Marcos 9
Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs VC
1 Sinugid gasi i Jesus kedye, kwan ye, “Keberbenaran pegsugiren ku dimyu. Maya senung megtitiyeg atue na diki matey seked diki dye melebayan mena baꞌ enukwan mengmilik et kebegbesagan na Empuꞌ.”
1 E dizia-lhes: Em verdade vos digo: dos que aqui se acham, alguns há que não experimentarão a morte, enquanto não virem chegar o Reino de Deus com poder.
2 Pegtalib et enem neng eldew pinebayaꞌ i Jesus si Pedro, si Santiago bekeꞌ si Juan. Nemenungul didye lang dut melangkew neng bukid. Megtuy negpinda dagbes i Jesus dut teteyumanan dye.
2 Seis dias depois, Jesus tomou consigo a Pedro, Tiago e João, e conduziu-os a sós a um alto monte. E
3 Megserinew badyuꞌ ye bekeꞌ meputiꞌ banar, melingkan kaya lang mekepeputiꞌ et samat kwantin atuʼt dunyaꞌ.
3 transfigurou-se diante deles. Suas vestes tornaram-se resplandecentes e de uma brancura tal, que nenhum lavadeiro sobre a terra as pode fazer assim tão brancas.
4 Duntin negpebiriꞌ kedye si Elias iba ye si Moises, bekeꞌ nemegbisara-bisara dye ki Jesus.
4 Apareceram-lhes Elias e Moisés, e falavam com Jesus.
5 Sinugid i Pedro ki Jesus, “Menunulduꞌ, menunga atuꞌ tyu. Memaal kay et telung elunggung. Sembatu dimu, sembatu ki Moises, bekeꞌ sembatu ki Elias.”
5 Pedro tomou a palavra: Mestre, é bom para nós estarmos aqui; faremos três tendas: uma para ti, outra para Moisés e outra para Elias.
6 Nesugid ye lang itue sabab kaya mekesewran i Pedro baꞌ enu iba isugid ye sabab megtakut dye banar.
6 Com efeito, não sabia o que falava, porque estavam sobremaneira atemorizados.
7 Kiminalung kedye inarak bekeꞌ maya beres mawaꞌ dut inarak, kwan ye, “Itue Yegang neng pegkesien ku. Kinggaꞌ myu ya.”
7 Formou-se então uma nuvem que os encobriu com a sua sombra; e da nuvem veio uma voz: Este é o meu Filho muito amado; ouvi-o.
8 Megtuy timinier dye et pelibut. Kaya ne nebiriꞌ dye ibang taaw selyu si Jesus mene.
8 E olhando eles logo em derredor, já não viram ninguém, senão só a Jesus com eles.
9 Ganang megsesedsad dye et bukid, binilinan dye i Jesus na endey dye isugid et misan sinu itieng nebiriꞌ dye kwit ingga peꞌ ya, neng pegngeranen Yegang et Taw, negbiyag peuliꞌ mawaꞌ dut patey.
9 Ao descerem do monte, proibiu-lhes Jesus que contassem a quem quer que fosse o que tinham visto, até que o Filho do homem houvesse ressurgido dos mortos.
10 Angkansa, iningtan dye binilin kedye. Nemegingkut-ingkut dye, “Enu gay bersen et ‘megbiyag peuliꞌ mawaꞌ dut patey?’ ”
10 E guardaram esta recomendação consigo, perguntando entre si o que significaria: Ser ressuscitado dentre os mortos.
11 Iningkut dye ya, kwan dye, “Manu pegsugiren et mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan na keilangan matuꞌ mena si Elias neng tarus et Empuꞌ tagnaꞌ?”
11 Depois lhe perguntaram: Por que dizem os fariseus e os escribas que primeiro deve voltar Elias?
12 Sinambag ye dye, kwan ye, “Keberbenaran, keilangan matuꞌ mena si Elias apang ipeuliꞌ ye kebtangan et taaw tagnaꞌ. Baꞌ kwantin, manu nekesurat pasal et daken neng Yegang et Taw, keilangan kelabay et mekansang keliyutan sampay mendinan et mengeꞌ taw?
12 Respondeu-lhes: Elias deve voltar primeiro e restabelecer tudo em ordem. Como então está escrito acerca do Filho do homem que deve padecer muito e ser desprezado?
