Lucas 6
Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs VC
1 Sembatung Eldew et Kepeternan, ganang memegtetalib de Jesus dut uma, nememuringguꞌ mengeꞌ pepengenaran ye et seng uheyen. Pinengurut dye bekeꞌ kinukut dye sebarang mengeꞌ elinseg lang in dut pegpanew dye.
1 Em dia de sábado, Jesus atravessava umas plantações; seus discípulos iam colhendo espigas {de trigo}, as debulhavam na mão e comiam.
2 Indyari nemengingkut mengeꞌ pariꞌ naꞌ Pariseo dut kedye, kwan dye, Naꞌ “Manu pememuringguꞌ kew tiban? Sungsang atin dut Eldew et Kepeternan.”
2 Alguns dos fariseus lhes diziam: Por que fazeis o que não é permitido no sábado?
3 Siminambag si Jesus dut kedye kwan ye, “Diki myu be takuꞌ nebatsaꞌ pegdatek pinengurapan de Surutan Dabid tagnaꞌ bekeꞌ mengeꞌ iba ye, baꞌ enu binwat dye?
3 Jesus respondeu: Acaso não tendes lido o que fez Davi, quando teve fome, ele e os seus companheiros;
4 Diki takuꞌ siminled si Surutan Dabid dut Pegpengempuan naꞌ Benwa in, bekeꞌ diki be nemengaan dye et sinimayaꞌ neng bengbang in, sampay mengeꞌ iba i Dabid pinemgeyan ye nega? Atin teup, mengeꞌ pariꞌ lang mekedyari kekaan.”
4 como entrou na casa de Deus e tomou os pães da proposição e deles comeu e deu de comer aos seus companheiros, se bem que só aos sacerdotes era permitido comê-los?
5 Indyari kwan i Jesus dut kedye, “Aku, ating Yegang et Taaw naꞌ Gerar na lebing metaas dut Eldew et Kepeternan.”
5 E ajuntou: O Filho do Homem é senhor também do sábado.
6 Pegdatek sembatung Eldew et Kepeternan siminurung si Jesus dut pengempuan naꞌ benwa et mengeꞌ tawʼt Judio apang menulduꞌ. Indyari untin maya sembatung piley kewanan neng lengen ye.
6 Em outro dia de sábado, Jesus entrou na sinagoga e ensinava. Achava-se ali um homem que tinha a mão direita seca.
7 Mengeꞌ pariꞌ naꞌ Pariseo bekeꞌ mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan megsisipyiꞌ lagi ki Jesus, angkan supaya maya mesumbung dye pasal kenye. Angkansa ating eldew sinipian dye banar baꞌ menguru si Jesus dut ating Eldew et Kepeternan.
7 Ora, os escribas e os fariseus observavam Jesus para ver se ele curaria no dia de sábado. Eles teriam então pretexto para acusá-lo.
8 Segwaꞌ pegsesewren ne i Jesus baꞌ enu pegpipikiren dye, indyari kwan ye dut maya piley lengen in, “Teyeg pegketbes peteyuma ke dut elepan et ginsaʼt mengeꞌ taaw.” Indyari timinyeg ne selus.
8 Mas Jesus conhecia os pensamentos deles e disse ao homem que tinha a mão seca: Levanta-te e põe-te em pé, aqui no meio. Ele se levantou e ficou em pé.
9 Indyari sinugid i Jesus dut kedye, kwan ye, “Tiban ingkuten ku kemyu, enu patut buwaten dut Eldew et Kepeternan, memuwat et menunga etawa memuwat et meraat, memawiꞌ et biyag etawa mengusibaꞌ?”
9 Disse-lhes Jesus: Pergunto-vos se no sábado é permitido fazer o bem ou o mal; salvar a vida, ou deixá-la perecer.
10 Indyari sinyekan i Jesus ginsan eset pelilibut ye in, pegketbes sinugid ye dut lelaki, kwan ye, “Iktangaꞌ lengen mu.” Indyari kintang i Jesus ne lengen ye. Na, pegketang ye megtuy ne negulinan.
10 E relanceando os olhos sobre todos, disse ao homem: Estende tua mão. Ele a estendeu, e foi-lhe restabelecida a mão.
11 Segwaꞌ susulu ga nemengiseg mengeꞌ pariꞌ naꞌ Pariseo bekeꞌ mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan, indyari nemegisun-isun dye baꞌ enu buwaten dye ki Jesus.
11 Mas eles encheram-se de furor e indagavam uns aos outros o que fariam a Jesus.
12 Sembatung eldew timinungul si Jesus dut bukid. Negsinggebi negpenelang ye dut Empuꞌ.
12 Naqueles dias, Jesus retirou-se a uma montanha para rezar, e passou aí toda a noite orando a Deus.
13 Pegdatek keririkleman tiningkag ye kenyeng mengeꞌ pepengenaran, pegketbes nemiliꞌ ya et sempuluꞌ duwa supaya ngeranen ye et bibilinan dut kenye.
