Lucas 18

Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Indyari, si Jesus negtuturan dut pepengenaran ye et sembatung beleybey supaya ipebiriꞌ kedye na dye subaliꞌ daran lang menelangin dut Empuꞌ banar, bekeꞌ endey dye sumuen.
1 Jesus contou a seus discípulos uma parábola para mostrar-lhes que deviam orar sempre e nunca desanimar.
2 Kwan ye, “Dut sembatung lungsud maya sembatung ukum na kaya megtakut dut Empuꞌ etawa pengasip et mengeꞌ taaw.
2 Disse ele: “Havia numa cidade um juiz que não temia a Deus nem se importava com as pessoas.
3 Indyari maya gasi sembatung nebeluan naꞌ libun dut ating lungsud na daran megkabiꞌ kenye supaya mengangat et ingasiꞌ, kwaʼt libun in, ‘Tebangiꞌ ku sabab dye penaksir daken.’ ”
3 Uma viúva daquela cidade vinha a ele com frequência e dizia: ‘Faça-me justiça contra meu adversário’.
4 “Segwaꞌ kepire ne megmendiꞌ ukum in. Segwaꞌ ketepus-tepusan kwan ye dut diri ye, ‘Misan ne kaya megtakut ku dut Empuꞌ etawa penginasip et mengeꞌ taaw, itue ga naꞌ libun e, sabab daran ye lang aku pegsesewen,
4 Por algum tempo, o juiz não lhe deu atenção, mas, por fim, disse a si mesmo: ‘Não temo a Deus e não me importo com as pessoas,
5 tebangan ku ne lang ya, taka-taka meperaat ye lang pikiran ku sabab et pegatuꞌatuꞌ ye!’ ”
5 mas essa viúva está me irritando. Vou lhe fazer justiça, pois assim deixará de me importunar’”.
6 Indyari negsugid si Jesus, kwan ye, “Kinggaꞌ myu baꞌ enu binres et meyaat neng ukum in.
6 Então o Senhor disse: “Aprendam uma lição com o juiz injusto.
7 Deuluꞌ Empuꞌ, diki Ye be metebangan mengeꞌ piniliꞌ Ye, na daran lang megtitingkag kenye eldew gebi?
7 Acaso Deus não fará justiça a seus escolhidos que clamam a ele dia e noite? Continuará a adiar sua resposta?
8 Sugiran ku kemyu, meterima dye na megtuy, tabang et Empuꞌ. Segwaꞌ, baꞌ Aku neng Yegang et Taaw kepeuliꞌ ne atue, maya nega takuꞌ mebiyanan ku keendelan dut daken atuʼt dunyaꞌ naꞌ itue?”
8 Eu afirmo que ele lhes fará justiça, e rápido! Mas, quando o Filho do Homem voltar, quantas pessoas com fé ele encontrará na terra?”.
9 Pasal gasi dut mengeꞌ taaw na pemiriꞌ dye et diri dye metignaꞌ, segwaꞌ pememulili dut mengeꞌ sebayaꞌ dye, si Jesus negtuturan et kwantin neng beleybey,
9 Em seguida, Jesus contou a seguinte parábola àqueles que confiavam em sua própria justiça e desprezavam os demais:
10 kwan ye, “Maya duwang kelelekian siminled dut benwa neng Pegpengempuan naꞌ benwa supaya megpenelang dut Empuꞌ. Sembatu in pariꞌ na Pariseo, indyari sembatu in menunukut et buwis.
10 “Dois homens foram ao templo orar. Um deles era fariseu, e o outro, cobrador de impostos.
11 Indyari, Pariseo kenye negpenalang et petitiyeg dut Empuꞌ, kwan ye, ‘Empuꞌ dut langit negpeselamat ku dimu sabab aku diki samat iba naꞌ menenakew, etawa mengeꞌ memumuwat et mereraat, etawa mengbebeis. Bekeꞌ diki aku samat itueng taaw neng menunukut et buwis tuꞌ.
