Lucas 16
Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs VC
1 Negsugid si Jesus dut kenyeng mengeꞌ pepengenaran, kwan ye, “Maya sembatung mentiriꞌ neng lelaki, binaal ye et sembatung uripen na pepengendelan ye. Na itueng taaw na pepengendelan na netendes et pengrugiꞌ et mengeꞌ pusakaꞌ et mentiriꞌ neng lelaki.
1 Jesus disse também a seus discípulos: Havia um homem rico que tinha um administrador. Este lhe foi denunciado de ter dissipado os seus bens.
2 Angkansa pinetingkag ye ya bekeꞌ iningkut, kwan ye, ‘Enu itueng mekekingeg ku pasal dimu? Ipeturaꞌ be daken pasal dut pinekpetan ku dimu, sabab diki ku ne ikew baalen nega et pepengendelan ku.’
2 Ele chamou o administrador e lhe disse: Que é que ouço dizer de ti? Presta contas da tua administração, pois já não poderás administrar meus bens.
3 “Indyari, nepikir et pepengendelan in, kwan ye, ‘Enu ne buwaten ku tiban? Sabab pegibuten ku, ugaran ye ne akuʼt keradya. Ne, kaya sewd ku megeraru et lugtaꞌ bekeꞌ kelewleew ku ne baꞌ mengangat ku lang et tabang.
3 O administrador refletiu então consigo: Que farei, visto que meu patrão me tira o emprego? Lavrar a terra? Não o posso. Mendigar? Tenho vergonha.
4 A, sewd ku ne baꞌ enu buwaten ku, supaya baꞌ meugaran ku net keradya atue e, mengeꞌ taaw menerima daken dut kedyeng mengeꞌ binenwa.’
4 Já sei o que fazer, para que haja quem me receba em sua casa, quando eu for despedido do emprego.
5 “Angkansa pinetingkag ye tegesembatu-sembatu mengeꞌ nekeutang et kenyeng pegibuten. Iningkut ye meguna in, kwan ye, ‘Senu utang mu dut pegibuten ku?’
5 Chamou, pois, separadamente a cada um dos devedores de seu patrão e perguntou ao primeiro: Quanto deves a meu patrão?
6 ‘Walung gatus neng galun et lana,’ sambag ye. Indyari sinugiran ya et pepengendelan kwan ye, ‘Isiaꞌ listaan et utang mu, arung sekaliꞌ, indyari buwataꞌ ne lang et epat neng gatus.’
6 Ele respondeu: Cem medidas de azeite. Disse-lhe: Toma a tua conta, senta-te depressa e escreve: cinqüenta.
7 Pegketbes iningkut ye gasi pengeruwa in, kwan ye, ‘Dimu senu gasi utang mu?’ ‘Seng ribung gantang et parey,’ sambag ye. Indyari sinugiran ye ya, kwan ye, ‘Isiaꞌ listaan mu, buwataꞌ ne lang et walung gatus.’
7 Depois perguntou ao outro: Tu, quanto deves? Respondeu: Cem medidas de trigo. Disse-lhe o administrador: Toma os teus papéis e escreve: oitenta.
8 “Pegkaꞌ neliling et pegibuten baꞌ enu ineluꞌ dut mengeꞌ nekeutang tiꞌ ating mengrurunding naꞌ pepengendelan ye dinayew ya, sabab ye mekesewd ne. Sabab asal lebing mependey mengeꞌ taaw na kaya mengandel et Empuꞌ dut mengeꞌ sebayaꞌ dye, eset mengeꞌ taaw et siluꞌ na mengandel et Empuꞌ.
8 E o proprietário admirou a astúcia do administrador, porque os filhos deste mundo são mais prudentes do que os filhos da luz no trato com seus semelhantes.
9 Sugiran ku kemyu, gemitaꞌ myu mentiriꞌ atuʼt dunyaꞌ naꞌ itue supaya kumeldam bilaꞌ myu. Pegdatek patey kew ne, terimanen dye ikew dut benwa dye na kaya seskeran dut langit.
9 Eu vos digo: fazei-vos amigos com a riqueza injusta, para que, no dia em que ela vos faltar, eles vos recebam nos tabernáculos eternos.
10 “Sebarang mekepengendelan et isek-isek mepengendelan gasi et kelaꞌ. Segwaꞌ baꞌ diki mekepengendelan et isek-isek, megdemikian diki gasi mepengendelan et kelaꞌ.
