Atos 16

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Pol plihe nal pe, kin na gere moi Derbe. Miꞌe pe, kin nusungurhme Derbe pe, kin nate gere moi Listra. Nal moi uku pe, Kristen ende narp, naŋ kin Timoti. Mam kin, ti Kristen topoꞌe ti tuwei Juta. Kut yai Timoti kin miyeꞌ Grik.
1 Paulo foi primeiro a Derbe e depois a Listra, onde havia um jovem discípulo chamado Timóteo. A mãe dele era uma judia convertida, e o pai era grego.
2 Lenge Kristen lalme ŋaiye yarp yoto moi Listra topoꞌe Aikoniam yanange nange Timoti kin miyeꞌ bwore.
2 Os irmãos em Listra e em Icônio o tinham em alta consideração,
3 Pol ŋasande nange ka ambaꞌe Timoti ka el topoꞌe kin. Taꞌe luku pe, kin ŋotombo wahriꞌ hiꞌ kin. Detale, lenge Juta moi eꞌe tinge si sisyeme nange yai Timoti kin miyeꞌ Grik, topoꞌe lenge Grik yukur yende ŋai taꞌe luku. Kom Pol ŋende taꞌe luku no, lenge Juta ka hriphrip me Timoti.
3 de modo que Paulo pediu que ele os acompanhasse em sua viagem. Em respeito aos judeus da região, providenciou que Timóteo fosse circuncidado antes de partirem, pois todos sabiam que o pai dele era grego.
4 Tinge yase Listra yal pe, tinge ya yoto tas moiye moiye yanange wusyep yalme lenge miyeꞌ tuweinge sios. Tinge yana lenge nange ka junde wusyep erŋeme ŋaiye somohon lenge aposel topoꞌe lenge bwore bworenge nal Jerusalem si yanange.
4 Em toda cidade por onde passavam, instruíam os irmãos a seguirem as decisões tomadas pelos apóstolos e presbíteros em Jerusalém.
5 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge sios tahar bongol pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Lahmborenge supule. Ŋup ilyeh ilyeh lenge miyeꞌ tuweinge ŋambaran syeꞌ yat yat pe, tinge tahar Kristen.
5 Assim, as igrejas eram fortalecidas na fé e cresciam em número a cada dia.
6 Pol topoꞌe ŋimei kin ya yoworꞌe Frigia topoꞌe Galesia provins yal. Kom Yohe Yirise tatme tinge ŋaiye ka yi yoto provins Esia yininge wusyep Got.
6 Em seguida, Paulo e Silas viajaram pela região da Frígia e da Galácia, pois o Espírito Santo os impediu de pregar a palavra na província da Ásia.
7 Ŋupe ŋaiye tinge ya jere kolpot tititinge distrik Misia pe, tinge de ka yi yoto provins Bitinia, kom Yohe Yirise tikin Jisas tatme lenge ŋaiye ka yi yoto moi uku.
7 Então, chegando à fronteira da Mísia, tentaram ir para o norte, em direção à Bitínia, mas o Espírito de Jesus não permitiu.
8 Taꞌe luku pe, tinge yal yoworꞌe distrik Misia yal pe, tinge ya yoto jere moi Troas.
8 Assim, seguiram viagem pela Mísia até o porto de Trôade.
9 Ŋup uku, Pol netekeꞌe yipihinge supule ende taꞌe nate tange. Kin ŋetekeꞌe miyeꞌ Masedonia ende gan ŋisilih ŋisilihme kin ŋaiye ka ot Masedonia ungwisme tinge.
9 Naquela noite, Paulo teve uma visão, na qual um homem da Macedônia em pé lhe suplicava: “Venha para a Macedônia e ajude-nos!”.
10 Pol ŋetekeꞌe yipihinge supule ende taꞌe nate tange miꞌe pe, nilyehe sai poi mende miꞌmiꞌ ŋaiye ya mil Masedonia. Poi ŋoihmeryembe ŋaiye Got si nalaŋatme poi nange ya mininge malaŋatme wusyep bwore mise kin mil lenge miyeꞌ tuweinge luku.
10 Então decidimos partir de imediato para a Macedônia, concluindo que Deus nos havia chamado para anunciar ali as boas-novas.
11 Taꞌe luku pe, poi mal loumbil pinip masme Troas mal bwarmbwarme mal Samotres. Nyermbe pe, poi mal Neapolis.
11 Embarcamos em Trôade e navegamos diretamente para a ilha de Samotrácia e, no dia seguinte, chegamos a Neápolis.
12 Miꞌe pe, poi masme Neapolis pe, poi mal Filipai. Filipai kin moi embere ŋaiye sai nato Masedonia provins ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge Rom syeꞌ somohon yate yarp. Poi marp ŋup syeꞌ ma moto moi uku.