13 Ao amanhecer, chamou os seus discípulos e escolheu doze dentre eles que chamou de apóstolos:
14 Indyari ating mengeꞌ pinemiliꞌ ye, ingaran dye, si Simon, ngineranan ye et Pedro, si Andres neng tipused i Simon, de Jakob, Juan, Pelipe, Bartolome,
14 Simão, a quem deu o sobrenome de Pedro; André, seu irmão; Tiago, João, Filipe, Bartolomeu,
15 Mateo, Tomas, bekeꞌ si Jakob naꞌ yegang i Alpeo, si Simon na pegtingkagan ye et Meketaaw,
15 Mateus, Tomé, Tiago, filho de Alfeu; Simão, chamado Zelador;
16 si Judas naꞌ yegang i Jakob, sampay si Judas Iskariote naꞌ negdungdupang gasi.
16 Judas, irmão de Tiago; e Judas Iscariotes, aquele que foi o traidor.
17 Pegketbes nepekenapan si Jesus bekeꞌ mengeꞌ pepengenaran neng mengengandel ye, indyari nepetaren dye dut kebelnekan. Simpir neng mengeꞌ pepengenaran ye esentin gasi, bekeꞌ kineldaman gasi mengeꞌ tawʼt Judea, tawʼt Jerusalem, sampay mengeꞌ tawʼt dagat et bayan et Tiro bekeꞌ Sidon.
17 Descendo com eles, parou numa planície. Aí se achava um grande número de seus discípulos e uma grande multidão de pessoas vindas da Judéia, de Jerusalém, da região marítima, de Tiro e Sidônia, que tinham vindo para ouvi-lo e ser curadas das suas enfermidades.
18 Na dye in nemenurung ki Jesus supaya kumingeg bekeꞌ petabang et kedyeng mengeꞌ reresanen, samat nemegbegbalig in neng nemegnunga.
18 E os que eram atormentados dos espíritos imundos ficavam livres.
19 Ginsaʼt mengeꞌ taaw pemengutew dut ki Jesus, sabab maya basag megliwan teyeg dut kenye, angkan ginsan dye pemegulinan.
19 Todo o povo procurava tocá-lo, pois saía dele uma força que os curava a todos.
20 Indyari siminyek si Jesus dut kenyeng mengeꞌ pepengenaran, kwan ye,
20 Então ele ergueu os olhos para os seus discípulos e disse: Bem-aventurados vós que sois pobres, porque vosso é o Reino de Deus!
21 “Mesukud kew sebarang pemegurapan tiban atuʼt dunyaꞌ sabab kemyu pebiyagan baꞌ leyd ne.
21 Bem-aventurados vós que agora tendes fome, porque sereis fartos! Bem-aventurados vós que agora chorais, porque vos alegrareis!
22 “Mesukud kew baꞌ kemyu pegreaten et sebayaꞌ myu, pepeugad, peginlelewen bekeꞌ pegbenbersan kew et meyeyaat sabab lang et pegandel myu dut Yegang et Taaw.
22 Bem-aventurados sereis quando os homens vos odiarem, vos expulsarem, vos ultrajarem, e quando repelirem o vosso nome como infame por causa do Filho do Homem!
23 “Sabab samat kwit tiꞌ pineliyutan gasi et mengeꞌ kegunggurangan dye mengeꞌ tarus et Empuꞌ tagnaꞌ. Angkansa meglami-lami kew dut eldew naꞌ atin bekeꞌ megtiktindak kew et kesan, sabab kelaꞌ isubli dimyu dut langit.
23 Alegrai-vos naquele dia e exultai, porque grande é o vosso galardão no céu. Era assim que os pais deles tratavam os profetas.
24 “Segwaꞌ elulaꞌ myu ne mengeꞌ mentiriꞌ sabab neterima myu ne lagi kesenangan myu.
24 Mas ai de vós, ricos, porque tendes a vossa consolação!
25 “Elulaꞌ myu ne sebarang pemegbiyagan tiban, sabab megderateng eldew na kemyu urapan leyd tiꞌ. Elulaꞌ myu ne mengeꞌ memegtelengkak tiban, sabab kemyu rumupuk bekeꞌ sumiyak leyd tiꞌ.
25 Ai de vós, que estais fartos, porque vireis a ter fome! Ai de vós, que agora rides, porque gemereis e chorareis!
26 “Elulaꞌ myu ne baꞌ ginsaʼt taaw pemantug dimyu, sabab rendemaꞌ myu kwantin gasi pegbuwaten et mengeꞌ keupuꞌupuan et kedye neng pemantug dimyu dut mengeꞌ embut na mengeꞌ tarus.”