10 Aquele que é fiel nas coisas pequenas será também fiel nas coisas grandes. E quem é injusto nas coisas pequenas, sê-lo-á também nas grandes.
11 Angkansa baꞌ diki kew mekepengendelan et mengeꞌ mentiriꞌ atuʼt dunyaꞌ sinu gasi mekepekpet dimyu et tantung mentiriꞌ?
11 Se, pois, não tiverdes sido fiéis nas riquezas injustas, quem vos confiará as verdadeiras?
12 Bekeꞌ baꞌ diki ke mekepengendelan et pusakaꞌ et sebayaꞌ mu, sinu gasi megey dimu et pemusakaan et diri?
12 E se não fostes fiéis no alheio, quem vos dará o que é vosso?
13 “Kaya sembatung uripen kekeradya dut duwang pegibuten. Merganen ye sembatu, indyari sembatu in bentanen ye, etawa esipen ye sembatu, indyari sembatu in mendinan ye. Pirak bekeꞌ Empuꞌ, diki mekedyari myu mesukuan sama-sama.”
13 Nenhum servo pode servir a dois senhores: ou há de odiar a um e amar o outro, ou há de aderir a um e desprezar o outro. Não podeis servir a Deus e ao dinheiro.
14 Ganang nekingeg itueng ginis et mengeꞌ tawʼt Pariseo, binulili dye si Jesus sabab meireg dye et pirak.
14 Ora, ouviam tudo isto os fariseus, que eram avarentos, e zombavam dele.
15 Indyari, kwan i Jesus dut kedye, “Kemyung mengeꞌ pebiꞌbiriꞌ dut mengeꞌ taaw kunuꞌ menunga keradya myu, segwaꞌ sewd et Empuꞌ baꞌ enu seled atey myu. Sabab sebarang mergaꞌ banar dut pemiriꞌ et mengeꞌ taaw, segwaꞌ dut pemiriꞌ et Empuꞌ atin kaya keguna-guna.”
15 Jesus disse-lhes: Vós procurais parecer justos aos olhos dos homens, mas Deus vos conhece os corações; pois o que é elevado aos olhos dos homens é abominável aos olhos de Deus.
16 “Mengeꞌ Saraꞌ i Moises bekeꞌ kityung mengeꞌ Kesuratan et mengeꞌ tarus et Empuꞌ, atin pinepakay seked mene ki Juan neng mememewtismu diminateng. Pegketbes, Menungang Abar pasal et pengmilikan et Empuꞌ pineabar. Angkansa ginsaʼt taaw memegleges kesled pengmilikan et Empuꞌ.
16 A lei e os profetas duraram até João. Desde então é anunciado o Reino de Deus, e cada um faz violência para aí entrar.
17 Segwaꞌ lebing merugey mepapas langit bekeꞌ lugtaꞌ eset malam sembatung samat ampang et beres et Kesuratan pasal Keseraan et Empuꞌ, atin diki lang mepapas seked keskeran.”
17 Mais facilmente, porém, passará o céu e a terra do que se perderá uma só letra da lei.
18 “Sebarang lelaki na memutas et esawa ye, pegketbes, mengesawa ibang libun, ya negkesalaꞌ et pegbeis. Bekeꞌ baꞌ lelaki mengesawa et binutasan neng libun, megdemikian negkesalaꞌ et pegbeis.”
18 Todo o que abandonar sua mulher e casar com outra, comete adultério; e quem se casar com a mulher rejeitada, comete adultério também.
19 “Maya sembatung lelaki naꞌ mentiriꞌ megbebadyuꞌ et menunungang pemekayan, bekeꞌ piliꞌ lang neng mengeꞌ kekanen pegkanen ye eldew-peldew.
19 Havia um homem rico que se vestia de púrpura e linho finíssimo, e que todos os dias se banqueteava e se regalava.
20 Bekeꞌ maya pelilitid lang set lelengewan ye, sembatung pemengangat neng taaw ingaran ye si Lasaro. Bilug ye baha net upang.
20 Havia também um mendigo, por nome Lázaro, todo coberto de chagas, que estava deitado à porta do rico.
21 Gaay ye mengaan misan mene mengeꞌ mumuꞌ neng mekeregdag teyeg dut lemisaan et mentiriꞌ in. Mengeꞌ ireng megkabiꞌ kenye sampay pegtilaan mengeꞌ tawan ye.
