Mateus 22

Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Nenuturan gasi peuliꞌ si Jesus kedye antangaʼt beleybey. Sinugid ye, kwan,
1 Jesus lhes contou outras parábolas. Disse ele:
2 “Itueng Pengmilikan et Empuꞌ dut langit samat kwantin. Nenggey et kelang pegkenkaan itueng sembatung surutan eset bulun et kenyeng yegang naꞌ lelaki.
2 “O reino dos céus pode ser ilustrado com a história de um rei que preparou um grande banquete de casamento para seu filho.
3 Tinahag ye kenyeng dereakan apang tingkagen itueng mengeꞌ taaw na pinenggayat ye dut pegkenkaan et bulun. Segwaꞌ mendiꞌ dye sumarung.
3 Quando o banquete estava pronto, o rei enviou seus servos para avisar os convidados, mas todos se recusaram a vir.
4 Nenahag gasi ya peuliꞌ et dereakan, indyari kenyeng pinemilinan, ipenugiraꞌ myu dut mengeꞌ pinenggayat, kwan, ‘Nepanyap ku ne kenkeanan, nesumbaliꞌ ne daken neng sapiꞌ bekeꞌ mengeꞌ pinetebaang guya, indyari panyap ne ginsang ginisan. Aniꞌ kew neʼt kenkeanan et bulun!’
4 “Então ele enviou outros servos para lhes dizer: ‘Já preparei o banquete; os bois e novilhos gordos foram abatidos, e tudo está pronto. Venham para a festa!’.
5 Segwaꞌ diki lang itue pinren et mengeꞌ pinenggayat tiꞌ. Gam key siminurung dye dut kedyeng pepenewan, sembatu in dut kenyeng uma, bekeꞌ iba in dut kenyeng pegdengdagang.
5 Mas os convidados não lhes deram atenção e foram embora: um para sua fazenda, outro para seus negócios.
6 Sinegmak gasi et iba in itueng mengeꞌ dereakan, dinusaan, bekeꞌ pinatey.
6 Outros, ainda, agarraram os mensageiros, os insultaram e os mataram.
7 Niseg itueng surutan. Tinahag ye kenyeng mengeꞌ sundalu, peteyen itueng mengeꞌ memematey-taaw bekeꞌ pinetutung kedyeng lungsud.
7 “O rei ficou furioso e enviou seu exército para destruir os assassinos e queimar a cidade deles.
8 Bineres ye dut kenyeng mengeꞌ dereakan, ‘Nekepanyap ne kenkeanan, segwaꞌ diki merapat itueng mengeꞌ pinenggayat.
8 Disse a seus servos: ‘O banquete de casamento está pronto, e meus convidados não são dignos dessa honra.
9 Angkansa sumurung kew dut mengeꞌ dalan sampay belnek na mekansang taaw, indyari, penggeyataꞌ myu ne dut bubulunan ginsan neng mebiriꞌ myu.’
9 Agora, saiam pelas esquinas e convidem todos que vocês encontrarem’.
10 Na, surung ne dut mengeꞌ dalan itueng mengeꞌ dereakan. Indyari, pinebayaꞌ dye ginsan neng metkanan, meyaat bekeꞌ menunga, na enu nega be, atin peꞌ nebehanan neʼt mengluluruk ating bubulunan dut kelang benwa.
10 Então os servos trouxeram todos que encontraram, tanto bons como maus, e o salão do banquete se encheu de convidados.
11 “Siminled itueng surutan apang birinen itueng mengeꞌ nemengluruk. Indyari nebiriꞌ esentin sembatung taaw, kaya nekebadyuʼt bagu.
11 “Quando o rei entrou para recebê-los, notou um homem que não estava vestido de forma apropriada para um casamento
12 ‘Ilaꞌ, manu angkan siminled ke atue, na diki lang negbadyuʼt bagu?’ iningkut et surutan kenye. Kaya nekegibek itueng taaw.
12 e perguntou-lhe: ‘Amigo, como é que você se apresenta sem a roupa de casamento?’. O homem não teve o que responder.
13 Angkansa sinugid et surutan dut mengeꞌ dereakan, ‘Pungpungaꞌ myu kenyeng keremut bekeꞌ tiked, pegketbes itimbagaꞌ myu dut kelingban dut liwan. Duntin sumiyak ne ya bekeꞌ megringetnget kenyeng nipen.’ ”
13 Então o rei disse: ‘Amarrem-lhe as mãos e os pés e lancem-no para fora, na escuridão, onde haverá choro e ranger de dentes’.
14 Angkansa netimpus i Jesus dut itueng beres, kwan, “Megsepantun itue na mekansang pinenggayat, segwaꞌ sesenu ga megmendyaring nepiliꞌ et Empuꞌ Pengmilikan ye.”
14 “Pois muitos são chamados, mas poucos são escolhidos”.
15 Nemengugad itueng mengeꞌ taaw Pariseo bekeꞌ pemegsudsugid na baꞌ enukwan dye mealew si Jesus eset kenyeng pegbebersen pebiyaꞌ meliyut neng mengeꞌ ingkut dye.
