1 Coríntios 7

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Tukwini ŋam da mungwisme wusyep ŋisilih ŋaiye somohon yip yainge sai tup, ki taꞌe leꞌe: Ki bwore ŋaiye lenge miyeꞌ yukur ka dindiꞌ lakai?
1 Agora, quanto às perguntas que vocês me fizeram em sua carta, digo que é bom que o homem não toque em mulher.
2 Ki bwore, kom ŋam ŋoiheryembe ŋaiye ki bwore ŋaiye miyeꞌ ka enge tuwei, topoꞌe tuwei ta windiꞌe miyeꞌ no, yukur ka yende niŋ pinip yar.
2 Mas, uma vez que há tanta imoralidade sexual, cada homem deve ter sua própria esposa, e cada mulher, seu próprio marido.
3 Miyeꞌ ka aŋaꞌe wahriꞌ kin elme tuwei kin, o yukur ka upwaiꞌe, na pakai. Ki ŋahilyeh taꞌe tuwei, ta waŋaꞌe wahriꞌ ti wilme miyeꞌ ti, yukur ta wupwaiꞌe.
3 O marido deve satisfazer as necessidades conjugais de sua esposa, e a esposa deve fazer o mesmo por seu marido.
4 Tuwei yukur ti bepweteme wahriꞌ ti, pakai. Miyeꞌ ti, kin bepeteme wahriꞌ ti topoꞌe. Ki ŋahilyeh taꞌe miyeꞌ, miyeꞌ yukur kin bepeteme wahriꞌ kin, tuwei kin ti bepweteme wahriꞌ kin topoꞌe.
4 A esposa não tem autoridade sobre seu corpo, mas sim o marido. Da mesma forma, não é o marido que tem autoridade sobre seu corpo, mas sim a esposa.
5 Yip hindi miyeꞌ tuweinge ŋaiye si dindiꞌ pe, yukur ende ka aŋaꞌe teket me ende no, ka upwaiꞌe wahriꞌ kin, na pakai. Sai ŋaiye pa hindi tapam ilyeh no, pa hindi yupwaiꞌe wahriꞌ yip hindi ŋaiye yip da top Yai Got yininge wusyep ŋup syeꞌ. Kom ŋaiye wah uku ka miꞌe pe, pa hindi plihe juhilyeh. Yaŋah taꞌe luku pe, se pa tupwaihme miyeꞌ pupwa Satan ŋaiye ka ondolꞌme yip hindi no, pa tumbe yi yoto niŋ pinip yar. Detale, yip yukur tatame pa yupwaiꞌe ŋoihmbwaip tahar yip.
5 Não privem um ao outro de terem relações, a menos que ambos concordem em abster-se da intimidade sexual por certo tempo, a fim de se dedicarem de modo mais pleno à oração. Depois disso, unam-se novamente, para que Satanás não os tente por causa de sua falta de domínio próprio.
6 Wusyep ŋam eꞌe ŋam manange ŋaiye ka ungwisme yip. Yukur ka bongol tuꞌe wusyep erŋeme.
6 Digo isso como concessão, e não como mandamento.
7 Ŋam ŋoiheryembe nange ki bwore ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge lalme yukur ka dindiꞌ, ka yurp ŋorombe tuꞌe ŋam. Kom Lahmborenge si pwal poi yitini ilyeh ilyeh tongonose. Got nangange yitini me lenge syeꞌ ŋaiye ka dindiꞌ, kut kin nangange lenge syeꞌ ŋaiye ka yurp ŋorombe.
7 Gostaria que todos fossem como eu, mas cada um tem seu próprio dom, concedido por Deus: um tem este tipo de dom, o outro, aquele.
8 Kom wusyep eꞌe nala elme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur dindiꞌ, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye miyeꞌ tinge si yule. Pe ŋam da mini yip tuꞌe leꞌe, bwore kin ŋaiye pa yurp ŋorombe tuꞌe ŋam.
