Atos 22

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Kin ŋana lenge na, “Toꞌ tatai topoꞌe yai mam ŋam, yisyunde wusyep ŋaiye tukwini ŋam da mini yip mil halhale, ŋaiye ŋam yukur mende pupwa.”
1 "Irmãos e pais, ouçam agora a minha defesa".
2 Ŋupe ŋaiye tinge yasande nange Pol nenge wusyep Hibru ŋanange wusyep pe, tinge plihe syumbe jan ŋumwaiye yasande wusyep kin.
2 Quando ouviram que lhes falava em aramaico, ficaram em absoluto silêncio. Então Paulo disse:
3 Pe Pol ŋanange na, “Ŋam miyeꞌ Juta ende ŋaiye moi tiheinge ŋam Tarsus nato Silisia provins. Kom ŋam mate marp moto Jerusalem pe, ŋam borenge manar eꞌe. Ŋam jetalah ende tikin Gamaliel. Kin ŋana ŋam nalaŋatme wusyep erŋeme embere embere lenge mwan kaꞌ poi, topoꞌe ŋam mende wah nihe ŋaiye gwande wusyep Got taꞌe ŋaiye tukwini yip lalme yende.
3 "Sou judeu, nascido em Tarso da Cilícia, mas criado nesta cidade. Fui instruído rigorosamente por Gamaliel na lei de nossos antepassados, sendo tão zeloso por Deus quanto qualquer de vocês hoje.
4 Somohon ŋam miche yumbun lenge miyeꞌ topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye jande yaŋah Krais pe, ŋam syep marpe tinge member ma moto mwahupwaiꞌe ŋaiye ka yule.
4 Persegui os seguidores deste Caminho até a morte, prendendo tanto homens como mulheres e lançando-os na prisão,
5 Lenge pris topoꞌe lenge sisinge woroh sisyeme wusyep ŋam. Tinge tatame ŋaiye ka yininge nange wusyep ŋam bwore mise. Somohonme tinge pwale tup wusyep erŋeme bongol ende ŋaiye ma menge mila mangange lenge Juta ŋaiye yarp Damaskus nange ma murpe lenge Kristen miyeꞌ tuweinge moi luku pe, ma menge merkinip mupwaiꞌe syep tinge pe, ma menge lenge mut Jerusalem nange ka yambaꞌe nihe syohe.”
5 como o podem testemunhar o sumo sacerdote e todo o Conselho, de quem cheguei a obter cartas para seus irmãos em Damasco e fui até lá, a fim de trazer essas pessoas a Jerusalém como prisioneiras, para serem punidas.
6 Ŋam mal ŋahwikin pe, ŋau ŋanar bumbumbe, sihei ŋaiye ma pwar mil Damaskus pe, yirise ŋembere nase ŋaitem gah naŋarꞌe ŋam.
6 "Por volta do meio-dia, eu me aproximava de Damasco, quando de repente uma forte luz vinda do céu brilhou ao meu redor.
7 Pe ŋam tambe ma gwah kekep pe, ŋam masande diꞌ miyeꞌ ende gal ŋana ŋam na, “Sol, Sol! Detaꞌe lai ti nin de yumbune ŋam?”
7 Caí por terra e ouvi uma voz que me dizia: ‘Saulo, Saulo! por que você está me perseguindo? ’
8 Ŋam misilihme kin na, “Iyai, nin lahmende liki?” Pe kin nungwisme wusyep ŋam taꞌe leꞌe na, “Ŋam Jisas tititinge Nasaret ŋaiye nin ŋende yumbune.”
8 Então perguntei: Quem és tu, Senhor? E ele respondeu: ‘Eu sou Jesus, o Nazareno, a quem você persegue’.
9 Lenge miyeꞌ ŋaiye yotop ŋam yal pe, tinge yetekeꞌe yirise luku, kom tinge yukur yisande diꞌ ŋaiye ŋana ŋam wusyep.
9 Os que me acompanhavam viram a luz, mas não entenderam a voz daquele que falava comigo.
10 Ŋam misilihme kin na, “Iyai, ma mende tuꞌe la ŋai?” Pe Lahmborenge plihe nungwisme wusyep ŋam na, “Na tuhur e oto Damaskus pe, na isyunde wah ŋaiye Got si nalaŋatme nin ŋaiye na ende.”
10 "Assim perguntei: Que devo fazer, Senhor? Disse o Senhor: ‘Levante-se, entre em Damasco, onde lhe será dito o que você deve fazer’.
11 Yirise embere luku naŋarꞌe ŋam pe, kin ŋende ŋembep ŋam tangar. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ yaŋam ŋam yenyerme syep ŋam pe, yenge ŋam ya yoto Damaskus.
