1 Coríntios 7

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Tukwini ŋam da mungwisme wusyep ŋisilih ŋaiye somohon yip yainge sai tup, ki taꞌe leꞌe: Ki bwore ŋaiye lenge miyeꞌ yukur ka dindiꞌ lakai?
1 Quanto aos assuntos sobre os quais vocês escreveram, é bom que o homem não toque em mulher,
2 Ki bwore, kom ŋam ŋoiheryembe ŋaiye ki bwore ŋaiye miyeꞌ ka enge tuwei, topoꞌe tuwei ta windiꞌe miyeꞌ no, yukur ka yende niŋ pinip yar.
2 mas, por causa da imoralidade, cada um deve ter sua esposa, e cada mulher o seu próprio marido.
3 Miyeꞌ ka aŋaꞌe wahriꞌ kin elme tuwei kin, o yukur ka upwaiꞌe, na pakai. Ki ŋahilyeh taꞌe tuwei, ta waŋaꞌe wahriꞌ ti wilme miyeꞌ ti, yukur ta wupwaiꞌe.
3 O marido deve cumprir os seus deveres conjugais para com a sua mulher, e da mesma forma a mulher para com o seu marido.
4 Tuwei yukur ti bepweteme wahriꞌ ti, pakai. Miyeꞌ ti, kin bepeteme wahriꞌ ti topoꞌe. Ki ŋahilyeh taꞌe miyeꞌ, miyeꞌ yukur kin bepeteme wahriꞌ kin, tuwei kin ti bepweteme wahriꞌ kin topoꞌe.
4 A mulher não tem autoridade sobre o seu próprio corpo, mas sim o marido. Da mesma forma, o marido não tem autoridade sobre o seu próprio corpo, mas sim a mulher.
5 Yip hindi miyeꞌ tuweinge ŋaiye si dindiꞌ pe, yukur ende ka aŋaꞌe teket me ende no, ka upwaiꞌe wahriꞌ kin, na pakai. Sai ŋaiye pa hindi tapam ilyeh no, pa hindi yupwaiꞌe wahriꞌ yip hindi ŋaiye yip da top Yai Got yininge wusyep ŋup syeꞌ. Kom ŋaiye wah uku ka miꞌe pe, pa hindi plihe juhilyeh. Yaŋah taꞌe luku pe, se pa tupwaihme miyeꞌ pupwa Satan ŋaiye ka ondolꞌme yip hindi no, pa tumbe yi yoto niŋ pinip yar. Detale, yip yukur tatame pa yupwaiꞌe ŋoihmbwaip tahar yip.
5 Não se recusem um ao outro, exceto por mútuo consentimento e durante certo tempo, para se dedicarem à oração. Depois, unam-se de novo, para que Satanás não os tente por não terem domínio próprio.
6 Wusyep ŋam eꞌe ŋam manange ŋaiye ka ungwisme yip. Yukur ka bongol tuꞌe wusyep erŋeme.
6 Digo isso como concessão, e não como mandamento.
7 Ŋam ŋoiheryembe nange ki bwore ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge lalme yukur ka dindiꞌ, ka yurp ŋorombe tuꞌe ŋam. Kom Lahmborenge si pwal poi yitini ilyeh ilyeh tongonose. Got nangange yitini me lenge syeꞌ ŋaiye ka dindiꞌ, kut kin nangange lenge syeꞌ ŋaiye ka yurp ŋorombe.
7 Gostaria que todos os homens fossem como eu; mas cada um tem o seu próprio dom da parte de Deus; um de um modo, outro de outro.
8 Kom wusyep eꞌe nala elme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur dindiꞌ, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye miyeꞌ tinge si yule. Pe ŋam da mini yip tuꞌe leꞌe, bwore kin ŋaiye pa yurp ŋorombe tuꞌe ŋam.
8 Digo, porém, aos solteiros e às viúvas: é bom que permaneçam como eu.
9 Ŋaiye yukur pa bepyeteme ŋoihmbwaip tahar yip pe, bwore kin ŋaiye pa dindiꞌ no, yukur ŋoihmbwaip yip ka tuhur ŋaiye pa yende niŋ pinip yar.
9 Mas, se não conseguem controlar-se, devem casar-se, pois é melhor casar-se do que ficar ardendo de desejo.
10 O ŋaiye lenge Kristen miyeꞌ tuweinge si dindiꞌ pe, ŋam da yul yip wusyep erŋeme leꞌe. Leꞌe yukur wusyep erŋeme ŋam ilyeh, pakai. Leꞌe wusyep erŋeme tikin Lahmborenge ŋanange taꞌe leꞌe. Tuwei yukur ta woworꞌe dindiꞌ topoꞌe miyeꞌ ti.
