Marcos 12

Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Negkarang peuliꞌ kedye si Jesus, kwan ye, “Nengluwak sembatung taaw et mekansang ubas dut uma ye. Indyari binekuran ye selus. Nengali ya et pepegaan et ubas, bekeꞌ negpetiyeg et melangkew neng tetluan neng tutungguan. Pinetengdanan ye et ibang mengunguma sabab siminurung ya dut merayung lungsud.
1 Depois Jesus começou a falar por meio de parábolas . Ele disse:
2 Ganang pemumuaan ne pinesurung et Empuꞌ et luluwaken sembatung tetehagen ye apang ipesukut ye.
2 Quando chegou o tempo da colheita, o dono enviou um empregado para receber a sua parte.
3 Segwaꞌ inewiran et mengeꞌ iba itueng tetehagen, pinesekitan dye, bekeꞌ pineuliꞌ et kaya lang bibit.
3 Mas os lavradores agarraram o empregado, bateram nele e o mandaram de volta sem nada.
4 Pinesurung ye gasi ibang tetehagen ye. Segwaꞌ, pinukul dye ulu ye sampay pinelelew dye.
4 O dono mandou mais um empregado, mas eles bateram na cabeça dele e o trataram de um modo vergonhoso.
5 Nengdaak gasi ya et sembatu nega. Segwaꞌ pinatey dye ating dinaak. Kwantin nega gasi kineradya dye dut mengeꞌ mekeldam neng dinaak. Maya pinesekitan, mayang iba pinatey dye.
5 E ainda outro foi mandado para lá, mas os lavradores o mataram. E o mesmo aconteceu com muitos mais — uns foram surrados, e outros foram mortos.
6 Sembatu mene netektak na mekedyari ipesurung ye. Yegang itue neng pegkesien ye. Ya ne kebiniyanan neng pinesurung ye kedye. Kwan ye, ‘Esipen dye meraliꞌ yegang kung lelaki.’
6 E agora a única pessoa que o dono da plantação tinha para mandar lá era o seu querido filho. Finalmente ele o mandou, pensando assim: “O meu filho eles vão respeitar.”
7 Segwaꞌ mengeꞌ mengunguma nemegisun-isun, kwan dye, ‘Itue ne memumusakaꞌ. Aniꞌ kew. Peteyen tyu apang meisiꞌ tyu pusakaen ye.’
7 Mas os lavradores disseram uns aos outros: “Este é o filho do dono; ele vai herdar a plantação. Vamos matá-lo, e a plantação será nossa.”
8 Inewiran dye ya, pinatey, bekeꞌ tinimbag dut liwan et luluwakan et ubas.
8 — Então agarraram o filho, e o mataram, e jogaram o corpo para fora da plantação.
9 “Enu ne keredyanen et Empuꞌ et luluwaken? Surungan ye mengingipat et ubas apang peteyen. Petengdanan ye ne ubasan dut ibang mengunguma.
9 Aí Jesus perguntou:
10 Ingga peꞌ takuꞌ nebatsaꞌ myu nekebtang dut Kesuratan? Kwan,
10 Vocês não leram o que as
11 Sabab kineradya et Empuꞌ itue.
11 Isso foi feito pelo Senhor
12 Pinaru et pegibuten et mengeꞌ Judio na elewen si Jesus sabab neisiꞌisiꞌ dye ne na dye pegsusugaten et kekerangan ye. Segwaꞌ, megtakut dye gasi et mengeꞌ taw, angkansa, kaya inenu dye ya. Nemengugad dye lang.
12 Os líderes judeus sabiam que a parábola era contra eles e quiseram prender Jesus, mas tinham medo do povo. Por isso deixaram Jesus em paz e foram embora.
13 Senung Pariseo bekeꞌ mengeꞌ tindeg i Herodes pinesurung ki Jesus apang melukuy dye ya dut pegbersen ye.
13 Depois mandaram que alguns fariseus e alguns membros do partido de Herodes fossem falar com Jesus a fim de conseguirem alguma prova contra ele.
14 Nepekabiꞌ dye kenye bekeꞌ kwan dye, “Menunulduꞌ, nesewran kay metignaꞌ ke bekeꞌ kaya lang mekeguyud ke et misan sinu sabab saliꞌ pemiriꞌ myu et ginsan neng taw. Keberbenaran pegtutulduꞌ mu baꞌ enu keinginan et Empuꞌ dut mengeꞌ taw. Dut Keseraan takuꞌ itueng pegbayad et buwis ki Sesar? Megbayad kay etawa diki?”
14 Eles chegaram e disseram: — Mestre, sabemos que o senhor é honesto e não se importa com a opinião dos outros. O senhor não julga pela aparência, mas ensina a verdade sobre a maneira de viver que Deus exige. Diga: é ou não é contra a nossa
15 Segwaꞌ, nesewran i Jesus na pebiꞌbiriꞌ dye lang. Angkansa, sinugid ye kedye, kwan ye, “Manu takuꞌ ingin myu aku lukuyen? Begeyiꞌ myu aku et sembatung denaryo. Birinen ku.”