12 Dali, alcançamos Filipos, cidade importante dessa região da Macedônia e colônia romana, e ali permanecemos vários dias.
13 Ŋup Sabat pe, poi da mekepe luh ŋaiye lenge mitiŋ jahilyeh yisilihme Yai. Pe poi masme moikin mal sikirp ma gwere mih tikih pe, poi metekeꞌe lenge tuweinge syeꞌ ŋaiye si yate jahilyeh yarp. Taꞌe luku pe, poi gwah marp manange wusyep topoꞌe tinge.
13 No sábado, saímos da cidade e fomos à margem do rio, onde esperávamos encontrar um lugar de oração. Sentamo-nos e começamos a conversar com algumas mulheres ali reunidas.
14 Tuwei ende warp uku, naŋ ti Lidia pe, moi ti Taiataira. Ti tuwei ŋaiye wende windau me ŋaiyuwat yaihe tikin miꞌ supule, topoꞌe ti tuwei ŋaiye wirisukwarme Got. Pe Lahmborenge si ŋende miꞌmiꞌ ŋoihmbwaip ti ŋaiye ta wisyunde worme wusyep ŋaiye Pol ŋanange no, ti wimbilme ŋoihmbwaip.
14 Uma delas era uma mulher temente a Deus chamada Lídia, da cidade de Tiatira, comerciante de tecido de púrpura. Enquanto ela nos ouvia, o Senhor lhe abriu o coração, e ela aceitou aquilo que Paulo estava dizendo.
15 Ŋupe ŋaiye ti topoꞌe lenge bamtihei ti si yenerme wusyep Pol pe, tinge yambaꞌe pinip. Ti wisilihme poi na, “Ŋaiye yip ŋoiheryembe nange ŋam Kristen bwore mise pe, yip pa yute yurp yokoh ŋam.” Pe ti wututusme poi pe, poi mal.
15 Foi batizada, junto com sua família, e pediu que nos hospedássemos em sua casa. “Se concordam que creio de fato no Senhor, venham ficar em minha casa”, disse ela, e insistiu até que aceitamos.
16 Ŋup ende pe, poi mala mil luh ende ŋaiye tinge jahilyeh yisilihme Got. Poi mal pe, poi metekeꞌe tuwei wah pakaiye ende ŋaiye yipihinge pupwa si gahanahme ti. Pe yipihinge pupwa luku ŋende ti ŋaiye ti wana lenge miyeꞌ tuweinge me ŋaimune ŋaiye mindemboi ka ot. Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye ti wende wah uku pe, ti wambaꞌe wuhyau wula wula me wah uku ŋaiye ti wende. Pe wuhyau uku ti wangange lenge miyeꞌ mbep ti.
16 Certo dia, enquanto íamos ao lugar de oração, veio ao nosso encontro uma escrava possuída por um espírito pelo qual ela predizia o futuro. Com suas adivinhações, ganhava muito dinheiro para seus senhores.
17 Ti gwande poi wat pe, ti tambah wanange wusyep na, “Lenge miyeꞌ eꞌe tinge miyeꞌ wah tikin Got bwore mise ŋaiye narp nanah moihlaꞌ! Tinge yana yip ŋahwikin ŋaiye Got ka ungwisme yip.”
17 Ela seguia Paulo e a nós, gritando: “Estes homens são servos do Deus Altíssimo e vieram anunciar como vocês podem ser salvos!”.
18 Ti wende taꞌe luku ŋup wula wula nate tatame ŋaiye Pol ŋoihmin me ti supule pe, kin bunjenge bep nal ti pe, kin ŋaname yipihinge pupwa luku na, “Nato naŋ tikin Jisas Krais pe, ni e tus upwaihme ti!” Pe nilyehe sai yipihinge pupwa luku tas nasme ti.
18 Isso continuou por vários dias, até que Paulo, indignado, se voltou e disse ao espírito dentro da jovem: “Eu ordeno em nome de Jesus Cristo que saia dela”. E, no mesmo instante, o espírito a deixou.
19 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ mbep ti yasande yetekeꞌe nange yaŋah tinge ŋaiye ka yambaꞌe wuhyau si tingis supule pe, tinge syep yarpe Pol hindi Sailas jetete lenge yenge yal halhale ŋaiye ka jin wusyep yil ŋembep lenge miyeꞌ ondoh Rom.
19 Quando os senhores da escrava viram que suas expectativas de lucro haviam sido frustradas, agarraram Paulo e Silas e os arrastaram à presença das autoridades, na praça do mercado.
20 Tinge yenge lenge hindi yate jan ŋembep lenge miyeꞌ ondoh pe, tinge yanange na, “Lenge miyeꞌ eꞌe tititinge lenge Juta.