11 Os que estavam comigo me levaram pela mão até Damasco, porque o resplendor da luz me deixara cego.
12 Nato moi Damaskus pe, Kristen miyeꞌ ende, naŋ kin Ananaias narp. Miyeꞌ uku kin miyeꞌ bwore bwarme ŋaiye nye nyermbe gande wusyep erŋeme tikin Got, topoꞌe miyeꞌ ŋaiye lenge Juta lalme moi eꞌe yahraꞌe naŋ kin.
12 "Um homem chamado Ananias, piedoso segundo a lei e muito respeitado por todos os judeus que ali viviam,
13 Kin nate gan siheime ŋam pe, kin ŋanange na, “Tatai ŋam, Sol, na plihe etekeꞌe!” Nilyehe sai ŋam metekeꞌe kin.
13 veio ver-me e, pondo-se junto a mim, disse: ‘Irmão Saulo, recupere a visão’. Naquele mesmo instante pude vê-lo.
14 Kin plihe ŋana ŋam na, “Got lenge mwan kaꞌ poi si nalaŋatme nin ŋaiye na ende wah kin. Nin na etekeꞌe miyeꞌ bwore bwarme Jisas, topoꞌe na isyunde wusyep ŋaiye ka ininge.
14 "Então ele disse: ‘O Deus dos nossos antepassados o escolheu para conhecer a sua vontade, ver o Justo e ouvir as palavras de sua boca.
15 Nin na el lenge mitiŋ lalme ininge wusyep alaŋatme naŋ kin no, ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei ŋaiye ka yasamb, topoꞌe na isyunde otme kin pe, na ininge.
15 Você será testemunha dele a todos os homens, daquilo que viu e ouviu.
16 Taꞌe luku pe, ni tuhur gin. Yukur na ende gwaingwaiye, na pakai. Ambaꞌe pinip, topoꞌe na gilme naŋ kin ŋaiye ka ongohe pupwa ŋoihmbwaip nin.”
16 E agora, que está esperando? Levante-se, seja batizado e lave os seus pecados, invocando o nome dele’.
17 Ŋupe ŋaiye ŋam plihe mate gwere Jerusalem pe, ŋam ma manange wusyep topoꞌe Got marp ma moto yukoh yirise pe, ŋam metekeꞌe yipihinge supule taꞌe yate tange.
17 "Quando voltei a Jerusalém, estando eu a orar no templo, caí em êxtase e
18 Ŋam metekeꞌe Lahmborenge ŋanange wusyep natme ŋam na, “Lenge miyeꞌ tuweinge Jerusalem yukur ka yisyunde wusyep nin ŋaiye na ininge alaŋatme naŋ ŋam. Taꞌe luku pe, hwihwai, tuhur osme moi eꞌe.”
18 vi o Senhor que me dizia: ‘Depressa! Saia de Jerusalém imediatamente, pois não aceitarão seu testemunho a meu respeito’.
19 Ŋam mungwisme na, “Lahmborenge, lenge miyeꞌ tuweinge lalme luku tinge si sisyeme wah ŋaiye somohon ŋam mende taꞌe ŋaiye ŋam mal yokoh jahilyeh titinge Juta tongonose nange ma murpe lenge mongombe mende yumbun lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime nin.
19 "Eu respondi: Senhor, estes homens sabem que eu ia de uma sinagoga a outra, a fim de prender e açoitar os que crêem em ti.
20 Pe ŋupe ŋaiye tinge yonombe miyeꞌ wah nin Stiven no, wim kin tas pe, ŋam topoꞌe hriphrip gwan bepmeteme temhroŋ lenge miyeꞌ ŋaiye yonombe kin.”
20 E quando foi derramado o sangue de tua testemunha Estêvão, eu estava lá, dando minha aprovação e cuidando das roupas dos que o matavam.
21 Kom Lahmborenge plihe nungwisme wusyep ŋam na, “Tuhur osme Jerusalem. Ma member nin na el moi wohe el lenge haiten.”
21 "Então o Senhor me disse: ‘Vá, eu o enviarei para longe, aos gentios’ ".
22 Lenge miyeꞌ tuweinge Juta luku yasande wusyep ŋaiye Pol ŋanange nalme lenge haiten pe, tinge lalme bembererme kin yanange na, “Yambaꞌe kin yenge yi yonombe ka ole! Miyeꞌ taꞌe liki yukur tatame ŋaiye ka orp kekep eꞌe.”
