Lucas 20

Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Sembatung eldew ganang megtutulduꞌ si Jesus pasal et Menungang Abar teyeg dut Empuꞌ dut mengeꞌ taaw dut seled et pengempuan naꞌ benwa, indyari nepekabiꞌ kenye mengeꞌ pegibuteʼt mengeꞌ pariꞌ, bekeꞌ mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan, iba dye mengeꞌ megugurang.
1 Certo dia, quando Jesus ensinava o povo e anunciava as boas-novas no templo, os principais sacerdotes, os mestres da lei e os líderes do povo se aproximaram dele
2 Kwan dye ki Jesus, “Isugiraꞌ damen baꞌ enung kepegbayaan angkan manu pegbuwaten mu itueng keginisan? Sinu negey dimu et kepegbayaan?”
2 e perguntaram: “Com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu esse direito?”.
3 Indyari siminambag si Jesus kedye, kwan ye, “Na, meingkut ku gasi kemyu et sembatung ingkut.
3 “Primeiro, deixe-me fazer uma pergunta”, respondeu ele.
4 Isugiraꞌ myu daken pasal dut pegbewtismu i Juan dut mengeꞌ taaw, pikir myu ating kepegbeꞌbayaꞌ teyeg dut Empuꞌ dut langit etawa teyeg dut taaw lang?”
4 “A autoridade de João para batizar vinha do céu ou era apenas humana?”
5 Indyari nemegisun-isun mena mura dye siminambag, kwan dye, “Supama, baꞌ sugiren kay teyeg dut Empuꞌ dut langit, indyari sugiren ye damen, ‘Manu diki myu ya pegendelen?’
5 Eles discutiram a questão entre si: “Se dissermos que vinha do céu, ele perguntará por que não cremos em João.
6 Segwaꞌ baꞌ sugiren tyu teyeg dut mengeꞌ taaw lang, meraliꞌ mengeꞌ taaw tuꞌ memakal ne et batu kityu, sabab andel dye si Juan sembatung tarus et Empuꞌ.”
6 Mas, se dissermos que era apenas humana, seremos apedrejados pela multidão, pois todos estão convencidos de que João era profeta”.
7 Angkansa kwantin ne lang sinambag dye, kwan dye, “Kaya sewd kay baꞌ embe teyeg.”
7 Por fim, responderam a Jesus que não sabiam.
8 Indyari kwan i Jesus, “Megdemikian daken, diki ku gasi mesugid dimyu baꞌ enung kepegbayaan angkan manu pegbuwaten ku itueng ginis e.”
8 E Jesus replicou: “Então eu também não direi com que autoridade faço essas coisas”.
9 Negtuturan nega si Jesus pasal et sembatung beleybey, kwan ye, “Maya sembatung taaw nengluwak dut kenyeng ubasan, indyari pinekpetan ye dut mengeꞌ mengunguma, pegketbes siminurung dut merayung lungsud, segwaꞌ mekutkwitan ya duntin.
9 Em seguida, Jesus se voltou para o povo e contou a seguinte parábola: “Um homem plantou um vinhedo e o arrendou a alguns lavradores. Depois, partiu para um lugar distante, onde passou um longo tempo.
10 Pegdatek pemumuaan nengdaak et sembatung uripen ye na sumurung dut pinenektakan tiꞌ supaya mengisiꞌ et bagiꞌ et empuʼt luluwakan et ubas dut kenyeng mengeꞌ mengunguma. Segwaꞌ, pegdateng dun et ating dinaak, pinegpupukul dye sampay pineuliꞌ dye na kaya lang misan sembatung bibit.
10 Na época da colheita da uva, enviou um de seus servos para receber sua parte da produção. Os lavradores atacaram o servo, o espancaram e o mandaram de volta, de mãos vazias.
11 Nengdaak gasi et ibang uripen, segwaꞌ kwantin nega neinabu kenye. Pinegpupukul dye ya, inalew sampay pineuliꞌ et kaya lang bibit.
11 Então o dono da propriedade enviou outro servo, mas eles também o insultaram, o espancaram e o mandaram de volta, de mãos vazias.
12 Segwaꞌ nengdaak nega peuliꞌ, atin ne iketlung pegdaak ye. Megdemikian, limimbi net atin neinabu, sabab pinetewanan dye ne ya sampay tinimbag dye ya peliwan.