10 Aos casados dou este mandamento, não eu, mas o Senhor: que a esposa não se separe do seu marido.
11 Kom ŋaiye ta woworꞌe dindiꞌ topoꞌe miyeꞌ ti pe, ta wurp tuꞌe loko, kut yukur ta plihe windiꞌe miyeꞌ ende. Tu pakai pe, ta plihe wila ŋoihmbwaip ilyeh topoꞌe miyeꞌ ti ŋaiye somohon ti windiꞌe kin. Miyeꞌ ti yukur ka ginyenme ti. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ yukur ka yoworꞌe dindiꞌ.
11 Mas, se o fizer, que permaneça sem se casar ou, então, reconcilie-se com o seu marido. E o marido não se divorcie da sua mulher.
12 Leꞌe wusyep ŋam tanam nala el lenge mitiŋ lalme, yukur wusyep Lahmborenge, pakai. Ŋaiye Kristen miyeꞌ ende si nenge haiten tuwei no, ti hriphrip ŋaiye ta wurp topoꞌe kin pe, yukur ka ginyenme.
12 Aos outros eu mesmo digo isto, e não o Senhor: se um irmão tem mulher descrente, e ela se dispõe a viver com ele, não se divorcie dela.
13 Ki ŋahilyeh taꞌe Kristen tuwei ende ŋaiye si windiꞌe haiten miyeꞌ ende no, ka hriphrip ŋaiye ka orp topoꞌe ti pe, yukur ta gwinyenme kin, na pakai.
13 E, se uma mulher tem marido descrente, e ele se dispõe a viver com ela, não se divorcie dele.
14 Ŋaiye miyeꞌ yukur nimbilme ŋoihmbwaip kin nalme Lahmborenge, kom kin nenge tuwei ŋaiye si wimbilme ŋoihmbwaip ti pe, luku ki ŋende kin si bwore prihe. Ki ŋahilyeh taꞌe tuwei ŋaiye yukur wimbilme ŋoihmbwaip ti walme Lahmborenge, kom ti windiꞌe miyeꞌ ŋaiye kin si nimbilme ŋoihmbwaip kin pe, luku ki ŋende ti si bwore prihe. Ŋaiye yukur ki taꞌe luku pe, talah tinge hindi taꞌe haiten, yukur ka tuhur prihe yil ŋembep tikin Got. Kom ŋai taꞌe luku pe, tinge si tahar prihe.
14 Pois o marido descrente é santificado por meio da mulher, e a mulher descrente é santificada por meio do marido. Se assim não fosse, seus filhos seriam impuros, mas agora são santos.
15 Kom miyeꞌ lakai tuwei ŋaiye yukur yimbilme ŋoihmbwaip no, haiten miyeꞌ da osme Kristen tuwei kin, lakai haiten tuwei da wusme Kristen miyeꞌ ti pe, pa yusme ka yil. Wusyep erŋeme yukur nupwaiꞌe tinge ŋaiye lenge haiten miyeꞌ tuweinge ka yurp topoꞌme tinge. Detale, Got ŋasande ŋaiye pa yurp topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye.
15 Todavia, se o descrente separar-se, que se separe. Em tais casos, o irmão ou a irmã não fica debaixo de servidão; Deus nos chamou para vivermos em paz.
16 Yip tuweinge tikin Lahmborenge, yip tatame ŋaiye pa yungwisme lenge miyeꞌ yip ka tuhur Kristen, lakai pakai? Ki ŋahilyeh taꞌe ŋaiye yip lenge miyeꞌ, yip tatame ŋaiye pa yungwis lenge tuweinge yip ka tuhur Kristen, lakai pakai?
16 Você, mulher, como sabe se salvará seu marido? Ou você, marido, como sabe se salvará sua mulher?
17 Poi ilyeh ilyeh ya murp gunde ŋoihmbwaip tikin Got ŋaiye kin si nalaŋatme poi pe, ya murp ŋahilyeh tuꞌe luku menge mil. Leꞌe wusyep hraꞌembep ŋam nal lenge sios lalme.
17 Entretanto, cada um continue vivendo na condição que o Senhor lhe designou e de acordo com o chamado de Deus. Esta é a minha ordem para todas as igrejas.
18 Miyeꞌ ŋaiye si ŋotombo wahriꞌ hiꞌ kin no, Got nalaŋatme kin pe, yukur ka ŋoiheryembe wula wula. Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye yukur ŋotombo wahriꞌ hiꞌ kin no, Got nalaŋatme kin pe, yukur ka plihe otombo wahriꞌ hiꞌ kin.
18 Foi alguém chamado sendo já circunciso? Não desfaça a sua circuncisão. Foi alguém chamado sendo incircunciso? Não se circuncide.
19 Ŋaiye yotombo wahriꞌ hiꞌ, topoꞌe ŋaiye yukur yotombo wahriꞌ hiꞌ pe, luku yukur ŋai embere. Ŋai embere kin pe, pa junde wusyep erŋeme tikin Got.
