Atos 19
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs ACF
1 — ausente —
1 E sucedeu que, enquanto Apolo estava em Corinto, Paulo, tendo passado por todas as regiões superiores, chegou a Éfeso; e achando ali alguns discípulos,
2 — ausente —
2 Disse-lhes: Recebestes vós já o Espírito Santo quando crestes? E eles disseram-lhe: Nós nem ainda ouvimos que haja Espírito Santo.
3 Taꞌe luku pe, Pol ŋisilih lenge na, “Ŋaiye taꞌe liki pe, yip yambaꞌe pinip mune?” Tinge yungwisme na, “Poi mambaꞌe pinip gwande ŋaiye Jon ŋanange.”
3 Perguntou-lhes, então: Em que sois batizados então? E eles disseram: No batismo de João.
4 Pol ŋanange na, “Somohon Jon gihyeꞌ lenge pinip ŋupe ŋaiye tinge yimbilme ŋoihmbwaip yasme pupwa tinge. Pe kin ŋana lenge nange ŋoihmbwaip tinge ka teŋeime miyeꞌ esep ilyeh ŋaiye ka ot gunde kin pe, Jisas.”
4 Mas Paulo disse: Certamente João batizou com o batismo de arrependimento, dizendo ao povo que cresse no que após ele havia de vir, isto é, em Jesus Cristo.
5 Tinge yasande wusyep uku pe, tinge yambaꞌe pinip ya yoto naŋ tikin Jisas.
5 E os que ouviram foram batizados em nome do Senhor Jesus.
6 Miꞌe pe, Pol nikil syep kin nanah tinge ŋisilihme Got pe, Yohe Yirise nate gahanahme tinge pe, tinge yanange wusyep ŋimeser wula wula ŋoinde tikin, topoꞌe tinge yanange yalaŋatme wusyep profet ŋaiye Got nember nat.
6 E, impondo-lhes Paulo as mãos, veio sobre eles o Espírito Santo; e falavam línguas, e profetizavam.
7 Lenge miyeꞌ uku tinge taꞌe 12 ŋainde.
7 E estes eram, ao todo, uns doze homens.
8 Pol nale nat nato yokoh jahilyeh titinge Juta wundehei hun supule ŋanange wusyep mut loluwe. Kin top lenge tengelyeꞌ me wusyep nange tinge ka sisyeme ŋaiye lemame tikin Got bwore mise.
8 E, entrando na sinagoga, falou ousadamente por espaço de três meses, disputando e persuadindo-os acerca do reino de Deus.
9 Kom ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ pupwa bongol pe, yukur tinge yenerme wusyep Pol, pakai. Tinge yanange wusyep jonombaiꞌe yaŋah lenge Kristen yal halhale. Taꞌe luku pe, Pol nasme tinge pe, lenge Kristen yal topoꞌe kin. Miꞌe pe, ŋup ilyeh ilyeh kin nato yokoh sande tekeꞌe tikin Tiranus pe, kin ŋanange nalaŋatme wusyep me tinge.
9 Mas, como alguns deles se endurecessem e não obedecessem, falando mal do Caminho perante a multidão, retirou-se deles, e separou os discípulos, disputando todos os dias na escola de um certo Tirano.
10 Kin ŋende taꞌe luku na tatame wahtaip hoi supule pe, lenge Juta topoꞌe lenge Grik ŋaiye yarp ya yoto provins Esia, tinge lalme yasande wusyep Lahmborenge.
10 E durou isto por espaço de dois anos; de tal maneira que todos os que habitavam na Ásia ouviram a palavra do Senhor Jesus, assim judeus como gregos.
11 Got ŋende ŋai supule bongol ŋoinde tikin nate gahme syep tikin Pol.
11 E Deus pelas mãos de Paulo fazia maravilhas extraordinárias.
12 Ŋaiyuwat malaih ŋaiye kin si nenge ŋihyete ŋaisingihnim, topoꞌe temhroŋ ŋaiye kin si gah wahriꞌ kin uku pe, tinge yate yikil yanah lenge wahriꞌ epwa pe, wahriꞌ epwa tinge miꞌe, topoꞌe yipihinge pupwa tas yasme tinge.
12 De sorte que até os lenços e aventais se levavam do seu corpo aos enfermos, e as enfermidades fugiam deles, e os espíritos malignos saíam.