8 Portanto, digo aos solteiros e às viúvas: é melhor que permaneçam como eu.
9 Ŋaiye yukur pa bepyeteme ŋoihmbwaip tahar yip pe, bwore kin ŋaiye pa dindiꞌ no, yukur ŋoihmbwaip yip ka tuhur ŋaiye pa yende niŋ pinip yar.
9 Mas, se não conseguirem se controlar, devem se casar. É melhor se casar que arder em desejo.
10 O ŋaiye lenge Kristen miyeꞌ tuweinge si dindiꞌ pe, ŋam da yul yip wusyep erŋeme leꞌe. Leꞌe yukur wusyep erŋeme ŋam ilyeh, pakai. Leꞌe wusyep erŋeme tikin Lahmborenge ŋanange taꞌe leꞌe. Tuwei yukur ta woworꞌe dindiꞌ topoꞌe miyeꞌ ti.
10 Para os casados, porém, tenho uma ordem que não vem de mim, mas do Senhor: a esposa não deve se separar do marido.
11 Kom ŋaiye ta woworꞌe dindiꞌ topoꞌe miyeꞌ ti pe, ta wurp tuꞌe loko, kut yukur ta plihe windiꞌe miyeꞌ ende. Tu pakai pe, ta plihe wila ŋoihmbwaip ilyeh topoꞌe miyeꞌ ti ŋaiye somohon ti windiꞌe kin. Miyeꞌ ti yukur ka ginyenme ti. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ yukur ka yoworꞌe dindiꞌ.
11 Mas, se o fizer, que permaneça solteira ou se reconcilie com ele. E o marido não deve se separar da esposa.
12 Leꞌe wusyep ŋam tanam nala el lenge mitiŋ lalme, yukur wusyep Lahmborenge, pakai. Ŋaiye Kristen miyeꞌ ende si nenge haiten tuwei no, ti hriphrip ŋaiye ta wurp topoꞌe kin pe, yukur ka ginyenme.
12 Agora me dirijo aos demais, embora o Senhor não tenha dado instrução específica a respeito. Se um irmão for casado com uma mulher descrente e ela estiver disposta a continuar vivendo com ele, não se separe dela.
13 Ki ŋahilyeh taꞌe Kristen tuwei ende ŋaiye si windiꞌe haiten miyeꞌ ende no, ka hriphrip ŋaiye ka orp topoꞌe ti pe, yukur ta gwinyenme kin, na pakai.
13 E, se uma irmã for casada com um homem descrente e ele estiver disposto a continuar vivendo com ela, não se separe dele.
14 Ŋaiye miyeꞌ yukur nimbilme ŋoihmbwaip kin nalme Lahmborenge, kom kin nenge tuwei ŋaiye si wimbilme ŋoihmbwaip ti pe, luku ki ŋende kin si bwore prihe. Ki ŋahilyeh taꞌe tuwei ŋaiye yukur wimbilme ŋoihmbwaip ti walme Lahmborenge, kom ti windiꞌe miyeꞌ ŋaiye kin si nimbilme ŋoihmbwaip kin pe, luku ki ŋende ti si bwore prihe. Ŋaiye yukur ki taꞌe luku pe, talah tinge hindi taꞌe haiten, yukur ka tuhur prihe yil ŋembep tikin Got. Kom ŋai taꞌe luku pe, tinge si tahar prihe.
14 Pois o marido descrente é santificado pela esposa, e a esposa descrente é santificada pelo marido. Do contrário, os filhos seriam impuros, mas eles são santos.
15 Kom miyeꞌ lakai tuwei ŋaiye yukur yimbilme ŋoihmbwaip no, haiten miyeꞌ da osme Kristen tuwei kin, lakai haiten tuwei da wusme Kristen miyeꞌ ti pe, pa yusme ka yil. Wusyep erŋeme yukur nupwaiꞌe tinge ŋaiye lenge haiten miyeꞌ tuweinge ka yurp topoꞌme tinge. Detale, Got ŋasande ŋaiye pa yurp topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye.