26 Ai de vós, quando vos louvarem os homens, porque assim faziam os pais deles aos falsos profetas!
27 “Temed sugiran ku kemyu mengeꞌ megkikingeg; Inginaꞌ myu dimyung mengeꞌ kebanta, buwatiꞌ myu et menunga sebarang memegiseg dimyu.
27 Digo-vos a vós que me ouvis: amai os vossos inimigos, fazei bem aos que vos odeiam,
28 Inunganaꞌ myu sebarang pemenuknaꞌ dimyu, bekeꞌ ipenelangin myu dut Empuꞌ sebarang pemengraat dimyu.
28 abençoai os que vos maldizem e orai pelos que vos injuriam.
29 Baꞌ maya menuntuk et sembelang rupa myu, ipetemparaꞌ gasi kenye sembelaꞌ in. Na baꞌ maya mengagew et repanan mu, pesariꞌ lang misan sampay badyuꞌ mu isien ye.
29 Ao que te ferir numa face, oferece-lhe também a outra. E ao que te tirar a capa, não impeças de levar também a túnica.
30 Begeyiꞌ myu sebarang memegteew dut dimyu, na baꞌ maya mengagew et mengeꞌ pusakaꞌ myu kasiꞌ myu ne pegisiaꞌ peuliꞌ.
30 Dá a todo o que te pedir; e ao que tomar o que é teu, não lho reclames.
31 Buwataꞌ myu dut sebayaꞌ myu sebarang gaay myu buwaten et sebayaꞌ myu dut dimyu.
31 O que quereis que os homens vos façam, fazei-o também a eles.
32 “Segwaꞌ baꞌ kesien mu lang sebarang memegkasi lang dut dimyu, enung ganti tegeyen mu? Misan mengeꞌ mekeselaan pegkesian dye sebarang memegkasi lang gasi dut kedye in.
32 Se amais os que vos amam, que recompensa mereceis? Também os pecadores amam aqueles que os amam.
33 Bekeꞌ baꞌ atin lang buwatan mu et menunga sebarang menunga lang gasi dut dimu, enung pulus na metagey mu? Misan mengeꞌ mekeselaan kwantin gasi pegbuwaten dye.
33 E se fazeis bem aos que vos fazem bem, que recompensa mereceis? Pois o mesmo fazem também os pecadores.
34 Megdemikian gasi baꞌ ipelimbas myu lang sebarang pegsesewren myu na kebayad dut dimu, enung pulus na metagey mu sentin? Misan gang mengeꞌ mekeselaan pepelimbasan dye sebayaꞌ dye, sabab pegsesewren dye na maya mebayad kedye.
34 Se emprestais àqueles de quem esperais receber, que recompensa mereceis? Também os pecadores emprestam aos pecadores, para receberem outro tanto.
35 Segwaꞌ inginaꞌ myu sebarang mengeꞌ kebanta myu. Buwatiꞌ myu dye et menunga bekeꞌ pelimbasiꞌ myu dye misan ne pegsesewren myu na kaya lang mebayad dye dimyu. Sabab kelaꞌ pulus myu, bekeꞌ diki lang et atin, sampay gasi teupen na kemyu tantu banar na mengeꞌ yegang et Metaas Banar naꞌ Empuꞌ. Sabab Empuꞌ meingesinen dut mengeꞌ taaw neng kaya medengdeng bekeꞌ dut mengeꞌ mekeselaan.
35 Pelo contrário, amai os vossos inimigos, fazei bem e emprestai, sem daí esperar nada. E grande será a vossa recompensa e sereis filhos do Altíssimo, porque ele é bom para com os ingratos e maus.
36 Keilangan meingesinen kew, samat dimyung Amaꞌ (Empuꞌ) neng meiningesien.”
36 Sede misericordiosos, como também vosso Pai é misericordioso.
37 “Kas kewʼt pengukum et sebayaꞌ myu, supaya diki kew gasi meukuman et Empuꞌ. Kas kewʼt pengdusa, supaya diki kew gasi dusaen. Empunaꞌ myu sebayaꞌ myu supaya empunen kew gasi et Empuꞌ.
37 Não julgueis, e não sereis julgados; não condeneis, e não sereis condenados; perdoai, e sereis perdoados;
38 Megey kew bekeꞌ supaya kemyu gasi mebgeyan. Menungang penggantang, pereten, yegyegen sampay tumudtud ne dut gegentangan seked mepursan ne dut elepan myu. Sabab penggantang neng ginantang myu kwantin gasi penggantang igantang dimyu et Empuꞌ.”
