Atos 26

Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Sinugid i Surutan Agripa ki Pablo na kwan, “Maya ketugutan ku na meres ke. Enu takuꞌ mesugid mu pasal eset dimung diri?” Indyari nenggeyʼt penguntabiꞌ si Pablo, pegketbes megberes bilang duminawa eset diriꞌ.
1 Agripa disse a Paulo: — Você pode apresentar a sua defesa. Então Paulo estendeu a mão e fez a sua defesa, dizendo o seguinte:
2 Kwan ye, “Surutan Agripa, pegeantang ku na sembatung kelang kesukuran na mekingeg mu itueng pegdeꞌdawa ku eset diriꞌ atu eset mengeꞌ sumbung neng mengeꞌ Judio.
2 — Rei Agripa, eu me sinto muito feliz em poder estar hoje diante do senhor para me defender de tudo o que os judeus me acusam.
3 Sabab mesewran mu banar ginsan keeratan bekeꞌ bebentanan et mengeꞌ tawʼt Judio. Angkansa pegtewen ku na kinggen mu mena aku et sandalen.
3 E especialmente feliz porque o senhor conhece muito bem todos os costumes e questões dos judeus. Portanto, peço que o senhor me escute com paciência.
4 “Sewd et ginsan na tawʼt Judio tuꞌ na baꞌ enukwan ku mengebiyagan tegnanan nega eset dakeng sengkeyegang, eset seriling bangsa bekeꞌ eset lungsud et Jerusalem.
4 — Todos os judeus sabem como tenho vivido no meio do meu povo e também em Jerusalém, desde a minha juventude até hoje.
5 Nekwit ne pegsewd dye, indyari dye ne in mekepesebanar na baꞌ kedyeng geayen, na nengebiyagan ku bilang kesembatu et pinekemeget neng sekta et egama kay neng mengeꞌ tawʼt Pariseo.
5 Eles sempre souberam — e podem confirmar isso se quiserem — que desde o começo fui membro do partido dos fariseus , o mais rigoroso da nossa religião.
6 Indyari tiban pegukumen aku punsabab eset daken neng pengarap eset tangeꞌ et Empuꞌ eset dameng mengeꞌ keupuꞌupuan na ipebiyag Ye peuliꞌ mengeꞌ patey.
6 E agora estou aqui sendo julgado porque tenho esperança na promessa que Deus fez aos nossos antepassados.
7 Itueng tinangeꞌ saliꞌ gasing atin itueng pegeerapen na neterima et sempuluꞌ duwang tutusan et Israel, angkansa dye in kaya gibek na pemengempuꞌ dye dut Empuꞌ gebi eldew. Indyari sabab eset pegarap gasing atin, Surutan Agripa, aku tuꞌ sinumbungan et mengeꞌ tawʼt Judio!
7 Todas as tribos do nosso povo, que adoram a Deus dia e noite, também esperam ver o cumprimento dessa promessa. É por causa dessa esperança, ó rei, que estou sendo acusado pelos judeus.
8 Manu angkan takuꞌ pikiren et sinu-sinu et dimyu neng atue na diki ne mekedyari biyagen peuliꞌ et Empuꞌ itueng mengeꞌ patey?
8 Por que é que vocês, judeus, acham impossível crer que Deus ressuscita os mortos?
9 “Keblan ku tuꞌ gasi nekeunang atin peꞌ in merapat ku na buwaten ginsang mekebuwat ku atu eset mengeꞌ mengengandel i Jesus na tawʼt Nasaret.
9 E Paulo disse ainda: — Eu mesmo pensava que devia fazer tudo o que pudesse contra a causa de Jesus de Nazaré.
10 Indyari kwantin ne pesi binuwat ku eset lungsud et Jerusalem. Pinepirisu ku mekansang mengengandel, eset kepengyedian et mengeꞌ pegibuteng pariꞌ. Ganang dye in ukumaʼt kepeteyan, aku ne nesulutan nengukum dye.
10 E foi o que fiz em Jerusalém. Recebi autorização dos chefes dos sacerdotes e prendi muitos seguidores de Jesus. Quando eram condenados à morte, eu também votava contra eles.
11 Binusiksik ku ginsan neng sinagoga, bekeꞌ misan sinu eset kedye na mepetan ku duntin dusaen ku apang legeseng meres atu ki Jesus. Dut iseg ku ne banar pepeliyutan ku dye misan eset mengeꞌ lungsud na dut leing bangsa.”
11 Durante muito tempo eu os castiguei em todas as sinagogas e os forcei a negar a sua fé. Tinha tanto ódio deles, que até fui a outras cidades para persegui-los.
