Lucas 9
Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NTLH
1 Pegkaꞌ pinetingkag ne i Jesus sempuluꞌ duwang pepengenaran in, pinengbegeyan ye ne dye et basag bekeꞌ kepetan naꞌ megpeugad et mengeꞌ mereraat neng diwata na diki sesaliꞌ sampay megpenunga et ginis neng mengeꞌ reresanen.
1 Jesus chamou os doze discípulos e lhes deu poder e autoridade para expulsar todos os demônios e curar doenças.
2 Dinaak i Jesus dye supaya gasi megpabar et Menungang Abar pasal et pengmilikan et Empuꞌ, bekeꞌ gasi megpenunga et mengeꞌ mesesakit.
2 Então os enviou para anunciarem o Reino de Deus e curarem os doentes.
3 Kwan ye dut didye, “Kas kewʼt bibit et misan enu dut pepenewan myu, samat tutungkud, sutsuput, lutuꞌ, pirak etawa repanan.
3 Ele disse:
4 Segwaꞌ baꞌ embeng benwa na meretengan myu, lumegdeng kew duntin seked ugaran myu lungsud naꞌ atin.
4 Quando vocês entrarem numa cidade, fiquem na casa em que forem recebidos até irem embora daquele lugar.
5 Na baꞌ maya sembatung lungsud supama tumerima mengeꞌ taaw dimyu, tumireng kew ne et lungsud naꞌ atin itultugaꞌ myu tehuk dut tiked myu, supaya pesebenaran na dye megsesagkaꞌ bekeꞌ kaya pearap dut Empuꞌ.”
5 Mas, se forem mal recebidos, saiam logo daquela cidade. E na saída sacudam o pó das suas sandálias, como sinal de protesto contra aquela gente.
6 Indyari nememanew dye ne. Pegdateng dye dut mengeꞌ kebenbenwanan sampay negpelatun-latun dye duntin. Pepeabar dye Menungang Abar bekeꞌ negpenunga et mengeꞌ mesesakit baꞌ tumkaꞌ dut misan embeng pepenewan dye.
6 Os discípulos então saíram de viagem e andaram por todos os povoados, anunciando o evangelho e curando doentes por toda parte.
7 Na nekesewd si Herodes neng Gobernador et ginsan baꞌ enu neinabu. Indyari negsusa ne pikiran ye sabab pasal i Jesus, baꞌ iba pesugiren si Juan kunuꞌ negbiyag ne peuliꞌ.
7 Herodes, o governador da Galileia, ouviu falar de tudo o que estava acontecendo e ficou sem saber o que pensar. Pois alguns diziam que João Batista tinha sido ressuscitado,
8 Segwaꞌ baꞌ iba gasi megsugid si Elias kunuꞌ nepebiriꞌ, kwan gasi et mengeꞌ iba kaluꞌ tagnaꞌ neng tarus negbiyag peuliꞌ.
8 outros diziam que Elias tinha aparecido, e outros ainda que um dos antigos profetas havia ressuscitado.
9 Segwaꞌ negberes si Herodes kwan ye, “Si Juan be, pineputkan ku net ulu. Segwaꞌ sinu itueng mekehebaran?” Angkansa gay i Herodes banar na mekita ye si Jesus.
9 Mas Herodes disse: — Eu mesmo mandei cortar a cabeça de João. Quem será então esse homem de quem ouço falar essas coisas? E Herodes procurava ver Jesus.
10 Ganang nemekepeuliꞌ ne mengeꞌ pepengenaran i Jesus, tinuturan dye ginsan ki Jesus baꞌ enu pinemuwat dye. Angkansa, pinebayaꞌ i Jesus ne didye lang pesurung dut sembatung lungsud ingaran ye Betsaida.
10 Os apóstolos voltaram e contaram a Jesus tudo o que haviam feito. Então ele os levou consigo, e foram sozinhos para o povoado de Betsaida.