15 Se, porém, o cônjuge descrente insistir em se separar, deixe-o ir. Nesses casos, o irmão ou a irmã não está mais preso à outra pessoa, pois Deus os chamou para viver em paz.
16 Yip tuweinge tikin Lahmborenge, yip tatame ŋaiye pa yungwisme lenge miyeꞌ yip ka tuhur Kristen, lakai pakai? Ki ŋahilyeh taꞌe ŋaiye yip lenge miyeꞌ, yip tatame ŋaiye pa yungwis lenge tuweinge yip ka tuhur Kristen, lakai pakai?
16 Você, esposa, como sabe que seu marido poderia ser salvo por sua causa? E você, marido, como sabe que sua esposa poderia ser salva por sua causa?
17 Poi ilyeh ilyeh ya murp gunde ŋoihmbwaip tikin Got ŋaiye kin si nalaŋatme poi pe, ya murp ŋahilyeh tuꞌe luku menge mil. Leꞌe wusyep hraꞌembep ŋam nal lenge sios lalme.
17 Cada um continue a viver na situação em que o Senhor o colocou, e cada um permaneça como estava quando Deus o chamou. Essa é minha regra para todas as igrejas.
18 Miyeꞌ ŋaiye si ŋotombo wahriꞌ hiꞌ kin no, Got nalaŋatme kin pe, yukur ka ŋoiheryembe wula wula. Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye yukur ŋotombo wahriꞌ hiꞌ kin no, Got nalaŋatme kin pe, yukur ka plihe otombo wahriꞌ hiꞌ kin.
18 Se um homem foi circuncidado antes de crer, não deve tentar mudar sua condição. E, se um homem não foi circuncidado antes de crer, não o deve ser agora.
19 Ŋaiye yotombo wahriꞌ hiꞌ, topoꞌe ŋaiye yukur yotombo wahriꞌ hiꞌ pe, luku yukur ŋai embere. Ŋai embere kin pe, pa junde wusyep erŋeme tikin Got.
19 Pois não faz diferença se ele foi circuncidado ou não. O importante é que obedeça aos mandamentos de Deus.
20 Ŋupe ŋaiye Got nalaŋatme poi pe, ya murp ŋahilyeh tuꞌe luku menge mil.
20 Sim, cada um deve permanecer como estava quando Deus o chamou.
21 Somohon nin narp miyeꞌ wah pakaiye, kom Got si nalaŋatme nin pe, yukur na ŋoiheryembe wula wula. Kom ŋaiye yaŋah ŋoinde sai ŋaiye na orp hlaininge pe, ende tuꞌe luku enge el.
21 Você foi chamado sendo escravo? Não deixe que isso o preocupe, mas, se tiver a oportunidade de ficar livre, aproveite-a.
22 Miyeꞌ ŋaiye somohon narp miyeꞌ wah pakaiye no, Lahmborenge nalaŋatme kin pe, kin si miyeꞌ tikin Lahmborenge. Ŋaiye ŋembep tikin Lahmborenge pe, kin si tahar miyeꞌ hlaininge. Ki ŋahilyeh taꞌe miyeꞌ ŋaiye si narp hlaininge ŋupe ŋaiye Krais nalaŋatme kin pe, kin ka orp tuꞌe miyeꞌ wah pakaiye tikin Krais.
22 E, se você era escravo quando o Senhor o chamou, agora é livre no Senhor. E, se você era livre quando o Senhor o chamou, agora é escravo de Cristo.