38 dai, e dar-se-vos-á. Colocar-vos-ão no regaço medida boa, cheia, recalcada e transbordante, porque, com a mesma medida com que medirdes, sereis medidos vós também.
39 Indyari negtuturan et itueng beleybey, kwan ye, “Mekedyari takuꞌ na sembatung beleg mengdundun et sembatung beleg gasi? Diki be ginsan dye in mererabuꞌ dut kinelian?
39 Propôs-lhes também esta comparação: Pode acaso um cego guiar outro cego? Não cairão ambos na cova?
40 Sembatung pegiskul diki lang lumbi dut kenyeng menunulduꞌ, segwaꞌ sebarang tinulduan banar sumaliꞌsaliꞌ ne gasi dut kenyeng menunulduꞌ.”
40 O discípulo não é superior ao mestre; mas todo discípulo perfeito será como o seu mestre.
41 “Manu pegsiyekan mu puling dut mataʼt tipused mu? Segwaꞌ kaya mekebiriꞌ mu batang neng nekepuling dut mata mu?
41 Por que vês tu o argueiro no olho de teu irmão e não reparas na trave que está no teu olho?
42 Enukwan tiban mesugid mu dut tipused mu, kwanen mu, ‘Tipused, ugaren ku puling dut mata mu,’ segwaꞌ dimu kayangga neugad mu batang neng nekepuling dut mata mu? Ikew naꞌ peleꞌlaluꞌ, ugaraꞌ mena puling dut mata mu supaya menunga penyek mu mengugad et puling dut mataʼt tipused mu.”
42 Ou como podes dizer a teu irmão: Deixa-me, irmão, tirar de teu olho o argueiro, quando tu não vês a trave no teu olho? Hipócrita, tira primeiro a trave do teu olho e depois enxergarás para tirar o argueiro do olho de teu irmão.
43 “Kaya menungang kayu indyari muaꞌ et diki menungang buaꞌ, etawa meyaat neng kayu indyari muaꞌ et menunga.
43 Uma árvore boa não dá frutos maus, uma árvore má não dá bom fruto.
44 Sabab mengeꞌ kayu mekekilala dut kedyeng mengeꞌ buaꞌ. Angkan kityu diki tyu memuaꞌ et buaꞌ dut mengeꞌ kesuksukan, etawa dut mengeꞌ keserenitan.
44 Porquanto cada árvore se conhece pelo seu fruto. Não se colhem figos dos espinheiros, nem se apanham uvas dos abrolhos.
45 Angkansa mengeꞌ menunungang taaw buwat dye menununga gasi, sabab menunga pusuꞌ dye, segwaꞌ sebarang mengeꞌ mereraat neng mengeꞌ taaw mereraat gasi keradya dye, sabab pusuꞌ dye meraat. Sabab sebarang ibres et babaꞌ dye atin dut pusuꞌ dye nega pegmewanan.”
45 O homem bom tira coisas boas do bom tesouro do seu coração, e o homem mau tira coisas más do seu mau tesouro, porque a boca fala daquilo de que o coração está cheio.
46 “Manu pegbetangan myu aku et Begerar, segwaꞌ kaya pegbuwaten myu sebarang mengeꞌ pinegberes ku in?
46 Por que me chamais: Senhor, Senhor... e não fazeis o que digo?
47 Na, pegsusugiren ku dimyu baꞌ enu patus et sebarang memegsurung daken in supaya mengingeg et beres ku, pegketbes buwaten ye atin.
47 Todo aquele que vem a mim ouve as minhas palavras e as pratica, eu vos mostrarei a quem é semelhante.
48 Patus ye samat negpetiyeg et benwa, negkali et merarem dut batu pegketbes pinetiyeg ye dun usuk ye. Pegdatek liyud, linyuran benwa ye et mebasag, segwaꞌ kaya riminyeg sabab mepangger pengusuk ye.
48 É semelhante ao homem que, edificando uma casa, cavou bem fundo e pôs os alicerces sobre a rocha. As águas transbordaram, precipitaram-se as torrentes contra aquela casa e não a puderam abalar, porque ela estava bem construída.
49 Segwaꞌ ating sembatu neng megkingeg et beres ku segwaꞌ kaya pegbuwaten ye, patus ye samat lelaki naꞌ negbenwa segwaꞌ inusukan ye dut egis-egisen, na senu ga pangger ye. Pegdatek linyuran benwa ye, neglahyun lang negbaꞌ seked-seked ginsan in nerumbak.”
49 Mas aquele que as ouve e não as observa é semelhante ao homem que construiu a sua casa sobre a terra movediça, sem alicerces. A torrente investiu contra ela, e ela logo ruiu; e grande foi a ruína daquela casa.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.