Lucas 19
Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NTLH
1 Si Jesus siminled net lungsud et Jeriko, ganang megtetalib ne teyen.
1 Jesus entrou em Jericó e estava atravessando a cidade.
2 Maya dun sembatung lelaki ingaran ye si Sakeo, ya sembatung pengibuten naꞌ menunukut et buwis, bekeꞌ sembatung mentiriꞌ.
2 Morava ali um homem rico, chamado Zaqueu, que era chefe dos cobradores de impostos.
3 Ingin ye mebiriꞌ baꞌ sinu takuꞌ itueng Jesus naꞌ pegsugiren. Segwaꞌ sabab et mepandak, enung kwanen ye, sabab et kineldaman meglilimben ki Jesus.
3 Ele estava tentando ver quem era Jesus, mas não podia, por causa da multidão, pois Zaqueu era muito baixo.
4 Angkansa, nekepikir ya dumarak dut unaan, indyari ninik dut kayung sikomoro supaya lang mebiriꞌ ye si Jesus. Sabab nerim ye na si Jesus mayaꞌ dut dalan naꞌ atin.
4 Então correu adiante da multidão e subiu numa figueira brava para ver Jesus, que devia passar por ali.
5 Ganang nekentek ne si Jesus, timiningaraꞌ, indyari kwan ye, “Sakeo, ineug ne peri, sabab keilangan petaren ku dut benwa mu tiban.”
5 Quando Jesus chegou àquele lugar, olhou para cima e disse a Zaqueu:
6 Angkansa nineug ne ya et daliꞌdaliꞌ, bekeꞌ tinerima ye dut benwa ye si Jesus et meksan.
6 Zaqueu desceu depressa e o recebeu na sua casa, com muita alegria.
7 Ginsaʼt itue nebiriꞌ et mengeꞌ taaw, indyari nemegkines-kines, kwan dye, “Timinindal ne dut benwa et sembatung mekeselaan bin.”
7 Todos os que viram isso começaram a resmungar: — Este homem foi se hospedar na casa de um pecador!
8 Indyari, timinyeg si Sakeo, bekeꞌ negsugid dut Begerar, kwan ye, “Birinaꞌ Begerar, tiban ipemgey ku ne dut mengeꞌ miskin tengaꞌ mengeꞌ pengartaꞌ ku, bekeꞌ baꞌ maya nerugian ku dut sinu-sinu, mekepat ku ne dye beyaran.”
8 Zaqueu se levantou e disse ao Senhor: — Escute, Senhor, eu vou dar a metade dos meus bens aos pobres. E, se roubei alguém, vou devolver quatro vezes mais.
9 Indyari kwan i Jesus, “Tiban mengeꞌ taaw seled benwa naꞌ itue maya ne kepuwasan et keselaan dye sabab minaap ne et Empuꞌ samat ki Abraham neng keupuꞌupuan tyu tagnaꞌ.
9 Então Jesus disse:
10 Sabab Aku, Yegang et Taaw, natuꞌ supaya menulus bekeꞌ memawiꞌ et sebarang mengeꞌ taaw nalam.”
10 Porque o
11 Sasat memegkikingeg nega mengeꞌ taaw, negtuturan gasi et sembatung beleybey si Jesus, sabab ya mekabiꞌ ne dut Jerusalem, bekeꞌ seled pikiran et mengeꞌ taaw, dumateng ne megtuy pengmilikan et Empuꞌ.
11 Jesus contou uma parábola para os que ouviram o que ele tinha dito. Agora ele estava perto de Jerusalém, e por isso eles estavam pensando que o Reino de Deus ia aparecer logo.
12 Kwan i Jesus, “Maya sembatung metaas naꞌ taaw siminurung dut merayung lungsud supaya buwaten ya et surutan. Pegdatek senung timpu, ya in peuliꞌ nega.
12 Então Jesus disse:
13 Indyari pinetingkag ye kenyeng sempulung mengeꞌ uripen, pegketbes binggeyan ye kedye-kedye et sembatung dublun. Sinugid et surutan, kwan ye, ‘Ipeuntungaꞌ myu itueng dublun seked kepeuliꞌ ku.’ Indyari nugad ne.