11 Segwaꞌ nesewran itue et mengeꞌ taaw, angkansa nepesunud dye dut kenye. Pegdateng et mengeꞌ taaw duntin, tinerima de Jesus et menunga. Indyari tinuturanan ye dye pasal et pengmilikan et Empuꞌ, bekeꞌ pinegulinan ye sebarang maya reresanen.
11 Mas as multidões souberam disso e o seguiram. E Jesus os recebeu, falou a respeito do Reino de Deus e curou os que precisavam ser curados.
12 Pegkaꞌ megsesdep ne eldew, sempuluꞌ duwang pepengenaran in nepekabiꞌ ki Jesus, kwan dye, “Ipeugaraꞌ myu ne mengeꞌ taaw in supaya keruntin dye dut mengeꞌ kebenbenwanan eset pelilibut in, supaya ketulus dye et mengeꞌ pegkaan bekeꞌ meigaan. Sabab tiban itue e atuꞌ tyuʼt kelnangan.”
12 Estava anoitecendo, e por isso os doze apóstolos foram e disseram a Jesus: — Mande esta gente embora. Eles podem ir aos povoados e sítios que ficam por perto daqui e lá encontrarão o que comer e onde ficar, pois este lugar é deserto.
13 Segwaꞌ kwan i Jesus, “Begeyiꞌ myu dye et pegkaan.” Siminambag dye, “Maya atue e segwaꞌ lilimang bengbang bekeꞌ duruwang betuen neng seraꞌ. Kekaan takuꞌ itueng kansang et taaw tuꞌ? Selyu baꞌ ingin mu, mengelen kay et pekanan.”
13 Mas Jesus respondeu: Os discípulos disseram: — Só temos cinco pães e dois peixes. O senhor quer que a gente vá comprar comida para toda esta multidão?
14 Ating masa maya limang ribung kelelekian. Negsugid si Jesus dut kenyeng mengeꞌ pepengenaran, kwan ye, “Iperungaꞌ myu dye et teglimangpuluꞌlimangpuluꞌ.”
14 Estavam ali mais ou menos cinco mil homens. Jesus ordenou aos seus discípulos:
15 Indyari pinarung ne et mengeꞌ pepengenaran i Jesus mengeꞌ taaw, samat sinugid kedye i Jesus in.
15 Os discípulos obedeceram e mandaram que todos se sentassem.
16 Insiꞌ i Jesus limang bengbang in, bekeꞌ duwang betuen naꞌ seraꞌ in. Indyari timiningaraꞌ dut langit ampaꞌ ne negpeselamat. Pegketbes, pinegtektahak ye ne mengeꞌ bengbang bekeꞌ seraꞌ in. Indyari binggey ye itue dut mengeꞌ pepengenaran ye supaya ipenupaꞌ dut mengeꞌ taaw.
16 Aí Jesus pegou os cinco pães e os dois peixes, olhou para o céu e deu graças a Deus por eles. Depois partiu os pães e os peixes e os entregou aos discípulos para que eles distribuíssem ao povo.
17 Nemekekaan ginsan seked binyagan. Pegketbes tinimung et mengeꞌ pepengenaran eped in, seked nemekebaha dye nega et sempuluꞌ duwang tabig.
17 Todos comeram e ficaram satisfeitos, e os discípulos ainda encheram doze cestos com os pedaços que sobraram.
18 Sembatung eldew si Jesus negpenalang dut Empuꞌ ating masa, diri ye, iba ye mengeꞌ pepengenaran ye. Pegketbes nengingkut si Jesus kedye kwan ye, “Sinu kunuꞌ aku kwan et kineldaman?”
18 Certa vez Jesus estava sozinho, orando, e os discípulos chegaram perto dele. Então ele perguntou:
19 Siminambag dye, kwaʼt iba, “Ikew kunuꞌ si Juan neng Mememewtismu. Iba, kwan dye, si Elias. Bekeꞌ maya gasi iba pegsugid na ikew tuꞌ sembatung tarus tagnaꞌ na negbiyag peuliꞌ.”