23 Got si ŋiche yitini ŋembere nambaꞌe nin pe, yukur na plihe orp tuꞌe miyeꞌ wah pakaiye lenge miyeꞌ.
23 Vocês foram comprados por alto preço, portanto não se deixem escravizar pelo mundo.
24 Lenge toꞌ tatai, yaŋah ŋaiye somohon Got nalaŋatme yip no, yip jande yenge yat pe, pa junde tuꞌe luku yenge yil.
24 Cada um de vocês, irmãos, deve permanecer como estava quando Deus os chamou.
25 Lahmborenge yukur pwale wusyep erŋeme ende ŋaiye ma mini yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur dindiꞌ, kom leꞌe ŋam da mininge wusyep ŋoihmbwaip ŋam. Detale, Got kin ŋoih miꞌmiꞌ me ŋam, topoꞌe kin si nalaŋatme ŋam pe, wusyep ŋaiye ŋam manange pe, ki bwore mise.
25 Quanto à pergunta sobre as moças que ainda não se casaram, não tenho para elas um mandamento do Senhor. Em sua misericórdia, porém, o Senhor me deu sabedoria confiável, e eu a compartilharei com vocês.
26 Ŋam ŋoiheryembe mane ŋembere ŋaiye ka ot pe, ki bwore ŋaiye lenge miyeꞌ yukur ka dindiꞌ.
26 Tendo em vista as dificuldades de nosso tempo, creio que é melhor que permaneçam como estão.
27 Ŋaiye nin si nenge tuwei pe, yukur na ginyenme. O ŋaiye yukur nin nenge tuwei pe, yukur na ahaiꞌe tuwei ŋaiye na enge.
27 Se você já tem esposa, não procure se separar. Se não tem esposa, não procure se casar.
28 Kom ŋaiye na enge tuwei pe, luku yukur nin ŋende pupwa, topoꞌe ŋaiye tesimbihyeꞌ ende ta windiꞌe miyeꞌ pe, yukur ti wende pupwa. Kom lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si dindiꞌ pe, tinge ka yambaꞌe mane wula wula. Taꞌe luku pe, ŋam gwarnge mane luku ŋaiye ka ot me yip.
28 Se, contudo, vier a se casar, não é pecado. E, se uma moça se casar, também não é pecado. No entanto, aqueles que se casarem em tempos como os atuais terão de enfrentar dificuldades, e minha intenção é poupá-los disso.
29 Lenge toꞌ tatai ŋam, wusyep ŋam manange taꞌe leꞌe, ŋup yuwo si nat sihei pe, tukwini nenge nal pe, lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye dindiꞌ, lakai yukur tinge dindiꞌ pe, yukur ŋainde ŋembere, pakai.
29 Irmãos, isto é o que quero dizer: o tempo que resta é muito curto. Portanto, de agora em diante, aqueles que têm esposa devem agir como se não fossem casados.
30 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yilil pe, prepwan ŋaiye ka ŋoiheryembe wula wula me mane tinge. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye hriphrip pe, prepwan ŋaiye ka ŋoiheryembe wula wula me ŋaimune ŋaiye ŋende tinge no, tinge hriphrip. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yiche wuhyau yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe pe, tinge yukur ka ŋoiheryembe wula wula me ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore tinge ŋaiye ka se miꞌe.
30 Aqueles que choram, que se alegram ou que compram coisas não devem se entregar totalmente à tristeza, à alegria ou aos bens.
31 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende wah me ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep eꞌe pe, tinge ka yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku yukur ŋembere me tinge. Detale, poi sisyeme nange yukur wohe ŋaiye kekep eꞌe, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ka miꞌe.
31 Aqueles que usam as coisas deste mundo não devem se apegar a elas, pois este mundo, como o conhecemos, logo passará.
32 Ŋam gwarnge ŋaiye pa ŋoihmbwaip mane. Miyeꞌ tikin Lahmborenge ŋaiye yukur nenge tuwei pe, kin ka ŋoiheryembe wah tikin Lahmborenge no, Lahmborenge ka hriphrip me kin.
32 Quero que estejam livres das preocupações desta vida. O homem que não é casado tem mais tempo para se dedicar à obra do Senhor e pensar em como agradá-lo.
33 Kom miyeꞌ ŋaiye nenge tuwei pe, kin ka ŋoiheryembe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep eꞌe ŋaiye ka ende tuwei kin ta hriphrip.
