João 9

Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Pegtalib i Jesus, nebiriꞌ ye sembatung lelaki beleg ne lagi tihad nega dut pegyegang kenye.
1 Enquanto Jesus caminhava, viu um homem cego de nascença.
2 Iningkut et mengeꞌ pepengenaran ye, kwan dye, “Menunulduꞌ, sinu negkesalaꞌ, itueng lelaki etawa kenyeng gunggurang, na ya pinegyegang et beleg?”
2 E os seus discípulos perguntaram: — Mestre, quem pecou para que este homem nascesse cego? Ele ou os pais dele?
3 Sinambag i Jesus, kwan ye, “Diki itueng lelaki etawa mengeꞌ gunggurang ye negkesalaꞌ. Segwaꞌ negkwantin itue supaya keradya et Empuꞌ mepebiriꞌ dut kenyeng biyag.
3 Jesus respondeu:
4 Sasat eldew nega, subaliꞌ keredyanen tyu mengeꞌ keradya et Empuꞌ Banar negdaak daken. Gebi megapet, ganang kaya ne misan sinu mekekeradya.
4 É necessário que façamos as obras daquele que me enviou enquanto é dia; a noite vem, quando ninguém pode trabalhar.
5 Sementaraꞌ atuꞌ ku nega et dunyaꞌ, aku siluꞌ et sengkedunyaan, megbegey et telang dut pikiran et mengeꞌ taaw.”
5 Enquanto estou no mundo, sou a luz do mundo.
6 Ganang nebres i Jesus itue, nibeg dut lugtaꞌ ampaꞌ ye pinerusuꞌ et ibeg ye. Pegketbes pinadlis yeʼt mata et lelaki neng beleg.
6 Depois de dizer isso, Jesus cuspiu na terra, fez lama com a saliva e com a lama untou os olhos do cego.
7 “Panew!” kwan i Jesus kenye, “Dumun ke dut libtung et Siloe.” (Na ingin bersen Siloe, Tinahag). Angkansa, lelaki nanew. Pegdateng dun nengiramus, na neketuun ne, ampaꞌ ne nuliꞌ.
7 Então disse ao cego: Siloé quer dizer “Enviado”. O cego foi, lavou-se e voltou vendo.
8 Mengeꞌ rurungan ye bekeꞌ mengeꞌ nekebiriꞌ kenye et kwit nega ya pepeingasiꞌ, nemegsudsugid dye, kwan dye, “Diki be saliꞌ itue neng lelaki kwit tiꞌ megarung atue sampay pengangat et ingasiꞌ?”
8 Então os vizinhos e os que antes o conheciam de vista, como mendigo, perguntavam: — Não é este o que ficava sentado pedindo esmolas?
9 Maya iba pegberes na ya ne. Temed kwaʼt iba, “Lein, kebiriꞌ tyu lang samat ya.” Segwaꞌ kwan ye, “Aku ne pesi itue!”
9 Uns diziam: — É ele. Outros: — Não, mas se parece com ele. O homem dizia: — Sou eu.
10 Nemengingkut mengeꞌ taaw kenye, kwan dye, “Enukwan neketuun ne mata mu in?”
10 Então lhe perguntaram: — Como foram abertos os seus olhos?
11 Sinambag ye, “Ating lelaki ne pegngeranen si Jesus nemaal et rusuꞌ ampaꞌ ye pinadlis et mata ku. Dinaak ye aku dumun dut libtung et Siloe tiꞌ apang mengiramus. Angkansa, nepanew ku, pegdateng duun ampaꞌ ku ne nengiramus, na neketuun ku ne.”
11 Ele respondeu: — O homem chamado Jesus fez lama, passou nos meus olhos e disse: “Vá ao tanque de Siloé e lave-se.” Então fui, lavei-me e estou vendo.
12 “Embe ne ating lelaki?” kwan dye. “Iste ku,” tinubag ye.
12 Eles perguntaram: — Onde está ele? Respondeu: — Não sei.
13 Pegketbes, ating taaw na beleg na negnunga, binibit dye dut mengeꞌ tawʼt Pariseo.
13 Levaram aos fariseus aquele que antes era cego.
14 Na negkeradya si Jesus et rusuꞌ bekeꞌ negpemukrat et mata et lelaki neng beleg dut eldew et Sabadu, atin eldew et diki pengengeredyanan eset arat et mengeꞌ tawʼt Judio. (Angkansa, dut pikiran et Pariseo binelabag i Jesus arat dye.)