19 Eles responderam: — Alguns dizem que o senhor é João Batista; outros, que é Elias; e outros, que é um dos
20 “Segwaꞌ ingkuten ku kemyu pasal daken, sinu aku?” kwaʼt ingkut i Jesus. Indyari siminambag si Pedro, kwan ye, “Kristo et Empuꞌ, piniliꞌ et Empuꞌ na mememegbeg.”
20 — E vocês? Quem vocês dizem que eu sou? — perguntou Jesus. Pedro respondeu: — O
21 Indyari negpeamay-amay si Jesus na dyangan isugid itue dut misan sinu.
21 Então Jesus proibiu os discípulos de contarem isso a qualquer pessoa.
22 Kwan ye, “Aku itueng Yegang et Taaw kelabay et ginis neng ketiksaan, sampay reaten nega et mengeꞌ megurang, bekeꞌ metaas neng mengeꞌ pariꞌ, bekeꞌ mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan, sampay imeteyen nega ya. Segwaꞌ pegdatek iketlung eldew, megbiyag peuliꞌ.”
22 E continuou:
23 Indyari sinugid i Jesus dut ginsan; “Na baꞌ sinu meingin mibut daken, subaliꞌ lipatan ye pasal kenyeng bilug, pesanen ye kenyeng krus, ingin bersen sumandal et keliyutan misan dut kemeteyan, peldew-peldew indyari mibut daken.
23 Depois disse a todos:
24 Segwaꞌ baꞌ sinu megmergaꞌ bilug ye, atin meilangan. Temed baꞌ sinu meilangan et biyag ye sabab lang et daken, atin muliꞌ nega kenye biyag ye dut langit.
24 Pois quem põe os seus próprios interesses em primeiro lugar nunca terá a vida verdadeira; mas quem esquece a si mesmo por minha causa terá a vida verdadeira.
25 Enu kepulusan ye sentin baꞌ sembatung taaw mekeptan ye ganaꞌ ginsaʼt lungsud, segwaꞌ diri ye meruntit kesusaan?
25 O que adianta alguém ganhar o mundo inteiro, mas perder a vida verdadeira e ser destruído?
26 Na baꞌ aku sampay bebresen ku mendinan mengeꞌ taaw et sinu-sinu, megdemikian dye mendinan gasi ya et Yegang et Taaw dut pegatuꞌ ye peuliꞌ. Na derateng atin Yegang et Taaw dun et ketaasan ye bekeꞌ ketaasan et Amaꞌ bekeꞌ dut metignaꞌ neng mengeꞌ dereakan et Empuꞌ.
26 Pois, se alguém tiver vergonha de mim e do meu ensinamento, então o Filho do Homem também terá vergonha dessa pessoa, quando ele vier na sua
27 Katew, sugiran ku kemyu, indaniꞌ myu, maya atue tiban na diki matey seked ingga nebiriꞌ dye Pegmilik et Empuꞌ.”
27 Eu afirmo a vocês que estão aqui algumas pessoas que não morrerão antes de ver o
28 Maya ne walung eldew tihad et pegberes i Jesus et itue, pinebayaꞌ ye de Pedro, si Juan bekeꞌ si Jakob. Timinungul dye dut bukid. Si Jesus megpenelang dut Empuꞌ.
28 Mais ou menos uma semana depois de ter dito essas coisas, Jesus levou Pedro, João e Tiago e subiu o monte para orar.
29 Ganang megpenelangin ya ne, negpinda dagbes et rupa i Jesus, badyuꞌ ye kwantin key et seru et eldew in.
29 Enquanto orava, o seu rosto mudou de aparência, e a sua roupa ficou muito branca e brilhante.
30 Pegseyek dye, nebiriꞌ dye duwang taaw kelelekian neng natey ne tagnaꞌ, si Moises bekeꞌ si Elias.
30 De repente, dois homens apareceram ali e começaram a falar com ele. Eram Moisés e Elias,
31 Neperatew kedyeng mengeꞌ bilug memegkidyep-kidyep, bekeꞌ pememisara ki Jesus. Pegsusugiren dye pasal et ketumanan et paru ki Jesus et Empuꞌ na diki ne mekwit meinabu ne dut lungsud et Jerusalem.