11 O fariseu, em pé, fazia esta oração: ‘Eu te agradeço, Deus, porque não sou como as demais pessoas: desonestas, pecadoras, adúlteras. E, com certeza, não sou como aquele cobrador de impostos.
12 Pegpuasa ku keruwa seled et senglinggu bekeꞌ pegbegey ku daken neng ikesempuluꞌ neng bagiꞌ ku et ginsaʼt kineredyanan ku dut dimyu, Empuꞌ.’
12 Jejuo duas vezes por semana e dou o dízimo de tudo que ganho’.
13 “Segwaꞌ ating menunukut et buwis, kenye dut mereꞌrayuꞌ lang pegtitiyegan ye, sabab megleew ya. Tumingaraꞌ dut langit mendiꞌ ne, misan ga in pegbektulen ye ne debdeb ye sabab et susun, kwan ye, ‘Empuꞌ banar dut langit, meingasiꞌ ke daken, na sembatung mekeselaan.’
13 “Mas o cobrador de impostos ficou a distância e não tinha coragem nem de levantar os olhos para o céu enquanto orava. Em vez disso, batia no peito e dizia: ‘Deus, tem misericórdia de mim, pois sou pecador’.
14 “Segwaꞌ sugiran ku kemyu,” binres i Jesus dut kedye, “itue ga neng lelaki e, menunukut et buwis, nuliꞌ bekeꞌ puwas ne salaꞌ ye dut Empuꞌ, diki lang samat atin sembatung pariꞌ na Pariseo in. Sabab sebarang pemantug et kenyeng diri, atin mepebaba, segwaꞌ sebarang pepekumbaba et bilug ye, atin key mepetaas.”
14 Eu lhes digo que foi o cobrador de impostos, e não o fariseu, quem voltou para casa justificado diante de Deus. Pois aqueles que se exaltam serão humilhados, e aqueles que se humilham serão exaltados”.
15 Mendyari nememibit mengeꞌ taaw et mengeꞌ keyengyegangan dye et ki Jesus supaya ipedpen dye et kenye. Segwaꞌ ganang nebiriꞌ et mengeꞌ pepengenaran ye, pinemulag dye.
15 Certo dia, trouxeram crianças para que Jesus pusesse as mãos sobre elas. Ao ver isso, os discípulos repreenderam aqueles que as traziam.
16 Segwaꞌ pinekabiꞌ nega i Jesus mengeꞌ keyengyegangan dut kenye, kwan ye dut pepengenaran ye, “Pesariꞌ myu lang ating mengeꞌ derisekan naꞌ mengeꞌ keyegangan na pekabiꞌ daken. Kasiꞌ myu dye pegbulagaꞌ, sabab Pengmilikan et Empuꞌ dut mengeꞌ taaw naꞌ mengandel samat itueng mengeꞌ keyengyegangan.
16 Jesus, porém, chamou as crianças para junto de si e disse aos discípulos: “Deixem que as crianças venham a mim. Não as impeçam, pois o reino de Deus pertence aos que são como elas.
17 Sugiran ku kemyu et keberbenaran, sebarang diki tumerima et Pengmilikan et Empuꞌ Banar samat pegterima et mengeꞌ keyengyegangan diki dye kesled et benwa et Empuꞌ dut langit misan ne ingyan.”
17 Eu lhes digo a verdade: quem não receber o reino de Deus como uma criança de modo algum entrará nele”.
18 Indyari maya sembatung pegibuten et mengeꞌ tawʼt Judio nengingkut kenye, kwan ye, “Menungang Menunulduꞌ, enu buwaten ku supaya mebiyanan ku biyag naꞌ kaya seskeran?”
18 Certa vez, um homem de alta posição perguntou a Jesus: “Bom mestre, que devo fazer para herdar a vida eterna?”.
19 Siminambag i Jesus, “Manu pegtingkagan mu aku et menunga, sabab kaya lang menunga selyu lang baꞌ Empuꞌ.
19 “Por que você me chama de bom?”, perguntou Jesus. “Apenas Deus é verdadeiramente bom.