13 O lenge Juta syeꞌ topoꞌe yende wah yalꞌe yalꞌe sisaipe yenge naŋ tikin Jisas jinyen lenge yipihinge pupwa. Tinge yana lenge yipihinge pupwa na, “Poi manange wusyep bongol malme yip moto naŋ tikin Jisas topoꞌe bongol kin, miyeꞌ ŋaiye Pol ŋanange nalaŋatme pe, pa tus yupwaihme miyeꞌ iki!”
13 E alguns dos exorcistas judeus ambulantes tentavam invocar o nome do Senhor Jesus sobre os que tinham espíritos malignos, dizendo: Esconjuro-vos por Jesus a quem Paulo prega.
14 Lenge lahmiyeꞌ syepumbur hoi tikin pris ondoh Juta, naŋ kin Skewa pe, tinge yende wah ŋahilyeh taꞌe luku.
14 E os que faziam isto eram sete filhos de Ceva, judeu, principal dos sacerdotes.
15 Kom yipihinge pupwa ŋana lenge wusyep na, “Ŋam sisyeme Jisas topoꞌe Pol, kom yip iki, yip lahmende?”
15 Respondendo, porém, o espírito maligno, disse: Conheço a Jesus, e bem sei quem é Paulo; mas vós quem sois?
16 Pe miyeꞌ ŋaiye yipihinge pupwa gahanahme kin uku, tahar papalai nongomb lenge ŋotombo wahriꞌ topoꞌe ŋoworꞌe temhroŋ tinge. Taꞌe luku pe, tinge mondom samale jarnge yasme yokoh kin yenge wim birmbare yal.
16 E, saltando neles o homem que tinha o espírito maligno, e assenhoreando-se de todos, pôde mais do que eles; de tal maneira que, nus e feridos, fugiram daquela casa.
17 Ŋupe ŋaiye lenge Juta topoꞌe lenge Grik ŋaiye yarp Efesus yasande wusyep uku pe, tinge hiꞌjarnge ŋembere sekete pe, tinge yahraꞌe naŋ Lahmborenge Jisas yenge ya hlaꞌ.
17 E foi isto notório a todos os que habitavam em Éfeso, tanto judeus como gregos; e caiu temor sobre todos eles, e o nome do Senhor Jesus era engrandecido.
18 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tukwini tinge yenerme wusyep Lahmborenge, yate yanange yoworꞌe pupwa tititinge yal halhale ŋaiye somohon tinge yende.
18 E muitos dos que tinham crido vinham, confessando e publicando os seus feitos.
19 Lenge miyeꞌ wula ŋaiye yende yar yenge tup tinge yate yungulyu jahilyeh. Somohon tinge jonose tup uku ti, kin samb lenge yaŋah ŋaiye yende yar. Pe tinge yesekeh tup uku jah embep lenge mitiŋ lalme. Miꞌe pe, tinge jonose wuhyau yitini ŋaiye tup lalme luku pe, wutuꞌ wuhyau silwa tatame 50,000.
19 Também muitos dos que seguiam artes mágicas trouxeram os seus livros, e os queimaram na presença de todos e, feita a conta do seu preço, acharam que montava a cinqüenta mil peças de prata.
20 Yaŋah taꞌe luku ti, wusyep Lahmborenge ŋende wah bongol ŋoto lenge miyeꞌ tuweinge, topoꞌe ki sisil nalꞌe nalꞌe moiye moiye.
20 Assim a palavra do Senhor crescia poderosamente e prevalecia.
21 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku miꞌe pe, Yohe Yirise ŋahraꞌe ŋoihmbwaip Pol nange ka erŋe Masedonia topoꞌe moi Grik el Jerusalem. Kin ŋasande nange ka etekeꞌe moi uku yer ti, kin ŋoiheryembe ŋaiye ka plihe e etekeꞌe Rom topoꞌe.
21 E, cumpridas estas coisas, Paulo propôs, em espírito, ir a Jerusalém, passando pela Macedônia e pela Acaia, dizendo: Depois que houver estado ali, importa-me ver também Roma.
22 Taꞌe luku pe, kin nember lenge miyeꞌ nungwisme kin hoi, Timoti topoꞌe Erastus nange ka yil yerme kin yil Masedonia. Kut kin teter ka orp ŋup syeꞌ oto Esia provins ende wah yuwo kin.
