Lucas 7

Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Ganang netbes i Jesus ne ginsaʼt tuturan ye neng pemegkikinggen et mengeꞌ taaw in, neglahyun ne si Jesus dut lungsud et Kapernaum.
1 Quando Jesus acabou de dizer essas coisas ao povo, foi para a cidade de Cafarnaum.
2 Indyari negtekaꞌ duntin sembatung uripen et kapitaʼt sundalu et Roma pegkesian ye banar itueng uripen na pegsesekitan na peglelpusen ne.
2 Havia ali um oficial romano que tinha um empregado a quem estimava muito. O empregado estava gravemente doente, quase morto.
3 Ganang neebaran et kapitaʼt sundalu pasal ki Jesus, dinaak ye mengeꞌ megurang et mengeꞌ tawʼt Judio supaya megsugid ki Jesus ipesurung apang menabang dut kenyeng uripen.
3 Quando o oficial ouviu falar de Jesus, enviou alguns líderes judeus para pedirem a ele que viesse curar o seu empregado.
4 Ganang diminateng dye ne dut ki Jesus, negpeingasiꞌ dye banar, kwan dye, “Ating taaw patut gasi kineradya ye. Angkansa misan tebangan mu ya.
4 Eles foram falar com Jesus e lhe pediram com insistência: — Esse homem merece, de fato, a sua ajuda,
5 Sabab melingew si Kapitan dut kityung bangsa, bekeꞌ ya nega gasi negpebaal et benwa naꞌ pegempuan.”
5 pois estima muito o nosso povo e até construiu uma sinagoga para nós.
6 Angkansa si Jesus nayaꞌ ne lang. Pagkaꞌ mekabiꞌ dye ne dut benwa, pinesusup i Kapitan ne si Jesus dut pireng mengeꞌ bilaꞌ ye supaya megsugid. Na samat kwantin pemilin ye, “Gerar, kas net peluug, sabab diki teupen na kesirung kew dut sapew ku.
6 Então Jesus foi com eles. Porém, quando já estava perto da casa, o oficial romano mandou alguns amigos dizerem a Jesus: — Senhor, não se incomode, pois eu não mereço que entre na minha casa.
7 Angkan kaya aku nepekabiꞌ dimu sabab nerim ku na diki aku teupen na tumeyuma dimu. Segwaꞌ mengarap ku ne misan bebresen mu lang ipebibit mu uripen ku megulinan ne.
7 E acho também que não mereço a honra de falar pessoalmente com o senhor. Dê somente uma ordem, e o meu empregado ficará bom.
8 Sabab aku itue maya metaas dut daken, megdemikian aku maya gasi pegsesekupan ku na mengeꞌ kesundeluan. Baꞌ daaken ku sembatu ‘Manew ke!’ ya mepanew. Dut iba gasi kwanen ku, ‘Aniꞌ ke!’ ya pepekabiꞌ. Baꞌ sugiran ku daken neng uripen, ‘Buwataꞌ itue!’ atin gasi pegbuwaten ye.”
8 Eu também estou debaixo da autoridade de oficiais superiores e tenho soldados que obedecem às minhas ordens. Digo para um: “Vá lá”, e ele vai. Digo para outro: “Venha cá”, e ele vem. E digo também para o meu empregado: “Faça isto”, e ele faz.
9 Ganang nekingeg itue i Jesus, neliluꞌ ya banar. Indyari liminingew ya dut kineldaman neng megseselundung kenye, kwan ye, “Misan mengeꞌ tawʼt Israel kayangga peꞌ nekebiriꞌ ku samat kwantin deklaʼt pegandel.”
9 Jesus ficou muito admirado quando ouviu isso. Então virou-se e disse para a multidão que o seguia:
10 Indyari mengeꞌ kelelekian neng mengeꞌ tinahag in negpeuliꞌ ne dut benwa, segwaꞌ pegdateng dye duntin uripen in negulinan ne.
10 Aí os amigos do oficial voltaram para a casa dele e encontraram o empregado curado.
11 Pegketbes et itue, siminurung si Jesus dut lungsud na pegngeranen et Nain. Indyari mengeꞌ pepengenaran ye bekeꞌ mengeꞌ kineldaman nememayaꞌ ne kenye.
11 Pouco tempo depois Jesus foi para uma cidade chamada Naim. Os seus discípulos e uma grande multidão foram com ele.
12 Ganang mekabiꞌ ne dut lelengewan et lungsud naꞌ atin, maya sembatung patey pegpepsanen set rarung surung peliwan dut lelelbengan. Na atin bugtung naꞌ lelaki yegang et nebeluan. Mekansang mengeꞌ taaw teyeg dut lungsud naꞌ atin nengiba kenye.
