Lucas 22
Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NVT
1 Tiban megkekabiꞌ ne Pegkenkaan et Bengbang na kaya Pikembang na pegngeranen et Neketalib.
1 A Festa dos Pães sem Fermento, também chamada de Páscoa, se aproximava.
2 Indyari mengeꞌ pegibuten et mengeꞌ pariꞌ, bekeꞌ mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan i Moises megegnaꞌ et menungang timpu supaya mepatey dye si Jesus et taguꞌ, temed memegtakut dye dut mengeꞌ mekansang taaw.
2 Os principais sacerdotes e mestres da lei tramavam uma forma de matar Jesus, mas tinham medo da reação do povo.
3 Indyari siminaleb si Seytan dut ki Judas, na pegngeranen gasi et Iskariote. Na ya sembatu dut sempuluꞌ duwa pepengenaran i Jesus.
3 Então Satanás entrou em Judas Iscariotes, um dos Doze,
4 Pegketbes, siminurung si Judas dut pegibuten et mengeꞌ pariꞌ, bekeꞌ mengeꞌ pegibuten et mengeꞌ mengdidyaga dut pegpengempuan templo naꞌ benwa, supaya mengupakat kedye baꞌ enukwan ye ipegdagang si Jesus kedye.
4 e ele foi aos principais sacerdotes e aos capitães da guarda do templo para combinar a melhor maneira de lhes entregar Jesus.
5 Neksanan dye banar bekeꞌ nemegsulut-sulut dye na si Judas begeyan dye et pirak.
5 Eles ficaram muito satisfeitos e lhe prometeram dinheiro.
6 Nesdengan ne si Judas pegketbes atin, sembatu mene pegtetegeyen ye timpu, supaya mepalew ye si Jesus dut kaya lang kineldamaʼt mengeꞌ taaw.
6 Judas concordou e começou a procurar uma oportunidade de trair Jesus, para que o prendessem quando as multidões não estivessem por perto.
7 Indyari diminateng ne eldew et Kenkaan et Bengbang na kaya Pikembang. Pegkaꞌ isien dye ne ibun et bibili neng isimayaꞌ dut Empuꞌ sabab et Kenkaan et Neketalib.
7 Chegou o dia da Festa dos Pães sem Fermento, quando o cordeiro pascal era sacrificado.
8 Dinaak i Jesus si Pedro bekeꞌ si Juan, na samat kwantin pemilin ye, kwan ye, “Ireꞌ panew kew kityu, bekeꞌ penyapaꞌ myu kityu supaya kekaan tyu et Kenkaan et Neketalib tuꞌ.”
8 Jesus mandou Pedro e João na frente e disse: “Vão e preparem a refeição da Páscoa, para que a comamos juntos”.
9 “Embe gaay mu na penyapan kay et atin in?” kwan dye.
9 “Onde o senhor quer que a preparemos?”, perguntaram.
10 Indyari kwan i Jesus, “Pegseled myuʼt lungsud, maya sembatung lelaki na mesusup myu na megpepsan et siburan na maya danum. Ating taaw ibutiꞌ myu, seked dut baꞌ embeng benwa seldan ye.
10 Ele respondeu: “Logo que vocês entrarem em Jerusalém, um homem carregando uma vasilha de água virá ao seu encontro. Sigam-no. Na casa onde ele entrar,
11 Pegdateng dun, isugiraꞌ myu dut empuʼt benwa in, kwanaꞌ myu, ‘Negpeingkut damen Menunulduꞌ baꞌ embe kunuꞌ atue bilik et mengeꞌ mengungumbaley, supaya kanan ye et Kenkaan et Neketalib iba ye, kaming mengeꞌ pepengenaran ye?’
11 digam ao dono: ‘O Mestre pergunta: Onde fica o aposento no qual comerei a refeição da Páscoa com meus discípulos?’.
12 Indyari turunan ye kemyu dut dibuwat et kelang bilik, panyap ne mengeꞌ kegemitan. Indyari dun, kew ne megpanyap.”
12 Ele os levará a uma sala grande no andar superior, que já estará arrumada. Preparem ali a refeição”.
13 Indyari nepanew dye ne, pegdateng dye dun nebiyanan dye ginsaʼt sinugid kedye i Jesus in. Angkansa, nepanyap dye pasal lang dut Kenkaan et Neketalib.
