Lucas 11
Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NTLH
1 Sembatung eldew si Jesus negpenalang dut Empuꞌ. Ganang neketbes ne, sembatung tindeg ye negsugid dut kenye kwan ye, “Menunulduꞌ, tulduiꞌ kay megpenelang dut Empuꞌ samat ki Juan tinulduan ye kenyeng mengeꞌ pepengenaran.”
1 Um dia Jesus estava orando num certo lugar. Quando acabou de orar, um dos seus discípulos pediu: — Senhor, nos ensine a orar, como João ensinou os discípulos dele.
2 Kwan i Jesus dut kedye, “Baꞌ kemyu megpenelang, kwanaꞌ myu,
2 Jesus respondeu:
3 Begeyiꞌ kay eldew-peldew et pegkaan.
3 Dá-nos cada dia o alimento
4 Empunaꞌ mengeꞌ keselaan kay sabab pegempunen kay sebarang negkesalaꞌ damen.
4 Perdoa os nossos pecados,
5 Indyari bineres i Jesus gasi dut kedye, kwan ye, “Supama, sembatu dimyu maya biꞌbilaꞌ. Pegdatek tengaꞌ gebi, diminuntin kenye indyari negsugid, kwan ye, ‘Laꞌ, baꞌ mekedyari, teyen pelimbasiꞌ ku mena et telung susu naꞌ begas.
5 Então Jesus disse aos seus discípulos:
6 Sabab maya biꞌbilaꞌ ku nanew dinetengan ye dut daken, na kaya mepekaan ku kenye.’
6 É que um amigo meu acaba de chegar de viagem, e eu não tenho nada para lhe oferecer.”
7 Siminambag gasi biꞌbilaꞌ ye na dut sisingled tiꞌ, kwan ye, ‘Kasiꞌ ku ne pegsesewaꞌ! Bekeꞌ lelengewan netengleb ne bekeꞌ iba mengeꞌ keyegangan ku memegigaꞌ ne. Na, diki ku ne mekedyari megbangun nega supaya begeyan ke.’
7 — E imaginem que o amigo responda lá de dentro: “Não me amole! A porta já está trancada, e eu e os meus filhos estamos deitados. Não posso me levantar para lhe dar os pães.”
8 Isugid ku dimu,” kwan i Jesus, “misan mendiꞌ ne banar megbangun supaya megey et begas dut biꞌbilaꞌ ye, segwaꞌ, sabab et meleges banar, negbangun ne lang supaya mebgey kenyeng pegengaten.
8 Jesus disse:
9 “Angkansa isugid ku dimyu: Meneew kew supaya begeyan kew. Pengebiyaꞌ kew supaya kebiyaꞌ kew. Tumuktuk kew supaya lelengewan ukaban dimyu.
9 Por isso eu digo: peçam e vocês receberão; procurem e vocês acharão; batam, e a porta será aberta para vocês.
10 Sabab sebarang pengangat ya, keterima; Sebarang pengebiyaꞌ, ya ketulus; sebarang megtuktuk, lelengewan ukaban kenye.
10 Porque todos aqueles que pedem recebem; aqueles que procuram acham; e a porta será aberta para quem bate.
11 “Kaya amaꞌ baꞌ yegang ye megtew et seraꞌ, igbey ye seli?
11 Por acaso algum de vocês será capaz de dar uma cobra ao seu filho, quando ele pede um peixe?
12 Etawa baꞌ mengangat et tilug, enu igbey ye, bengkenawa?
12 Ou, se o filho pedir um ovo, vai lhe dar um escorpião?
13 Deuluꞌ kemyu na mereraat, sewd myu megey et menununga dut mengeꞌ keyegangan myu, kwanaꞌ mene gasi dimyung Amaꞌ dut langit, diki be ya kebgey et Menungang Nakem naꞌ Empuꞌ sebarang megpengangat kenye?”
13 Vocês, mesmo sendo maus, sabem dar coisas boas aos seus filhos. Quanto mais o Pai, que está no céu, dará o Espírito Santo aos que lhe pedirem!