12 Quando ele estava chegando perto do portão da cidade, ia saindo um enterro. O defunto era filho único de uma viúva, e muita gente da cidade ia com ela.
13 Pegkebiriꞌ i Jesus dut induꞌ et natey in, nekeingasiꞌ dut kenye, kwan ye, “Kas net siyak.”
13 Quando o Senhor a viu, ficou com muita pena dela e disse:
14 Pegketbes pinekebian ye rarung in, ampaꞌ ye ne kinutew, indyari nepetaren ne mengeꞌ megpepsan et rarung in. “Subur, pegbangun ne!” kwan i Jesus.
14 Então ele chegou mais perto e tocou no caixão. E os que o estavam carregando pararam. Então Jesus disse:
15 Indyari negbiyag peuliꞌ ating natey bekeꞌ narung ne ya, pegketbes mekebres ne. Indyari dinundun ne i Jesus dut induꞌ ye.
15 O moço sentou-se no caixão e começou a falar, e Jesus o entregou à mãe.
16 Pagkaꞌ samat kwantin ne, ginsan dye nemenakut ne bekeꞌ nemegbantug ne dut Empuꞌ, kwan dye, “Maya tiban atuʼt pinegketngaan tyu na metaas naꞌ tarus, natuꞌ Empuꞌ supaya menabang kityu et mengeꞌ taaw ye.”
16 Todos ficaram com muito medo e louvavam a Deus, dizendo: — Que grande
17 Itueng abar pasal ki Jesus nebuar dut ginsaʼt Judea sampay dut pelilibut naꞌ mengeꞌ lungsud.
17 Essas notícias a respeito de Jesus se espalharam por todo o país e pelas regiões vizinhas.
18 Negtuturan mengeꞌ pepengenaran i Juan neng Mememewtismu dut kenye pasal neng mengeꞌ neinabu et ating masa.
18 Os discípulos de João Batista contaram tudo isso a ele. Aí João chamou dois deles
19 Indyari duwa dye pinetingkag i Juan supaya daaken ye sumurung ki Jesus apang mengingkut na, kwanen dye, “Ikew ne be na ating tineked na megderateng, etawa tumagey kay nega dut iba.”
19 e os enviou ao Senhor Jesus para perguntarem: “O senhor é aquele que ia chegar ou devemos esperar outro?”
20 Ganang nemengdateng ne mengeꞌ kelelekian dut ki Jesus, kwan dye, “Si Juan neng Mememewtismu negdaak damen atuʼt dimu supaya mengingkut dimu na baꞌ ikew ne be itueng pegtetegeyen kay na dumateng, etawa subaliꞌ tumagey et iba?”
20 Então eles foram até o lugar onde Jesus estava e disseram: — João Batista nos mandou perguntar o seguinte: o senhor é aquele que ia chegar ou devemos esperar outro?
21 Nekeuna tiꞌ mekansang neng mengeꞌ reresanen pinegulinan i Jesus, mengeꞌ indeginis neng mengeꞌ reresanen bekeꞌ mengeꞌ pepeliyutan et mengeꞌ mereraat neng diwata, sampay mengeꞌ beleg nemekebiriꞌ.
21 Naquele momento Jesus curou muitas pessoas das suas doenças e dos seus sofrimentos, expulsou espíritos maus e também curou muitos cegos.
22 Angkansa sinugid i Jesus dut mengeꞌ pinengdaak in, kwan ye, “Na, peuliꞌ kew ne, isugiraꞌ myu ki Juan sebarang nebiriꞌ bekeꞌ nekingeg myu ‘Mengeꞌ beleg nemekebiriꞌ, mengeꞌ pangkul nemekepanew, sebarang tegeldew-eldew nemegulinan, mengeꞌ lepak nemekekingeg, mengeꞌ patey nemegbiyag peuliꞌ, bekeꞌ Menungang Abar pineabar dut mengeꞌ miskin.’
22 Depois respondeu aos discípulos de João:
23 Mesukud sebarang mengeꞌ taaw na diki duwa-duwa daken.”
23 E felizes são as pessoas que não duvidam de mim!
24 Ganang nemengugad ne mengeꞌ dinaak i Juan in, negberes si Jesus, kwan ye dut kineldaman pasal ki Juan, “Enu pegliwanen myu supaya birinen dut kelnangan? Sembatung rebung pegyegyegen et deres?