13 Eles foram e encontraram tudo como Jesus tinha dito, e ali prepararam a refeição da Páscoa.
14 Ganang napet ne timpu, si Jesus bekeꞌ mengeꞌ pepengenaran ye, memegampang ne dut kekanan.
14 Quando chegou a hora, Jesus e seus apóstolos tomaram lugar à mesa.
15 Indyari, kwan ye dut kedye, “Geygaay ku ne banar na mengaan et Kenkaan et Neketalib, na iba ku kemyu, mura ku kelabay et keliyutan.
15 Jesus disse: “Estava ansioso para comer a refeição da Páscoa com vocês antes do meu sofrimento.
16 Sabab isugid ku dimyu, diki ku ne kekaan peuliꞌ samat itue e, seked metuman banar itue tantung retian ye dut pengmilikan et Empuꞌ.”
16 Pois eu lhes digo agora que não voltarei a comê-la até que ela se cumpra no reino de Deus”.
17 Pegketbes, meisiꞌ i Jesus sawan, ampaꞌ ne pineselematan ye dut Empuꞌ Banar ating sawan. Pegketbes kwan ye, dut mengeꞌ pepengenaran ye, “Kewaaꞌ myu itue, indyari pegbenbegiaꞌ myu minum.
17 Então tomou um cálice de vinho e agradeceu a Deus. Depois, disse: “Tomem isto e partilhem entre vocês.
18 Sabab isugid ku dimyu, sumked ne tiban diki ku ne keinum peuliꞌ et duruꞌ et buaꞌ et ubas, seked dumateng pengmilikan et Empuꞌ.”
18 Pois não beberei vinho outra vez até que venha o reino de Deus”.
19 Pegketbes, nengisiꞌ gasi et bengbang, ampaꞌ ne negpeselamat dut Empuꞌ. Indyari, pinegrekrepik i Jesus, pegketbes binggey ye ne dut kedye, kwan ye, “Itue antangaʼt bilug ku na binggey et dimyu. Na, buwataꞌ myu itue tendaꞌ et pengrendem myu daken.”
19 Tomou o pão e agradeceu a Deus. Depois, partiu-o e o deu aos discípulos, dizendo: “Este é o meu corpo, entregue por vocês. Façam isto em memória de mim”.
20 Megdemikian gasi, pegketbes et pengmepunan, nisiꞌ gasi si Jesus et sawan, kwan ye, “Itueng inuman tendaꞌ et bagung pinegsulutan et Empuꞌ bekeꞌ ketaawan et duguꞌ ku, na binuak sabab dut dimyu.
20 Depois da ceia, Jesus tomou o cálice de vinho e disse: “Este é o cálice da nova aliança, confirmada com o meu sangue, que é derramado como sacrifício por vocês.
21 “Birinaꞌ myu, segwaꞌ maya iba ku pengaan atueʼt lemisaan, neng megdagang daken.
21 “Mas aqui, partilhando da mesa conosco, está o homem que vai me trair.
22 Aku, ating Yegang et Taaw, matey megtuy sabab atin pinanduꞌ et Empuꞌ. Segwaꞌ keingasiꞌingasiꞌ ating taaw na mengdagang daken.”
22 Pois foi determinado que o Filho do Homem deve morrer. Mas que aflição espera aquele que o trair!”
23 Indyari, tinegnanan dye ne megsiingkut-ingkutan na baꞌ sinu kedye memuwat et kwantin in ki Jesus.
23 Os discípulos perguntavam uns aos outros qual deles faria uma coisa dessas.
24 Indyari maya gasi liminiwan pegdawa-dawa dye pasal baꞌ sinu kedye metaas.
24 Depois, começaram a discutir entre si qual deles era o mais importante.
25 Indyari, kwan i Jesus kedye, “Mengeꞌ surutan et mengeꞌ leing-leing mengeꞌ taaw, atin mengeꞌ pegibuten et ginsan. Bekeꞌ sebarang maya kepegbeꞌbayaꞌ et mengeꞌ taaw, gay dye mesugid et mengeꞌ taaw ‘Meketabang dye et bangsa’.