14 Sene in negpeliwan si Jesus eset taaw et sembatung umew neng mereraat neng diwata. Ganang nepeugad ye ne itue, ating lelaki na negumew, nekebres, indyari nemegliluꞌ kineldaman.
14 Jesus estava expulsando de certo homem um demônio que não o deixava falar. Quando o demônio saiu, o homem começou a falar. A multidão ficou admirada,
15 Segwaꞌ mengeꞌ iba negberes, kwan dye, “Nekepeliwan et meraat sabab et ki Beelsebul, gay bersen ki Seytan, surutan et ginsaʼt mereraat neng diwata.”
15 mas alguns disseram: — É
16 Mengeꞌ iba, siminulay ki Jesus, tinewan dye si Jesus pasal et tendaꞌ teyeg dut Langit.
16 Outros, querendo conseguir alguma prova contra Jesus, pediam que ele fizesse um milagre para mostrar que o seu poder vinha de Deus.
17 Segwaꞌ pegsesewren i Jesus baꞌ enu pegpipikiren dye, kwan ye dut kedye, “Misan embeng pengmilikan, baꞌ megbagiꞌbagiꞌ indyari etuanan diri nega, atin mebungkar, bekeꞌ dut sembatung benwa megbanta-banta dye, atin megeriwaraꞌ.
17 Mas Jesus, conhecendo os pensamentos deles, disse:
18 Na baꞌ si Seytan megbagiꞌbagiꞌ bekeꞌ megbanta dye-megdye nega, enukwan sumandal pengmilikan ye? Pinegberes ku itue sabab pegtendesen myu na aku negpeliwan et mengeꞌ mereraat neng diwata sabab et ki Beelsebul.
18 Se o reino de Satanás tem grupos que lutam entre si, como continuará a existir? Vocês dizem que é Belzebu que me dá poder para expulsar demônios.
19 Tiban baꞌ megpeliwan kuʼt mengeꞌ meliwanen sebaban ki Beelsebul, pikir myu kinung kebesagan na meliwanen nepeugad et dimyung mengeꞌ mengingibut? Angkansa dimung mengeꞌ mengibut ne atin mengukum dimyu.
19 Mas, se é assim, quem dá aos seguidores de vocês o poder para expulsar demônios? Assim, os seus próprios seguidores provam que vocês estão completamente enganados.
20 Segwaꞌ baꞌ aku negpeliwan et mengeꞌ meliwanen in sabab et basag et Empuꞌ, angkan tiban pengmilikan et Empuꞌ atuꞌ net dimyu.”
20 Na verdade é pelo poder de Deus que eu expulso demônios, e isso prova que o
21 Na sembatung antangan sinugid i Jesus kedye, kwan ye, “Na baꞌ si Seytan megtutunggu dut kenyeng benwa mebasag, panyap et mengeꞌ gelaman, diki lang mepenu-penu mengeꞌ pengartaꞌ ye.
21 — Quando um homem forte e bem-armado guarda a sua própria casa, tudo o que ele tem está seguro.
22 Segwaꞌ baꞌ ating yegang et Empuꞌ neng lebing mebasag rumumpak ki Seytan, atin peꞌ ya meraag, pengisien ginsan mengeꞌ gelaman dut pinengendelan i Seytan sampay pegbenbegien ye sebarang mengeꞌ neisiꞌ ye.”
22 Mas, quando um homem mais forte o ataca e vence, leva todas as armas em que o outro confiava e reparte tudo o que tomou dele.
23 Neres gasi kedye si Jesus sembatung antangan, kwan, ye, “Sebarang diki ku kekampi, kebanta ku. Bekeꞌ sebarang diki tumabang daken menimung et taaw dut Empuꞌ, dye keparak.”
23 — Quem não é a meu favor é contra mim; e quem não me ajuda a ajuntar está espalhando.
24 “Baꞌ lumiwan sembatung dereakan i Seytan dut sembatung taaw, megsurung atin dut ketugan penulus et mepesngewan ye. Na baꞌ kaya mebiyanan ye, indyari sugiren ye samat kwantin, ‘Peuliꞌ ku gasi dut minewanan neng tinirengan ku tiꞌ.’