15 Então os fariseus se reuniram para tramar um modo de levar Jesus a dizer algo que desse motivo para o prenderem.
16 Angkansa nemenahag dye dut kenye mengeꞌ senu itueng kedyeng mengeꞌ tindeg, kebayaꞌ mengeꞌ senung kekampi i Surutan Herodes. Negsugid dye, “Menunulduꞌ, sewd kay ne ikew tuꞌ tantu, indyari pegtulduꞌ mu inyet keberbenaran lang tiꞌ neng geayen et Empuꞌ na buwaten et mengeꞌ taaw. Kaya pegsiyekan mu baꞌ sinu dye, angkansa kaya meglekeꞌ pegtulduꞌ mu sabab et pikiren et taaw.
16 Enviaram alguns de seus discípulos, junto com os partidários de Herodes, para se encontrarem com ele. Disseram: “Mestre, sabemos como o senhor é honesto e ensina o caminho de Deus de acordo com a verdade. É imparcial e não demonstra favoritismo.
17 Na tiban isugiraꞌ damen, enukwan ipeantang myu? Kuyun be takuꞌ dut Keseraan tyu na memuwis dut ki Surutan Sesar etawa diki?”
17 Agora, diga-nos o que o senhor pensa a respeito disto: É certo pagar impostos a César ou não?”.
18 Segwaꞌ sewd i Jesus itueng kedyeng meraat neng pegtetekeren, angkansa bineres ye, “Kemyung pebiꞌbiriꞌ! Manu takuꞌ gaay myu aku elewen?
18 Jesus, porém, sabia de sua má intenção e disse: “Hipócritas! Por que vocês tentam me apanhar numa armadilha?
19 Bitaꞌ atuꞌ pirak et pemuwis!” Indyari, tinundulan ne ya et sembatung pirak.
19 Mostrem-me a moeda usada para pagar o imposto”. Quando lhe deram uma moeda de prata,
20 “Kinung pataꞌ bekeꞌ ingaran na nekeukir atuꞌ?” ingkut i Jesus.
20 ele disse: “De quem são a imagem e o título nela gravados?”.
21 “Ki Surutan Sesar tuꞌ atin,” siminambag dye. Indyari, kwan i Jesus dut kedye in, “Na baꞌ kwantin ibgeyaꞌ myu ki Surutan Sesar inyet ki Surutan Sesar in, indyari gasi ibgeyaꞌ myu ki Empuꞌ inyet ki Empuꞌ in.”
21 “De César”, responderam. “Então deem a César o que pertence a César, e deem a Deus o que pertence a Deus”, disse ele.
22 Neperengdeng dye mene ganang mekingeg dye atin, pegketbes tinirengan dye ya bekeꞌ nemengugad dye ne.
22 Sua resposta os deixou admirados, e eles foram embora.
23 Atin negang eldew kiminabiꞌ ki Jesus itueng mengeꞌ senung pariꞌ na Saduseo, mengeꞌ taaw na kaya pemengandel na megbiyag peuliꞌ mengeꞌ patey dut langit.
23 No mesmo dia, vieram a Jesus alguns saduceus, líderes religiosos que afirmam não haver ressurreição dos mortos,
24 Sinugid dye, kwan, “Menunulduꞌ, sinurat i Moises na baꞌ matey na kaya yegang itueng sembatung lelaki, itueng kenyeng tipused keilangan ne pebulun dut balu apang megyegangan dye alang-alang lang dut natey.
24 e perguntaram: “Mestre, Moisés disse: ‘Se um homem morrer sem deixar filhos, o irmão dele deve se casar com a viúva e ter um filho, que dará continuidade ao nome do irmão’.
25 Naꞌ, supama, baꞌ maya pitung megtitipused naꞌ lelaki atueʼt damen, nengesawa ating keukanan, indyari natey na kaya yegang, angkansa netektak itueng kenyeng esawa dut kenyeng ketipusdan.
25 Numa família havia sete irmãos. O mais velho se casou e morreu sem deixar filhos, de modo que seu irmão se casou com a viúva.
26 Megsepantun kwantin gasi neinabu dut pengeruwang ketipusdan, bekeꞌ eset pengetlung ketipusdan, sampay napet seked dut ikepitung tipused.
26 O segundo irmão também morreu, e o terceiro irmão se casou com ela. E assim por diante, até o sétimo irmão.
27 Pegkaꞌ natey dye ne ginsan, natey ne gasi libun tiꞌ.
27 Por fim, a mulher também morreu.
28 Na tiban, baꞌ pegbiyag peuliꞌ et tawʼt natey, sinu ne dut pitu tiꞌ megmendyaring esawa ye, punsabab et ya in neesawa dye ginsan tiꞌ?”
28 Diga-nos, de quem ela será esposa na ressurreição? Afinal, os sete se casaram com ela”.
29 Siminambag si Jesus, “Negsalaꞌ kew, seukat ne kaya penedseled myu et mengeꞌ Kesuratan et Empuꞌ sampay eset kepengdyarian et Empuꞌ.
