rei, em cuja presença falo com franqueza. Sei que nada disso lhe é oculto, porque nenhuma dessas coisas se fez ali ocultamente.
27 Pol bunjenge nal me kiŋ Agripa. Pe kin ŋaname na, “Kiŋ Agripa, nin si sisyeme wusyep lenge profet, lakai pakai? Ŋam sisyeme, nin si sisyeme.”
27 Crês, ó rei, nos profetas? Bem sei que crês!
28 Kom Agripa ŋaname kin na, “Nin ŋoiheryembe nange tatame na etutus ŋam tukwini ma tuhur Kristen lakai?”
28 Disse então Agripa a Paulo: Por pouco não me persuades a fazer-me cristão!
29 Pol nungwisme kin taꞌe leꞌe na, “Ŋam meteteme tukwini lakai mindemboi. Kom ŋam misilihme Got nange ka ende wah e oto ŋoihmbwaip nin, topoꞌe yip lalme ŋaiye yasande wusyep ŋam. Ŋam masande ŋaiye yip pa tuhur Kristen tuꞌe ŋam, kut ŋam gwarnge ŋaiye pa yurp tuꞌe tukwini leꞌe ŋaiye ŋam gwan miyeꞌ mwahupwaiꞌe.”
29 Respondeu Paulo: Prouvera a Deus que, por pouco e por muito, não somente tu, senão também quantos me ouvem, se fizessem hoje tal qual eu sou... menos estas algemas!
30 Wusyep Pol miꞌe pe, kiŋ Agripa topoꞌe, Festus pe, Bernaisi topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp top tinge, lalme tahar yasme luh ŋaiye tinge jahilyeh.
30 Então o rei, o governador, Berenice e os que estavam sentados com eles se levantaram.
31 Pe tinge yanange wusyep yale yat tititinge taꞌe leꞌe na, “Miyeꞌ uku yukur ŋende ŋainde pupwa embere ti, tatame ŋaiye ka yonombe ka ole, lakai ka yember kin yil mwahupwaiꞌe, pakai.”
31 Retirando-se, comentavam uns com os outros: Esse homem não fez coisa que mereça a morte ou prisão.
32 Pe Agripa ŋaname Festus na, “Tatame ŋaiye tukwini ka osme mwahupwaiꞌe el hlaininge, kom somohon kin si nisilih nange ka etekeꞌe miyeꞌ ondoh embere Sisa el Rom. Taꞌe luku pe, ka el Rom.”
32 Agripa ainda disse a Festo: Ele poderia ser solto, se não tivesse apelado para César.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.