Apocalipse 18
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT
1 Miꞌe pe, ŋam metekeꞌe walip hlaꞌ ŋoinde nase moihlaꞌ nate gah kekep. Kin bongol supule. Pe yirise embere kin naŋarꞌe nalꞌe nalꞌe kekep lalme.
1 Depois disso, vi outro anjo descer do céu com grande autoridade, e a terra se iluminou com seu esplendor.
2 Kin tambah mah ŋanange na, “Ŋoihginirme moi embere Babilon ŋaiye ti si tambe miꞌe ko! Ti si tambe miꞌe ko! Tukwini lenge yipihinge pupwa, topoꞌe ŋinjet pupwa yarp ya yoto moi uku.
2 Ele deu um forte grito: “Caiu a Babilônia! A grande cidade caiu! Tornou-se habitação de demônios, esconderijo de todo espírito impuro, covil de toda ave impura e de todo animal impuro e detestável.
3 Lenge miyeꞌ tuweinge moiye moiye lalme, topoꞌe lenge kiŋ kekep si yende niŋ pinip yar yotop ti. Ki taꞌe ŋaiye tinge yonoꞌe wain pupwa ŋaiye niŋ pinip yar. Topoꞌe lenge miyeꞌ, ŋaiye yende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe si tahar miyeꞌ lowe. Detale, lenge miyeꞌ tuweinge moi wula wula yiche wuhyau embere yalme tinge yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula.”
3 Porque todas as nações caíram por causa do Os reis da terra cometeram adultério com ela. Por ela tanto desejar luxo extravagante, os comerciantes da terra enriqueceram”.
4 Miꞌe pe, ŋam masande diꞌ ende nase moihlaꞌ nat ŋanange taꞌe leꞌe, “Yute tus yusme moi iki, lenge miyeꞌ tuweinge ŋam! Yute tus yupwaihme ti no, pa yenge wahriꞌ yip tupwaihme pupwa ti. Detale, prepwan, ŋaiye pa yotop ti yambaꞌe nihe syohe.
4 Então ouvi outra voz do céu, que disse: “Saiam dela, meu povo! Não participem de seus pecados, ou serão castigados com ela.
5 Pupwa ti ki dini dini nanah hlaꞌ na tatame moihlaꞌ pe, Got ŋoiheryembe ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa, ŋaiye ti wende.
5 Pois os pecados dela se amontoaram até o céu, e Deus se lembrou de seus atos perversos.
6 Yip pa yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa yilme tuwei uku ŋahilyeh tuwaꞌe, ŋaiye ti wende me lenge mitiŋ syeꞌ. Topoꞌe yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa wula wula tataꞌ tataꞌ yi yunuh hlaꞌ me ti. Yuruꞌe pinip wain embere yi yunuh hlaꞌ me ti yi juh yukoh ti no, ka bongol wondohe sekete ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye ti si wende me lenge mitiŋ syeꞌ, ŋaiye tinge si yonoꞌe. Pe yende miꞌmiꞌ me pinip wain pupwa luku yinir me ti, ŋaiye ta wonoꞌe.
6 Façam com ela o que ela tem feito; deem-lhe em dobro o castigo por Ela preparou um cálice de terror para os outros, por isso preparem-lhe uma porção dobrada.
7 Yaŋaꞌe nihe syohe embere embere, ŋaiye ka tungwisme wusyep pupwa tititi nange ti lahmborenge bongol sekete, topoꞌe ti tatame ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula sekete. Ti wanange titi na, ‘Ŋam marp taꞌe tuwei ondoh eꞌe. Ŋam miyeꞌ pakai, ŋaiye ka ole no, ma milil me kin.’
7 Glorificou a si mesma e viveu em luxo, agora retribuam com igual quantidade de tormento e tristeza. Ela se vangloriou em seu coração: ‘Sou rainha em meu trono. Não sou uma viúva desamparada, e não tenho motivo para me lamentar’.
8 Taꞌe luku pe, nilyehe sai ŋaiye ŋup ende Got ka ende yumbune ti topoꞌe nihe syohe embere embere, ŋaiye ka ot me ti. Wahriꞌ epwa topoꞌe ŋasarp embere ka otme ti. Pe ti ta wilil embere sekete. Nih ka ono ti hyelhyul guh. Detale, Got miyeꞌ ŋaiye bongol supule, ka iyarꞌe ŋaimune ti ŋaiye wende pe, ka aŋaꞌe nihe syohe luku.
8 Por isso, estas pragas a alcançarão num só dia: morte, pranto e fome. O fogo a consumirá por completo, pois o Senhor Deus, que a julga, é poderoso”.
9 Lenge kiŋ kekep, ŋaiye yotop ti yende niŋ pinip yar, topoꞌe ŋoihmbwaip, ŋaiye yende nihararme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ti pe, tinge ka yilil me moi embere luku ŋupe ŋaiye ka yetekeꞌe nihnom tikin nih, ŋaiye ka ono ti.
9 Os reis da terra que cometeram adultério com ela e desfrutaram seu luxo lamentarão por ela quando virem subir a fumaça de seus restos carbonizados.
10 Tinge ka jin yil wohe sekete, detale, tinge ka hiꞌjirnge, ŋaiye se ka yambaꞌe nihe syohe ti. Tinge ka yininge na,
10 Ficarão de longe, aterrorizados com seu tormento, e clamarão: “Que terrível, que terrível, ó Babilônia, grande cidade! Num só instante, o julgamento caiu sobre você!”.
11 Lenge miyeꞌ, ŋaiye yende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe yarp kekep lalme pe, tinge ka yilil, topoꞌe ŋoihmanme ti. Detale, lenge mitiŋ Babilon pakai, ŋaiye ka plihe yiche wuhyau yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge.