31 que estavam cercados por um brilho celestial. Eles falavam com Jesus a respeito da morte que, de acordo com a vontade de Deus, ele ia sofrer em Jerusalém.
32 Mememegigaꞌ ne teyen banar de Pedro sampay mengeꞌ iba ye, segwaꞌ nemekektiyag et mebarad bekeꞌ nebiriꞌ dye si Jesus bekeꞌ duwang mengeꞌ kelelekian na megtitiyeg na memegseru mengeꞌ bilug dye.
32 Pedro e os seus companheiros estavam dormindo profundamente, mas acordaram e viram a glória de Jesus e os dois homens que estavam com ele.
33 Ganang memegtitireng ne mengeꞌ kelelekian in, negberes si Pedro, kwan ye, “Menunulduꞌ, menunga lengku baꞌ atuꞌ kay lang mena. Baꞌ gayen mu, memaal kay et telung tetetluan, sembatu dimu, ki Moises sembatu, bekeꞌ ki Elias sembatu.” Nebres ye lang atin sabab kaya hemen-hemen ye.
33 Quando esses dois homens estavam se afastando de Jesus, Pedro disse: — Mestre, como é bom estarmos aqui! Vamos armar três barracas: uma para o senhor, outra para Moisés e outra para Elias. Pedro não sabia o que estava dizendo.
34 Sasat megbebres nega si Pedro, diminateng mekapal naꞌ kunem, bekeꞌ neselikupan dye ginsan. Nemeketakut dye sabab dun dye net seled kunem tiꞌ.
34 Ele ainda estava falando, quando apareceu uma nuvem e os cobriu. Os discípulos ficaram com medo quando a nuvem desceu sobre eles.
35 Indyari maya neres teyeg dut kunem naꞌ atin, kwan ye, “Itue e daken naꞌ yegang, na piniliꞌ ku; Kinggaꞌ myu ya.”
35 E da nuvem veio uma voz, que disse: — Este é o meu Filho, o meu escolhido. Escutem o que ele diz!
36 Ganang tebes ne neres, pegseyek dye yaya mene si Jesus. Indyari kaya ne ginibek et mengeꞌ pepengenaran ye bekeꞌ kaya nemegsugid dut sinu-sinu pasal et kedyeng nebiriꞌ.
36 Quando a voz parou, eles viram que Jesus estava sozinho. Os discípulos ficaram calados e naquela ocasião não disseram nada a ninguém sobre o que tinham visto.
37 Pegkeduwanan, ganang nepesedsad dye ne teyeg dut bukid, mekeldam taaw siminusup ki Jesus.
37 No dia seguinte eles desceram do monte, e uma grande multidão veio se encontrar com Jesus.
38 Na maya sembatung lelaki teyeg dut kineldaman timiningkag et mebasag. Kwan ye, “Menunulduꞌ, meingasiꞌ ke daken, birinaꞌ mena yegang ku naꞌ lelaki, sabab ya bugtung lang naꞌ yegang ku.
38 Aí um homem que estava no meio do povo começou a gritar: — Mestre, peço ao senhor pelo meu filho, o meu único filho!
39 Maya sembatung meraat neng nakem megsaleb kenye. Na baꞌ sibantuꞌ dumateng meraat neng nakem, megkelat lang gerwak ye; megtuwad mata ye bekeꞌ megkesay-kesay ne mengeꞌ tiked ye, sampay babaꞌ ye meglabun. Usa-usa diki ne mekeseulian bekeꞌ daran pegtiksaen.