24 Quando os discípulos de João foram embora, Jesus começou a dizer ao povo o seguinte a respeito de João:
25 Na baꞌ lein lang, enu pegliwanen myu supaya birinen? Sembatung taaw na menungang pekayan? Dein lang, sabab mergaꞌ neng mengeꞌ pinekayan bekeꞌ mesanang pengebiyagan ye, dye in dut benwa lang et mengeꞌ mentiriꞌ.
25 O que foram ver? Um homem bem-vestido? Ora, os que se vestem bem e vivem no luxo moram nos palácios!
26 Segwaꞌ enu pegliwanen myu supaya birinen? Sembatung tarus et Empuꞌ? Negsugat banar, sabab sugiran ku kemyu, luwas nega dut tarus et Empuꞌ.
26 Então me digam: o que foram ver? Um
27 Netuman ne Kesuratan pasal kenye na pegsugiren;
27 Porque João é aquele a respeito de quem as
28 “Sugiran ku kemyu, dut ginsan neng mengeꞌ pinegyegang et mengeꞌ kelilibunan, kaya-kaya lang lumbi dut ki Juan. Segwaꞌ sebarang isek-isek dut pengmilikan et Empuꞌ lumbi nega dut kenye.”
28 — Eu digo a vocês que de todos os homens que já nasceram João é o maior. Porém quem é o menor no
29 Pagkaꞌ nekingeg ne et ginsaʼt mengeꞌ taaw sampay mengeꞌ menunukut et mengeꞌ buwis in bebresen i Jesus, sabab dye in nebewtismuan gasi i Juan, nesulutan dye banar na metignaꞌ arat et Empuꞌ.
29 Os cobradores de impostos e todo o povo ouviram isso. Eles eram aqueles que haviam obedecido às ordens justas de Deus e tinham sido batizados por João.
30 Segwaꞌ mengeꞌ pariꞌ naꞌ Pariseo bekeꞌ mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan i Moises sabab minendian dye gaay et Empuꞌ pasal kedye. Diki dye nepebewtismu dut ki Juan.
30 Mas os fariseus e os mestres da Lei não quiseram ser batizados por João e assim rejeitaram o plano de Deus para eles.
31 Indyari, pelembus si Jesus et beres ye, kwan ye, “Enu pesiringan ku itueng mengeꞌ pengkataʼt mengeꞌ taaw naꞌ itue? Enu saliꞌ dye?
31 E Jesus terminou, dizendo:
32 Sama dye lang et mengeꞌ keyengyegangan na memegarung dut pegelnen-elnen na pemeningkag-ningkag dut kesebeyaan dye,
32 Elas são como crianças sentadas na praça. Um grupo grita para o outro:
33 “Sabab natuꞌ si Juan neng mememewtismu, na ya megpupuasa sampay kaya ne nenginum et kelelangu, segwaꞌ pegtendesen myu ga ya et ‘Pegselban et mereraat.’
33 João Batista jejua e não bebe vinho, e vocês dizem: “Ele está dominado por um demônio.”
34 Indyari natuꞌ gasi aku neng Yegang et Taaw, pengaan bekeꞌ penginum, segwaꞌ pegbersen, ‘Atuꞌ ne si Mereren bekeꞌ si Meininumen, biꞌbilaꞌ et mengeꞌ menunukut et buwis bekeꞌ mengeꞌ mekeselaan!’
34 O
35 Segwaꞌ kesesewran et Empuꞌ mekebiriꞌ dut mengeꞌ menungang kebiyagan et kenyeng mengengandel pinesebenaran et kenyeng mengeꞌ keyegangan.”
35 Mas aqueles que aceitam a sabedoria de Deus mostram que ela é verdadeira.
36 Dinangin et sembatung pariꞌ naꞌ Pariseo si Jesus na dut kedye mengaan, angkansa siminurung ya dut benwaʼt Pariseo ampaꞌ ne nampang dut lemisaan.
36 Um fariseu convidou Jesus para jantar. Jesus foi até a casa dele e sentou-se para comer.
37 Ganang nesewran et sembatung libun neng megpengebiyagan dut keselaan na si Jesus dut benwa et pariꞌ naꞌ Pariseo, sinurungan ye ya duntin bekeꞌ nibit et mergaꞌ neng bebengluen naꞌ pesusunuꞌ et katsaꞌ naꞌ alabastro.