11 Os comerciantes da terra chorarão e lamentarão por ela, pois não restou ninguém para comprar suas mercadorias.
12 Miyeꞌ ende Babilon yukur ka plihe ambaꞌe gol, silwa, topoꞌe ŋeser ŋaiye tikin miꞌ supule, topoꞌe salpan bwore. Topoꞌe ŋaiyuwat bwore ŋaiye yaihe, lakai silk, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye tinge yenge lou yende, topoꞌe lou, ŋaiye naihe miꞌ supule. Topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe, ŋaiye tinge yenge elefan buwelh yende, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe, ŋaiye tinge yenge bras, topoꞌe ain yende, topoꞌe ŋeser bwore.Ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore supule|src="HK00144B.tif" size="span" copy="HK" ref="18.12"
12 Ela comprava grandes quantidades de ouro, prata, joias e pérolas; linho fino, púrpura, seda e tecido vermelho; produtos feitos de perfumada madeira de cedro, de marfim e de madeira preciosa; bronze, ferro e mármore.
13 Yukur ka plihe yende windau me lou lalme, ŋaiye nihnom lakai lou imbirꞌ kin misip naihe sengehrepe, topoꞌe tihir, topoꞌe pinip wain, topoꞌe pinip winyeꞌ olip, topoꞌe kakah ŋuhruwet, topoꞌe kakah wit. Topoꞌe kau, sipsip, hos, topoꞌe karis, topoꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye ka yende lenge wah pakaiye.
13 Também comprava canela, especiarias, incenso, mirra, bálsamo, vinho, azeite de oliva, farinha fina, trigo, gado, ovelhas, cavalos, carroças, escravos e vidas humanas.
14 Lenge miyeꞌ ŋaiye yende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe
14 “Acabaram as coisas extravagantes de que você tanto gostava”, dizem eles. “Todo o seu luxo e esplendor se foram para sempre, e nunca mais serão seus.”
15 Lenge miyeꞌ ŋaiye yende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe, topoꞌe yambaꞌe wuhyau wula wula yanar yoto moi uku pe, tinge hiꞌjarnge ŋaiye se ka yetekeꞌe ti, ta wambaꞌe nihe syohe. Pe tinge ka jin wohe. Tinge hiꞌjarnge ŋaiye yikirh mane ti. Pe ka yilil jonos jonos na,
15 Os comerciantes que enriqueceram vendendo-lhe essas coisas ficarão de longe, aterrorizados com seu tormento. Chorarão e clamarão:
16 ‘Ŋoihginirme! Ŋoihginirme! Moi embere, nin miꞌe nal ko.
16 “Que terrível, que terrível para essa grande cidade! Ela se vestia da mais fina púrpura e de linho vermelho, adornada com ouro, pedras preciosas e pérolas!
17 Nilyehe sai ti wangalaime ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore ti!’
17 Num só instante, toda a sua riqueza se foi!”. E todos os capitães dos navios mercantes, e também seus passageiros, marinheiros e tripulantes, ficarão de longe.
18 tinge yilil ŋupe ŋaiye tinge yetekeꞌe nihnom tikin nih, ŋaiye ŋono ti. Pe tinge yanange na, ‘Yukur na plihe tekeꞌe moi embere ende ŋahilyeh taꞌe moi embere luku, pakai!’
18 Quando virem subir a fumaça, gritarão e dirão: “Onde há outra cidade tão grande como essa?”.
19 Tinge tangarh yihimbiliꞌ pe, tinge yilil jonos jonos na,
19 Chorarão, jogarão pó sobre a cabeça e clamarão: “Que terrível, que terrível para essa grande cidade! Os donos dos navios se enriqueceram, transportando pelos mares sua imensa riqueza. Num só instante, tudo se foi!”.
20 Yip lenge lahmende, ŋaiye yarp ya yanah moihlaꞌ pe, pa hriphrip. Detale, Got si ŋende yumbune moi Babilon. Lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got, topoꞌe lenge aposel tikin Jisas, topoꞌe lenge profet, yip pa hriphrip me Got, ŋaiye ŋende yumbune moi Babilon me ŋaimune pupwa ŋaiye ti wende me yip.”
20 Alegrem-se com o destino dela, ó céus, ó povo santo, apóstolos e profetas! Porque finalmente Deus a julgou, por causa de vocês.
21 Miꞌe pe, walip hlaꞌ bongol ende ŋahraꞌe ŋeser, ŋaiye tikin ŋembere supule ŋiche na gah loh pinip pe, ki ŋanange na,
21 Então um anjo poderoso levantou uma pedra enorme, do tamanho de uma grande pedra de moinho, a lançou no mar e gritou: “Assim, Babilônia, a grande cidade, será derrubada com violência e nunca mais será encontrada!
22 Babilon, yukur ya plihe musyunde wenersep bwore ka tus moi uku.
22 Nunca mais se ouvirá em seu meio o som de harpas, cantores, flautas e trombetas. Nunca mais se achará em seu meio qualquer artífice em algum ofício. Nunca mais se ouvirá em seu meio o som do moinho.
23 Yukur lenge miyeꞌ tuweinge ka plihe yetekeꞌe nih lam ende
23 Nunca mais brilhará em seu meio a luz da lâmpada. Nunca mais se ouvirão em seu meio as vozes alegres de noivas e noivos. Pois seus comerciantes eram os poderosos do mundo, e suas feitiçarias enganavam nações.
24 Got ŋende yumbune Babilon,
24 Em suas ruas corria o sangue de profetas e do povo santo, e o sangue dos que no mundo inteiro foram mortos”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Apocalipse 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.