20 “Estes judeus estão tumultuando a cidade!”, gritaram para os magistrados.
21 Tinge yangange ŋoihmbwaip pupwa yal lenge miyeꞌ tuweinge poi. Tinge yalaŋatme wusyep me yaŋah ŋoinde ŋaiye ŋoworꞌe wusyep erŋeme poi Rom ŋaiye yukur tatame ya gunde.”
21 “Eles ensinam costumes que nós, romanos, não podemos seguir, pois contrariam nossas leis!”
22 Pe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula yate jahilyeh pe, tinge topoꞌe yende mwihe mwahe nange ka yongombe Pol hindi Sailas. Taꞌe luku pe, lenge kokorohtup yuworꞌe ŋaiyuwat tinge hindi pe, lenge miyeꞌ ondoh yanange ŋaiye ka yupwaiꞌe yararahe Pol hindi Sailas.
22 Logo, uma multidão revoltada se juntou contra Paulo e Silas, e os magistrados ordenaram que os dois fossem despidos e açoitados com varas.
23 Ŋupe ŋaiye lenge kokorohtup si yongomb lenge pupwa supule pe, tinge yiche lenge hindi ya yoto mwahupwaiꞌe. O lenge miyeꞌ ondoh plihe syep erŋem lenge kokorohtup nange ka yembepeteme kohmap bworerme.
23 Depois de serem severamente açoitados, foram lançados na prisão. O carcereiro recebeu ordens para não os deixar escapar,
24 Miyeꞌ uku ŋasande wusyep uku pe, kin ŋember lenge hindi ŋoto dou malaih ende ŋaiye sai bumbe mwahupwaiꞌe. Kin nupwaiꞌe ŋihip tinge hindi gah bumbe yukop embere hoi.Tinge yupwaiꞌe ŋihip Pol hindi Sailas gah bumbe yukop embere hoi.|src="LB00337B.tif" size="col" ref="16.24"
24 por isso os colocou no cárcere interno, prendendo-lhes os pés no tronco.
25 Ki taꞌe ŋaiye ŋup syeꞌ syeꞌ pe, Pol hindi Sailas yanange wusyep topoꞌe yosoko wenersep yalme Got pe, lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye yarp yoto mwahupwaiꞌe luku yasande tinge hindi.
25 Por volta da meia-noite, Paulo e Silas oravam e cantavam hinos a Deus, e os outros presos ouviam.
26 Dindiꞌ uku pe, yoime embere ŋanah ŋondolꞌme yokoh mwahupwaiꞌe. Nilyehe sai, kohmap lalme luku bu nat nal pe, hohou sai, topoꞌe merkinip lalme luku ŋaiye nupwaiꞌe yukop embere hoi uku ginir nasme ŋihip tinge lalme.
26 De repente, houve um forte terremoto, e até os alicerces da prisão foram sacudidos. No mesmo instante, todas as portas se abriram e as correntes de todos os presos se soltaram.
27 Miyeꞌ ŋaiye bepeteme mwahupwaiꞌe tahar posoh pe, kin ŋetekeꞌe kohmap lalme hohou sai pe, kin ŋoiheryembe nange miyeꞌ lalme ŋaiye yarp yoto luku si jarnge yal. Taꞌe luku pe, ki kite ŋim ŋombor kin de ka enge syep onombe wahriꞌ kitikin.
27 Quando o carcereiro acordou, viu as portas da prisão escancaradas. Imaginando que os prisioneiros haviam escapado, puxou a espada para se matar.
28 Kom Pol tambah nal hlaꞌ ŋanange na, “Na enge syep onombe wahriꞌ nitei, na pakai! Poi lalme leꞌe marp ihi.”
28 Paulo, porém, gritou: “Não se mate! Estamos todos aqui!”.
29 Miyeꞌ ŋaiye bepeteme mwahupwaiꞌe gal lenge kokorohtup syeꞌ nange ka yenge nih yut. Miꞌe pe, ki gertenge nato ŋasarꞌe ŋihip na gah narp siheime Pol hindi Sailas pe, ŋihip syep kin dolndol.
29 O carcereiro mandou que trouxessem luz e correu até o cárcere, onde se prostrou, tremendo de medo, diante de Paulo e Silas.
30 Miꞌe pe, kin nenge lenge hindi nate tas wicherꞌ pe, kin ŋisilih lenge hindi na, “Iyai mende ŋam, ma mende tuꞌe lai ti, Got ka ungwisme ŋam?”
30 Então ele os levou para fora e perguntou: “Senhores, que devo fazer para ser salvo?”.
31 Tinge yungwisme kin na, “Ŋaiye ŋoihmbwaip nin ka teŋeime Lahmborenge Jisas pe, Got ka si ungwisme nin topoꞌe bamtihei nin.”