37 Naquela cidade morava uma mulher de má fama. Ela soube que Jesus estava jantando na casa do fariseu. Então pegou um frasco feito de alabastro , cheio de perfume,
38 Indyari nepekabiꞌ ya dut titikeran i Jesus segwaꞌ megsisiyak lang, indyari tinuruan et luhaꞌ ye tiked i Jesus. Indyari kinuskusan ye et buek ye pegketbes inimbuan ye bekeꞌ binuakan ye et bebengluen.
38 e ficou aos pés de Jesus, por trás. Ela chorava e as suas lágrimas molhavam os pés dele. Então ela os enxugou com os seus próprios cabelos. Ela beijava os pés de Jesus e derramava o perfume neles.
39 Pegkebiriꞌ et Pariseo neng nengdangin kenye in nekebiriꞌ et itue, kwaʼt pikir ye, “Baꞌ tantu itueng taaw sembatung tarus et Empuꞌ, mekedyaring mesewran ye baꞌ sinu pengutew kenye in bekeꞌ mesewran ye baꞌ enung pegkelibun ye, na ya sembatung mekeselaan.”
39 Quando o fariseu viu isso, pensou assim: “Se este homem fosse, de fato, um profeta , saberia quem é esta mulher que está tocando nele e a vida de pecado que ela leva.”
40 Indyari sinugid i Jesus, kwan ye, “Simon, maya lang sugiren ku dimu.” “Sugiriꞌ ku, Begerar,” kwan i Simon selus.
40 Jesus então disse ao fariseu: — Fale, Mestre! — respondeu Simão.
41 Itueng tuturan sinugid i Jesus kenye, kwan ye, “Maya duwang ketawan nengutang dut sembatung pepeutang. Sembatu in neutang ye limang gatus, sembatu in neutang limangpuluꞌ lang.
41 Jesus disse:
42 Ganang diki dye ne kebayad, saliꞌ dye duwa pinetawad dut utang dye, na tiban, sinu kedye megmergaꞌ et banar dut negpeutang in?”
42 mas nenhum dos dois podia pagar ao homem que havia emprestado. Então ele perdoou a dívida de cada um. Qual deles vai estimá-lo mais?
43 Indyari siminambag si Simon, kwan ye, “Meraliꞌ, dut pikir ku lang, ating nekeutang et kelaꞌ na pinetawad in.” Kwan i Jesus, “Sugat ukuman mu in.”
43 — Eu acho que é aquele que foi mais perdoado! — respondeu Simão.
44 Indyari tineyuma i Jesus libun in, kwan ye dut ki Simon, “Kerangan ku samat itueng libun tuꞌ, sabab siminled kuʼt benwa mu misan danum kaya lang negey ke supaya ibasaꞌ kuʼt tiked ku samat inarat tyu. Segwaꞌ et itueng libun nepenyuꞌ ye tiked kuʼt luhaꞌ ye pegketbes kinuskusan ye et buek ye.
44 Então virou-se para a mulher e disse a Simão:
45 Kaya mu aku inimbuan samat inarat tyu, segwaꞌ itueng libun tihad nega dut pegseled ye et benwa kaya taren imbu ye dut tiked ku.
45 Você não me beijou quando cheguei; ela, porém, não para de beijar os meus pés desde que entrei.
46 Megdemikian gasi kaya lang binalung mu ulu ku et lana samat inarat tyu, segwaꞌ kenye ga binuakan yeʼt bebengluen tiked ku.
46 Você não pôs azeite perfumado na minha cabeça , porém ela derramou perfume nos meus pés.
47 Angkansa isugid ku dimyu, mengeꞌ keselaan ye minaap ne, angkansa kelaꞌ pegmergaꞌ. Temed sebarang minaap et isek-isek, atin isek-isek gasi pegmergaꞌ ye.”
47 Eu afirmo a você, então, que o grande amor que ela mostrou prova que os seus muitos pecados já foram perdoados. Mas onde pouco é perdoado, pouco amor é mostrado.
48 Indyari kwan i Jesus dut libun in, “Mengeꞌ keselaan mu pinemaap ne.”
48 Então Jesus disse à mulher:
49 Indyari mengeꞌ iba yeng pemengaan in nemegsiingkut-ingkutan dye kwan dye. “Sinu takung taaw itue e, misan mengeꞌ keselaan mekemaap ye?”
49 Os que estavam sentados à mesa começaram a perguntar: — Que homem é esse que até perdoa pecados?
50 Indyari kwan i Jesus dut libun in, “Dimung pengandel, atin nemuwas dimu. Naꞌ pegnunga-nunga et panew mu.”
50 Mas Jesus disse à mulher:

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.