14 E era sábado o dia em que Jesus fez a lama e lhe abriu os olhos.
15 Angkansa binisara gasi atin taaw neng beleg na neketuun et mengeꞌ Pariseo baꞌ enukwan ya neketuun. Kwan et lelaki, “Pinedlisan i Jesus lang et rusuꞌ mata ku, pegketbes nengiramus ku, naꞌ tiban mekebiriꞌ ku ne.”
15 Então os fariseus lhe perguntaram outra vez como podia ver. Ele respondeu: — Ele pôs lama sobre os meus olhos, lavei-me e estou vendo.
16 Maya mengeꞌ ibang Pariseo negsugid, kwan dye, “Ating lelaki diki teyeg dut Empuꞌ, sabab kaya pegtumanen ye eldew et diki pengengeradyanan.” Segwaꞌ iba nengingkut kwan dye, “Enukwan kekeradya et keliluꞌlilung tendaꞌ baꞌ ya maya mekeselaan?” Angkansa nemegdapit-dapit ne.
16 Por isso, alguns dos fariseus diziam: — Esse homem não é de Deus, porque não guarda o sábado. Mas outros diziam: — Como pode um homem pecador fazer sinais como estes? E houve divisão entre eles.
17 Sekaliꞌ tuꞌ, iningkut dye peuliꞌ ating lelaki na beleg tagnaꞌ, “Enu mesugid mu kenye? Pasal et mata mu nepetuun ye?” Kwan et lelaki, “Ya in Tarus et Empuꞌ!”
17 De novo perguntaram ao cego: — O que você diz a respeito dele, uma vez que lhe abriu os olhos? Ele respondeu: — É um profeta.
18 Kaya nengandel mengeꞌ pegibuten et mengeꞌ tawʼt Judio na ya beleg tagnaꞌ na tiban neketuun ne, sed-seked pinetingkag dye kenyeng gunggurang.
18 Os judeus não acreditaram que ele tinha sido cego e que agora podia ver, enquanto não chamaram os pais dele
19 “Yegang myu be itue?” ingkut dye. “Ituꞌ be na pegsugiren myu na pinegyegang na beleg? Enukwan na ya nekebiriꞌ tiban?”
19 e lhes perguntaram: — É este o filho de vocês, que vocês dizem que nasceu cego? Como é que agora ele está vendo?
20 Siminambag mengeꞌ gunggurang ye, kwan dye, “Sewd kay ya yegang kay, asal atin pinegyegang naꞌ beleg.
20 Então os pais responderam: — Sabemos que este é o nosso filho e que nasceu cego,
21 Segwaꞌ tiban, baꞌ enukwan ya neketuun etawa mata ye nemukrat, kaya sewd kay. Ingkutaꞌ myu ya, sabab meumur ne. Ya ne megtuturan dimyu.”
21 mas não sabemos como agora está vendo. E também não sabemos quem lhe abriu os olhos. Perguntem a ele, pois já tem idade e poderá falar por si mesmo.
22 Sinugid et mengeꞌ kegunggurangan ye itue sabab megtakut dye dut mengeꞌ pegibuten et tawʼt Judio. Na atin pelan pegbehumen et mengeꞌ pegibuten ne lagi, na sebarang megsugid na si Jesus in Kristo, ipeugad ya dut benwang sinagoga, ating pengempuan na benwa dye.
22 Os pais dele disseram isso porque estavam com medo dos judeus, pois estes já tinham combinado que, se alguém confessasse que Jesus era o Cristo, seria expulso da sinagoga.
23 Angkansa samat kwantin ne nesugid et mengeꞌ gunggurang ye, kwan dye, “Ingkutaꞌ myu ne ya sabab meumur ne.”
23 Foi por isso que os pais dele disseram: “Ele já tem idade e poderá falar por si mesmo.”
24 Ipengeruwa ne pinetingkag dye lelaki na neketuun. Kwan dye kenye, “Isugiraꞌ et kebebenaran! Empuꞌ mekekingeg. Sabab sewd kay itueng lelaki, si Jesus, mekeselanan.”
24 Então chamaram, pela segunda vez, o homem que tinha sido cego e lhe disseram: — Diga a verdade diante de Deus; nós sabemos que esse homem é pecador.
25 Segwaꞌ kwan ye, “Iste ku ne baꞌ ya in mekeselanan, temed sembatu lang sewd ku, aku beleg temed tiban nekebiriꞌ ku ne.”
25 Ele respondeu: — Se é pecador, não sei. Uma coisa sei: eu era cego e agora vejo.
26 Pegketbes iningkut dye ya, kwan dye, “Enu kineradya i Jesus rimu? Enukwan ye ipinetuun mata mu?”
26 Perguntaram-lhe outra vez: — O que ele fez a você? Como lhe abriu os olhos?
27 Segwaꞌ kwan ye, “Kesusugid ku lang, diki myu nekingeg. Manu ingin myu kinggen nega peuliꞌ? Ingin myu takuꞌ kemyu mendyaring sembatung pepengenaran ye?”