25 Jesus lhes disse: “Neste mundo, os reis e os grandes homens exercem poder sobre o povo e, no entanto, são chamados de seus benfeitores.
26 Segwaꞌ dimyu endey samat kwantin. Erapun, sebarang pinekemetaas dimyu, ya mantang samat isek-isek neng yengyegang. Bekeꞌ sebarang pegibuten, ya mantang samat tetehagen.
26 Entre vocês, porém, será diferente. Que o maior entre vocês ocupe a posição inferior, e o líder seja o servo.
27 Segwaꞌ sinu ating metaas, ating megampang dut lemisaan etawa ating pemeruri kenye? Diki be ating megampang dut lemisaan? Segwaꞌ diki kwantin dut daken. Nebiriꞌ myu aku sama ku net tetehagen dut pinegketngaan myu.
27 Quem é mais importante, o que está à mesa ou o que serve? Não é aquele que está à mesa? Mas não aqui! Pois eu estou entre vocês como quem serve.
28 “Kemyu, iba ku na timinatas dut mengeꞌ pegsulay neng nelebayan ku.
28 “Vocês permaneceram comigo durante meu tempo de provação.
29 Bekeꞌ aku megey dimyu et sembatung pengmilikan ampaꞌ dimyu pemegbeg, samat pengmilikan neng binggey et Amaꞌ ku dut daken ampaꞌ pemegbeg.
29 E, assim como meu Pai me concedeu um reino, eu agora lhes concedo o direito de
30 Supaya kemyu kekaan bekeꞌ keinum dut lemisaan ku na dut pengmilikan ku dut langit. Bekeꞌ marung kew dut mengeꞌ metaas naꞌ eerungan. Supaya kemyu, mengukum dut sempuluꞌ duwa na pengkataʼt bangsa et Israel.”
30 comer e beber à minha mesa, em meu reino. Vocês se sentarão em tronos e julgarão as doze tribos de Israel”.
31 “Simon, inangat i Seytan na sulayan ke samat pegtaap et begas apang mepiliꞌ in.
31 Então o Senhor disse: “Simão, Simão, Satanás pediu para peneirar cada um de vocês como trigo.
32 Segwaꞌ negpenalang ku dut Empuꞌ pasal dimu, na dimung pengandel diki lang meraag. Na baꞌ ikew kepeuliꞌ ne, ipebesagaꞌ pegandel et mengeꞌ iba mung pepengenaran.”
32 Contudo, supliquei em oração por você, Simão, para que sua fé não vacile. Portanto, quando tiver se arrependido e voltado para mim, fortaleça seus irmãos”.
33 Segwaꞌ siminambag si Simon, kwan ye, “Begerar, timbes ku ne nemikir, mibut ku dimu misan dut pipirisuan bekeꞌ dut kepeteyan.”
33 Pedro disse: “Senhor, estou pronto a ir para a prisão, e até a morrer ao seu lado”.
34 Siminambag si Jesus, kwan ye, “Isugid ku dimu Pedro, mura sibantuꞌ memaluꞌ lumbuꞌ, meketlu mu ne aku pinesunguan na kwanen mu na diki mu aku kilala.”
34 Jesus, porém, respondeu: “Pedro, vou lhe dizer uma coisa: hoje, antes que o galo cante, você negará três vezes que me conhece”.
35 Indyari nengingkut si Jesus kedye, kwan ye, “Kwit pegdeaken ku kemyu, kaya lang sutsuput myu, retrambit etawa mengeꞌ tempaꞌ, kinurang kew be?” “Kaya lang!” sambag dye.
35 Em seguida, Jesus lhes perguntou: “Quando eu os enviei para anunciar as boas-novas sem dinheiro, sem bolsa de viagem e sem sandálias extras, alguma coisa lhes faltou?”. “Não”, responderam eles.
36 Indyari sinugiran i Jesus ne dye, kwan ye, “Segwaꞌ tiban, baꞌ maya sutsuput myu bekeꞌ retrambit, bibitaꞌ myu ne. Na baꞌ kaya lang kelang tukew myu, ipegelnaꞌ myu dimyung repanan, pegketbes, mengelen kew et sembatung tukew.