21 Ele avidamente desejava matar a fome com as migalhas que caíam da mesa do rico... Até os cães iam lamber-lhe as chagas.
22 “Diminateng timpu na si Lasaro natey, indyari binibit ne ya et mengeꞌ dereakan et Empuꞌ dut abiꞌ i Abraham dut langit. Indyari lelaki naꞌ mentiriꞌ in natey gasi kenye, pegketbes limbeng ne.
22 Ora, aconteceu morrer o mendigo e ser levado pelos anjos ao seio de Abraão. Morreu também o rico e foi sepultado.
23 Segwaꞌ nesurungan ye dut Narkaꞌ, na ya dut seled ketiksaan. Indyari timiningaraꞌ nebiriꞌ ye si Abraham merayuꞌ dut langit, abiꞌ ye si Lasaro.
23 E estando ele nos tormentos do inferno, levantou os olhos e viu, ao longe, Abraão e Lázaro no seu seio.
24 Angkansa, timiningkag kenye, kwan ye, ‘Upuꞌ Abraham, ingesiniꞌ ku, daakaꞌ si Lasaro na iditil ye tulduꞌ ye dut danum tebes peremigen ye dilaꞌ ku, sabab meketiksaan kuʼt apuy naꞌ itue eꞌ.’
24 Gritou, então: - Pai Abraão, compadece-te de mim e manda Lázaro que molhe em água a ponta de seu dedo, a fim de me refrescar a língua, pois sou cruelmente atormentado nestas chamas.
25 “Na siminambag si Abraham, kwan ye, ‘Yegang, rendemaꞌ kwit pebibiyag ke nega, neterima mu ne ginsan neng menunungang ginis. Segwaꞌ si Lasaro, kenye neterima ye mengeꞌ keliyutan ginsan. Kenye tiban melahay ne, segwaꞌ dimu dut keliyutan.
25 Abraão, porém, replicou: - Filho, lembra-te de que recebeste teus bens em vida, mas Lázaro, males; por isso ele agora aqui é consolado, mas tu estás em tormento.
26 Bekeꞌ iba set pinegketngaan tyu, kami bekeꞌ ikew, maya elet, kelang pengras, angkan diki ne kesentin sebarang aniꞌ e, bekeꞌ diki ne keaniꞌ sebarang esentin in.’
26 Além de tudo, há entre nós e vós um grande abismo, de maneira que, os que querem passar daqui para vós, não o podem, nem os de lá passar para cá.
27 Indyari siminambag mentiriꞌ kwan ye, ‘Baꞌ kwantin pelan upuꞌ Abraham, baꞌ mekedyari teyen dut dimu, daakaꞌ ne lang si Lasaro dut benwa et amaꞌ ku.
27 O rico disse: - Rogo-te então, pai, que mandes Lázaro à casa de meu pai, pois tenho cinco irmãos,
28 Sabab untin maya nega limang ketipusdan ku neng mengeꞌ kelelekian. Iperuntinaꞌ myu supaya megpeamay-amay kedye, supaya diki dye kesurung atuʼt ketiksaan tuꞌ.’
28 para lhes testemunhar, que não aconteça virem também eles parar neste lugar de tormentos.
29 “Segwaꞌ siminambag si Abraham kwan ye, ‘Duntin nega maya Keseraan i Moises bekeꞌ Kesuratan et mengeꞌ tarus et Empuꞌ. Atin subaliꞌ endelen dye.’
29 Abraão respondeu: - Eles lá têm Moisés e os profetas; ouçam-nos!
30 ‘Diki lang, upuꞌ Abraham,’ kwan ye. ‘Baꞌ maya teyen sembatu neng mawaꞌ ne natey sumurung kedye, meraliꞌ megsusun dye ne.’
30 O rico replicou: - Não, pai Abraão; mas se for a eles algum dos mortos, arrepender-se-ão.
31 Segwaꞌ sinambag ye ya, kwan ye, ‘Baꞌ diki dye kumingeg ki Moises bekeꞌ dut mengeꞌ tarus et Empuꞌ, megdemikian diki lang gasi endelen dye sembatung patey misan negbiyag ne peuliꞌ.’ ”
31 Abraão respondeu-lhe: - Se não ouvirem a Moisés e aos profetas, tampouco se deixarão convencer, ainda que ressuscite algum dos mortos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.