39 Um espírito mau o agarra, e, de repente, o menino dá um grito e começa a ter convulsões e a espumar pela boca. O espírito o maltrata e não o solta de jeito nenhum.
40 Negpeingasiꞌ ku teyen dut mengeꞌ pepengenaran mu na ipeugad ating meraat neng megdapel kenye. Segwaꞌ kaya lang negeesan dye binwat.”
40 Já pedi aos discípulos do senhor que expulsassem o espírito mau, mas eles não conseguiram.
41 Kwan i Jesus, “Asal be pengkataʼt mereraat bekeꞌ kaya pegandel, seked ingyan ku kemyu pegsendalan? Heꞌ, bitaꞌ atue yengyegang in.”
41 Jesus respondeu: Então disse ao homem: — Traga o seu filho aqui.
42 Ganang pinekabiꞌ ne ki Jesus yengyegang neng lelaki in, dineplan et mereraat neng diwata ampaꞌ gasi negdengdengen. Ampaꞌ ne sentin nepermak, na pekeykesay mene. Segwaꞌ tinahag i Jesus meraat neng siminaleb kenye in, indyari negulinan ne ating yengyegang. Pegketbes, inuliꞌ i Jesus ne dut amaꞌ.
42 Quando o menino estava chegando, teve um ataque, e o demônio o jogou no chão. Então Jesus deu uma ordem ao espírito mau, curou o menino e o entregou ao pai.
43 Pegkaꞌ kwantin ne neinabu, ginsan dye neliluꞌ dut ketaasan et Empuꞌ.
43 E todos ficaram admirados com o grande poder de Deus. Todos estavam admirados com o que Jesus fazia, e ele disse aos discípulos:
44 “Ipekinggaꞌ myu banar itueng isugid ku dimyu; Ating Yegang et Taaw ipealew dut mengeꞌ keremut et mengeꞌ taaw.”
44 — Não esqueçam o que vou dizer a vocês: o
45 Segwaꞌ kaya lang neretian dye baꞌ enu ingin bersen, sabab inawam itue kedye angkan diki dye meretian. Kaya gasi mekeurem dye mengingkut dut kenye pasal et kenyeng pinegberes in.
45 Mas eles não entenderam isso, pois o que essas palavras queriam dizer tinha sido escondido deles para que não as entendessem. E eles estavam com medo de fazer perguntas a Jesus sobre o assunto.
46 Pemegdawa-dawa mengeꞌ pepengenaran i Jesus et baꞌ sinu lebing metaas kedye ginsan.
46 Os discípulos começaram a conversar sobre qual deles era o mais importante.
47 Segwaꞌ pegsesewren i Jesus pikiran dye, angkansa, ipinekabiꞌ kenye sembatung yengyegang in, ipinetiyeg set abiꞌ ye.
47 Mas Jesus sabia o que eles estavam pensando. Então pegou uma criança e a pôs ao seu lado.
48 Indyari kwan i Jesus dut kedye, “Baꞌ ya sinu menerima et yengyegang sabab lang et daken, megsepantun aku tinerima ye. Bekeꞌ sebarang menerima daken, sepantun tinerima ye Empuꞌ naꞌ negdaak daken. Sabab baꞌ sinu lebing mebaba dut dimyu ginsan, ya in mepantun lebing metaas.”
48 Aí disse:
49 “Menunulduꞌ”, kwan i Juan, “nebiriꞌ kay maya sembatung lelaki megpeliwan et mereraat bekeꞌ pegsimbehaten ye ingaran mu, segwaꞌ linaang kay ya, sabab diki ya kebeꞌbayaꞌ tyu.”
49 João disse: — Mestre, vimos um homem que expulsa demônios pelo poder do nome do senhor, mas nós o proibimos de fazer isso porque ele não é do nosso grupo.