15 Mas Jesus percebeu a malícia deles e respondeu:
16 Binggeyan dye ya. Iningkut dye i Jesus, kwan ye, “Sinung pataꞌ bekeꞌ ingaran nekebtang atue?” Siminambag dye, “Ki Sesar neng pegibuten.”
16 Eles trouxeram, e ele perguntou: Eles responderam: — São do Imperador.
17 Sinugid i Jesus kedye, “Igbeyaꞌ myu ki Sesar barang ki Sesar. Igbeyaꞌ myu gasi dut Empuꞌ barang dut Empuꞌ.” Negliluꞌ dye banar kenye.
17 Então Jesus disse: E eles ficaram admirados com Jesus.
18 Mengeꞌ Saduseo neng kaya pemengandel et megbiyag peuliꞌ mengeꞌ patey nengingkut ki Jesus, kwan dye,
18 Alguns saduceus , os quais afirmam que ninguém ressuscita, chegaram perto de Jesus e disseram:
19 “Menunulduꞌ, negsurat si Moises damen et Keseraan. Baꞌ matey lelaki bekeꞌ metirengan ye esawa ye et kaya lang yegang dye, ating tipused et lelaki keilangan pebulun dut nebeluan, apang megyegang dye apang ipelembus tutusan et ating natey.
19 — Mestre, Moisés escreveu para nós a seguinte lei : “Se um homem morrer e deixar a esposa sem filhos, o irmão dele deve casar com a viúva, para terem filhos, que serão considerados filhos do irmão que morreu.”
20 Maya pitung megtipused neng lelaki. Nengesawa ukaꞌ tebes natey ampaꞌ kaya lang yegang ye.
20 Acontece que havia sete irmãos. O mais velho casou e morreu sem deixar filhos.
21 Nepebulun dut nebeluan itueng ikeruwa tebes natey gasi. Kaya lang yegang dye. Kwantin gasi neinabu dut iketelu sampay dut mengeꞌ siminunud.
21 O segundo casou com a viúva e morreu sem deixar filhos. Aconteceu a mesma coisa com o terceiro.
22 Seked nemematey pitung lelaki kaya lang nekeyegang dye. Dut ketimpusan natey gasi ating libun neng nebeluan.
22 Afinal, os sete irmãos casaram com a mesma mulher e morreram sem deixar filhos. Depois de todos eles, a mulher também morreu.
23 Sinu dut pitung lelaki mesawa ye dut pegbiyag peuliꞌ sabab nesawa ye dye ginsan?”
23 Portanto, no dia da ressurreição, quando todos os mortos tornarem a viver, de qual dos sete a mulher vai ser esposa? Pois todos eles casaram com ela!
24 Siminambag si Jesus, kwan ye kedye, “Salaꞌ kew. Nesewran tyu baꞌ manu? Kaya mekesewran myu mengeꞌ nekesurat bekeꞌ basag et Empuꞌ.
24 Jesus respondeu:
25 Sabab dut pegbiyag peuliꞌ diki ne mengesawa mengeꞌ taw. Megbiyag dye samat mengeꞌ dereakan et Empuꞌ dut lelegdengan et Empuꞌ.
25 Pois, quando os mortos ressuscitarem, serão como os anjos do céu, e ninguém casará.
26 Pasal gasi et pegbiyag peuliꞌ ingga peꞌ takuꞌ nebatsaꞌ myu dut kesuratan i Moises pasal dut mebeꞌbabang kayu neng diminleg? Duntin nekesurat sinugid et Empuꞌ ki Moises, kwan ye, ‘Aku Empuꞌ i Abraham, Empuꞌ i Isaak, bekeꞌ i Jakob.’
26 Vocês nunca leram no
27 Diki ya Empuꞌ et mengeꞌ patey baꞌ diki Empuꞌ et mengeꞌ biyag. Salaꞌ kew banar.”
27 E Deus não é Deus dos mortos e sim dos vivos. Vocês estão completamente errados!
28 Nekekingeg sembatung menunulduꞌ et Keseraan dut pemegdawa-dawa. Netantu ye mependey sumambag si Jesus dut mengeꞌ Saduseo. Angkansa, pinekebian ye si Jesus apang mengingkut, kwan ye, “Embeng saraꞌ mergaꞌ et ginsan?”
28 Um mestre da Lei que estava ali ouviu a discussão. Viu que Jesus tinha dado uma boa resposta e por isso perguntou: — Qual é o mais importante de todos os mandamentos da
29 Siminambag si Jesus, kwan ye, “Itue mergang saraꞌ et ginsan. Kinggaꞌ mengeꞌ tawʼt Israel. Empuꞌ tyu sembatu lang Empuꞌ.
29 Jesus respondeu:
30 Kesiiꞌ Empuꞌ mu et seled atey mu sampay dut penedseled bekeꞌ dut pikiran mu sampay dut ginsan et kebegbesagan mu. Itue mergang saraꞌ.