36 Então ele disse: “Agora, porém, peguem dinheiro e uma bolsa de viagem. E, se não tiverem uma espada, vendam sua capa e comprem uma.
37 Angkansa sinugid ku dimyu, subaliꞌ metuman ne atin sinurat dut Kesuratan et Empuꞌ Banar. Kwan ye, ‘Temed, pinebayaꞌ ya dut mengeꞌ meyeyaat taaw.’ Angkansa nesurat mawaꞌ dut daken, bekeꞌ netuman dye ne tiban.”
37 Pois é necessário que se cumpra esta profecia a meu respeito: ‘Ele foi contado entre os rebeldes’. Sim, tudo que os profetas escreveram a meu respeito se cumprirá”.
38 Indyari mengeꞌ pepengenaran ye negberes ki Jesus, kwan dye, “Birinaꞌ Begerar, itue ne e, duwang mengeꞌ tukew.” Kwan i Jesus, “Mekedyari ne atin.”
38 Eles responderam: “Senhor, temos aqui duas espadas”. “É suficiente”, disse ele.
39 Megsurung si Jesus dut Bukid et mengeꞌ Olibo samat sene nega in, bekeꞌ gasi sampay mengeꞌ pepengenaran ye megibut kenye duntin.
39 Então, acompanhado de seus discípulos, Jesus foi, como de costume, ao monte das Oliveiras.
40 Pegdateng ye duntin, kwan ye dut kedye, “Peningkag kew dut Empuꞌ supaya diki meraag kew et mengeꞌ tuksuꞌ.”
40 Ao chegar, disse: “Orem para que vocês não cedam à tentação”.
41 Indyari nepereꞌrayuꞌ ne si Jesus dut kedye. Rayuꞌ ye maya meraliꞌ meptaʼt sengkebekalan et batu, ampaꞌ ne siminelukud pegketbes negpenalang dut Empuꞌ.
41 Afastou-se a uma distância como de um arremesso de pedra, ajoelhou-se e orou:
42 Kwan i Jesus, “Amaꞌ dut langit, baꞌ megaay ke teyen, ugaraꞌ itueng keliyutan megderateng daken. Segwaꞌ diki teyeg dut gaay ku, erapun metuman gaay mu nega in.”
42 “Pai, se queres, afasta de mim este cálice. Contudo, que seja feita a tua vontade, e não a minha”.
43 Indyari nepebiriꞌ kenye sembatung dereakan et Empuꞌ teyeg dut langit, supaya ipebasag ya.
43 Então apareceu um anjo do céu, que o fortalecia.
44 Indyari ganang mekesusa ne banar pikiran ye, lebi net atin siminurug ne banar pegpenelang ye dut Empuꞌ, seked-seked linget ye sama meneʼt duguꞌ neng megtetaras dut lugtaꞌ.
44 Ele orou com ainda mais fervor, e sua angústia era tanta que seu suor caía na terra como gotas de sangue.
45 Pegkaꞌ neketbes ne negpenalang, nepeuliꞌ ne si Jesus dut mengeꞌ pepengenaran ye. Neretnganan ye na memegigaꞌ dye ne sabab lupug et rupuk.
45 Por fim, ele se levantou, voltou aos discípulos e os encontrou dormindo, exaustos de tristeza.
46 “Manu megigaꞌ kew?” ingkut i Jesus dut kedye, “Ireꞌ pegbekaya kew ne bekeꞌ pegpenelang kew dut Empuꞌ supaya diki kew meraag et tuksuꞌ.”
46 “Por que vocês dormem?”, perguntou ele. “Levantem-se e orem para que não cedam à tentação.”
47 Sasat megbebres nega si Jesus, kineldaman nemengdateng ne. Indyari, si Judas, na sembatu dut sempuluꞌ duwang pepengenaran, ya ne penginunaan dut kedye. Pinekebian ye si Jesus supaya mengarek dut kenye.
