João 4
Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NTLH
1 Ganang neebaran et mengeꞌ Pariseo na lebing mekansang ne negayat bekeꞌ nebewtismuan i Jesus eset ki Juan.
1 Os fariseus ouviram dizer que Jesus estava ganhando mais discípulos e batizava mais pessoas do que João.
2 Segwaꞌ banar ye, diki lang si Jesus nengbewtismu, erapun kenyeng mengeꞌ pepengenaran key.
2 (De fato, não era Jesus quem batizava, e sim os seus discípulos.)
3 Pagkaꞌ kwantin ne, atin beres nesewran nega i Jesus. Na tinirengan ye dut probinsiya et Judea, nepeuliꞌ gasi dut probinsiya et Galilea.
3 Quando Jesus ficou sabendo disso, saiu da Judeia e voltou para a Galileia.
4 Segwaꞌ keilangan ye tumalib dut probinsiya et Samaria.
4 No caminho, ele tinha de passar pela região da Samaria.
5 Angkansa duminateng si Jesus dut kebenbenwanan et probinsiya et Samaria pegngeranen Sikar, mekabiꞌ et lugtaꞌ na binggey i Jakob tagnaꞌ dut yegang yeng si Jose.
5 Ele chegou a uma cidade da Samaria, chamada Sicar, que ficava perto das terras que Jacó tinha dado ao seu filho José.
6 Na duntin Tebud i Jakob, narung si Jesus dun sabab et nelupug ne et pegpanew-panew ye. Na meginapet ne et tengeldew.
6 Ali ficava o poço de Jacó. Era mais ou menos meio-dia quando Jesus, cansado da viagem, sentou-se perto do poço.
7 Maya sembatung libun na tege-Samaria na duminateng dun apang menageb. Negsugid si Jesus kenye, “Mekedyari be menginum et danum myu?”
7 Uma mulher samaritana veio tirar água, e Jesus lhe disse:
8 Ating masa kaya sentin mengeꞌ pepengenaran ye sabab nemengelen et pegkaan.
8 (Os discípulos de Jesus tinham ido até a cidade comprar comida.)
9 Negsugid ki Jesus libun neng Samaritano, kwan ye, “Ikew Judio, aku Samaritano. Manu megtew ke daken et danum na inumen?” (Sabab diki mekedyari mekeiba-iba tawʼt Judio dut tawʼt Samaritano).
9 A mulher respondeu: — O senhor é judeu, e eu sou samaritana. Então como é que o senhor me pede água? (Ela disse isso porque os judeus não se dão com os samaritanos.)
10 Siminambag si Jesus, kwan ye, “Baꞌ mekesewran mu lang baꞌ enu binggey et Empuꞌ dut taaw bekeꞌ baꞌ sinu itueng panew dimu et inumen, meraliꞌ tumew ke daken et danum, bekeꞌ begeyan ke et danum neng biyag.”
10 Então Jesus disse:
11 Siminambag libun kenye, kwan ye, “Ilaꞌ, kaya tuꞌ teteur mu apang iseuk, sabab merarem itueng tebud. Embe meisian mu et itueng biyag neng danum?
11 Ela respondeu: — O senhor não tem balde para tirar água, e o poço é fundo. Como é que vai conseguir essa água da vida?
12 Na tagnaꞌ tiꞌ negey dameng keupuꞌupuan tyu ne si Jakob et tebud na itue. Na atue sampay ya nekeinum nega, kwantin gasi kenyeng keyegangan bekeꞌ mengeꞌ kesepian, bekeꞌ ibang mengeꞌ ipatan ye. Metaas ke nega be takuꞌ dut damen neng keupuꞌupuan na si Jakob?”
12 Nosso antepassado Jacó nos deu este poço. Ele, os seus filhos e os seus animais beberam água daqui. Será que o senhor é mais importante do que Jacó?
13 Timinubag si Jesus, kwan ye, “Sebarang minum et danum na itue tuknewen nega peuliꞌ.
13 Então Jesus disse:
14 Segwaꞌ baꞌ sinu keinum et danum naꞌ igbey ku kenye, diki ne ya tuknewen peuliꞌ. Tantu banar, danum neng pegebgey ku in megmendyaring senep dut seled ye, na musbu periribuwat sumked dut biyag na kaya seskeran.”
14 mas a pessoa que beber da água que eu lhe der nunca mais terá sede. Porque a água que eu lhe der se tornará nela uma fonte de água que dará vida eterna.