20 Sewd mu be ating mengeꞌ saraꞌ et Empuꞌ: ‘Kas megbeis, kas pengimatey, kas penakew, kas megsugid et kaya keberbenaran, sampay untebiaꞌ amaꞌ bekeꞌ induꞌ mu.’ ”
20 Você conhece os mandamentos: ‘Não cometa adultério. Não mate. Não roube. Não dê falso testemunho. Honre seu pai e sua mãe’.”
21 Indyari siminambag ating tawʼt mentiriꞌ, kwan ye, “Ginsaʼt sinugid atin, netuman ku ne tihad aku yengyegang nega.”
21 O homem respondeu: “Tenho obedecido a todos esses mandamentos desde a juventude”.
22 Ganang nekingeg itue i Jesus, kwan ye dut mentiriꞌ, “Maya nega sembatu kurang mu. Ipegelnaꞌ ginsaʼt pengartaꞌ mu pegketbes ibgeyaꞌ ating elen dut mengeꞌ miskin, indyari keisiꞌ keʼt kementirian dut langit. Pegketbes, matuꞌ ke supaya mibut ke ne daken.”
22 Quando Jesus ouviu sua resposta, disse: “Ainda há uma coisa que você não fez. Venda todos os seus bens e dê o dinheiro aos pobres. Então você terá um tesouro no céu. Depois, venha e siga-me”.
23 Segwaꞌ ganang nekingeg et ating lelaki itue, nekerupuk banar, sabab ya maya kelang kementirian.
23 Ao ouvir essas palavras, o homem se entristeceu, pois era muito rico.
24 Indyari siminyek si Jesus dut kenye, kwan ye, “Meliyut banar kesled mentiriꞌ dut pengmilikan et Empuꞌ Banar.
24 Ao ver a tristeza daquele homem, Jesus disse: “Como é difícil os ricos entrarem no reino de Deus!
25 Gamlang kamelyo merugey-rugey nega kesled dut delang et dagum, kas lang sembatung mentiriꞌ na kesled dut pengmilikan et Empuꞌ.”
25 Na verdade, é mais fácil um camelo passar pelo buraco de uma agulha que um rico entrar no reino de Deus”.
26 Indyari sebarang nemekekingeg et itue, kwan dye, “Baꞌ kwantin, sinu mekedyaring kebawiꞌ?”
26 Aqueles que o ouviram disseram: “Então quem pode ser salvo?”.
27 Siminambag si Jesus, kwan ye, “Sebarang diki lang mekedyari dut mengeꞌ taaw, segwaꞌ dut Empuꞌ ginsan mekedyari meinabu.”
27 Jesus respondeu: “O que é impossível para as pessoas é possível para Deus”.
28 Indyari neres si Pedro, kwan ye dut ki Jesus, “Na birinaꞌ, pinenirengan kay ginsan sabab lang et kami nibut dimu.”
28 Pedro disse: “Deixamos nossos lares para segui-lo”.
29 Siminambag si Jesus kenye, “Sugiran ku kemyu et keberbenaran. Baꞌ maya taaw na timinireng et benwa ye, etawa esawa ye, etawa mengeꞌ ketipusdan etawa mengeꞌ kegunggurangan, etawa mengeꞌ keyegangan sabab lang dut pengmilikan et Empuꞌ,
29 Jesus respondeu: “Eu lhes garanto que todos que deixaram casa, esposa, irmãos, pais ou filhos por causa do reino de Deus
30 na ya keterima et lebi nega dut penewnan naꞌ itue, bekeꞌ biyag na kaya seskeran dut penewnan naꞌ megderateng.”
30 receberão neste mundo uma recompensa muitas vezes maior e, no mundo futuro, terão a vida eterna”.