12 “Atin ne dakeng pegerapen neng pegsurung ku dut lungsud et Damasko, bibit itueng surat et kepengyedian bekeꞌ ketugutan et mengeꞌ pegibuteʼt pariꞌ.
12 E Paulo continuou: — Foi por isso que viajei para a cidade de Damasco, levando autorização e ordens dos chefes dos sacerdotes.
13 Segwaꞌ, Surutan Agripa, ganang tengaʼt ketengeldewan ne sasat kami tuꞌ megpepanew, nebiriꞌ ku sembatung tantu na kenewagan mewanan dut langit, metlang nega eset eldew. Mekepulew neng kenewagan eset daken sampay dameng kesebeyaan.
13 Mas aconteceu, ó rei, que na estrada, ao meio-dia, veio do céu uma luz mais brilhante do que o sol, a qual brilhou em volta de mim e dos homens que estavam viajando comigo.
14 Ginsan kay in nepekleb et lugtaꞌ, indyari nekingeg ku itueng sembatung pengluluwaan, na negsugid daken, eset bebresaʼt Hebreo kwan, ‘Saulo, Saulo, manu takuꞌ angkan mu aku pegtiksaan? Ikew ne gasi mesekitan et pegiiseg mu in. Samaʼt ke mene limimbut et metetarem.’
14 Todos nós caímos no chão, e eu ouvi uma voz me dizer em hebraico : “Saulo, Saulo! Por que você me persegue? Não adianta você se revoltar contra mim.”
15 “Indyari iningkut ku, kwan, ‘Begerar, sinu kew takuꞌ?’ Indyari sinambag et Begerar, ‘Aku tuꞌ si Jesus na dimung pegtiksaan.
15 — Então eu perguntei: “Quem é o senhor?” — E o Senhor respondeu:
16 Segwaꞌ megbangun ke bekeꞌ tumyeg! Nepebiriꞌ Ku dimu apang ikew deaken bilang mengeradya Ku bekeꞌ megpesebanar ke pasal eset nebiriꞌ mu tiban, sampay eset mengeꞌ ipebiriꞌ ku nega dimu.
16 Mas levante-se e fique de pé. Eu apareci a você para o escolher como meu
17 Bewien ku ikew eset mengeꞌ tawʼt Judio bekeꞌ eset mengeꞌ tawʼt lein Judio na deakan Ku dimu.
17 Vou livrar você dos judeus e também dos não judeus, a quem vou enviá-lo.
18 Deaken Ku ikew dut mengeꞌ taaw na duntin, apang imukrat mu kedyeng mengeꞌ mata, apang ipeuliꞌ dye dut ketlangan mewanan eset kelingban, bekeꞌ dut Empuꞌ mewanan dut kependeyan i Seytan. Bekeꞌ eset pebiyaꞌ et pengandel dye in Daken, empunen eset kedyeng keselaan bekeꞌ kebayaꞌ et kedyeng megmendyaring pasek metignaꞌ eset Empuꞌ.’ ”
18 Você vai abrir os olhos deles a fim de que eles saiam da escuridão para a luz e do poder de Satanás para Deus. Então, por meio da fé em mim, eles serão perdoados dos seus pecados e passarão a ser parte do povo escolhido de Deus.”
19 “Sabab et itue, Surutan neng Agripa, diki aku pengubaꞌ eset mengeꞌ penerebinbin mewanan dut langit.
19 E Paulo terminou, dizendo: — Portanto, ó rei Agripa, eu não desobedeci à visão que veio do céu.
20 Tinegnanan ku nenulduꞌ dut lungsud et Damasko, pegketbes dut lungsud et Jerusalem, dut sengkelungsuran et probinsiya et Judea, sampay gasi dut mengeꞌ tawʼt lein Judio. Ipegtulduan ku na merapat dyeng megsusun et keselaan dye, bekeꞌ mengandel dye dut Empuꞌ, indyariꞌ ipekilala et kedyeng pegsusun pebiyaꞌ eset mengeꞌ kebuwaten dye.
20 Anunciei a mensagem primeiro em Damasco e depois em Jerusalém, em toda a região da Judeia e entre os não judeus. Eu dizia a todos que eles precisavam abandonar os seus pecados, voltar para Deus e fazer coisas que mostrassem que estavam, de fato, arrependidos.
21 Sabab eset mengeꞌ ginisang itue, kwantin tinuturan ku, inalew aku et mengeꞌ tawʼt Judio na itue sementaraꞌ esentin kuʼt templo, indyari binahum dye aku peteyen.