33 Mas o homem casado precisa pensar em suas responsabilidades neste mundo e em como agradar sua esposa.
34 Taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip kin ŋuwor hoi. Lenge tesimbihyeꞌ topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye yukur yindiꞌe miyeꞌ pe, ŋoihmbwaip tinge ka teŋei bongol me wah tikin Lahmborenge. Pe tinge ka yaŋaꞌe tinge yilme Lahmborenge ŋaiye ka yurp bwore bwarme yoto wahriꞌ topoꞌe yipihinge tinge. Kom tuwei ŋaiye windiꞌe miyeꞌ pe, ta ŋoiheryembe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep ŋaiye ta wende no, miyeꞌ ti ka hriphrip.
34 Seus interesses estão divididos. Da mesma forma, a mulher que não é casada ou que nunca se casou pode se dedicar ao Senhor e ser santa de corpo e espírito. Mas a mulher casada precisa pensar em suas responsabilidades aqui na terra e em como agradar seu marido.
35 Ŋam manange wusyep ŋaiye ka ungwisme yip no, pa yurp bwore bwarme. O ŋam yukur manange pakai me yip ŋaiye pa dindiꞌ, pakai. Ŋam masande ŋaiye pa yende bwore bwarme wah tikin Lahmborenge, topoꞌe pa yaŋaꞌe yiptip supule yilme Lahmborenge no, pa yurp bwore bwarme.
35 Digo isso para seu bem, e não para lhes impor restrições. Quero que façam aquilo que os ajudará a servir melhor ao Senhor, com o mínimo possível de distrações.
36 Kom ŋaiye miyeꞌ ende ŋoihmbwaip kin tahar bongol ŋaiye ka enge tuwei ŋaiye tinge si yalaŋatme pe, ka enge ti, luku ki bwore. Yukur kin ŋende pupwa, pakai.
36 Se, contudo, um homem acredita que está tratando sua noiva de forma inapropriada e que seus impulsos vão além de suas forças, que se case com ela, como é desejo dele. Não é pecado.
37 Kom ŋaiye miyeꞌ ende ka ŋoiheryembe bongol e oto ŋoihmbwaip kin nange yukur ka enge tuwei uku ŋaiye tinge si yalaŋatme kin, topoꞌe ŋaiye ka tule ŋoihmbwaip tahar kin pe, prepwan. Ki bwore, ŋaiye ka hindi yurp ŋorombe.
37 Mas, se tiver assumido um compromisso firme, e não houver urgência, e ele for capaz de controlar sua paixão, faz bem em não se casar.
38 Miyeꞌ nenge tuwei ŋaiye tinge si yalaŋatme kin pe, luku ki bwore, kom miyeꞌ ŋaiye yukur nenge tuwei pe, ki bwore supule.
38 Portanto, quem se casa com sua noiva faz bem, e quem não se casa faz melhor ainda.
39 Tuwei ŋaiye woworꞌe dindiꞌ miyeꞌ ti no, miyeꞌ ti teter narp pe, ti yukur warp hlaininge. Kom miyeꞌ ti ŋaiye ka ole pe, ti warp hlaininge ŋaiye ta windiꞌe miyeꞌ ende ŋaiye ŋasande ti. Kom ta windiꞌe miyeꞌ ŋaiye gande Lahmborenge.
39 A esposa está ligada ao marido enquanto ele viver. Se o marido morrer, ela está livre para se casar com quem quiser, desde que seja um irmão no Senhor.
40 Kom ŋam ŋoiheryembe taꞌe leꞌe, ŋaiye yukur ta plihe windiꞌe miyeꞌ ende pe, ti ta wurp ŋoihmbwaip ŋumwaiye. Yohe Yirise narp nato ŋam pe, ŋam manange wusyep taꞌe leꞌe.
40 Em minha opinião, porém, seria melhor que ela não se casasse novamente, e creio que, ao dizer isso, lhes dou o conselho do Espírito de Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 1 Coríntios 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.