31 Indyari, ginayat i Jesus sempuluꞌ duwa neng mengeꞌ pepengenaran ye in, kwan ye dut kedye, “Tiban itue sumurung tyu dut Jerusalem. Na, pesalan gasi dut ginsan neng sinurat et mengeꞌ tarus et Empuꞌ tagnaꞌ pasal dut Yegang et Taaw, diki mekwit atin metuman.
31 Jesus chamou os Doze à parte e disse: “Estamos subindo para Jerusalém, onde tudo que foi escrito pelos profetas a respeito do Filho do Homem se cumprirá.
32 Ipelugut ya dut mengeꞌ taaw neng diki Judio na pegbelbenglan, inlelewen, pegigban-igban,
32 Ele será entregue aos gentios, e zombarão dele, o insultarão e cuspirão nele.
33 peglelepsan, indyari dut ketimpusan, imeteyen dye gasi ya. Segwaꞌ pegdatek iketlung eldew, ya megbiyag peuliꞌ.”
33 Eles o açoitarão e o matarão, mas no terceiro dia ele ressuscitará”.
34 Segwaꞌ ginsaʼt itue kaya neretian et mengeꞌ pepengenaran i Jesus baꞌ enu ingin bersen. Indyari tinaguꞌ kedye retian et itue, sabab diki dye nesewran baꞌ enu lang atin pegbebresen i Jesus in.
34 Os discípulos, porém, não entenderam. O significado dessas palavras lhes estava oculto, e não sabiam do que ele falava.
35 Ganang megkekabiꞌ ne de Jesus dut Jeriko, maya sembatung beleg dut iged et dalan megarung ne lagi supaya megpeingasiꞌ.
35 Quando Jesus se aproximava de Jericó, havia um mendigo cego sentado à beira do caminho.
36 Pegkaꞌ nekingeg ye kineldaman memegtetalib ne, iningkut ye baꞌ enu neinabu.
36 Ao ouvir o barulho da multidão que passava, perguntou o que estava acontecendo.
37 Sinugiran dye ya, kwan dye, “Si Jesus neng tege-Nasaret megtetalib.”
37 Disseram-lhe que Jesus de Nazaré estava passando por ali.
38 Indyari timiningkag ne, kwan ye, “Jesus, neng keupuꞌupuan i Surutan Dabid tagnaꞌ, ingesiniꞌ ku.”
38 Então começou a gritar: “Jesus, Filho de Davi, tenha misericórdia de mim!”.
39 Segwaꞌ binulag et sebarang memeguna in, kwan dye, “Kas kegibek!” Segwaꞌ susulu ga neres et mebasag banar, kwan ye, “Keupuꞌupuan i Dabid, meingasiꞌ ke daken!”
39 Os que estavam mais à frente o repreendiam e ordenavam que se calasse. Mas ele gritava ainda mais alto: “Filho de Davi, tenha misericórdia de mim!”.
40 Indyari nepetaren si Jesus, pegketbes tinehagan ye na ipekabiꞌ dut kenye.
40 Então Jesus parou e ordenou que lhe trouxessem o homem. Quando ele se aproximou, Jesus lhe perguntou:
41 Sinugid i Jesus, “Enu ingin mu na buwaten ku et dimu?” Siminambag beleg in, “Begerar, ingin ku teyen kebiriꞌ.”
41 “O que você quer que eu lhe faça?”. “Senhor, eu quero ver!”, respondeu o homem.
42 Kwan i Jesus dut kenye, “Mekebiriꞌ ke ne, dimung pengandel daken negpenunga dimu.”
42 E Jesus disse: “Receba a visão! Sua fé o curou”.
43 Negdingan lang beres i Jesus, megtuy ne ya nekebiriꞌ, sampay neglahyun ne nibut ki Jesus, na megbebantug dut Empuꞌ Banar dut langit. Ganang nebiriꞌ itue et mengeꞌ taaw, negbantug dye gasi dut Empuꞌ.
43 No mesmo instante, o homem passou a enxergar, e seguia Jesus, louvando a Deus. E todos que presenciaram isso também louvavam a Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.