22 E, enviando à Macedônia dois daqueles que o serviam, Timóteo e Erasto, ficou ele por algum tempo na Ásia.
23 Dindiꞌ ŋup uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp yoto Efesus tuhwar teketenge wusyep me yaŋah Lahmborenge ŋaiye lenge Kristen jande.
23 E, naquele mesmo tempo, houve um não pequeno alvoroço acerca do Caminho.
24 Miyeꞌ ende, naŋ kin Demitrius, kin miyeꞌ Efesus ende ŋaiye ŋende wah silwa pe, nye nyermbe kin nenge silwa ŋende yokoh yilihe sisikirpe titi Artemis ŋaiye got tinge.Yipihinge got molohe Artemis|src="HK00286B.tif" size="col" ref="19.24" Kin top lenge miyeꞌ ŋaiye yungwisme kin, tinge yende windau me yokoh sisikirpe luku pe, tinge yambaꞌe yitini ŋembere.
24 Porque um certo ourives da prata, por nome Demétrio, que fazia de prata nichos de Diana, dava não pouco lucro aos artífices,
25 Taꞌe luku pe, kin galme lenge miyeꞌ yungwisme kin uku, topoꞌe lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye tinge wah ilyeh yate jahilyeh pe, kin ŋana lenge na, “Yip sisyeme wah eꞌe ŋaiye poi mende pe, poi mambaꞌe yitini ŋembere.
25 Aos quais, havendo-os ajuntado com os oficiais de obras semelhantes, disse: Senhores, vós bem sabeis que deste ofício temos a nossa prosperidade;
26 Kom poi lalme si metekeꞌe masande ŋaimune ŋaiye Pol ŋende. Kin ŋanange nange got ŋaiye lenge miyeꞌ yenge syep tinge yende pe, tinge yukur got bwore mise. Taꞌe luku pe, kin si nihyulme ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge wula nato Efesus topoꞌe moi lalme ŋaiye sai nato Esia provins.
26 E bem vedes e ouvis que não só em Éfeso, mas até quase em toda a Ásia, este Paulo tem convencido e afastado uma grande multidão, dizendo que não são deuses os que se fazem com as mãos.
27 Ŋaiye ka si tuꞌe leꞌe pe, mitiŋ lalme ka jonome wah wuhyau poi, topoꞌe ka ende yumbune naŋ got poi Artemis ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge lalme yoto Esia provins, topoꞌe moiye moiye lalme ŋaiye yirisukwarme ti. Tinge ka yininge nange bongol ti pakai, topoꞌe yokoh ti luh paka pakaiye.”
27 E não somente há o perigo de que a nossa profissão caia em descrédito, mas também de que o próprio templo da grande deusa Diana seja estimado em nada, vindo a ser destruída a majestade daquela que toda a Ásia e o mundo veneram.
28 Ŋupe ŋaiye tinge yasande wusyep taꞌe luku pe, tinge tuhwar sekete bemberer yal hlaꞌ yanange nange Artemis, ti got tititinge Efesus pe, ti taharꞌe got lalme.
28 E, ouvindo-o, encheram-se de ira, e clamaram, dizendo: Grande é a Diana dos efésios.
29 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme nato moi embere luku, tinge yende dandainge dilnge ya syep yarpe lenge miyeꞌ Masedonia hoi, Gaius hindi Aristarkus ŋaiye somohon top Pol yat moi eꞌe. Tinge yenge lenge hindi yal yokoh embere embere ŋaiye lenge mitiŋ yate jahilyeh.
29 E encheu-se de confusão toda a cidade e, unânimes, correram ao teatro, arrebatando a Gaio e a Aristarco, macedônios, companheiros de Paulo na viagem.
30 Pol de ka e ininge wusyep gin ŋembep lenge mitiŋ lalme luku, kom lenge Kristen tatme kin ŋaiye ka el.
30 E, querendo Paulo apresentar-se ao povo, não lho permitiram os discípulos.
31 Lenge ŋimei kin syeꞌ, tinge miyeꞌ mbep nato provins uku pe, tinge topoꞌe yember wusyep bongol yatme kin nange yukur tatame ŋaiye ka asambe bepmohro kin e guh yokoh ŋaiye tinge jahilyeh yarp.
31 E também alguns dos principais da Ásia, que eram seus amigos, lhe rogaram que não se apresentasse no teatro.
32 O lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jahilyeh yarp yoto yokoh uku tuhwar yende dandainge yanange wusyep yalꞌe yalꞌe. Kom mitiŋ wula yukur sisyeme tehei ŋaiye tinge yate jahilyeh uku pe, syeꞌ yanange wusyep ŋoinde, o syeꞌ yanange wusyep ŋoinde.