13 Antes de viajar, chamou dez dos seus empregados, deu a cada um uma moeda de ouro e disse: “Vejam o que vocês conseguem ganhar com este dinheiro, até a minha volta.”
14 Segwaꞌ nemengiseg ne lagi kenye ating mengeꞌ kesekupan ye bekeꞌ nemengdaak dye et mengeꞌ taaw na mebilinan supaya megsugid dut metaas ne surutan, kwanen dye, ‘Mendiꞌ kay na itueng taaw na megmendyaring surutan kay.’
14 — Acontece que o povo do seu país o odiava e por isso mandou atrás dele uma comissão para dizer que não queriam que aquele homem fosse feito rei deles.
15 “Segwaꞌ binwat nega ya et sembatung surutan, pegketbes nepeuliꞌ. Pegdateng ye pinetingkag ye mengeꞌ uripen naꞌ pinemgeyan ye et mengeꞌ dublun in, supaya sewren ye baꞌ senu ne nepeuntung dye.
15 — O homem foi feito rei e voltou para casa. Aí mandou chamar os empregados a quem tinha dado o dinheiro, para saber quanto haviam conseguido ganhar.
16 Una in nepekabiꞌ, kwan ye, ‘Surutan, ating dublun naꞌ bulawan neng binggey mu daken in, nuntung et sempuluꞌ.’
16 O primeiro chegou e disse: “Patrão, com aquela moeda de ouro que o senhor me deu, eu ganhei dez.”
17 Kwaʼt surutan ye, ‘Mependey, menungang uripen ke. Sabab ikew nepengendelan ku et mengeꞌ binilin ku misan isek-isek neng ginis, na tiban pekpetan dimu sempuluꞌ naꞌ lungsud.’
17 — “Muito bem!” — respondeu ele. — “Você é um bom empregado! E, porque foi fiel em coisas pequenas, você vai ser o governador de dez cidades.”
18 Siminunud gasi keruwang uripen in nepekabiꞌ kenye, kwan ye, ‘Surutan, binggey mu naꞌ sembatung dublun in, nepeuntung ku et lima.’
18 — O segundo empregado veio e disse: “Patrão, com aquela moeda de ouro que o senhor me deu, eu ganhei cinco.”
19 Indyari sinugid et surutan ye, kwan ye, ‘Dimu, keptan mu limang lungsud.’
19 — “Você vai ser o governador de cinco cidades!” — disse o patrão.
20 Indyari nepekabiꞌ gasi sembatung uripen, kwan ye, ‘Surutan, binggey mu naꞌ dublun in, tatap nega, binulungan ku pegketbes tinaguꞌ ku lang.
20 — O outro empregado chegou e disse: “Patrão, aqui está a sua moeda. Eu a embrulhei num lenço e a escondi.
21 Sabab megtakut ku dimyu, sabab kemyu tuꞌ taaw naꞌ mepiret. Pegisien myu sebarang diki dimyu, bekeꞌ pegkeygen myu misan diki myu tinugdaꞌ.’
21 Tive medo do senhor, porque sei que é um homem duro, que tira dos outros o que não é seu e colhe o que não plantou.”
22 Indyari siminambag kenyeng surutan, kwan ye, ‘Iukum ku dimu dut mengeꞌ bebresen mu nega. Ikew naꞌ merupang neng uripen! Sewd mu ne pelan na aku tuꞌ sembatung meburangit naꞌ taaw, pegisien ku sebarang diki daken, bekeꞌ pegkeygen ku sebarang diki ku tinugdaꞌ.
22 — Ele respondeu: “Você é um mau empregado! Vou usar as suas próprias palavras para julgá-lo. Você sabia que sou um homem duro, que tiro dos outros o que não é meu e colho o que não plantei.
23 Kerey, manu diki mu binangku ating dublun supaya dut pegpeuliꞌ ku meisiꞌ, sampay ibun?’
23 Então por que você não pôs o meu dinheiro no banco? Assim, quando eu voltasse da viagem, receberia o dinheiro com juros.”
24 Angkansa sinugiran ye sebarang memegtitiyeg duntin in, kwan ye, ‘Isiaꞌ myu dut kenye ating dublun in, pegketbes ibgeyaꞌ myu dut maya sempuluꞌ dublun in.’