12 Enviou ainda um terceiro, e eles o feriram e o expulsaram do vinhedo.
13 Indyari sinugid et empuʼt luluwakan in, ‘Enu ne buwaten ku tuꞌ? A, sewd ku ne, yegang ku ne lang daaken ku, pegmerganen ku neng banar in. Na baꞌ ya ne in meraliꞌ kaluꞌ kilelanen dye ne ya.’
13 “‘Que farei?’, disse o dono do vinhedo. ‘Já sei; enviarei meu filho amado. Certamente eles o respeitarão.’
14 Segwaꞌ ganang nebiriꞌ et mengeꞌ mengengeradya yegang et empuʼt luluwakan in, nemegisun-isun dye et samat kwantin, kwan dye, ‘Itue ne leyd, mempuan ye.’ Indyari kwan dye, ‘Imeteyen tyu ne lang yegang in supaya ginsaʼt pemusakaan ye, kityu ne mekepusakaꞌ ginsan.’
14 “No entanto, quando os lavradores viram o filho, disseram uns aos outros: ‘Aí vem o herdeiro da propriedade. Vamos matá-lo e tomar posse desta terra!’.
15 Angkansa pineliwan dye ya dut luluwakan et ubas ampaꞌ dye ne ya inimatey.”
15 Então o arrastaram para fora do vinhedo e o mataram. “O que vocês acham que o dono do vinhedo fará com eles?”, perguntou Jesus.
16 Duntinen ye dye, pegketbes imeteyen ye ginsaʼt mengeꞌ mengengeradya in, indyari ipemgey et Empuꞌ ne ginsaʼt luluwakan in dut mengeꞌ ibang taaw.”
16 “Ele virá, matará os lavradores, e arrendará o vinhedo a outros.” “Que isso jamais aconteça!”, disseram os que o ouviam.
17 Timinengteng si Jesus kedye bekeꞌ nengingkut, kwan ye, “Na, enu ingin bersen pasal ating sinurat tagnaꞌ dut Beres et Empuꞌ?
17 Jesus olhou para eles e perguntou: “Então o que significa esta passagem das Escrituras: ‘A pedra que os construtores rejeitaram se tornou a pedra angular’?
18 “Sebarang tegsimbakud set penued naꞌ atin melipeng banar, segwaꞌ sebarang medeganan et atin penued merunsak.”
18 Quem tropeçar nessa pedra será despedaçado, e aquele sobre quem ela cair será reduzido a pó”.
19 Indyari mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan i Moises bekeꞌ mengeꞌ pegibuten et mengeꞌ pariꞌ nesewran dye na dye pegsisindiren et beleybey, angkansa pegsipian dye ne si Jesus banar, supaya malew dye ne ya et meraliꞌ. Segwaꞌ memegtakut dye dut mengeꞌ mekansang taaw megibut kenye.
19 Os mestres da lei e os principais sacerdotes queriam prender Jesus ali mesmo, pois perceberam que eles eram os lavradores maus a que Jesus se referia. No entanto, tinham medo da reação do povo.
20 Supaya mesipian et mengeꞌ pegibuten et pariꞌ bekeꞌ mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan et menunga si Jesus, negpebibit dye et mengeꞌ meninipiꞌ na megpebeꞌbaluꞌ dye na, dye mengeꞌ menunungang mengeꞌ taaw. Binwat dye itue supaya malew dye si Jesus dut mengeꞌ bebresen ye, supaya ilugut dye dut basag bekeꞌ kepegbayaan et Gobernador teyeg Roma.
20 Esperando uma oportunidade, os líderes enviaram espiões que fingiam ser pessoas sinceras. Tentaram fazer Jesus dizer algo que pudesse ser relatado ao governador romano, de modo que ele fosse preso.
21 Angkansa, mengeꞌ meninipiꞌ nengingkut ki Jesus, kwan dye, “Menunulduꞌ, sewd kay sebarang metitignaꞌ atin lang ipesudsugid mu. Diki myu pegtimpangen mengeꞌ taaw angkan ipegtulduꞌ myu sebarang keberbenaran naꞌ dalan et Empuꞌ.
21 Disseram: “Mestre, sabemos que o senhor fala e ensina o que é certo, não se deixa influenciar por outros e ensina o caminho de Deus de acordo com a verdade.