24 Jesus continuou:
25 Pegdateng ye duun mebiriꞌ ye na metlang ne bekeꞌ megkikinunga ne ginsan dut seled et minewanan ye.
25 Aí volta e encontra a casa varrida e arrumada.
26 Indyari ugaran ye atin pengsementaraꞌ segwaꞌ megpeiba gasi et pitu negang mengeꞌ dereakan i Seytan na lebing meburangit set kenye. Sumled dye bekeꞌ lumegdeng dye ne duntin. Indyari antangan et ating taaw lebing megkeraat banar, diki samat sene tiꞌ.”
26 Depois sai e vai buscar outros sete espíritos piores ainda, e todos ficam morando ali. Assim a situação daquela pessoa fica pior do que antes.
27 Sasat megbebres nega si Jesus et itueng ginis, maya sembatung libun teyeg dut tengaʼt kineldaman neres et mebasag, kwan ye, “Mesukud ating induꞌ na negyegang dimu sampay negperuruꞌ”.
27 Quando Jesus acabou de dizer isso, uma mulher que estava no meio da multidão gritou para ele: — Como é feliz a mulher que pôs o senhor no mundo e o amamentou!
28 Siminambag si Jesus kwan ye, “Lebing mesukud sebarang megkingeg et beres et Empuꞌ Banar bekeꞌ penuman et atin.”
28 Mas Jesus respondeu:
29 Ganang megkekedram ne mengeꞌ taaw, negberes si Jesus, kwan ye, “Mengeꞌ mereraat itueng mengeꞌ pengkatan. Megteew dyeʼt mengeꞌ keliluꞌlilung tendaꞌ, segwaꞌ kaya lang mebgey kedye selyu lang, tendaꞌ pasal ki Jonas atin tarus et Empuꞌ Banar tagnaꞌ.
29 Quando a multidão se ajuntou em volta de Jesus, ele começou a falar e disse o seguinte:
30 Sabab baꞌ enukwan tagnaꞌ tiꞌ si Jonas pineketendaꞌ dut mengeꞌ tawʼt Ninibe, megdemikian Yegang et Taaw sembatung tendaꞌ gasi dut itueng pengkatan.
30 Assim como o
31 Pegdateng dut ukuman et Empuꞌ, tumyeg Dengdayang et Selatan, bekeꞌ sumagkaꞌ ne itueng pengkatan. Sabab ya mawaꞌ nega dut kepuspusaʼt dunyaꞌ supaya mengingeg et kesesewran i Surutan Solomon tagnaꞌ. Segwaꞌ tiban maya sembatung lebing metaas dut ki Surutan Solomon, na tiban atue e.
31 No Dia do Juízo a rainha de Sabá vai se levantar e acusar vocês, pois ela veio de muito longe para ouvir os sábios ensinamentos de Salomão. E eu afirmo que o que está aqui é mais importante do que Salomão.
32 Mengeꞌ taaw dut Ninibe tagnaꞌ tumyeg ngine dut ukuman et Empuꞌ. Sabab mengeꞌ tawʼt lungsud et Ninibe nemegsusun dut abar i Jonas, atin Tarus et Empuꞌ tagnaꞌ. Angkansa dye sumagkaꞌ itueng pengkatan. Segwaꞌ maya sembatung lebing metaas nega dut ki Jonas na tiban atue e!”
32 No Dia do Juízo o povo de Nínive vai se levantar e acusar vocês porque, quando ouviram a mensagem de Jonas, eles se arrependeram dos seus pecados. E eu afirmo que o que está aqui é mais importante do que Jonas.
33 “Kaya sinu megsiluꞌ et saleng, pegketbes iratun ye dut keteguan. Segwaꞌ pegdatun ye atin dut semberikaran, supaya sebarang kesled kebiriꞌ et telang ye.
33 Jesus continuou:
34 Supama, mata myu, atin siluꞌ et bilug myu. Na baꞌ mata myu menunga, metlang ginsaʼt bilug myu, ingin bersen menunga pikiran myu. Segwaꞌ baꞌ mekabu mata myu, melingeb gasi ginsaʼt bilug myu, ingin bersen meraat pikiren myu.