24 — E disse para os que estavam ali: “Tirem dele a moeda e deem ao que tem dez.”
25 Kwan dye, ‘Surutan, maya ne tuꞌ kenye sempuluꞌ dublun in.’
25 Eles responderam:
26 “Indyari sambung et surutan in, kwan ye, ‘Dut sebarang mekedyari pengendelan, kenye, atin pepengendelan banar; segwaꞌ sebarang diki mepengendelan et misan kisek-kisek, atin kisek pinengandel kenye isien nega.
26 — E o patrão disse:
27 Segwaꞌ bitaꞌ myu atuꞌ e sebarang kebanta ku neng mendiꞌ daken na ibuten dye. Pegketbes imeteyaꞌ myu dye dut elepan ku.’ ”
27 E agora tragam aqui os meus inimigos, que não queriam que eu fosse o rei deles, e os matem na minha frente.”
28 Pegketbes et tuturan i Jesus et itueng beleybey e, nemenungul mengeꞌ pepengenaran peselundung ki Jesus pesurung dut lungsud et Jerusalem.
28 Depois de dizer isso, Jesus foi adiante deles para Jerusalém.
29 Ganang napet ye ne mengeꞌ lungsud et Betpage bekeꞌ lungsud et Betania, duntin atin pegngeranen dye et Bukid et mengeꞌ buaꞌ et Olibo, nengdaak si Jesus et duwang pepengenaran ye bekeꞌ negbilin et kwantin, kwan ye,
29 Quando iam chegando aos povoados de Betfagé e Betânia, que ficam perto do monte das Oliveiras, enviou dois discípulos na frente,
30 “Peglembus kew dut sembelaꞌ et kebenbenwanan tiꞌ, indyari baꞌ nekesled kew duntin mebiriꞌ myu maya pesisiget neng ibun et kuraꞌ, misan kasa ingga peꞌ nekuraan. Pegdateng myu dun bebariꞌ myu pegketbes bitaꞌ myu atue e.
30 com a seguinte ordem:
31 Na baꞌ maya mengingkut dimyu na kwanen dye, ‘Manu pegbebaran myu atin in?’ Indyari isugiraꞌ myu, ‘Maya lang purisnan et Begerar.’ ”
31 Se alguém perguntar por que vocês estão fazendo isso, digam que o Mestre precisa dele.
32 Indyari, sebarang pinengdaak muna duntin in, nebiriꞌ dye samat sinugid nega dut kedye in.
32 Eles foram e acharam tudo como Jesus tinha dito.
33 Ganang pegbebebaran dye ne teyen ibun et kuraꞌ in, empuꞌ et kuraꞌ in nengingkut kedye, kwan ye, “Manu pegbebaran myu ibun et kuraꞌ ku in?”
33 Quando estavam desamarrando o jumentinho, os donos perguntaram: — Por que é que vocês estão desamarrando o animal?
34 Indyari siminambag dye, “Kepurisnan itue et Begerar.”
34 Eles responderam: — O Mestre precisa dele.
35 Pegketbes tinundan dye ne surung dut ki Jesus. Ganang nelempikan dye ne et kedyeng mengeꞌ repanan ampaꞌ dye pinekuraꞌ si Jesus.
35 Então eles levaram o jumentinho para Jesus, puseram as suas capas sobre o animal e ajudaram Jesus a montar.
36 Dut dalan ganang derateng si Jesus, neng megkukuraꞌ kinelkaran dalan mengeꞌ taaw et kedyeng mengeꞌ repanan apang mengampun dye kenye dut pegtalib ye.
36 Conforme ele ia passando, o povo estendia as suas capas no caminho.
37 Surung dye ne pesesedsad, teyeg dye dut Bukid et Olibo. Ganang mekabiꞌ net lungsud et Jerusalem, kineldaman et mengeꞌ pepengenaran ye neng pesusunud kenye in, timinagnaꞌ dye ne neglami-lami sampay nemegbantug dyeʼt mebasag dut Empuꞌ Banar, sabab et ginsaʼt mengeꞌ keliluꞌlilung mengeꞌ tendaꞌ naꞌ nebiriꞌ dye.
