Mateus 27

Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Kinerikleman, negtingtimung itueng mengeꞌ pegibuten neng pariꞌ bekeꞌ mengeꞌ kenggunggurangan et sengketaawan pemegisun-isun supaya ipepatey si Jesus.
1 Assim que amanheceu, todos os chefes dos sacerdotes e os líderes judeus fizeram os seus planos para conseguir que Jesus fosse morto.
2 Pinengpung dye ya pegketbes binibit ne sampay ibinggey dut ki Gobernador Pilato.
2 Eles o amarraram, levaram e entregaram ao governador Pilatos.
3 Ganang mebiriꞌ i Judas neng pinegdagang na si Jesus tuꞌ binetangaʼt kemeteyan, negsusun ne ya indyari pineuliꞌ eset mengeꞌ pegibuteʼt pariꞌ bekeꞌ mengeꞌ kegunggurangan itueng mengeꞌ telumpulung pirak naꞌ emas.
3 Quando Judas, o traidor, viu que Jesus havia sido condenado, sentiu remorso e foi devolver as trinta moedas de prata aos chefes dos sacerdotes e aos líderes judeus,
4 Sinugid ye, “Negkesalaꞌ ne aku tuꞌ! Pinegdagang ku itueng taaw na kaya lang negkesalaꞌ, indyari ya in binetangaʼt kemeteyan.” Sambag mengeꞌ pegibuten, kwan dye, “Enu penglemuren kay? Beꞌbayaꞌ mu ne!”
4 dizendo: — Eu pequei, entregando à morte um homem inocente. Eles responderam: — O que é que nós temos com isso? O problema é seu.
5 Tinimbag i Judas itueng telumpulung pirak naꞌ emas dut seled Pengempuan naꞌ Benwa mura ya nuliꞌ ampaꞌ ne nemikel.
5 Então Judas jogou o dinheiro para dentro do Templo e saiu. Depois foi e se enforcou.
6 Pinurut et mengeꞌ pegibuten et pariꞌ itueng mengeꞌ pirak naꞌ emas. Sinugid dye, “Sagkaꞌ dut Keseraan tyu na iratun itueng pirak dut seserakaan et Pengempuan naꞌ Benwa. Sabab itue kebeyaran et biyag et sembatung taaw.”
6 Os chefes dos sacerdotes pegaram o dinheiro e disseram: — Isto é dinheiro sujo de sangue, e é contra a nossa
7 Negsembatu pikiran dye na ating pirak ibayad ne dut uma neng mememaal et kuren, apang buwateng lelbengan et mengeꞌ tumpang.
7 Depois de conversarem sobre o assunto, resolveram usar o dinheiro para comprar o “Campo do Oleiro”, a fim de que servisse como cemitério para os não judeus.
8 Angkansa ating uma, pegtingkageʼt mengeꞌ taaw na “Uma et Duguꞌ” seked tiban neng penimpuan.
8 Por isso aquele campo é chamado até hoje de “Campo de Sangue”.
9 Dut kwantin neng antangan netuman itueng sinugid et Empuꞌ pebiyaꞌ tarus ye si Jeremias, kwan, “Insiꞌ dye itueng telumpulung pirak neng emas, ating inergaꞌ kenye et mengeꞌ upuan i Israel.
9 Assim aconteceu o que o profeta Jeremias tinha dito: “Eles pegaram as trinta moedas de prata, o preço que o povo de Israel tinha concordado em pagar por ele,
10 Indyari binayad dut uma et mememaal et kuren, kuyun dut tinehagan daken et Begerar.”
10 e as usaram para comprar o campo do oleiro, como o Senhor me havia mandado fazer.”
11 Pineelep si Jesus dut Gobernador, indyari nengingkut Gobernador kenye, “Ikew ne be takuꞌ surutan et mengeꞌ Judio?” Siminambag si Jesus, “Ikew ne atin negberes.”