13 Segwaꞌ, pegsusugid ku dimyu na natuꞌ ne si Elias bekeꞌ kineradya gasi et senung taaw kenye baꞌ enu keinginan dye sigun et nekesurat pasal kenye.”
13 Mas digo-vos que também Elias já voltou e fizeram-lhe sofrer tudo quanto quiseram, como está escrito dele.
14 Pegpeuliꞌ dut mengeꞌ ibang pepengenaran neng netetektak nebiriꞌ dye mekansang banar taaw set pelibut dye. Pemegdawa kedye mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan.
14 Depois, aproximando-se dos discípulos, viu ao redor deles grande multidão, e os escribas a discutir com eles.
15 Megtuy negliluꞌ banar mengeꞌ kineldaman sabab et pegdateng de Jesus, angkansa, diminarak dye dut kenye apang sumapang.
15 Todo aquele povo, vendo de surpresa Jesus, acorreu a ele para saudá-lo.
16 Ingkut ye kedye, kwan ye, “Enu pinegdewaan myu kedye?”
16 Ele lhes perguntou: Que estais discutindo com eles?
17 Siminambag kenye sembatu dut kineldaman, kwan ye, “Menunulduꞌ, binibit dut dimu yegang ku neng lelaki sabab pegseselban et nakem et umew.
17 Respondeu um homem dentre a multidão: Mestre, eu te trouxe meu filho, que tem um espírito mudo.
18 Baꞌ selban ne in mekegbaꞌ lang bekeꞌ meglabun babaꞌ ye sampay megringetnget nipen ye tebes atin pengsil ne. Tinew ku ne et mengeꞌ pepengenaran mu ipeugad dut kenye ating meyaat neng nakem, segwaꞌ, kaya negesan dye ipeugad.”
18 Este, onde quer que o apanhe, lança-o por terra e ele espuma, range os dentes e fica endurecido. Roguei a teus discípulos que o expelissem, mas não o puderam.
19 Sinambag i Jesus kedye, kwan ye, “Eꞌ, mengeꞌ tutusan neng kaya pengandel. Senu nega kekwiten tetegan ku dimyu bekeꞌ senu nega kekwiten sendalan ku dimyu? Bitaꞌ myu atuʼt daken.”
19 Respondeu-lhes Jesus: Ó geração incrédula, até quando estarei convosco? Até quando vos hei de aturar? Trazei-mo cá!
20 Binibit dye yengyegang dut kenye. Pegbiriꞌ ki Jesus et meyaat neng nakem na siminaleb megtuy pinegerger ye yengyegang. Neugbaꞌ ya bekeꞌ negtedtelubid et lugtaꞌ yengyegang bekeꞌ liminabun babaꞌ ye.
20 Eles lho trouxeram. Assim que o menino avistou Jesus, o espírito o agitou fortemente. Caiu por terra e revolvia-se espumando.
21 Iningkut i Jesus amaꞌ et yengyegang, kwan ye, “Kengyan nega pegsaleb kenye?” Siminambag ya, kwan ye, “Tihad nega et kikisek peꞌ ya.
21 Jesus perguntou ao pai: Há quanto tempo lhe acontece isto? Desde a infância, respondeu-lhe.
22 Epus lang pepesbur dut apuy bekeꞌ dut danum apang peteyen, segwaꞌ, kaluꞌ maya mekeradya mu sampay baꞌ mekedyari meingasiꞌ ke ne damen, tebangiꞌ kay!”
22 E o tem lançado muitas vezes ao fogo e à água, para o matar. Se tu, porém, podes alguma coisa, ajuda-nos, compadece-te de nós!
23 Sinugid i Jesus kenye, “Enu? Baꞌ mekedyari, kunuꞌ? Pegseseulinen ku beres ku dimu. Mekedyaring balen et mengeꞌ taaw neng maya pegandel daken misan enung keradya.”
23 Disse-lhe Jesus: Se podes alguma coisa!... Tudo é possível ao que crê.
24 Megtuy siminambag et mebasag amaꞌ et yengyegang, kwan ye, “Empuꞌ, pengandel ku dimu. Baꞌ mekedyari, tebangiꞌ ku et kurang pegandel ku!”
24 Imediatamente exclamou o pai do menino: Creio! Vem em socorro à minha falta de fé!
25 Ganang nebiriꞌ i Jesus na megkekeldam ne mengeꞌ taaw, sinawey ye meyaat neng nakem, kwan ye, “Ikew, nakem et umew bekeꞌ mekepebngel, pegtehagen ku ikew, mugad ke ne et yengyegang sampay kas ne saleb peuliꞌ kenye!”