31 Eles responderam: “Creia no Senhor Jesus, e você e sua família serão salvos”.
32 Taꞌe luku pe, tinge hindi yanange wusyep Lahmborenge yalme kin topoꞌe lenge bamtihei kin.
32 Então pregaram a palavra do Senhor a ele e a toda a sua família.
33 Nilyehe sai, dindiꞌ ŋup ilyeh uku pe, miyeꞌ mbep tikin mwahupwaiꞌe luku nambaꞌ lenge nenge na nungurhme wim wahriꞌ tinge. Miꞌe pe, ki top lenge bamtihei kin yambaꞌe pinip.
33 Mesmo sendo tarde da noite, o carcereiro cuidou deles e lavou suas feridas. Em seguida, ele e todos os seus foram batizados.
34 Pe kin nambaꞌe lenge hindi nenge nal yokoh kin pe, kin nangange lenge ŋai ŋaiye ka yono. Kin topoꞌe bamtihei kin hriphrip embere sekete ŋaiye tukwini ŋoihmbwaip tinge si teŋeime Got.
34 Depois, levou-os para sua casa e lhes serviu uma refeição, e ele e toda a sua família se alegraram porque creram em Deus.
35 Tahar nyermbe pe, lenge miyeꞌ ondoh yember wusyep ahraꞌ embep ende yal lenge kokorohtup yanange na, “Yusme syep lenge miyeꞌ iki ka yil.”
35 Na manhã seguinte, os magistrados mandaram os guardas ordenarem ao carcereiro: “Solte estes homens!”.
36 Taꞌe luku pe, miyeꞌ mbep tikin mwahupwaiꞌe ŋaname Pol na, “Lenge miyeꞌ ondoh si yember wusyep ahraꞌ embep ende nange nin topoꞌe Sailas pa hindi yusme mwahupwaiꞌe. Taꞌe luku pe, yip yil topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye.”
36 Então o carcereiro mandou dizer a Paulo: “Os magistrados disseram que você e Silas estão livres. Vão em paz”.
37 Kom Pol ŋana lenge kokorohtup na, “Tinge yukur yahaiꞌe ŋaimune pupwa ŋaiye poi mende yer ti, tinge pwamb poi jah halhale ŋaiye mitiŋ lalme jan pusukum poi. Pe tinge yiche poi ya yoto mwahupwaiꞌe. Kom yukur tinge jande wusyep erŋeme. Detale, poi hindi topoꞌe, poi miyeꞌ Rom. Poi ŋoihmbwaip mane embere sekete. Kom tukwini tinge yasande nange poi topoꞌe ya mi tus no, ka yisisyelmbe ŋai pupwa ŋaiye si tinge yende. Ŋaiye tinge yasande nange ya mi tus wicherꞌ pe, poi masande nange tinge ka yute yini poi wusyep bwore bwore pe, ka yusme poi yi tus mwahupwaiꞌe.”
37 Paulo, no entanto, respondeu: “Eles nos açoitaram publicamente sem julgamento e nos colocaram na prisão, e nós somos cidadãos romanos. Agora querem que vamos embora às escondidas? De maneira nenhuma! Que venham eles mesmos e nos soltem”.
38 Pe lenge kokorohtup yenge wusyep uku ya yana lenge miyeꞌ ondoh. Pe ŋupe ŋaiye tinge yasande nange Pol hindi Sailas tinge miyeꞌ Rom pe, tinge gunguru plai.
38 Os guardas relataram isso aos magistrados, que ficaram assustados por saber que Paulo e Silas eram cidadãos romanos.
39 Taꞌe luku pe, tinge ya yana lenge na, “Poi mende pupwa malme yip hindi, kom yip yusme pupwa poi pe, pa hindi yusme moi embere eꞌe yil.” Miꞌe pe, tinge yenge lenge yase mwahupwaiꞌe tas yal hlaininge.
39 Foram até a prisão e lhes pediram desculpas. Então os trouxeram para fora e suplicaram que deixassem a cidade.
40 Ŋupe ŋaiye Pol hindi Sailas yasme mwahupwaiꞌe tas pe, tinge hindi yal yokoh Lidia. Tinge ya jere luku pe, tinge yetekeꞌe lenge Kristen topoꞌe yana lenge wusyep ŋaiye ŋende bongolme tinge. Miꞌe pe, tinge hindi yasme moi uku pe, tinge hindi yal.
40 Quando Paulo e Silas saíram da prisão, voltaram à casa de Lídia. Ali se encontraram com os irmãos e os encorajaram mais uma vez. Depois, partiram.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.