50 Kwan i Jesus, “Kasiꞌ myu ya peglaangaꞌ, sabab sebarang diki megsagkaꞌ dimyu atin, kekampi myu.”
50 Então Jesus disse a João e aos outros discípulos:
51 Ganang megkekabiꞌ ne timpuʼt iperibuwat i Jesus dut langit, pinaru ye na ya sumurung dut Jerusalem.
51 Como estava chegando o tempo de Jesus ir para o céu, ele resolveu ir para Jerusalém.
52 Segwaꞌ negdaak mena et mengeꞌ tetehagen ye na muna set kenye. Siminurung dye dut sembatung kebenbenwanan et Samaria supaya penyapen ginsan pasal et tetegeyan neng melegdengan ye.
52 Então mandou que alguns mensageiros fossem na frente. No caminho eles entraram em um povoado da região de Samaria a fim de prepararem um lugar para ele.
53 Segwaꞌ mengeꞌ taaw duntin kaya nenerima ki Jesus sabab ya megsusurung dut Jerusalem, bekeꞌ diki lang mekedyari kepetaren si Jesus dut kedye.
53 Mas os moradores dali não quiseram receber Jesus porque viram que ele estava indo para Jerusalém.
54 Ganang nebiriꞌ et mengeꞌ pepengenaran yeng de Jakob bekeꞌ si Juan na samat kwantin pengasip kedye, kwan dye, “Menunulduꞌ, gay mu takuꞌ na sumegina kay et Empuꞌ apang pesanad apuy teyeg dut langit supaya meruhung dye ne?”
54 Quando os seus discípulos Tiago e João viram isso, disseram: — O senhor quer que a gente mande descer fogo do céu para acabar com estas pessoas?
55 Segwaꞌ tineyuma dye i Jesus indyari binresan ye dye.
55 Porém Jesus, virando-se para eles, os repreendeu.
56 Pegketbes, nepelatun dye dut sembatung rurungan.
56 Então ele e os seus discípulos foram para outro povoado.
57 Sasat dye memegpepanew dut dalan, maya sembatung lelaki negsugid ki Jesus, kwan ye, “Mibut ku dimu misan embe tenaan mu.”
57 Quando Jesus e os discípulos iam pelo caminho, um homem disse a Jesus: — Eu estou pronto a seguir o senhor para qualquer lugar onde o senhor for.
58 Siminambag si Jesus kwan ye, “Mengeꞌ ireng et talun maya lelegdengan dye, bekeꞌ mengeꞌ begit maya mengeꞌ pugad dye, segwaꞌ Aku neng Yegang et Taaw kaya misan metindalan ku.”
58 Então Jesus disse:
59 Indyari sinugiran ye sembatung lelaki kwan ye, “Mibut ke daken.” Segwaꞌ siminambung lelaki in kwan ye, “Menunulduꞌ tugutiꞌ ku mena menglebeng et amaꞌ ku.”
59 Aí ele disse para outro homem: Mas ele respondeu: — Senhor, primeiro deixe que eu volte e sepulte o meu pai.
60 Segwaꞌ kwan i Jesus dut kenye, kwan ye, “Pesariꞌ ne mengeꞌ biyag kaya seskeran menglelebeng et mengeꞌ patey, segwaꞌ dimu, sumurung ke apang ipabar mu pegmilik et Empuꞌ.”
60 Jesus disse:
61 Indyari maya gasi negsugid dut ki Jesus, kwan ye, “Mibut ku dimu, Menunulduꞌ, segwaꞌ muliꞌ ku peꞌ supaya memuhun ku mena dut mengeꞌ kegunggurangan ku.”
61 Outro homem disse: — Eu seguirei o senhor, mas primeiro deixe que eu vá me despedir da minha família.
62 Negberes si Jesus kwan ye, “Baꞌ sinu megeraru na daran meglingew dut lilikuran ye, diki menunga atin. Megdemikian, baꞌ sinu pegsunud daken, temed pegpikiren ye pasal et ibang ginis, diki mekedyari na ya megkeradya dut milikan et Empuꞌ.”
62 Jesus respondeu:
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.