32 Uns, pois, clamavam de uma maneira, outros de outra, porque o ajuntamento era confuso; e os mais deles não sabiam por que causa se tinham ajuntado.
33 Lenge Juta yututusme Aleksander nange ka gin wusyep ininge gingirme nange lenge Juta yukur yende yumbune Pol. Pe Aleksander tahar nenge syep ŋindindirme lenge mitiŋ lalme nange ka syumbe yurp ŋumwaiye.
33 Então tiraram Alexandre dentre a multidão, impelindo-o os judeus para diante; e Alexandre, acenando com a mão, queria dar razão disto ao povo.
34 Kom ŋupe ŋaiye tinge yetekeꞌe nange kin miyeꞌ Juta pe, tinge lalme tambah ya hlaꞌ yanange wusyep esep ilyeh na, “Artemis, got poi Efesus, ti got esep ilyeh ŋaiye bwore mise supule.” Tinge yanange wusyep uku ya tatame aua hoi.
34 Mas quando conheceram que era judeu, todos unanimemente levantaram a voz, clamando por espaço de quase duas horas: Grande é a Diana dos efésios.
35 O miyeꞌ ende ŋaiye nainge tup moi uku tahar ŋende tinge syumbe yarp ŋumwaiye. Pe kin ŋana lenge na, “Miyeꞌ tuweinge Efesus, miyeꞌ tuweinge lenge moiye moiye lalme si sisyeme nange poi Efesus, poi membepteme yokoh yilihe titi got bongol poi Artemis, topoꞌe ŋeser miꞌ supule ti ŋaiye somohon nase ŋaitem gah.
35 Então o escrivão da cidade, tendo apaziguado a multidão, disse: Homens efésios, qual é o homem que não sabe que a cidade dos efésios é a guardadora do templo da grande deusa Diana, e da imagem que desceu de Júpiter?
36 Lahmende poi yukur ka yininge nange tinge jinjame ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku, pakai! Taꞌe luku pe, pa syumbe yurp ŋumwaiye. Yukur pa pupuru her.
36 Ora, não podendo isto ser contraditado, convém que vos aplaqueis e nada façais temerariamente;
37 Yip yenge lenge miyeꞌ eꞌe yat, kom tinge yukur yanange wusyep pupwa me got poi Artemis, topoꞌe yukur tinge yende ŋendei me yokoh yilihe ti.
37 Porque estes homens que aqui trouxestes nem são sacrílegos nem blasfemam da vossa deusa.
38 Taꞌe luku pe, ŋaiye Demitrius topoꞌe lenge wah ilyeh kin, ka yininge wusyep yiniꞌe lenge miyeꞌ syeꞌ pe, yaŋah sai ŋaiye ka yember lenge jin wusyep sisinge woroh ti, ka yiyarꞌe wusyep tinge.
38 Mas, se Demétrio e os artífices que estão com ele têm alguma coisa contra alguém, há audiências e há procônsules; que se acusem uns aos outros;
39 O ŋaiye yip ŋoihyeryembe nange yip de pa yininge wusyep embere ende yiniꞌe tinge pe, pa yurp yeseperhme ŋupe ŋaiye lenge sisinge woroh ka juhilyeh ti, ka yiyarꞌe.
39 E, se alguma outra coisa demandais, averiguar-se-á em legítima assembléia.
40 Kom tukwini poi miyeꞌ tuweinge wula sekete mate gwahilyeh mende tuhwar dandainge wusyep male mat pe, liki pupwa yehe. Ŋaiye lenge miyeꞌ mbep gavman poi ka yisyunde wusyep ŋaiye poi mende taꞌe leꞌe pe, tatame ŋaiye ka yende poi ya gwin wusyep. O ŋaiye ka yember poi ya gwin wusyep pe, ya mungwisme wusyep tuꞌe la? Pakai! Poi si mende pupwa.”
40 Na verdade até corremos perigo de que, por hoje, sejamos acusados de sedição, não havendo causa alguma com que possamos justificar este concurso.
41 Miyeꞌ ŋaiye nainge tup me uku ŋanange wusyep kin miꞌe pe, kin ŋana lenge miyeꞌ tuweinge nange ka lalme yil.
41 E, tendo dito isto, despediu a assembléia.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.