37 Quando Jesus chegou perto de Jerusalém, na descida do monte das Oliveiras, uma grande multidão de seguidores ia com ele. E eles, cheios de alegria, começaram a louvar a Deus em voz alta por tudo o que tinham visto.
38 Sinugid dye, kwan dye, “Bentugen tyu tiban itueng surutan naꞌ dinaak atuʼt kityu et Empuꞌ Banar. Begeyan ye kityu et kesenangan teyeg dut langit. Bentugen Empuꞌ!”
38 Eles diziam: — Que Deus abençoe o Rei que vem em nome do Senhor! Paz no céu e
39 Indyari, maya mengeꞌ pariꞌ naꞌ Pariseo pelelamud dut kineldaman, na negsugid ki Jesus, kwan dye, “Menunulduꞌ, bulagaꞌ peꞌ mengeꞌ pepengenaran mu in.”
39 Aí alguns fariseus que estavam no meio da multidão disseram a Jesus: — Mestre, mande que os seus seguidores calem a boca!
40 Sinambag i Jesus, “Sugiran ku kemyu, baꞌ dye petimesen, mengeꞌ batu atin ne megmara.”
40 Jesus respondeu:
41 Ganang megderateng dye ne dut lungsud et Jerusalem, mekepayag i Jesus ne ating lungsud, ampaꞌ ne siminiyak.
41 Quando Jesus chegou perto de Jerusalém e viu a cidade, chorou com pena dela
42 Indyari kwan ye, “U! Baꞌ mekesewran mu lang teyen, baꞌ enu keilangan itueng eldew ampaꞌ mekepegbegey dimu et kesenangan! Segwaꞌ itue tiban petetaguꞌ dut penyek mu.
42 e disse:
43 Dumateng eldew mengeꞌ kebanta mu memuwat et mengeꞌ pinegparal-paral naꞌ mengeꞌ batu bekeꞌ pelibutan ke, sampay mesled ke bekeꞌ sigpiten ke pesembelaꞌsembelaꞌ.
43 Pois chegarão os dias em que os inimigos vão cercá-la com rampas de ataque, e vão rodeá-la, e apertá-la de todos os lados.
44 Mebungkar ke dut lugtaꞌ, bekeꞌ mengeꞌ taaw mu memematey, bekeꞌ metetegmunan et mengeꞌ dingding mu. Diki dye tindanan misan sembatung batu dut saliꞌsaliꞌ yeng batu, sabab diki mu inasip eldew et pegdateng et Empuꞌ banar dimu.”
44 Eles destruirão completamente você e todos os seus moradores. Não ficará uma pedra em cima da outra, porque você não reconheceu o tempo em que Deus veio para salvá-la.
45 Pegketbes siminled si Jesus dut pengempuan naꞌ benwa, pinenempeg ye mengeꞌ pepelen in, kwan ye, “Ugad kew atuꞌ e!
45 Jesus entrou no pátio do Templo e começou a expulsar dali os vendedores.
46 Sabab nesurat dut beres et Empuꞌ, kwan, ‘Benwa et Empuꞌ, benwa lang et pepenelenginan.’ Segwaꞌ inantang myu samat ‘Teteluan et mengeꞌ mengrerampas.’ ”
46 Ele lhes disse:
47 Peldew-peldew aluꞌ i Jesus megtulduꞌ dut pengempuan naꞌ benwa. Segwaꞌ mengeꞌ pegibuten et mengeꞌ pariꞌ neng Pariseo, sampay mengeꞌ menunulduꞌ et Keseraan, bekeꞌ mengeꞌ pegibuten et mengeꞌ taaw, gaay dye na imeteyen si Jesus.
47 Jesus ensinava no pátio do Templo todos os dias. Os chefes dos sacerdotes, os mestres da Lei e os líderes do povo queriam matá-lo.
48 Segwaꞌ diki dye mereꞌraliꞌ baalan atin, sabab mekansang mengeꞌ taaw memegkikingeg kenye banar, mendiꞌ mengeꞌ taaw malam misan sembatung beres i Jesus.
48 Mas não achavam jeito de fazer isso, pois todos o escutavam com muita atenção.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.