47 Enquanto Jesus ainda falava, chegou uma multidão conduzida por Judas, um dos Doze. Ele se aproximou de Jesus e o cumprimentou com um beijo.
48 Segwaꞌ si Jesus nengingkut kenye, kwan ye, “Judas, ipegdagang mu be aku, Yegang et Taaw, dut sembatung arek?”
48 Jesus, porém, lhe disse: “Judas, com um beijo você trai o Filho do Homem?”.
49 Ganang nebiriꞌ et mengeꞌ pepengenaran i Jesus na kwantin ne neinabu, kwan dye, “Begerar, tigbasen kay ne dye?”
49 Quando aqueles que estavam com Jesus viram o que ia acontecer, disseram: “Senhor, devemos lutar? Trouxemos as espadas!”.
50 Indyari maya ne sembatu kedye neketigbas dut sembatung uripen et metaas naꞌ pariꞌ, nesampal kewanan neng telinga ye.
50 E um deles feriu o servo do sumo sacerdote, cortando-lhe a orelha direita.
51 Segwaꞌ kwan i Jesus, “Tengewiꞌ ne atin!” Ampaꞌ ne, dimpen ye telinga et uripen in, indyari megtuy ne negulinan.
51 Mas Jesus disse: “Basta!”. E, tocando a orelha do homem, curou-o.
52 Indyari negberes si Jesus dut mengeꞌ pegibuteʼt pariꞌ, bekeꞌ mengeꞌ pegibuten et mengeꞌ dyagaʼt benwa dut pegpengempuan naꞌ Templo benwa bekeꞌ dut mengeꞌ megurang naꞌ nemenurung dut ki Jesus supaya mengalew kenye, sugid i Jesus kedye, “Aku be pegibuten et mengeꞌ mengrerampas, angkan manu nibit kew ne et mengeꞌ keterman sampay mengeꞌ pupukul?
52 Então Jesus se dirigiu aos principais sacerdotes, aos capitães da guarda do templo e aos líderes do povo que tinham vindo buscá-lo: “Por acaso sou um revolucionário perigoso para que venham me prender com espadas e pedaços de pau?
53 Eldew-peldew pemegbeꞌbayaꞌ tyu dut seled et pegpengempuan naꞌ benwa, kaya myu aku pegsegkewen. Segwaꞌ tiban ne timpu myu banar neng pinanduꞌ et Empuꞌ, apang malew myu aku. Itue timpu et pegibuten et mengeꞌ mereraat neng diwata sampay kepegmilik ne kelingban.”
53 Por que não me prenderam no templo? Todos os dias eu estava ali, ensinando. Mas esta é a hora de vocês, o tempo em que reina o poder das trevas”.
54 Sinagkew dye si Jesus, pegketbes binibit dye ya dut seled benwa et metaas naꞌ pariꞌ. Indyari nibut nega si Pedro dut kenye, segwaꞌ dut mereꞌrayuꞌ lang.
54 Então eles o prenderam e o levaram à casa do sumo sacerdote. Pedro o seguiu de longe.
55 Ganang pemegnengnarang mengeꞌ ibang taaw neng nemegsesarung ne dut tengaʼt legwas et benwa et metaas naꞌ pariꞌ, memegarung dye ginsan, peiibut si Pedro kedye.
55 Os guardas acenderam uma fogueira no meio do pátio e sentaram-se em volta, e Pedro sentou-se com eles.
56 Indyari maya sembatung uripen naꞌ libun duntin dut pegnengnerangan tiꞌ. Dut telang et apuy pegtengtengan ye banar si Pedro, indyari, kwan ye, “Itueng taaw iba i Jesus!”
56 Uma criada o notou à luz da fogueira e começou a olhar fixamente para ele. Por fim, disse: “Este homem era um dos seguidores de Jesus!”.
57 Segwaꞌ negpeilu si Pedro, kwan ye, “Libun diki ku ya kilala.”
57 Mas Pedro negou, dizendo: “Mulher, eu nem o conheço!”.
58 Ingga peꞌ nekwit et atin, maya gasi sembatung lelaki nekepangling kenye, kwan ye, “Ikew nega sembatung iba dye!” Segwaꞌ keruwa ne siminambag si Pedro, kwan ye, “Lelaki dein lang aku!”