22 Sugat takuꞌ na kami megbayad et buwis dut ki Surutan Sesar, etawa diki sugat?”
22 Então, diga-nos: É certo pagar impostos a César ou não?”.
23 Segwaꞌ pegsesewren i Jesus kedyeng mereraat naꞌ pegpipikiren, indyari kwan ye,
23 Jesus percebeu a hipocrisia deles e disse:
24 “Heꞌ, begeyiꞌ myu aku et sembatung siin neng denaryo. Kinung pataꞌ itue bekeꞌ kinung ingaran nekesurat atue e?”
24 “Mostrem-me uma moeda de prata. De quem são a imagem e o título nela gravados?”. “De César”, responderam.
25 “Ki Sesar,” kwan dye. Indyari kwan i Jesus dut kedye, “Baꞌ kwantin ibgeyaꞌ myu dut ki Surutan Sesar sebarang ki Surutan Sesar, bekeꞌ igbeyaꞌ myu dut Empuꞌ sebarang dut Empuꞌ.”
25 “Então deem a César o que pertence a César, e deem a Deus o que pertence a Deus”, disse ele.
26 Kaya lang mekeisian dye et salaꞌ si Jesus misan enu nega buwaten dye, sabab kenyeng mengeꞌ pegebresen dut elepaʼt mengeꞌ taaw. Bekeꞌ pemegliluꞌ dye banar dut kenyeng sambag. Angkan, kaya dye ne nemekegibek.
26 Eles não conseguiam apanhá-lo em nada que ele dizia diante do povo. Em vez disso, admiraram-se de sua resposta e se calaram.
27 Naꞌ maya ibang mengeꞌ tawʼt Saduseo, pemegsugid dye na kaya ne taaw pegbiyag nega peuliꞌ dut Empuꞌ dut langit. Angkan dye diminuntin dut ki Jesus supaya mengingkut kenye.
27 Então vieram a Jesus alguns saduceus, líderes religiosos que afirmam não haver ressurreição dos mortos,
28 “Menunulduꞌ,” kwan dye, “tagnaꞌ tiꞌ beres et Empuꞌ sinurat i Moises damen, kwan, ‘Na, baꞌ mematey ukaꞌ in bekeꞌ metirengan ye esawa ye et kaya nemegyegangan, yeng tipused et lelaki in atin gasi keilangan pesubliꞌ mengesawa kenye supaya maya tutusan dye sabab dut tipused ye.’
28 e perguntaram: “Mestre, Moisés nos deu uma lei segundo a qual se um homem morrer e deixar a esposa sem filhos, o irmão dele deve se casar com a viúva e ter um filho que dará continuidade ao nome do irmão.
29 Segwaꞌ pitu dyeng memegtipused. Ukaꞌ in nengesawa segwaꞌ kaya nemegyegangan seked lang natey.
29 Numa família havia sete irmãos. O mais velho se casou e morreu sem deixar filhos.
30 Indyari inesawa gasi et sumunud neng tipused in ating libun.
30 O segundo irmão se casou com a viúva, mas também morreu.
31 Pegketbes inesawa gasi et pengetlu in, megdemikian kwantin ginsan neinabu dut pitung mengeꞌ memegtitipused in. Nemematey dye ginsan kaya lang nemegyegangan dye.
31 Então o terceiro irmão se casou com ela. O mesmo aconteceu aos sete irmãos, que morreram sem deixar filhos.
32 Ketepus-tepusan natey ne gasi libun in.
32 Por fim, a mulher também morreu.
33 Na, tiban, dut pegbiyag peuliꞌ et mengeꞌ natey, sinu kedye megmendyaring esawa et libun in, sementaraꞌ pitu in nesawa ye ginsan?”
33 Diga-nos, de quem ela será esposa na ressurreição? Afinal, os sete se casaram com ela”.
34 Indyari siminambag si Jesus, kwan ye, “Mengeꞌ taaw et itueng penewnan pelibun pelelaki pemengesawa dye
34 Jesus respondeu: “O casamento é para pessoas deste mundo.
35 Segwaꞌ sebarang keruntin dut langit, atin teupen dut ating penewnan pegdatek pegbiyag peuliꞌ teyeg et kemeteyan, kaya dye ne pemengesawa.