19 A circuncisão não significa nada, e a incircuncisão também nada é; o que importa é obedecer aos mandamentos de Deus.
20 Ŋupe ŋaiye Got nalaŋatme poi pe, ya murp ŋahilyeh tuꞌe luku menge mil.
20 Cada um deve permanecer na condição em que foi chamado por Deus.
21 Somohon nin narp miyeꞌ wah pakaiye, kom Got si nalaŋatme nin pe, yukur na ŋoiheryembe wula wula. Kom ŋaiye yaŋah ŋoinde sai ŋaiye na orp hlaininge pe, ende tuꞌe luku enge el.
21 Foi você chamado sendo escravo? Não se incomode com isso. Mas, se você puder conseguir a liberdade, consiga-a.
22 Miyeꞌ ŋaiye somohon narp miyeꞌ wah pakaiye no, Lahmborenge nalaŋatme kin pe, kin si miyeꞌ tikin Lahmborenge. Ŋaiye ŋembep tikin Lahmborenge pe, kin si tahar miyeꞌ hlaininge. Ki ŋahilyeh taꞌe miyeꞌ ŋaiye si narp hlaininge ŋupe ŋaiye Krais nalaŋatme kin pe, kin ka orp tuꞌe miyeꞌ wah pakaiye tikin Krais.
22 Pois aquele que, sendo escravo, foi chamado pelo Senhor, é liberto e pertence ao Senhor; semelhantemente, aquele que era livre quando foi chamado, é escravo de Cristo.
23 Got si ŋiche yitini ŋembere nambaꞌe nin pe, yukur na plihe orp tuꞌe miyeꞌ wah pakaiye lenge miyeꞌ.
23 Vocês foram comprados por alto preço; não se tornem escravos de homens.
24 Lenge toꞌ tatai, yaŋah ŋaiye somohon Got nalaŋatme yip no, yip jande yenge yat pe, pa junde tuꞌe luku yenge yil.
24 Irmãos, cada um deve permanecer diante de Deus na condição em que foi chamado.
25 Lahmborenge yukur pwale wusyep erŋeme ende ŋaiye ma mini yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur dindiꞌ, kom leꞌe ŋam da mininge wusyep ŋoihmbwaip ŋam. Detale, Got kin ŋoih miꞌmiꞌ me ŋam, topoꞌe kin si nalaŋatme ŋam pe, wusyep ŋaiye ŋam manange pe, ki bwore mise.
25 Quanto às pessoas virgens, não tenho mandamento do Senhor, mas dou meu parecer como alguém que, pela misericórdia de Deus, é digno de confiança.
26 Ŋam ŋoiheryembe mane ŋembere ŋaiye ka ot pe, ki bwore ŋaiye lenge miyeꞌ yukur ka dindiꞌ.
26 Por causa dos problemas atuais, penso que é melhor o homem permanecer como está.
27 Ŋaiye nin si nenge tuwei pe, yukur na ginyenme. O ŋaiye yukur nin nenge tuwei pe, yukur na ahaiꞌe tuwei ŋaiye na enge.
27 Você está casado? Não procure separar-se. Está solteiro? Não procure esposa.
28 Kom ŋaiye na enge tuwei pe, luku yukur nin ŋende pupwa, topoꞌe ŋaiye tesimbihyeꞌ ende ta windiꞌe miyeꞌ pe, yukur ti wende pupwa. Kom lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si dindiꞌ pe, tinge ka yambaꞌe mane wula wula. Taꞌe luku pe, ŋam gwarnge mane luku ŋaiye ka ot me yip.
28 Mas, se vier a casar-se, não comete pecado; e, se uma virgem se casar, também não comete pecado. Mas aqueles que se casarem enfrentarão muitas dificuldades na vida, e eu gostaria de poupá-los disso.
29 Lenge toꞌ tatai ŋam, wusyep ŋam manange taꞌe leꞌe, ŋup yuwo si nat sihei pe, tukwini nenge nal pe, lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye dindiꞌ, lakai yukur tinge dindiꞌ pe, yukur ŋainde ŋembere, pakai.
29 O que quero dizer é que o tempo é pouco. De agora em diante, aqueles que têm esposa, vivam como se não tivessem;
30 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yilil pe, prepwan ŋaiye ka ŋoiheryembe wula wula me mane tinge. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye hriphrip pe, prepwan ŋaiye ka ŋoiheryembe wula wula me ŋaimune ŋaiye ŋende tinge no, tinge hriphrip. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yiche wuhyau yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe pe, tinge yukur ka ŋoiheryembe wula wula me ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore tinge ŋaiye ka se miꞌe.