27 Ele respondeu: — Já lhes disse, mas vocês não ouviram. Por que querem ouvir outra vez? Por acaso vocês também querem se tornar discípulos dele?
28 Pegketbes ininlelew dye ya, kwan dye, “Ikew lang pepengenaran et taaw na itue e! Segwaꞌ kami pepengenaran ki Moises.
28 Então o insultaram e lhe disseram: — Discípulo dele é você! Nós somos discípulos de Moisés.
29 Nesewran kay na Empuꞌ negberes ki Moises, segwaꞌ itueng lelaki, kaya nesewran kay baꞌ embe teyeg ye.”
29 Sabemos que Deus falou a Moisés, mas este nem sabemos de onde é.
30 Siminambag lelaki, kwan ye, “Na keliluꞌliluꞌ itue e! Diki myu nesewran baꞌ embe teyeg ye, segwaꞌ ya nekepetuun et mata ku.
30 O homem respondeu: — É estranho que vocês não saibam de onde ele é, mas ele me abriu os olhos.
31 Nesewran tyu na kaya pegkinggen et Empuꞌ sebarang mekeselaan. Pegkinggen et Empuꞌ sebarang meinempuen na megtuman et keinginan ye.
31 Sabemos que Deus não atende a pecadores. Pelo contrário, se alguém teme a Deus e pratica a sua vontade, a este atende.
32 Kaya misan sinu na nekekingeg kwit na kwan sembatung pinegyegang na beleg maya nepetuun et mata ye.
32 Desde que o mundo existe, jamais se ouviu que alguém tenha aberto os olhos a um cego de nascença.
33 Baꞌ itueng lelaki diki teyeg dut Empuꞌ, kaya mebutbuwat ye.”
33 Se este homem não fosse de Deus, não poderia ter feito nada.
34 Sabab et itue, kwan dye, “Ikew, ipinegyegang ke dut kaya ne ereteret neng keselaan, manu menginduꞌ ke ramen?” Pegketbes sinempeg dye ne ya peliwan et pengempuan neng benwa.
34 Mas eles disseram: — Você nasceu cheio de pecado e quer nos ensinar? E o expulsaram.
35 Pegkaꞌ kwantin ne, neebaran i Jesus na tinimbag et mengeꞌ pegibuten peliwan ating taaw neng beleg na neketuun. Indyari, pekebiyaꞌ ne kenye, kwan i Jesus, “Mengandel ke takuꞌ dut Yegang et Taaw?”
35 Jesus ouviu que eles tinham expulsado o homem. Ao encontrá-lo, perguntou:
36 “Sinu ya, Menunulduꞌ? Sugiriꞌ ku supaya mengandel ku kenye!”
36 Ele respondeu: — Quem é, Senhor, para que eu creia nele?
37 Kwan i Jesus, “Nebiriꞌ mu ne ya. Na ya ne pesi megbebres dimu.”
37 E Jesus lhe disse:
38 Indyari kwan et lelaki, “Begerar, pengandel ku!” Ampaꞌ ne siminelungkud apang pengempuen ya.
38 Então ele afirmou: — Eu creio, Senhor! E o adorou.
39 Kwan i Jesus, “Natuꞌ ku atuʼt dunyaꞌ apang meukum mengeꞌ taaw. Seng bagiꞌ dye antangen mengeꞌ beleg, sabab awam dye et kebebenaran pasal et Empuꞌ! Dye in memengdyaring mekebiriꞌ. Sembatung bagiꞌ gasi, antangen dye samat kaya beleg, sabab kebluan dye kesewd dye ginsan pasal et Empuꞌ, temed salaꞌ. Dye in megmengdyaring beleg.”
39 Jesus continuou: —
40 Maya mengeꞌ ibang Pariseo na mekabiꞌ dut kenye nekekingeg, kwan dye, “Enu? Kami tuꞌ beleg?”
40 Alguns dos fariseus que estavam perto dele perguntaram-lhe: — Por acaso também nós somos cegos?
41 Kwan i Jesus, “Baꞌ beleg kew, ingin bersen kemyu banar awam et keberbenaran et Empuꞌ, kaya kedusaan myu. Segwaꞌ tiban sugiren myu na kemyu meketuun, ingin bersen gasi nesewran myu kebebenaran, angkansa megtetaren kedusaan et Empuꞌ eset dimyu, sabab kemyu kaya pengandel et keberbenaran.”
41 Jesus respondeu:

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.