Marcos 4
Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NAA
1 Timinagnaꞌ peuliꞌ nenulduꞌ si Jesus dut deplakan et dagat. Sabab et mekansang banar taaw pelibut kenye, angkansa, siminakat ya et sembatung gubang. Dut dagat gubang neng pegerungan ye bekeꞌ dut deplakan et dagat gasi mengeꞌ taw.
1 Jesus começou a ensinar outra vez à beira-mar. E uma numerosa multidão se reuniu em volta dele, de modo que entrou num barco, onde se assentou, afastando-se da praia. E todo o povo estava à beira-mar, na praia.
2 Pegkerangen ye lang pegtulduꞌ ye et mekansang neng ginis. Itue sinugid ye.
2 Assim, ensinava-lhes muitas coisas por parábolas e, durante o seu ensino, dizia:
3 “Kinggaꞌ myu. Maya mengunguma nanew apang menabug et pungu.
3 — Escutem! Eis que o semeador saiu a semear.
4 Pegsabug ye maya pungu na nekapet dut abiʼt dalan. Diminateng mengeꞌ begit apang mengaan et pungu.
4 E, ao semear, uma parte caiu à beira do caminho, e vieram as aves e a comeram.
5 Maya gasi pungu nekapet dut kebebetuan neng mebabew lang lugtaꞌ. Metikas timinuhuꞌ sabab et kaya lang mekapal lugtaꞌ.
5 Outra parte caiu em solo rochoso, onde a terra era pouca, e logo nasceu, visto não ser profunda a terra.
6 Peginit et eldew nerungley luluwaken sabab kaya mekerarem mengeꞌ gamut.
6 Saindo, porém, o sol, a queimou; e, porque não tinha raiz, secou-se.
7 Maya gasi nekapet dut lugtaꞌ na maya beririꞌ tagnaꞌ. Timinunas mengeꞌ beririꞌ angkan neternung mengeꞌ luluwaken neng timinuhuꞌ in, angkansa kaya nuaꞌ.
7 Outra parte caiu entre os espinhos; e os espinhos cresceram e a sufocaram, e não deu fruto.
8 Mengeꞌ iba nekapet dut menungang lugtaꞌ. Timinuhuꞌ bekeꞌ negbaraꞌ sampay kiminansang elinseg. Maya nuaꞌ et tegtelumpulung elinseg, tegenem neng pulung elinseg bekeꞌ tegsenggatus neng elinseg.”
8 Outra, enfim, caiu em boa terra e deu fruto; a semente brotou, cresceu e produziu a trinta, a sessenta e a cem por um.
9 Sinugid i Jesus kedye, “Baꞌ maya taaw meingin megkesewd keilangan kumingeg.”
9 E Jesus acrescentou:
10 Ganang yaya mene si Jesus mengingkut kenye sempuluꞌ duwang pepengenaran ye bekeꞌ mengeꞌ ibang taaw pasal et mengeꞌ karang.
10 Quando Jesus ficou só, os que estavam junto dele com os doze começaram a lhe fazer perguntas a respeito das parábolas.
11 Sinugid ye kedye, kwan, “Pinesewd dimyu mengeꞌ taguꞌ pasal baꞌ enukwan mengmilik Empuꞌ. Temed dut mengeꞌ ibang taaw neng mendiꞌ mengandel pegtulduꞌ itue pinebiyaꞌ et karang.
11 Jesus disse a eles:
12 Atin meinabu apang,
12 para que, vendo, vejam e não percebam; e, ouvindo, ouçam e não entendam; para que não venham a converter-se e sejam perdoados.
13 Iningkut ye kedye, “Ingga peꞌ takuꞌ neretian myu itueng karang? Baꞌ kwantin enukwan meretian myu ibang mengeꞌ karang?
13 Então Jesus lhes perguntou:
14 Itue retian et karang. Pegsabug et mengunguma atin samat pegtulduꞌ et Empuꞌ.
14 O semeador semeia a palavra.
15 Maya mengeꞌ taaw samat lugtaꞌ dut abiʼt dalan na neptan et pungu. Pegkingeg dye et beres et Empuꞌ diminateng si Seytan apang ugaren beres neng tinulduꞌ kedye.