11 Jesus estava em pé diante do Governador, e este o interrogou, dizendo: — Você é o rei dos judeus? Jesus respondeu:
12 Segwaꞌ ganang betangan ya et mengeꞌ pegibuten et pariꞌ bekeꞌ kegunggurangan etawa pegibuteʼt sengketaawan, kaya ne ya siminambag.
12 Mas, quando foi acusado pelos chefes dos sacerdotes e pelos líderes judeus, Jesus não respondeu nada.
13 Angkansa sinugid kenye i Pilato, “Kaya be takuꞌ mekekingeg mu itueng mekansang mengeꞌ binetang dye dimu?”
13 Então Pilatos disse: — Você não está ouvindo as acusações que estão fazendo contra você?
14 Segwaꞌ kaya siminambag si Jesus misan senglegtik, angkansa negliluꞌ itueng Gobernador.
14 Porém Jesus não disse nada, e o Governador ficou muito admirado com isso.
15 Kede Kenkaan et Neketalib, neeratan neʼt Gobernador megpeliwan et sembatung pirisu, na misan sinu mepiliꞌ et tawʼt lungsud.
15 Em toda Festa da Páscoa , Pilatos costumava soltar um dos presos, a pedido do povo.
16 Sene tiꞌ, maya sembatung kilala na nepirisu, pegngeranaʼt Barabas.
16 Naquela ocasião estava preso um homem muito conhecido, chamado Jesus Barrabás.
17 Angkansa ganang megtingtimung itueng kineldaman et mengeꞌ taaw, iningkut dye i Pilato, “Sinu takuꞌ gaay myu ipeliwan ku, si Barabas etawa si Jesus na pegngeranaʼt Kristo?”
17 Então, quando a multidão se reuniu, Pilatos perguntou: — Quem é que vocês querem que eu solte: Jesus Barrabás ou este Jesus, que é chamado de
18 Sewd i Pilato na sabab et imbeng lang angkan binibit et mengeꞌ pengibuten et tawʼt Judio si Jesus eset kenye.
18 Pilatos sabia muito bem que os líderes judeus haviam entregado Jesus porque tinham inveja dele.
19 Diki lang atin. Sasat si Gobernador Pilato in megearung dut uukuman, negpesugid eset kenye itueng kenyeng esawa na, “Dyangan ke mekilamud dut taaw na atin, na kaya lang keselaan, sabab kegebi pineliyutan banar aku et daken neng teginep pasal eset kenye.”
19 Enquanto Pilatos estava sentado no tribunal, a sua esposa lhe mandou o seguinte recado: — Não tenha nada a ver com esse homem inocente porque esta noite, num sonho, eu sofri muito por causa dele.
20 Itueng kineldaman et mengeꞌ taaw gasi pegurungan dye itueng mengeꞌ pegibuten et pariꞌ bekeꞌ kenggurangan et lungsud na tewen ki Pilato na si Barabas ipeliwan, indyari si Jesus ne ipepatey.
20 Os chefes dos sacerdotes e os líderes judeus convenceram a multidão a pedir ao governador Pilatos que soltasse Barrabás e condenasse Jesus à morte.
21 Segwaꞌ pineulian dye gasi ingkuten et Gobernador, “Sinu takuꞌ dut duwa tiꞌ gaay myu ipeliwan ku?” “Si Barabas in!” sambag dye.
21 Então o Governador perguntou: — Qual dos dois vocês querem que eu solte? — Barrabás! — responderam eles.
22 Sinugid kedye i Pilato, “Na baꞌ kwantin, enu buwaten ku ki Jesus na pegtingkagen na Kristo?” Siminambag keginsanan, “Iransang dut krus!”