30 aqueles que choram, como se não chorassem; os que estão felizes, como se não estivessem; os que compram algo, como se nada possuíssem;
31 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende wah me ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep eꞌe pe, tinge ka yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku yukur ŋembere me tinge. Detale, poi sisyeme nange yukur wohe ŋaiye kekep eꞌe, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ka miꞌe.
31 os que usam as coisas do mundo, como se não as usassem; porque a forma presente deste mundo está passando.
32 Ŋam gwarnge ŋaiye pa ŋoihmbwaip mane. Miyeꞌ tikin Lahmborenge ŋaiye yukur nenge tuwei pe, kin ka ŋoiheryembe wah tikin Lahmborenge no, Lahmborenge ka hriphrip me kin.
32 Gostaria de vê-los livres de preocupações. O homem que não é casado preocupa-se com as coisas do Senhor, em como agradar ao Senhor.
33 Kom miyeꞌ ŋaiye nenge tuwei pe, kin ka ŋoiheryembe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep eꞌe ŋaiye ka ende tuwei kin ta hriphrip.
33 Mas o homem casado preocupa-se com as coisas deste mundo, em como agradar sua mulher,
34 Taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip kin ŋuwor hoi. Lenge tesimbihyeꞌ topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye yukur yindiꞌe miyeꞌ pe, ŋoihmbwaip tinge ka teŋei bongol me wah tikin Lahmborenge. Pe tinge ka yaŋaꞌe tinge yilme Lahmborenge ŋaiye ka yurp bwore bwarme yoto wahriꞌ topoꞌe yipihinge tinge. Kom tuwei ŋaiye windiꞌe miyeꞌ pe, ta ŋoiheryembe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep ŋaiye ta wende no, miyeꞌ ti ka hriphrip.
34 e está dividido. Tanto a mulher não casada como a virgem preocupam-se com as coisas do Senhor, para serem santas no corpo e no espírito. Mas a casada preocupa-se com as coisas deste mundo, em como agradar seu marido.
35 Ŋam manange wusyep ŋaiye ka ungwisme yip no, pa yurp bwore bwarme. O ŋam yukur manange pakai me yip ŋaiye pa dindiꞌ, pakai. Ŋam masande ŋaiye pa yende bwore bwarme wah tikin Lahmborenge, topoꞌe pa yaŋaꞌe yiptip supule yilme Lahmborenge no, pa yurp bwore bwarme.
35 Estou dizendo isso para o próprio bem de vocês; não para lhes impor restrições, mas para que vocês possam viver de maneira correta, em plena consagração ao Senhor.
36 Kom ŋaiye miyeꞌ ende ŋoihmbwaip kin tahar bongol ŋaiye ka enge tuwei ŋaiye tinge si yalaŋatme pe, ka enge ti, luku ki bwore. Yukur kin ŋende pupwa, pakai.
36 Se alguém acha que não está tratando sua filha como é devido e que ela está numa idade madura, pelo que ele se sente obrigado a casá-la, faça como achar melhor. Com isso não peca. Deve permitir que se case.
37 Kom ŋaiye miyeꞌ ende ka ŋoiheryembe bongol e oto ŋoihmbwaip kin nange yukur ka enge tuwei uku ŋaiye tinge si yalaŋatme kin, topoꞌe ŋaiye ka tule ŋoihmbwaip tahar kin pe, prepwan. Ki bwore, ŋaiye ka hindi yurp ŋorombe.
37 Contudo, o que se mantém firme no seu propósito e não é dominado por seus impulsos mas domina sua própria vontade, e resolveu manter solteira sua filha, este também faz bem.
38 Miyeꞌ nenge tuwei ŋaiye tinge si yalaŋatme kin pe, luku ki bwore, kom miyeꞌ ŋaiye yukur nenge tuwei pe, ki bwore supule.
38 De modo que aquele que dá sua filha em casamento faz bem, mas o que não a dá em casamento faz melhor.
39 Tuwei ŋaiye woworꞌe dindiꞌ miyeꞌ ti no, miyeꞌ ti teter narp pe, ti yukur warp hlaininge. Kom miyeꞌ ti ŋaiye ka ole pe, ti warp hlaininge ŋaiye ta windiꞌe miyeꞌ ende ŋaiye ŋasande ti. Kom ta windiꞌe miyeꞌ ŋaiye gande Lahmborenge.
39 A mulher está ligada a seu marido enquanto ele viver. Mas, se o seu marido morrer, ela estará livre para se casar com quem quiser, contanto que ele pertença ao Senhor.
40 Kom ŋam ŋoiheryembe taꞌe leꞌe, ŋaiye yukur ta plihe windiꞌe miyeꞌ ende pe, ti ta wurp ŋoihmbwaip ŋumwaiye. Yohe Yirise narp nato ŋam pe, ŋam manange wusyep taꞌe leꞌe.
40 Em meu parecer, ela será mais feliz se permanecer como está; e penso que também tenho o Espírito de Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 1 Coríntios 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.