29 Jesus respondeu: “O erro de vocês está em não conhecerem as Escrituras nem o poder de Deus,
30 Sabab dut pegbiyag peuliꞌ et mengeꞌ natey, itueng mengeꞌ taaw diki ne memengesawa. Dye in, mepeantang ne samat mengeꞌ dereakan et Empuꞌ dut langit.
30 pois, quando os mortos ressuscitarem, não se casarão nem se darão em casamento. Nesse sentido, serão como os anjos do céu.
31 Pasal gasi dut pegbiyag peuliꞌ et mengeꞌ patey, ingga peꞌ takuꞌ nebatsaꞌ myu dut Kesuratan itueng pegsugiren dimyu et Empuꞌ? Sinugid ye,
31 “Agora, quanto a haver ressurreição dos mortos, vocês não leram a esse respeito nas Escrituras? Deus disse:
32 ‘Aku itueng Empuꞌ i Abraham, Empuꞌ i Isaak, bekeꞌ Empuꞌ i Jakob.’ Segwaꞌ itueng Empuꞌ lein Empuꞌ et mengeꞌ patey, erapun Ya in Empuꞌ neng mengeꞌ biyag.”
32 ‘Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó’. Portanto, ele é o Deus dos vivos, e não dos mortos”.
33 Indyari ganang mekingeg itue et mengeꞌ taaw, neperengdeng dye eset kenyeng netulduꞌ.
33 Quando as multidões o ouviram, ficaram admiradas com seu ensino.
34 Negtingtimung itueng mengeꞌ taaw Pariseo, ganang neebaran dye na nepetngew i Jesus itueng mengeꞌ taaw Saduseo.
34 Sabendo os fariseus que Jesus tinha calado os saduceus com essa resposta, reuniram-se novamente para interrogá-lo.
35 Indyari sembatu eset kedye in na sembatung biaksa dut Keseraan, na nengingkut ki Jesus apang sulayan itue.
35 Um deles, especialista na lei, tentou apanhá-lo numa armadilha com a seguinte pergunta:
36 Kwan ye, “Menunulduꞌ, embe itueng pinekemergang saraꞌ eset Keseraan et Empuꞌ?”
36 “Mestre, qual é o mandamento mais importante da lei de Moisés?”.
37 Siminambag si Jesus, “ ‘Merganaꞌ Begerar mu neng si Empuꞌ tibuuk et seled atey mu, tibuuk et seled kurudua, bekeꞌ tibuuk dut seled pikiran mu.’
37 Jesus respondeu: “‘Ame o Senhor, seu Deus, de todo o seu coração, de toda a sua alma e de toda a sua mente’.
38 Itue ne tinegnanan bekeꞌ pinekemergang saraꞌ.
38 Este é o primeiro e o maior mandamento.
39 Itue gasi pengeruwang pinekemergang saraꞌ samat una in, ‘Merganaꞌ dimung kesebayaꞌ na samat pegmergaꞌ muʼt dimung diri.’
39 O segundo é igualmente importante: ‘Ame o seu próximo como a si mesmo’.
40 Dut duwang saraꞌ na atue nekebetang ginsan neng Keseraan binggey et Empuꞌ ki Moises bekeꞌ itueng penulduꞌ et mengeꞌ Tarus et Empuꞌ.”
40 Toda a lei e todas as exigências dos profetas se baseiam nesses dois mandamentos”.
41 Sasat negketingtimung itueng mengeꞌ taaw Pariseo, iningkut dye i Jesus,
41 Então, rodeado pelos fariseus, Jesus lhes fez a seguinte pergunta:
42 “Enu pikir myu pasal ki Kristo? Embeng turubuanan minewanan ye?” “Ya in inupuꞌ i Surutan Dabid tagnaꞌ,” sambag dye.
42 “O que vocês pensam do Cristo? De quem ele é filho?”. Eles responderam: “É filho de Davi”.
43 “Na baꞌ kwantin pelan,” sugid i Jesus, “Manu takuꞌ tumingkag eset kenye et Begerar itueng si Surutan Dabid ganang lekepan et Nakem et Empuꞌ? Itueng nebres i Surutan Dabid, kwan,
43 Jesus perguntou: “Então por que Davi, falando por meio do Espírito, chama o Cristo de ‘meu Senhor’? Pois Davi disse:
44 ‘Binres et Begerar eset daken neng Begerar, kwan ye, Marung ke eset daken neng tampaꞌ kewanan, sekdan na metantu ku mepesukuꞌ dimu itueng mengeꞌ kebanta mu.’
44 ‘O Senhor disse ao meu Senhor: Sente-se no lugar de honra à minha direita até que eu humilhe seus inimigos debaixo de seus pés’.
45 “Tiban, si Surutan Dabid ne gasi neningkag kenye et Begerar, enukwan mebres na inupuꞌ i Surutan Dabid ating Kristo?”
45 Portanto, se Davi chamou o Cristo de ‘meu Senhor’, como ele pode ser filho de Davi?”.
46 Kede sembatu kedye kaya nemekesambag, indyari tinegnanan atin neng masa kaya ne mekeseg dye mengingkut eset ki Jesus.
46 Ninguém conseguiu responder e, depois disso, não se atreveram a lhe fazer mais perguntas.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.