25 Vendo Jesus que o povo afluía, intimou o espírito imundo e disse-lhe: Espírito mudo e surdo, eu te ordeno: sai deste menino e não tornes a entrar nele.
26 Ganang megugad ne meyaat neng nakem dut yengyegang pepegerwak bekeꞌ pepesilsig ye yengyegang. Samat patey ne ya. Angkansa, mekansang negsugid, “Patey ne yengyegang.”
26 E, gritando e maltratando-o extremamente, saiu. O menino ficou como morto, de modo que muitos diziam: Morreu...
27 Segwaꞌ, kineptan i Jesus lengen et yengyegang bekeꞌ binangun. Timinyeg ya.
27 Jesus, porém, tomando-o pela mão, ergueu-o e ele levantou-se.
28 Pegseled i Jesus dut benwa iningkut ya et mengeꞌ pepengenaran ye et taguꞌ, kwan dye, “Manu kaya mekepeugad kay ating meyaat neng nakem?”
28 Depois de entrar em casa, os seus discípulos perguntaram-lhe em particular: Por que não pudemos nós expeli-lo?
29 Siminambag kedye si Jesus, kwan ye, “Samat itue diki lang mepeliwan selyu ipebiyaꞌ et penelangin dut Empuꞌ.”
29 Ele disse-lhes: Esta espécie de demônios não se pode expulsar senão pela oração.
30 Nemengugad dye duntin bekeꞌ Galilea bineyaan dye. Mendiꞌ teyen ipesewd i Jesus et misan sinu baꞌ embe dye.
30 Tendo partido dali, atravessaram a Galiléia. Não queria, porém, que ninguém o soubesse.
31 Sabab pegtutulduan ye mengeꞌ pepengenaran ye, kwan ye kedye, “Aku neng Yegang et Taaw idagang dut kebanta ku bekeꞌ peteyen dye nega aku. Pegketbes mepatey dye aku, megbiyag ku peuliꞌ pegtalib et telung eldew.”
31 E ensinava os seus discípulos: O Filho do homem será entregue nas mãos dos homens, e matá-lo-ão; e ressuscitará três dias depois de sua morte.
32 Segwaꞌ, kaya neretian dye pegsugiren ye. Megtakut dye gasi mengingkut kenye pasal et tinulduꞌ ye.
32 Mas não entendiam estas palavras; e tinham medo de lho perguntar.
33 Nemengdateng dye dut Kapernaum. Ganang dun dye net benwa iningkut i Jesus mengeꞌ pepengenaran ye, kwan ye, “Enu pegdewaan myu kwit megpepanew tyu dut dalan?”
33 Em seguida, voltaram para Cafarnaum. Quando já estava em casa, Jesus perguntou-lhes: De que faláveis pelo caminho?
34 Kaya nemenggibek dye sabab pinegdewaan dye baꞌ sinu kedye bantug banar.
34 Mas eles calaram-se, porque pelo caminho haviam discutido entre si qual deles seria o maior.
35 Narung si Jesus. Ginayat ye sempuluꞌ duwang pepengenaran ye. Sinugid ye kedye, “Baꞌ sinu meingin meguna, pemuri et ginsan bekeꞌ peuripen et ginsan taw.”
35 Sentando-se, chamou os Doze e disse-lhes: Se alguém quer ser o primeiro, seja o último de todos e o servo de todos.
36 Ginayat ye sembatung yengyegang bekeꞌ pinetiyeg ye dut pinegketngaan dye. Tebes sinaney ye bekeꞌ sinugid ye kedye,
36 E tomando um menino, colocou-o no meio deles; abraçou-o e disse-lhes:
37 “Baꞌ sinu tumerima et samat itueng yengyegang sabab et pegkasi daken, pegterimanen ye gasi aku. Bekeꞌ baꞌ sinu tumerima daken, lein lang aku tinerima, erapun Empuꞌ neng diminaak daken.”
37 Todo o que recebe um destes meninos em meu nome, a mim é que recebe; e todo o que recebe a mim, não me recebe, mas aquele que me enviou.
38 Negsugid kenye si Juan, “Menunulduꞌ, nekebiriꞌ kay et sembatung taaw neng nepeugad et mengeꞌ meyaat neng nakem sabab et pegbateng ye et ingaran mu, angkansa, dinyangan kay sabab diki ya kekampi tyu.”