34 Os olhos são como uma luz para o corpo: quando os olhos de você são bons, todo o seu corpo fica cheio de luz. Porém, se os seus olhos forem maus, o seu corpo ficará cheio de escuridão.
35 Na tentuaꞌ myu banar ating telang dut dimyu na diki lang megmendyaring kelingban.
35 Portanto, tenha cuidado para que a luz que está em você não seja escuridão.
36 Angkansa, baꞌ ginsaʼt bilug mu meketlangan, kaya lang bagiꞌ et kelingban, epus metlang ginsan, sama ke et megbibinyar naꞌ siluꞌ.”
36 Pois, se o seu corpo estiver completamente luminoso, e nenhuma parte estiver escura, então ele ficará todo cheio de luz como acontece quando você é iluminado pelo brilho de uma lamparina.
37 Ganang netimpus ne i Jesus bebresen ye, maya sembatung pariꞌ naꞌ Pariseo nengdangin kenye mengaan dut kedye. Angkansa si Jesus siminurung, pegseled ye, lahyun narung bekeꞌ nampang dut kekanan.
37 Quando Jesus acabou de falar, um fariseu o convidou para jantar na casa dele. Jesus foi e sentou-se à mesa.
38 Segwaꞌ negliluꞌ itueng Pariseo, sabab pegkebiriꞌ ye ki Jesus kaya lang nemasaꞌ et keremut ye mura mengaan samat inarat dye.
38 O fariseu ficou admirado quando viu que Jesus não tinha se lavado antes de comer.
39 Indyari kwan et Begerar dut kenye, “Kemyung mengeꞌ Pariseo, samat mengeꞌ sawan bekeꞌ rayaꞌ pegbesaan liwan lang, temed dut seled myu baha et deren bekeꞌ kereatan.
39 Então o Senhor disse a ele:
40 Kemyung mengeꞌ merupang naꞌ taaw! Diki be ating pemuwat et liwan et bilug, atin gasi pemuwat et seled?
40 Seus tolos! Quem fez o lado de fora não é o mesmo que fez o lado de dentro?
41 Segwaꞌ ipemegiaꞌ myu dut mengeꞌ miskin sebarang baꞌ enu dut seled et rayaꞌ, indyari ginsan neng ginis megmendyaring melnis dut dimyu.”
41 Portanto, deem aos pobres o que está dentro dos seus copos e pratos, e assim tudo ficará limpo para vocês.
42 “Elulaꞌ kew ne kemyung mengeꞌ Pariseo, sabab megbegey kew et ikesempulung bagiꞌ et perinaꞌ sampay ginsaʼt mengeꞌ tutulnuen dut Empuꞌ. Segwaꞌ peglipatan myu keingesinan dut mengeꞌ taaw miskin bekeꞌ kurung kemyung pengmergaꞌ et Empuꞌ. Sugat na buwaten myu ating begeyan ikesempuluꞌ et ginsan dut Empuꞌ neng pinegarat, segwaꞌ kasiꞌ myu gasi peglipatiꞌ keingasinen dut taaw miskin bekeꞌ pegmerganen Empuꞌ. Itueng bagung tulduꞌ.
42 — Ai de vocês, fariseus! Pois dão para Deus a décima parte até mesmo da hortelã, da arruda e de todas as verduras, mas não são justos com os outros e não amam a Deus. E são exatamente essas coisas que vocês devem fazer sem deixar de lado as outras.
43 “Elulaꞌ kew ne kemyung mengeꞌ Pariseo, sabab gey-gaay myu banar marung dut eerungan et mengeꞌ metetaas dut pegtimung-timungan bekeꞌ mengeꞌ kepangling-pangling et mengeꞌ taaw dut tetebuan.
43 — Ai de vocês, fariseus! Pois gostam demais dos lugares de honra nas
44 “Sengsayang myu ne sabab patus myu mengeꞌ lebeng na kaya mengeꞌ tendaꞌ na mekelbutan et mengeꞌ taaw na diki dye mekesewran. Angkansa meririꞌ dye ne et Empuꞌ.”