22 Pilatos perguntou: — Que farei então com Jesus, que é chamado de Messias? — Crucifica! — responderam todos.
23 Segwaꞌ ingkut i Pilato, “Manu takuꞌ, enu nebuwat ye meyaat?” Segwaꞌ lebi dyeng binensag nega, “Iransang dut krus!”
23 Ele perguntou: — Que crime ele cometeu? Aí começaram a gritar bem alto: — Crucifica!
24 Ganang nekira-kira i Pilato na kaya mebuwat ye, indyari kaluꞌ lang megeriwaraꞌ itueng kineldaman et mengeꞌ taaw, negpeisiꞌ ya et danum bekeꞌ nemasaꞌ et keremut dut elepaʼt mengeꞌ taaw, kwan ye, “Diki ku pemehelaan kemeteyan et itueng taaw. Pemehelaan dut dimyu!”
24 Então Pilatos viu que não conseguia nada e que o povo estava começando a se revoltar. Aí mandou trazer água, lavou as mãos diante da multidão e disse: — Eu não sou responsável pela morte deste homem. Isso é com vocês.
25 Siminambag itueng mengeꞌ taaw, “Pemehelaan kay bekeꞌ kebayaꞌ ne dameng mengeꞌ keyegangan pasal et pegkepatey ye!”
25 E toda a multidão respondeu: — Que o castigo por esta morte caia sobre nós e sobre os nossos filhos!
26 Indyari pineliwan ye si Barabas, segwaꞌ pinelepsan ye si Jesus, pegketbes binggey ne kedye apang iransang dut krus.
26 Então Pilatos soltou Barrabás, como eles haviam pedido. Depois mandou chicotear Jesus e o entregou para ser crucificado.
27 Si Jesus tuꞌ binibit et mengeꞌ sundalu dut benwa et gobernador, indyari negtingtimung itueng sengrupungan eset pelilibut kenye.
27 Depois os soldados de Pilatos levaram Jesus para o Palácio do Governador e reuniram toda a tropa em volta dele.
28 Linebasan dye ya bekeꞌ pinebedyuan et sembatung repanan naꞌ meregang banar samat dut surutan.
28 Tiraram a roupa de Jesus e o vestiram com uma capa vermelha.
29 Nemupuꞌ dye et mesuksuk neng luluwaken, binaal dye et sepuyuꞌ samat dut surutan, indyari dinatun eset ulu ye, pegketbes pinekeptan et sembatung gegayung eset tampaꞌ kewanan neng lengen samat keptan et surutan. Indyari pinegketkesitan ya, sinelukud-selukuran ya bekeꞌ tinanding, kwan dye, “Bentugen Surutan et mengeꞌ Judio!”
29 Fizeram uma coroa de ramos cheios de espinhos, e a puseram na sua cabeça, e colocaram um bastão na sua mão direita. Aí começaram a se ajoelhar diante dele e a caçoar, dizendo: — Viva o Rei dos Judeus!
30 Ya in pinegigban, insiꞌ dye gayung apang ipegpupukul dut ulu ye tiꞌ.
30 Cuspiam nele, pegavam o bastão e batiam na sua cabeça.
31 Indyari pegketbes luluyluluyen dye ne ya, inugaran dye et meregang na repanan ye, pinebedyuan peuliꞌ et diring badyuꞌ, pegketbes pineliwan dye ya apang iransang dut krus.
31 Depois de terem caçoado dele, tiraram a capa vermelha e o vestiram com as suas próprias roupas. Em seguida o levaram para o crucificarem.
32 Pegliwan dye dut lungsud, nesusup dye itueng sembatung lelaki pegngeranaʼt Simon, sembatung tawʼt Sirene dut bangsa et Aprika. Lineges et mengeꞌ sundalu na ipepsan eset kenye itueng krus i Jesus.
32 Quando estavam saindo, os soldados encontraram um homem chamado Simão, da cidade de Cirene, e o obrigaram a carregar a cruz de Jesus.