35 Mas, na era futura, aqueles que forem considerados dignos de ser ressuscitados dos mortos não se casarão nem se darão em casamento,
36 Bekeꞌ diki dye ne matey, sabab mesiringan dye samat mengeꞌ dereakan ne et Empuꞌ. Dye in mengeꞌ yegang et Empuꞌ Banar, sabab dye negbiyag peuliꞌ dut mengeꞌ patey.
36 e nunca mais morrerão. Nesse sentido, serão como os anjos. São filhos de Deus e filhos da ressurreição.
37 Na, itue pesebenaran dut tuturan pasal dut megdedleg naꞌ kayu. Atin beres et Empuꞌ sinurat i Moises. Misan si Moises pinepesewd duntin na mengeꞌ patey megbiyag nega peuliꞌ, sabab tiningkag ye Empuꞌ, Empuꞌ i Abraham, Empuꞌ i Isaak, bekeꞌ Empuꞌ i Jakob
37 “Agora, quanto a haver ressurreição dos mortos, o próprio Moisés provou isso quando escreveu a respeito do arbusto em chamas. Ele se referiu ao Senhor como ‘o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó’.
38 Empuꞌ diki lang Empuꞌ et mengeꞌ patey, segwaꞌ Empuꞌ et mengeꞌ biyagan, sabab dut kenye biyagan ginsan.”
38 Portanto, ele é o Deus dos vivos, e não dos mortos, pois para ele todos vivem”.
39 Na maya senung menunulduꞌ et Keseraan siminambag, kwan dye, “Menunga sambag mu, Menunulduꞌ.”
39 “Mestre, o senhor disse bem!”, comentaram alguns mestres da lei.
40 Angkansa kaya ne misan sembatu nega nengurem mengingkut ki Jesus.
40 E ninguém mais teve coragem de lhe fazer perguntas.
41 Indyari kwan i Jesus dut kedye, “Enukwan mesugid dye naꞌ ating Kristo piniliꞌ et Empuꞌ memegbeg, ya upuꞌ i Surutan Dabid tagnaꞌ?
41 Então Jesus lhes perguntou: “Por que se diz que o Cristo é filho de Davi?
42 Misan si Dabid, beres ye nesurat dut buuk et Mengeꞌ Kanta, kwan ye,
42 Afinal, o próprio Davi escreveu no Livro de Salmos: ‘O Senhor disse ao meu Senhor, Sente-se no lugar de honra à minha direita
43 seked mebuwat ku dimung mengeꞌ kebanta meetagan et tiked mu.’
43 até que eu humilhe seus inimigos, e os ponha debaixo de seus pés’.
44 “Naꞌ tiningkagan i Surutan Dabid atin Kristo et ‘Gerar ku.’ Enukwan ya megmendyaring upuꞌ i Dabid?”
44 Uma vez que Davi chamou o Cristo de ‘meu Senhor’, como ele pode ser filho de Davi?”.
45 Sasat memegkikingeg nega mengeꞌ taaw dut kenye, negberes si Jesus dut kenyeng mengeꞌ pepengenaran, kwan ye,
45 Então, enquanto as multidões o ouviam, Jesus se voltou para seus discípulos e disse:
46 “Ingetiꞌ myu sebarang mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan. Geygaay dye megbadyuꞌ et sulung ampaꞌ dye manew, bekeꞌ ingin dye na dye tyuman et mengeꞌ taaw dut tetebuan. Gay dye gasi mengeꞌ eerungan et mengeꞌ metetaas na dut mengeꞌ pengempuen na benwa tyu neng mengeꞌ tawʼt Judio, bekeꞌ mengeꞌ peguntebien naꞌ mengeꞌ eerungan dut mengeꞌ pegkenkaan.
46 “Cuidado com os mestres da lei! Eles gostam de se exibir com vestes longas e de receber saudações respeitosas quando andam pelas praças. E como gostam de sentar-se nos lugares de honra nas sinagogas e à cabeceira da mesa nos banquetes!
47 Diki lang et atin, sampay pegrundingan dye kebiyagan et mengeꞌ nebebeluan. Pegketbes dye menelangin naꞌ mebubuwat dut Empuꞌ, supaya ipebiriꞌbiriꞌ dut mengeꞌ taaw ne dye menununga keradya dye. Angkansa ating mengeꞌ taaw lebing mebegat nega idusa kedye.”
47 No entanto, tomam posse dos bens das viúvas de maneira desonesta e, depois, para dar a impressão de piedade, fazem longas orações em público. Por causa disso, serão duramente castigados”.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.