15 Sinugid et libun dut kenye, kwan ye, “Ilaꞌ, kwantin, begeyiꞌ ku et danum na pegsugiren mu in, supaya diki ne tuknewen ku peuliꞌ, sampay pepeuliꞌpeuliꞌ ku nega atue apang menageb et danum.”
15 Então a mulher pediu: — Por favor, me dê dessa água! Assim eu nunca mais terei sede e não precisarei mais vir aqui buscar água.
16 Sinugid i Jesus kenye, “Panew ne, tingkagaꞌ esawa mu mura kemyu peuliꞌ atue.”
16 — Vá chamar o seu marido e volte aqui! — ordenou Jesus.
17 “Kaya lang esawa ku,” tubag et libun. Segwaꞌ negsugid si Jesus kenye, “Banar pegsugiren mu na kaya esawa mu.
17 — Eu não tenho marido! — respondeu a mulher. Então Jesus disse:
18 Temed banar ye, ikew maya ne lima bulnut mu, pegiban-ibanen mu tiban in, lein lang esawa mu. Banar gasi atin pegsugiren mu in.”
18 pois já teve cinco, e este que você tem agora não é, de fato, seu marido. Sim, você falou a verdade.
19 “Ilaꞌ,” kwan et libun, “kedam ku ga be, tarus ke.
19 A mulher respondeu: — Agora eu sei que o senhor é um
20 Mengeꞌ kegunggurangan kay pemegempuꞌ dye set itueng bukid e. Segwaꞌ kemyu na mengeꞌ Judio, pegsugiren myu, subaliꞌ dut Jerusalem lang pegempuan.”
20 Os nossos antepassados adoravam a Deus neste monte , mas vocês, judeus, dizem que Jerusalém é o lugar onde devemos adorá-lo.
21 Sinugid i Jesus, kwan ye, “Mengandel ke daken, libun, mapet timpu baꞌ embe pengempuan myu et Empuꞌ Amaꞌ, diki lang itueng bukid lang, etawa dut Jerusalem lang.
21 Jesus disse:
22 Kemyu mengeꞌ Samaritano, megpengempuꞌ kew, segwaꞌ diki myu mekekilala, ating pegempuen myu. Na, temed damen megpengempuꞌ kay mekesewran kay, sabab ating mememawiꞌ teyeg dut mengeꞌ tawʼt Judio.
22 Vocês, samaritanos, não sabem o que adoram, mas nós sabemos o que adoramos porque a salvação vem dos judeus.
23 Sabab megderateng ne timpu, na atue ne pesi tiban, na mengeꞌ banar neng mengengempuꞌ, pegempuen dye Empuꞌ Amaꞌ dut Nakem bekeꞌ keberbenaran. Samat atin pegtutulusen et Empuꞌ Amaꞌ na mengeꞌ mengengempuꞌ kenye.
23 Mas virá o tempo, e, de fato, já chegou, em que os verdadeiros adoradores vão adorar o Pai em espírito e em verdade. Pois são esses que o Pai quer que o adorem.
24 Empuꞌ Banar tawʼt langit, angkansa mayang mengempuꞌ kenye, subaliꞌ megpeempuꞌ teyeg et seled atey dye bekeꞌ dut keberbenaran.”
24 Deus é Espírito, e por isso os que o adoram devem adorá-lo em espírito e em verdade.
25 Negsugid libun, kwan ye, “Sewd ku pasal et Mesias, pegsugiren na Kristo, na megderateng. Baꞌ ya dumateng ne, iperetiꞌ ye ginsan damen.”
25 A mulher respondeu: — Eu sei que o
26 Negsugid si Jesus, “Aku ne pesi, itue na megberes dimu!”
26 Então Jesus afirmou:
27 Pegketbes et atin, nemekepeuliꞌ ne mengeꞌ pepengenaran ye, segwaꞌ nemegliluꞌliluꞌ sabab nebiriꞌ dye na nemegsudsugid iba ye libun. Segwaꞌ kaya nesewran dye nengingkut dut libun, “Enu gaay mu?” etawa ki Jesus, “Manu pekisudsugid ke kenye?”
27 Naquele momento chegaram os seus discípulos e ficaram admirados, pois ele estava conversando com uma mulher. Mas nenhum deles perguntou à mulher o que ela queria. E também não perguntaram a Jesus por que motivo ele estava falando com ela.