33 Pegdatek belnek pegtingkagaʼt Golgota, ingin bersen Belnek et Bengkarak.
33 Eles chegaram a um lugar chamado Gólgota. (Gólgota quer dizer “Lugar da Caveira”.)
34 Na duntin binggeyan dye si Jesus et alak na linemuran et ururu na ugaren et sakit. Segwaꞌ ganang mekinaman ye, kaya ne neinum.
34 Ali deram vinho misturado com fel para Jesus beber. Mas, depois que o provou, ele não quis beber.
35 Ganang meransang ne ya dut krus, pinegtektahak dye ne kenyeng repanan, metbes mesulayan.
35 Em seguida os soldados o crucificaram e repartiram as suas roupas entre si, tirando a sorte com dados, para ver qual seria a parte de cada um.
36 Indyari narung dye duun apang ya in dyeganan.
36 Depois disso sentaram ali e ficaram guardando Jesus.
37 Nekesurat dut tabla na dinatun dye dut dibuwat kenyeng uluan itueng landuꞌ sagkaꞌ dut kenye, kwan atin,
37 Puseram acima da sua cabeça uma tabuleta onde estava escrito como acusação contra ele: “Este é Jesus, o Rei dos Judeus.”
38 Duwang mengrerampas kebayaꞌ i Jesus rinansang dut ibang mengeꞌ krus, sembatu in dut tampaꞌ kewanan ye, indyari sembatu in dut tampaꞌ gibang ye.
38 Com Jesus, crucificaram também dois ladrões: um à sua direita e o outro à sua esquerda.
39 Pinegketkesitan si Jesus et mengeꞌ memegtetalib, bekeꞌ pemyungkaꞌyungkaꞌ apang ipelelew dye ya.
39 Os que passavam por ali caçoavam dele, balançavam a cabeça e o insultavam,
40 Pegsugiren kenye, “Diki be takuꞌ ikew itueng mengrumbak et Pengempuan naꞌ Benwa, indyari ipetiyeg mu peuliꞌ dut seled telung eldew? Bewinaꞌ tiban dimung diri! Na baꞌ ikew ne tuꞌ Yegang et Empuꞌ, ugaraꞌ bilug mu teyeg et krus supaya mineug ke eset duntin!”
40 dizendo assim: — Ei, você que disse que era capaz de destruir o Templo e tornar a construí-lo em três dias! Se você é mesmo o Filho de Deus, desça da cruz e salve-se a si mesmo!
41 Megdemikian pinegketkesitan gasi ya et mengeꞌ pegibuten et pariꞌ bekeꞌ mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan bekeꞌ mengeꞌ kenggurangan et sengketaawan.
41 Os chefes dos sacerdotes, os mestres da Lei e os líderes judeus também caçoavam dele, dizendo:
42 Kwan dye, “Binawiꞌ ye iba in, segwaꞌ kenyeng diri diki ye mebawiꞌ! Diki be takuꞌ Ya ne in Surutan et Israel? Baꞌ mineug lang ya tiban eset krus, mengandel ne damen eset kenye!
42 — Ele salvou os outros, mas não pode salvar a si mesmo! Ele é o Rei de Israel, não é? Se descer agora mesmo da cruz, nós creremos nele!
43 Pengandel ya dut Empuꞌ sampay pegsugiran ye, ‘Aku Yegang et Empuꞌ.’ Birinan tyu baꞌ bewinaꞌ ya et Empuꞌ, na baꞌ tantung pegmerganen ya in!”
43 Ele confiou em Deus e disse que era Filho de Deus. Vamos ver se Deus quer salvá-lo agora!
44 Misan mengeꞌ mengrerampas na rinansang dut mengeꞌ krus kebayaꞌ i Jesus penginlelew gasi kenye samat kwantin.
44 E até os ladrões que foram crucificados com Jesus também o insultavam.
45 Na ganang diminateng ne tengaʼt tengeldew, nenglingeb sengketelingkepaʼt dunyaꞌ seked dut lisag telu et mapun.
45 Ao meio-dia começou a escurecer, e toda a terra ficou três horas na escuridão.
46 Ganang mekabiꞌ ne meglilisag telu neʼt mapun, neningkag si Jesus et mebasag, kwan ye, “Eli, Eli, lema sabaktani?” gay bersen, “Empuꞌ ku, Empuꞌ ku, manu takuꞌ pinesaran mu aku?”