38 João disse-lhe: Mestre, vimos alguém, que não nos segue, expulsar demônios em teu nome, e lho proibimos.
39 Segwaꞌ, sinugid kedye i Jesus, “Kasiꞌ myu ya pegdyenganaꞌ sabab kaya lang taaw metbes megkeradya et keliluꞌlilung keradya pebiyaꞌ et pegbateng et ingaran ku na megtuy meres et meyaat daken.
39 Jesus, porém, disse-lhe: Não lho proibais, porque não há ninguém que faça um prodígio em meu nome e em seguida possa falar mal de mim.
40 Sabab baꞌ embe diki melbi et kityu, atin kekampi tyu.
40 Pois quem não é contra nós, é a nosso favor.
41 Pegsusugid ku dimyu, baꞌ sinu megey dimyu et sengsawan neng danum apang meinum sabab et kekampi kew daken na ating Kristo, itie diki lang meilangan et beles kenye et Empuꞌ.”
41 E quem vos der de beber um copo de água porque sois de Cristo, digo-vos em verdade: não perderá a sua recompensa.
42 “Baꞌ sinu sebaban na mepesalaꞌ et samat itieng derisekan neng yengyegang neng pengandel daken, menunga peꞌ dut ating taaw tekinan liyeg yeʼt kelang batu bekeꞌ itimbag dut dagat.
42 Mas todo o que fizer cair no pecado a um destes pequeninos que crêem em mim, melhor lhe fora que uma pedra de moinho lhe fosse posta ao pescoço e o lançassem ao mar!
43 Baꞌ keremut mu sebaban angkansa pegsalaꞌ ke, putekaꞌ. Menunga nega ilabay mu dut kebiyagan neng kaya keskeran putek sembelaꞌ keremut mu bekeꞌ dut maya duwang keremut na kelabay ke dut apuy neng kedusaan na diki mepasew.
43 Se a tua mão for para ti ocasião de queda, corta-a; melhor te é entrares na vida aleijado do que, tendo duas mãos, ires para a geena, para o fogo inextinguível
44 Mengeꞌ uled duntin megkaan kedye kaya megpatey, bekeꞌ kaya kepesewan et apuy.
44 {onde o seu verme não morre e o fogo não se apaga}.
45 Baꞌ tiked mu sebaban angkansa pegsalaꞌ ke, putekaꞌ. Menunga nega ilabay mu dut kebiyagan neng kaya keskeran putek sembelaꞌ tiked mu bekeꞌ dut maya duwang tiked na kelabay ke dut apuy neng kedusaan na diki mepasew.
45 Se o teu pé for para ti ocasião de queda, corta-o fora; melhor te é entrares coxo na vida eterna do que, tendo dois pés, seres lançado à geena do fogo inextinguível
46 Mengeꞌ uled duntin kaya megpatey bekeꞌ kaya kepesewan et apuy.
46 {onde o seu verme não morre e o fogo não se apaga}.
47 Baꞌ mata mu sebaban angkansa pegsalaꞌ ke, sungkitaꞌ. Menunga nega ilabay mu dut milikan et Empuꞌ beleg sembelaꞌ mata mu kasga dut maya duwang mata na kelabay ke dut apuy neng kedusaan na diki mepasew dut Narkaꞌ.
47 Se o teu olho for para ti ocasião de queda, arranca-o; melhor te é entrares com um olho de menos no Reino de Deus do que, tendo dois olhos, seres lançado à geena do fogo,
48 Mengeꞌ uled duntin megkaan kedye kaya megpatey bekeꞌ kaya kepesewan et apuy.
48 onde o seu verme não morre e o fogo não se apaga.
49 “Asin kerinas gasi samat apuy. Keilangan melebayan myu baꞌ enukwan mepetignaꞌ kew et Empuꞌ et keliyutan.
49 Porque todo homem será salgado pelo fogo.
50 Menunga gasi asin, segwaꞌ, baꞌ meugaran ne et asin ye, enukwan nega rumasa peuliꞌ? Birinaꞌ myu. Inunganaꞌ myu diri myu apang metebangan myu gasi mengeꞌ ibang taw. Mesanang kew lang.”
50 O sal é uma boa coisa; mas se ele se tornar insípido, com que lhe restituireis o sabor? Tende sal em vós e vivei em paz uns com os outros.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.