21 Foi por isso que alguns judeus me agarraram quando eu estava no pátio do Templo e quiseram me matar.
22 Misan enukwan kaya gasi aku pinesaran et Empuꞌ. Angkansa tiban, megetiyeg ku atue apang megpesebanar eset ginsan, mengeꞌ tawʼt mebaba bekeꞌ eset mengeꞌ taaw metaas. Segwaꞌ kaya aku negsugid, baꞌ diki pegsugiren et mengeꞌ tarus bekeꞌ ki Moises na tumanan ingyan masa.
22 Mas até hoje Deus tem me ajudado, e por isso estou aqui trazendo a sua mensagem a todos, tanto aos humildes como aos importantes. Pois eu digo a mesma coisa que os profetas e Moisés disseram que ia acontecer.
23 Kwan dye, na keilangan metiksaꞌ si Kristo bekeꞌ Ya ne keuna-unaang megbiyag peuliꞌ mewanan eset kepeteyan apang menggeyʼt ketlangan et kepuwasan eset mengeꞌ tawʼt Judio sampay eset mengeꞌ tawʼt lein Judio.”
23 Eles afirmaram que o Messias precisava sofrer e ser o primeiro a ressuscitar, para anunciar a luz da salvação tanto aos judeus como aos não judeus.
24 Sementaraꞌ na megebres nega si Pablo, mebasag na binres i Pesto na samat kwantin, “Pegbegbeligen ke ne Pablo, neglebi ne kependeyan mu, angkansa negbegbalig ke ne!”
24 Quando Paulo estava se defendendo assim, Festo gritou: — Paulo, você está louco! Estudou tanto, que acabou perdendo o juízo!
25 Segwaꞌ siminambag si Pablo, “Kaya negbegbalig ku, metaas banar na Pesto! Erapun pegsugiren ku tuꞌ, itue mesayu na keberbenaran.
25 Paulo respondeu: — Eu não estou louco, Excelência; estou em perfeito juízo e digo a verdade.
26 Surutan Agripa, diki lang mangguꞌ ku meres dimu sabab sewd mu ginsan itue. Tantu na kaya netaguꞌ eset dimu, sabab diki lang sembatu eset tagung iged na neinabu itue.
26 Eu posso falar diante do rei Agripa com toda a coragem porque tenho a certeza de que ele conhece todas essas coisas muito bem, pois não aconteceram em nenhum lugar escondido.
27 Surutan Agripa, endelen myu be takuꞌ ating Kesuratan et mengeꞌ tarus et Empuꞌ? Sewd ku na endelen myu!”
27 Então Paulo disse ao rei: — Rei Agripa, o senhor crê nos profetas? Eu sei que crê!
28 Sinugid i Surutan Agripa ki Pablo, kwan ye, “Dut seled et mebaba neng timpu, gaay mu be teyen lengku aku megmendyaring sembatung mengengandel i Kristo?”
28 Agripa respondeu: — Você pensa que assim, em tão pouco tempo, vai me tornar cristão?
29 Siminambag si Pablo, kwan ye, “Misan ne eset diki mekwit etawa eset mekwit neng timpu, pegpenelang ku dut Empuꞌ teyen na diki lang atin kemyu, baꞌ diki itueng ginsan neng mekekingeg eset daken tiban na megmendyaring mengengandel samat aku, selyu et mengeꞌ rantay na itue.”
29 Paulo disse: — Pois eu pediria a Deus que, em pouco ou muito tempo, não somente o senhor, mas todos os que estão me ouvindo hoje chegassem a ser como eu, mas sem estas correntes.
30 Indyari timinyeg itueng Surutan, sampay eset Gobernador bekeꞌ si Berenise, bekeꞌ ginsan neng kesebeyaan dye.
30 Aí o rei Agripa, o Governador, Berenice e todos os que estavam com eles se levantaram
31 Indyari pegkeliwan dye, kwantin pegtuturanen dye, kwan, “Itueng taaw na itue kaya binuwat ye misan enu na merapat detunan kenye et kepeteyan etawa pirisuen.”
31 e saíram, comentando: — Este homem não fez nada para merecer a morte, nem para estar preso.
32 Bekeꞌ sinugid nega i Surutan Agripa ki Pesto, kwan, “Baꞌ diki lang pegtewen et taaw naꞌ atin na ipeukum dut Emperador itueng bisara, mekedyari ne teyen ya in ipeliwan dut pipirisuan.”
32 Então Agripa disse a Festo: — Ele já podia estar solto se não tivesse pedido para ser julgado pelo Imperador.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.