46 Às três horas da tarde, Jesus gritou bem alto:
47 Nekingeg itue et mengeꞌ senu eset mengeꞌ megetiyeg esentin in, indyari sinugid dye, “Pegtingkagen ye si Elias!”
47 Algumas pessoas que estavam ali ouviram isso e disseram: — Ele está chamando Elias.
48 Megtuy diminarak dut kedye sembatu in bekeꞌ nengisiꞌ et belantan, dinitil ye dut megsem neng langgew, dinatun dut yuntuk et sembatung bungbung ampaꞌ ne pinesepsep ki Jesus.
48 Uma dessas pessoas correu e molhou uma esponja em vinho comum, pôs na ponta de um bastão e deu para Jesus beber.
49 Segwaꞌ sinugid gasi et iba in, “Tagey mena, siyekan tyu baꞌ dumateng si Elias apang bewinen ya in!”
49 Mas outros disseram: — Espere. Vamos ver se Elias vem salvá-lo!
50 Giminerwak peuliꞌ si Jesus, na ibinggey kurudua ye ki Empuꞌ, indyari nebugtuan neʼt ginawa.
50 Aí Jesus deu outro grito forte e morreu.
51 Megtuy neuyat eset tengaꞌ diningding naꞌ kumut dut Pengempuan naꞌ Benwa, mewanaʼt dibuwat pesirib. Giminleng lugtaꞌ, gimintaꞌ mengeꞌ batu,
51 Então a cortina do Templo se rasgou em dois pedaços, de cima até embaixo. A terra tremeu, e as rochas se partiram.
52 neukaban mengeꞌ lebeng, indyari nemegbiyag itueng mekeldam neng mengeꞌ metignaꞌ et Empuꞌ na nemematey ne.
52 Os túmulos se abriram, e muitas pessoas do povo de Deus que haviam morrido foram ressuscitadas
53 Indyari, liminiwan dyeʼt lelbengan. Indyari, pegketbes si Jesus negbiyag peuliꞌ teyeg et kepeteyan, siminurung dye in dut Jerusalem, ating lungsud pegmerganaʼt Empuꞌ, bekeꞌ nebiriꞌ dye duntin dut kineldaman.
53 e saíram dos túmulos. E, depois da ressurreição de Jesus, entraram em Jerusalém, a Cidade Santa, onde muitos viram essas pessoas.
54 Nemeketakut itueng kapitan et mengeꞌ sundalu bekeꞌ mengeꞌ iba ye na megdidiyaga ki Jesus in ganang meresanan dye yegyeg, bekeꞌ meseksian itueng ginsan neng neinabu. Kwan dye, “Tantu na itue Yegang et Empuꞌ!”
54 O oficial do exército romano e os seus soldados, que estavam guardando Jesus, viram o terremoto e tudo o que aconteceu. Então ficaram com muito medo e disseram: — De fato, este homem era o Filho de Deus!
55 Duntin gasi mekeldam neng kelilibunan na megesiyek tampar dut mereꞌrayuꞌ. Tegnanan nega dut lungsud et Galilea memegsusunud dye ne ki Jesus bekeꞌ megtetabang kenye.
55 Algumas mulheres estavam ali, olhando de longe. Eram as que tinham acompanhado Jesus desde a Galileia e o haviam ajudado.
56 Kebayaꞌ ne eset kedye in, si Maria Magdalena, si Maria neng induꞌ i Jakob bekeꞌ si Jose, sampay itueng esawa i Sebedeo.