15 Estes são os da beira do caminho, onde a palavra é semeada: quando a ouvem, logo Satanás vem e tira a palavra semeada neles.
16 “Pegkingeg et mengeꞌ iba et beres samat kebebetuan na neptan et pungu. Nenep dye sabab tinerima dye megtuy mengeꞌ beres.
16 E estes são os semeados em solo rochoso, os quais, ouvindo a palavra, logo a recebem com alegria.
17 Temed kaya timineteg dut pikiran dye beres et Empuꞌ, angkansa, kaya diminaran dye. Pegdateng et keliyutan bekeꞌ sawey sabab et pegterima et beres negmendiꞌ dye megtuy.
17 Mas eles não têm raiz em si mesmos, sendo de pouca duração. Quando chega a angústia ou a perseguição por causa da palavra, logo se escandalizam.
18 “Mengeꞌ ibang taaw samat maya beririꞌ tagnaꞌ naꞌ neptan et pungu. Kiningeg dye beres et Empuꞌ.
18 Os outros, os semeados entre os espinhos, são os que ouvem a palavra,
19 Pemikir dye pasal et mengeꞌ kesesewan alang et kebiyagan dye bekeꞌ keblan dye mekepesanang mengeꞌ mergang ginis sampay ibang keinginan seked pegternungen beres et Empuꞌ. Angkansa, kaya negbaraꞌ dye.
19 mas as preocupações deste mundo, a fascinação da riqueza e outras ambições aparecem e sufocam a palavra, e ela fica infrutífera.
20 “Temed mengeꞌ iba samat menungang lugtaꞌ neng neptan et pungu. Pegkinggen dye bekeꞌ pegterimanen beres sampay negbaraꞌ dye. Samat pegbuaꞌ et luluwaken sinungtuan dye. Maya nuaꞌ et kikisek bekeꞌ maya mekansang sampay maya nuaꞌ et mekansang banar.”
20 Os que foram semeados em boa terra são aqueles que ouvem a palavra e a recebem, frutificando a trinta, a sessenta e a cem por um.
21 Iningkut i Jesus kedye, kwan, “Pegpegketan takuꞌ pelitaan apang tekpan et gentangan etawa dut sirib et igaan? Diki takuꞌ apang iratun dut deretunan et pelitaan?
21 Jesus também lhes disse:
22 Sabab kaya pegtetaguꞌ na diki meblad bekeꞌ kaya lang ginis na taguꞌ na diki ipesewd.
22 Porque não há nada oculto, senão para ser manifesto; e nada escondido, senão para ser revelado.
23 Baꞌ maya taaw meingin megkesewd keilangan kumingeg.”
23 Se alguém tem ouvidos para ouvir, ouça.
24 Sinugid ye kedye, “Retiaꞌ myu et menunga sebarang mekekingeg myu,” kwan ye. “Baꞌ enu pegemiten myu neng penukud megdemikian kwantin gasi isukud dimyu et Empuꞌ.
24 Então lhes disse:
25 Dugangan nega mayang maya ne, temed isien nega dut kurang itieng kisek na dut kenye.”
25 Pois ao que tem, mais será dado; e, ao que não tem, até o que tem lhe será tirado.
26 Sinugid nega i Jesus, kwan, “Kwantin mengmilik Empuꞌ dut taw. Samat sembatung lelaki neng megsesasad et pungu dut lugtaꞌ.
26 Jesus disse ainda:
27 Eldew gebi baꞌ megigaꞌ etawa megtitiyag menenasad megtutuhuꞌ bekeꞌ megbebaraꞌ pungu misan kaya mekesewran et lelaki baꞌ enukwan.