58 Pouco depois, um homem olhou para ele e disse: “Você também é um deles!”. “Não sou!”, retrucou Pedro.
59 Indyari maya ne meraliꞌ seng lisag kekwiten ye, maya gasi nekepangling kenye, kwan ye, “Diki megsalaꞌ, itueng taaw naꞌ itue iba nega i Jesus, sabab ya tawʼt Galilea.”
59 Cerca de uma hora mais tarde, outro homem afirmou: “Com certeza esse aí também estava com ele, pois também é galileu!”.
60 Indyari ketlu ne siminambag si Pedro, kwan ye, “Lelaki, kaya sewd ku baꞌ enu pegbebresen mu in!” Sasat megbebres nega si Pedro, kiminerengek ne manuk.
60 Pedro, porém, respondeu: “Homem, eu não sei do que você está falando”. E, no mesmo instante, o galo cantou.
61 Indyari liminingew si Jesus, pegketbes tinengtengan ye si Pedro. Indyari nerendeman ne i Pedro pasal pinegberes i Jesus kenye sene tiꞌ, na kwan, “Mura sibantuꞌ kumerengek manuk, meketlu mu ne aku sunguan.”
61 Então o Senhor se voltou e olhou para Pedro. E Pedro se lembrou das palavras dele: “Hoje, antes que o galo cante, você me negará três vezes”.
62 Pagkaꞌ kwantin ne, liminiwan si Pedro, dun ne ya siminiyak banar.
62 E Pedro saiu dali, chorando amargamente.
63 Ating mengeꞌ lelaki naꞌ megtutunggu ki Jesus in, atin neguna nemelbengel bekeꞌ nemukul ki Jesus.
63 Os guardas encarregados de Jesus começaram a zombar dele e a bater nele.
64 Pinlengan dye mata i Jesus, ampaꞌ dye ne ingkuten, kwan dye, “Tekeraꞌ, sinu nemukul dimu?”
64 Vendaram seus olhos e diziam: “Profetize para nós! Quem foi que lhe bateu desta vez?”.
65 Diki lang et atin sampay ginis neng penudiaꞌsudiaꞌ dye ki Jesus.
65 E o insultavam de muitas outras maneiras.
66 Pegdatek simimbut ne eldew, mengeꞌ megurang et mengeꞌ tawʼt Judio, mengeꞌ pegibuteʼt mengeꞌ pariꞌ bekeꞌ menunulduꞌ et Keseraan nemegtimung-timung dye ne. Indyari pinetampar ne si Jesus dut kedye.
66 Ao amanhecer, todos os líderes do povo se reuniram, incluindo os principais sacerdotes e os mestres da lei. Jesus foi conduzido à presença desse conselho,
67 Kwan dye ki Jesus, “Baꞌ ikew ating Kristo, isugiraꞌ damen.”
67 e eles perguntaram: “Diga-nos, você é o Cristo?”. Jesus respondeu: “Se eu lhes disser, de modo algum acreditarão em mim.
68 Bekeꞌ baꞌ ingkuten ku kemyu, diki kew lang gasi sumambag.
68 E, se eu lhes fizer uma pergunta, não responderão.
69 Segwaꞌ tihad tiban aku, neng Yegang et Taaw, marung ne dut tampaꞌ kewanan et kekinsegan naꞌ Empuꞌ dut Langit.”
69 Mas, de agora em diante, o Filho do Homem se sentará à direita do Deus Poderoso”.
70 Indyari ginsan dye nengingkut dut kenye, kwan dye, “Baꞌ kwantin, ikew Yegang et Empuꞌ Banar dut langit?”
70 Todos gritaram: “Então você afirma que é o Filho de Deus?”. E ele respondeu: “Vocês dizem que eu sou”.
71 Indyari kwan dye ginsan, “Manu nega menulus tyuʼt ibang pesebanar? Nekingeg tyu ne gasi dut kenye, sabab dut babaꞌ ye nega liniwanan.”
71 “Que necessidade temos de outras testemunhas?”, disseram eles. “Nós mesmos o ouvimos de sua boca!”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.