30 Ame o Senhor, seu Deus, com todo o coração, com toda a alma, com toda a mente e com todas as forças.”
31 Itue gasi ikeruwa. Kesiiꞌ sebayaꞌ mu samat pegkasi mu et diri mu. Kaya ne ibang saraꞌ na lebing mergaꞌ selyu et itueng duwa.”
31 E o segundo mais importante é este: “Ame os outros como você ama a você mesmo.” Não existe outro mandamento mais importante do que esses dois.
32 Siminambag menunulduꞌ et Keseraan, kwan ye, “Banar sinugid mu in, Menunulduꞌ. Sembatu lang Empuꞌ. Kaya ne lyu et kenye.
32 Então o mestre da Lei disse a Jesus: — Muito bem, Mestre! O senhor disse a verdade. Ele é o único Deus, e não existe outro além dele.
33 Kesien Empuꞌ dut seled atey, bekeꞌ dut seled pikiran, sampay dut kebegbesagan. Kesien sebayaꞌ samat pegkasi mu et diri mu. Kelyu nega takuꞌ itue dut ginsan neng pegbegey na pegtutungen bekeꞌ begey na pegimateyen dut Empuꞌ.”
33 Devemos amar a Deus com todo o nosso coração, com toda a nossa mente e com todas as nossas forças e também devemos amar os outros como amamos a nós mesmos. Pois é melhor obedecer a estes dois mandamentos do que trazer animais para serem queimados no altar e oferecer outros sacrifícios a Deus.
34 Nebiriꞌ i Jesus samat mependey tubag ye. Angkansa, sinugid ye, “Mekabiꞌ ke ne mepelamud dut mengeꞌ pegmimilikan et Empuꞌ.” Seked duntin kaya ne taaw nekakuꞌ mengingkut kenye.
34 Jesus viu que o mestre da Lei tinha respondido com sabedoria e disse: Depois disso ninguém tinha coragem de fazer mais perguntas a Jesus.
35 Ganang megtutulduꞌ si Jesus dut templo sinugid ye, kwan ye, “Enukwan pegsusugid et mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan na yegang i Dabid ating Mesias?
35 Quando Jesus estava ensinando no pátio do Templo, perguntou:
36 Misan si Dabid ininduan et Menungang Nakem, negpebnar et samat itue,
36 Pois Davi, inspirado pelo Espírito Santo, escreveu:
37 Si Dabid ne gasi negsugid nega kenye ‘Empuꞌ’. Enukwan mebateng et mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan na yegang lang i Dabid Mesias?” Liminasig et pegkingeg kenye mengeꞌ taaw.
37 O próprio Davi chama o Messias de Senhor. Portanto, como é que o Messias pode ser descendente de Davi? Uma grande multidão escutava com prazer o que Jesus ensinava.
38 Sinugid nega i Jesus dut pegtulduꞌ ye, kwan ye, “Ingetiꞌ myu mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan na keinginan dye megbadyuꞌ et mebuwat baꞌ manew dye dut tetebuan sabab ingin dye tyuman et mengeꞌ taw.
38 Ele dizia ao povo:
39 Dut sinagoga gasi ingin dye marung dut teteyumanan et mengeꞌ taaw bekeꞌ mengeꞌ erung-erungan et mengeꞌ pegibuten dut mengeꞌ kenkanan.
39 preferem os lugares de honra nas
40 Pegrundingen dye lang pengartaꞌ et mengeꞌ libun neng nebeluan. Keinginan dye menelangin et mebuwat, lebi negang megat banar dusa kedye.”
40 Exploram as viúvas e roubam os seus bens; e, para disfarçarem, fazem orações compridas. Portanto, o castigo que eles vão sofrer será pior ainda!
41 Narung si Jesus dut abiꞌ et pegbebgeyan et Empuꞌ dut templo apang serungan ye mengeꞌ taw, sasat pemengdegdag et pirak dut susunan. Mekansang deyahan nenunuꞌ et derekerang argaꞌ.
41 Jesus estava no pátio do Templo, sentado perto da caixa das ofertas, olhando com atenção as pessoas que punham dinheiro ali. Muitos ricos davam muito dinheiro.
42 Kiminabiꞌ gasi sembatung libun neng nebeluan apang menunuꞌ et duwang siin neng kikisek neng argaꞌ.
42 Então chegou uma viúva pobre e pôs na caixa duas moedinhas de pouco valor.
43 Ginayat i Jesus mengeꞌ pepengenaran ye. Sinugiran ye dye, kwan ye, “Keberbenaran pegsusugid ku dimyu itueng miskin neng nebeluan nenunuꞌ et lebi negang argaꞌ et sinunuꞌ dye.
43 Aí Jesus chamou os discípulos e disse:
44 Sabab mengeꞌ iba sinunuꞌ dye kisek neng bagiꞌ lang et pengartaꞌ dye. Segwaꞌ, sinunuꞌ et itueng miskin neng nebeluan ginsan neng ibiyag ye.”
44 Porque os outros deram do que estava sobrando. Porém ela, que é tão pobre, deu tudo o que tinha para viver.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.