27 Ele dorme e acorda, de noite e de dia, e a semente germina e cresce, sem que ele saiba como.
28 Pepetuhuꞌ bekeꞌ pepebuaꞌ et lugtaꞌ mengeꞌ luluwaken. Deun mena, mura uheyen, pegketbes dumunguk.
28 A terra por si mesma frutifica: primeiro aparece a planta, depois, a espiga, e, por fim, o grão cheio na espiga.
29 Baꞌ lutuꞌ ne, pepekeyg itue sabab sereng ne keygen.”
29 E, quando o fruto já está maduro, logo manda cortar com a foice, porque chegou a colheita.
30 Nengingkut gasi si Jesus, “Samat enung ginis kebnaran megmilik banar Empuꞌ? Enung karang gemiten tyu apang itulduꞌ itue?
30 Disse mais:
31 Samat elinseg et mustasa itue. Kikisek et ginsan neng alit na ipegluwak dut lugtaꞌ.
31 Ele é como um grão de mostarda, que, quando semeado, é a menor de todas as sementes sobre a terra;
32 Temed baꞌ linuwak ne pegbaraꞌ bekeꞌ megdeklaꞌ et ginsan neng tutulnuen. Megsanga itue et merapaꞌ, angkansa, mekepugad mengeꞌ begit dut sirib ye.”
32 mas, uma vez semeada, cresce e se torna maior do que todas as hortaliças; cria ramos tão grandes, que as aves do céu podem se aninhar à sua sombra.
33 Beres et Empuꞌ daran pegkarang i Jesus dut mengeꞌ taaw sigun et megesan et pengretiꞌ dye.
33 E com muitas parábolas semelhantes Jesus lhes expunha a palavra, conforme podiam compreendê-la.
34 Kaya pegbiseranen ye dye baꞌ diki ikarang ye. Pinesewd ye ginsan neng retian et karang dut mengeꞌ pepengenaran ye baꞌ diri ye mene.
34 E sem parábolas não lhes falava; tudo, porém, explicava em particular aos seus próprios discípulos.
35 Megegebi ne et ating eldew sinugid i Jesus dut mengeꞌ pepengenaran ye, kwan, “Dumipag tyu dut sembelang deplakan et dagat.”
35 Naquele dia, sendo já tarde, Jesus disse aos discípulos:
36 Tinirengan dye mengeꞌ taw. Siminakat gasi mengeꞌ pepengenaran et gubang neng pegerungan i Jesus bekeꞌ nemenulak. Maya nega ibang gubang kedingan dye.
36 E eles, despedindo a multidão, o levaram assim como estava, no barco; e outros barcos o seguiam.
37 Dinetengan dye et mebasag banar neng ribut. Tinumpilan et mengeꞌ gumbang gubang seked kisek mebaha.
37 Ora, levantou-se grande temporal de vento, e as ondas se arremessavam contra o barco, de modo que o mesmo já estava se enchendo de água.
38 Megigaꞌ si Jesus et bantal dut embut et gubang. Tiniyag ya et mengeꞌ pepengenaran bekeꞌ iningkut dye ya, kwan, “Menunulduꞌ, kaya takuꞌ megraas ke megtetgeb tyu ne?”
38 E Jesus estava na popa, dormindo sobre o travesseiro. Os discípulos o acordaram e lhe disseram: — Mestre, o senhor não se importa que pereçamos?
39 Negbangun ya. Indyari binulag ye deres bekeꞌ tinahag ye dagat, kwan, “Kas kegibek! Tengew!” Timinngew deres sampay limininew dagat.
39 E ele, despertando, repreendeu o vento e disse ao mar: O vento se aquietou, e tudo ficou bem calmo.
40 Iningkut ye kedye, “Manu megtetakut kew? Kayangga peꞌ takuꞌ pegandel myu daken?”
40 Então Jesus lhes perguntou:
41 Timinakut dye banar bekeꞌ nengingkut-ingkut dye, kwan, “Sinu takuꞌ itue? Misan deres bekeꞌ dagat penelinga kenye!”
41 E eles, possuídos de grande temor, diziam uns aos outros: — Quem é este que até o vento e o mar lhe obedecem?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.