22 A multidão ouvia Paulo até que ele disse isso. Então todos levantaram a voz e gritaram: "Tira esse homem da face da terra! Ele não merece viver! "
23 Tinge lalme tuhwar tambah yal hlaꞌ yanange wusyep uku pe, tinge yihlai temhroŋ tinge, topoꞌe tinge yiche sah ya yanah ŋaiye sasambe nange tinge jarnge Pol.
23 Estando eles gritando, tirando suas capas e lançando poeira para o ar,
24 Taꞌe luku pe, miyeꞌ ondoh lenge miyeꞌ wondoh ŋaname lenge miyeꞌ kin nange ka yurpe Pol yenge yi yoto yokoh tinge. Kin ŋana lenge miyeꞌ uku nange ka yupwaiꞌe yararahe kin topoꞌe winje no, ka isyunde etekeꞌe tehei kin ŋaiye lenge Juta tuhwar tambah yal hlaꞌ, topoꞌe tinge bembererme kin.
24 o comandante ordenou que Paulo fosse levado à fortaleza e fosse açoitado e interrogado, para saber por que o povo gritava daquela forma contra ele.
25 Tinge yupwaiꞌe ŋihip syep Pol no, tinge de ka yararahe kin.|src="CN02027B.tif" size="col" ref="22.25" Kom ŋupe ŋaiye tinge yupwaiꞌe ŋihip syep kin no, tinge de ka yararahe kin pe, Pol wusyep bar nal me miyeꞌ mbep ŋaiye gan uku na, “Liki taꞌe bwore bwarme gande wusyep erŋeme yip Rom ŋaiye pa yonombe miyeꞌ paka pakaiye ŋaiye teter yukur kin gan wusyep, lakai? Ŋam topoꞌe miyeꞌ Rom ende.”
25 Enquanto o amarravam a fim de açoitá-lo, Paulo disse ao centurião que ali estava: "Vocês têm o direito de açoitar um cidadão romano sem que ele tenha sido condenado? "
26 Ŋupe ŋaiye miyeꞌ mbep ŋasande wusyep uku pe, kin hwihwai nal me miyeꞌ ondoh kin pe, kin ŋisilihme na, “Ya mende tuꞌe la? Miyeꞌ eꞌe kin miyeꞌ Rom!”
26 Ao ouvir isso, o centurião foi prevenir o comandante: "Que vais fazer? Este homem é cidadão romano".
27 Taꞌe luku pe, miyeꞌ ondoh uku nal me Pol pe, kin ŋisilihme na, “Ini ŋam, nin miyeꞌ Rom lakai?” Pol nungwisme wusyep kin na, “Bwore mise kili!”
27 O comandante dirigiu-se a Paulo e perguntou: "Diga-me, você é cidadão romano? " Ele respondeu: "Sim, sou".
28 Miyeꞌ ndoh uku plihe nungwisme wusyep Pol na, “Ŋam miche wuhyau embere mate moto gavman Rom ti, ŋam taꞌe ŋaiye miyeꞌ Rom.” Kom Pol plihe nungwisme wusyep miyeꞌ ondoh na, “Lenge yai mam ŋam moi jeheinge tinge Rom pe, nye nyermbe ŋam marp taꞌe miyeꞌ Rom!”
28 Então o comandante disse: "Eu precisei pagar um elevado preço por minha cidadania". Respondeu Paulo: "Eu a tenho por direito de nascimento".
29 Dindiꞌ ŋup uku lenge miyeꞌ wondoh ŋaiye jan uku ŋaiye de ka yisilihme Pol wusyep ende plihe yal. Pe miyeꞌ ondoh Rom ŋasande ŋoworme nange Pol kin miyeꞌ Rom pe, kin hiꞌ garnge ŋaiye kin si ŋupwaiꞌe ŋihip syep kin topoꞌe merkinip.
29 Os que iam interrogá-lo retiraram-se imediatamente. O próprio comandante ficou alarmado, ao saber que havia prendido um cidadão romano.
30 Miyeꞌ ndoh uku de ka isyunde oworme wusyep tehei ŋaiye lenge Juta yiniꞌe Pol. Taꞌe luku pe, tahar nyermbe pe, kin ŋana lenge nange ka yesembele merkinip yupwaihme Pol pe, kin ŋaname miyeꞌ ondoh lenge pris topoꞌe lenge sisinge woroh lalme nange ka yute juhilyeh. Pe kin nambaꞌe Pol nenge nate gan ŋembep tinge.
30 No dia seguinte, visto que o comandante queria descobrir exatamente por que Paulo estava sendo acusado pelos judeus, libertou-o e ordenou que se reunissem os chefes dos sacerdotes e todo o Sinédrio. Então, trazendo Paulo, apresentou-o a eles.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.