28 Pegketbes tinektak et libun kenyeng sesegban ampaꞌ ne nuliꞌ dut lungsud in, bekeꞌ pinegsisampay ye dut mengeꞌ taaw, kwan ye,
28 Em seguida, a mulher deixou ali o seu pote, voltou até a cidade e disse a todas as pessoas:
29 “Aniꞌ kew, birinaꞌ myu, maya lelaki na negsugid daken pasal ginsan buwat na nebuwat ku. Itue ne meraliꞌ pegngeranen dye et Kristo.”
29 — Venham ver o homem que disse tudo o que eu tenho feito. Será que ele é o Messias?
30 Nemengliwan mengeꞌ taaw dut kebenbenwanan apang dumuntin dut ki Jesus.
30 Muitas pessoas saíram da cidade e foram para o lugar onde Jesus estava.
31 Pinegleleges et mengeꞌ pepengenaran ye, kwan dye, “Rabi, pengaan mena.”
31 Enquanto isso, os discípulos pediam a Jesus: — Mestre, coma alguma coisa!
32 Segwaꞌ negsugid si Jesus kedye, “Maya pegkaan ku na diki myu pegsesewren.”
32 Jesus respondeu:
33 Angkansa nemegbungburung dye, “Kaluꞌ maya nibit kenye et kekanen ye,” kwan dye.
33 Então os discípulos começaram a perguntar uns aos outros: — Será que alguém já trouxe comida para ele?
34 Kwan i Jesus, “Pegkaan ku bekeꞌ kebiyagan ku, tumanen baꞌ enu keinginan et Empuꞌ banar neng negtahag daken, seked pinekeradya daken tebsen ku.
34 — A minha comida — disse Jesus — é fazer a vontade daquele que me enviou e terminar o trabalho que ele me deu para fazer.
35 Diki be pegsugiren myu na epat negang bulan mura mengeyg? Isugid ku dimyu, imukrataꞌ mata myu, siyekiꞌ myu uma be tiꞌ bekeꞌ siyekiꞌ myu keldamen et mengeꞌ taaw neng pelilibut tyu. Lutuꞌ ne, mekedyari ne keygen.
35 Vocês costumam dizer: “Daqui a quatro meses teremos a colheita.” Mas olhem e vejam bem os campos: o que foi plantado já está maduro e pronto para a colheita.
36 Iantang et buaꞌ itueng mengeꞌ taaw, misan tiban pasal et mengengeyg, meketerima ne et bagiꞌ ye. Kwantin gasi tiban megkekeyg ne gasi et buaꞌ dut biyag na kaya seskeran, angkansa mengunguma bekeꞌ mengengeyg memegkesan dye saliꞌsaliꞌ.
36 Quem colhe recebe o seu salário, e o resultado do seu trabalho é a vida eterna para as pessoas. E assim tanto o que semeia como o que colhe se alegrarão juntos.
37 Sabab banar ne itueng pegsugiren, ‘Sembatu negpesasad, iba gasi mengengeyg.’
37 Porque é verdade o que dizem: “Um semeia, e outro colhe.”
38 Tinahag ku kemyu supaya mengeyg, atin ne lein kemyu negsasad. Sengketaawan negsensaraꞌ sentin, temed keygen myu kedyeng pinegsenseraan.”
38 Eu mandei vocês colherem onde não trabalharam; outros trabalharam ali, e vocês aproveitaram o trabalho deles.
39 Mekansang ne mengeꞌ tawʼt Samaritano et itueng lungsud nemengandel ki Jesus, sabab et pesebanar et libun na atin, na kwan ye, “Nesewran ye ginsan baꞌ enu nekeradya ku!”
39 Muitos samaritanos daquela cidade creram em Jesus porque a mulher tinha dito: “Ele me disse tudo o que eu tenho feito.”
40 Angkansa, ganang negpekabiꞌ dut ki Jesus mengeꞌ Samaritano, inangat dye na tumeteg mena ya dut kedye. Na tumineteg si Jesus dun et duwang eldew.
40 Quando os samaritanos chegaram ao lugar onde Jesus estava, pediram a ele que ficasse com eles, e Jesus ficou ali dois dias.
41 Sabab et mengeꞌ bebresen i Jesus kiminansang mengeꞌ mengengandel.
41 E muitos outros creram por causa da mensagem dele.
42 Sinugid dye dut libun, “Diki lang sabab ye dut bebresen mu nengandel kay, segwaꞌ tiban, tantung ya ne nekingeg et dameng bilug sampay nesewran kay ne, si Jesus ne banar mememawiꞌ et mengeꞌ taaw atuʼt dunyaꞌ.”