44 — Ai de vocês! Pois são como sepulturas que não se veem, sepulturas que as pessoas pisam sem perceber.
45 Maya sembatung biaksa dut Keseraan kwan ye, “Menunulduꞌ, pegbersen mu atin, samat pepelelew mu gasi kami a.”
45 Então um mestre da Lei disse a Jesus: — Mestre, falando assim, o senhor está nos ofendendo também.
46 Siminambag si Jesus kwan ye, “Kemyu gasing mengeꞌ biaksa dut Keseraan, elulaꞌ myu ne, sabab pegbebgeyan myu mengeꞌ taaw et mengeꞌ saraꞌ bekeꞌ simayaꞌ. Misan meliyutan dye tumanen dye, segwaꞌ kemyu misan sengkerit neng ginis mendiꞌ kew menabang.
46 Jesus respondeu:
47 “Elulaꞌ myu ne sabab pinebalan myu mengeꞌ lebeng mengeꞌ tarus et Empuꞌ, na dye pinematey et mengeꞌ keupuꞌupuan myu.
47 Ai de vocês! Pois fazem túmulos bonitos para os
48 Angkansa kemyu tiban negpesebanar na negpekiuyun kew pasal dut baꞌ enu pinemuwat et mengeꞌ keupuꞌupuan myu. Dye nematey et mengeꞌ tarus et Empuꞌ, bekeꞌ dimyu gasi, kemyu negpebaal et mengeꞌ lebeng et mengeꞌ tarus.
48 Com isso vocês mostram que concordam com o que os seus antepassados fizeram, pois eles mataram os profetas, e vocês fazem túmulos para eles.
49 Sabab et itue, Empuꞌ dut kenyeng kesesewran negsugid et samat kwantin, kwan ye, ‘Pebitan ku dye et mengeꞌ tarus sampay mengeꞌ pepengenaran, segwaꞌ mekeldam kedye pengimeteyen, iba in tiksaen dye.’
49 Por isso a Sabedoria de Deus disse: “Mandarei para eles profetas e mensageiros, e eles matarão alguns e perseguirão outros.”
50 Angkansa itueng pengkatan maya dusaen kedye, sabab et keselaan keupuꞌupuan dye tagnaꞌ neng pegimatey dyeʼt ginsaʼt mengeꞌ tarus et Empuꞌ tihad negaʼt pegtagnaꞌ et sengkedunyaan,
50 Por causa disso esta gente de hoje será castigada pela morte de todos os profetas assassinados desde a criação do mundo,
51 Tihad nega pegpatey dut ki Abel seked dut pegpatey ki Sakarias, na bininasa dut pinegketngaan et sisimeyaan bekeꞌ benwa naꞌ pegempuan. Eꞌ, isugid ku dut dimyu, itueng mengeꞌ pengkatan, dye sukuten kedye ngine ginsaʼt itue.
51 começando pela morte de Abel até a morte de Zacarias, que foi assassinado entre o altar e o
52 “Elulaꞌ myu ne kemyung biaksa et Keseraan, sabab inugad myu kunsiꞌ et kesesewran, atin kesesewran pasal dalan surung dut Langit. Asal kemyu kaya ne memegseled, sampay sebarang meingin sumled pegleangen myu.”
52 — Ai de vocês, mestres da Lei! Pois guardam a chave que abre a porta da casa da Sabedoria. E assim nem vocês mesmos entram, nem deixam os outros entrarem.
53 Pegketbes nugad ne si Jesus dut lelegdengan naꞌ atin. Sentin ne tinegnaan et mengeꞌ Pariseo bekeꞌ mengeꞌ biaksa et Keseraan na rinaat dye ne banar. Angkan mekansang neng pinegiingkut dye,
53 Quando Jesus saiu dali, os mestres da Lei e os fariseus começaram a criticá-lo com raiva e a lhe fazer perguntas sobre muitos assuntos.
54 supaya lang maya malew dye pasal dut kenyeng mengeꞌ bebresen.
54 Eles queriam levá-lo a dizer alguma coisa que pudesse lhes servir de motivo para acusá-lo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.