56 Entre elas estavam Maria Madalena; Maria, a mãe de Tiago e de José; e a mãe dos filhos de Zebedeu.
57 Mura megmenginsarem, diminateng itueng sembatung deyahan neng tawʼt Arimatea, ingaran ye si Jose. Ya in pepengenaran nega i Jesus.
57 Já era quase noite quando chegou da cidade de Arimateia um homem rico chamado José. Ele também era seguidor de Jesus.
58 Kiminabiꞌ ya ki Gobernador Pilato, indyari tineew itueng bangkay i Jesus. Tinehagan gasi i Pilato na ibgey eset kenye.
58 José foi e pediu a Pilatos o corpo de Jesus. E Pilatos mandou que o entregassem a ele.
59 Angkansa inisiꞌ i Jose ating bangkay, indyari binulungan et bagung gedyilew.
59 Então José pegou o corpo, enrolou num lençol novo de linho
60 Dinatun ye dut diring lebeng na dingga nekwit kinelian ye dut batu. Pegketbes, pinegulungan ye eset lelengewan et sembatung kelang batu, mura nugad.
60 e o colocou no seu próprio túmulo, que há pouco tempo havia sido cavado na rocha. Depois rolou uma grande pedra para fechar a entrada do túmulo e foi embora.
61 Duntin si Maria Magdalena bekeꞌ itueng sembatu negang Maria, narung eset tengteng et limbengan in.
61 Maria Madalena e a outra Maria estavam ali, sentadas em frente do túmulo.
62 Ating eldew Biyirnis, na atin Eldew et Pegpanyap et mengeꞌ tawʼt Judio dut Sabadu neng Eldew et Kepeternan dye. Kinedikleman, ganang Eldew et Kepeternan dye, nemegdingdingan ne siminurung dut ki Gobernador Pilato itueng mengeꞌ pegibuten neng pariꞌ bekeꞌ mengeꞌ pariꞌ naꞌ Pariseo.
62 No dia seguinte, isto é, o dia depois da sexta-feira, os chefes dos sacerdotes e os fariseus se reuniram com Pilatos
63 Sinugid dye kenye, “Begerar, nerendeman kay ne, na sinugid et atin neng mengrurunding nekeunang biyag nega ya tiꞌ, na ya in kunuꞌ megbiyag nega peuliꞌ teyeg et kepeteyan negketalib et telung eldew.
63 e disseram: — Governador, nós lembramos que, quando ainda estava vivo, aquele mentiroso disse: “Depois de três dias eu serei ressuscitado.”
64 Angkansa, menunga baꞌ petungguiꞌ myu et menunga ating limbengan ye seked dut iketlung eldew. Kaluꞌ lang sumurung dun kenyeng mengeꞌ pepengenaran, indyari tekewen itueng bangkay, indyari isugid dut mengeꞌ taaw na ya in negbiyag peuliꞌ teyeg et kepeteyan. Pegketbes itueng emuring pegleug megmendyaring lumebi nega eset una tiꞌ.”
64 Portanto, mande vigiar bem o túmulo até o terceiro dia, para os discípulos dele não poderem roubar o corpo e depois dizerem ao povo que ele foi ressuscitado. Pois esta última mentira seria pior do que a primeira.
65 Sinugid kedye i Pilato, “Pengisiꞌ kew et mengeꞌ sundalu, indyari petungguan et menunga ating lebeng, samat pegpikiren myu.”
65 Então Pilatos disse: — Levem estes soldados com vocês e guardem o túmulo o melhor que puderem.
66 Angkansa nemengduntin dye ne ampaꞌ pinengdetunan et tendaꞌ dut ating kelang batu pinegulungan eset lelengewan bekeꞌ pinetungguan ating lebeng apang metantu dye na diki itue penglemuran et misan sinu.
66 Eles foram, puseram um selo de segurança na pedra e deixaram os soldados ali, guardando o túmulo.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.