42 Eles diziam à mulher: — Agora não é mais por causa do que você disse que nós cremos, mas porque nós mesmos o ouvimos falar. E sabemos que ele é, de fato, o Salvador do mundo.
43 Pegketalib et duwang eldew, nugad si Jesus eset lungsud et Sikar, siminurung dye dut probinsiya et Galilea.
43 Depois de ficar dois dias ali, Jesus foi para a região da Galileia.
44 Sabab pegsugiren ye kwit ne tiꞌ, na sembatung tarus, baꞌ dut kenyeng diring lungsud, kaya kebentugan ye.
44 Pois, como ele mesmo disse: “Um profeta não é respeitado na sua própria terra.”
45 Ganang diminateng ne si Jesus dut Galilea, tinerima ya et menunga mengeꞌ tawʼt Galilea, sabab nebiriꞌ dye ginsan na binwat ye dut Kenkaan et Neketalib dut lungsud et Jerusalem, sabab ating masa nemegtekaꞌ dye duntin.
45 Quando chegou à Galileia, os moradores dali o receberam bem. É que eles tinham ido à Festa da Páscoa , em Jerusalém, e tinham visto tudo o que Jesus havia feito lá.
46 Angkansa siminurung si Jesus peuliꞌ dut lungsud et Kana dut Galilea. Na dut Kana binelyu ye danum negmendyaring inumen (alak) tagnaꞌ tiꞌ. Na, dun maya sembatung pegibuten na mesakit kenyeng yegang na lelaki dut lungsud et Kapernaum.
46 Jesus voltou a Caná da Galileia, onde havia transformado água em vinho. Estava ali um alto funcionário público que morava em Cafarnaum. Ele tinha em casa um filho doente.
47 Ganang neebaran ye na si Jesus nepeuliꞌ dut Galilea teyeg dut Judea, siminurung ya megtuy dut ki Jesus supaya megpeingasiꞌ na baꞌ mekedyari pesanad dut Kapernaum apang pegulinan kenyeng yegang, sabab kupatey ne.
47 Quando ouviu dizer que Jesus tinha vindo da Judeia para a Galileia, foi pedir a ele que fosse a Cafarnaum e curasse o seu filho, que estava morrendo.
48 Sinugid i Jesus kenye, “Subaliꞌ kebiriꞌ kew mena et mengeꞌ keliluꞌlilung tendaꞌ, temed baꞌ diki kew kebiriꞌ, diki kew mengandel.”
48 Jesus disse ao funcionário:
49 Negsugid ating pegibuten, kwan ye, “Ilaꞌ, baꞌ mekedyari, duntinaꞌ mena daken, mura yegang ku matey.”
49 Ele respondeu: — Senhor, venha depressa, antes que o meu filho morra!
50 Sinugid i Jesus, “Muliꞌ ke ne. Negulinan ne yegang mu.” Pagkaꞌ atin ne inandel ye bebresen i Jesus pegketbes nugad.
50 — Volte para casa! O seu filho vai viver! — disse Jesus. Ele creu nas palavras de Jesus e foi embora.
51 Ganang dun nega ya et dalan, sinusup ya et kenyeng tetehagen. Na negsugid kenye na menunga ne kenyeng yegang na lelaki.
51 No caminho encontrou-se com os seus empregados, que disseram: — O seu filho está vivo!
52 Angkansa iningkut ye dye baꞌ eteg lisag negulinan yegang ye. Sinugid dye kenye, “Inibuanan et egnew ye kegapun meglilingkid eldew meglilisag sembatu.”
52 Então ele perguntou a que horas o filho havia começado a melhorar. Os empregados responderam: — Ontem, à uma da tarde, a febre passou.
53 Nerendeman ye na neginalep banar lisag na pegsugid kenye i Jesus, na kwan, “Yegang mu negulinan ne.” Angkan ginsan et seled benwa et pegibuten nemengandel ki Jesus, na ya ating Yegang et Empuꞌ Banar.
53 Aí o pai lembrou que havia sido naquela mesma hora que Jesus tinha dito: “O seu filho vai viver.” Então ele e toda a família creram em Jesus.
54 Itue ne ikeruwang keliluꞌlilung tendaꞌ na binwat i Jesus pegsurung ye dut probinsiya et Galilea teyeg dut probinsiya et Judea.
54 Esse foi o segundo milagre que Jesus fez depois de ter ido da Judeia para a Galileia.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.