Romanos 4

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Na iyan meupiya ne ruen pegitungan tew mekeatag ki Abraham ke keep-epuan rengan dut te langun tew ne menge Hudiyanen su apey ki mekesabut te kenà ke keduma tew rut te penduan ne ebmetidtu ki.
1 Do ponto de vista humano, Abraão foi o fundador de nossa nação. O que descobriu ele?
2 Su embiya iyan kedtengteng te Eleteala ki Abraham ne metidtu su sabap dut te meupiya ne ulaula rin, ne ruen kevenar din se ebpendantal. Ugaid ne kenà egkepakey te kebpendantal din su kenà kayi ebpuun te meupiya ne mid-ulaula rin se iyan kedtengteng te Eleteala kandin ne metidtu.
2 Se suas boas obras o tivessem tornado justo, ele teria motivo para se vangloriar, mas não perante Deus.
3 Ne netuenan tew ini su ruen impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te, “Mibperetiyaya si Abraham dut te impasad te Eleteala kandin, tembù be iyan kedtengteng te Eleteala kandin ne metidtu.”
3 Pois as Escrituras dizem: “Abraão creu em Deus, e assim foi considerado justo”.
4 Embiya idsempità ta, ne ke etew ne egelevek te edsukayan ne ebayaran, ne ke sukey rin ne kenà ibehey rà dè duen su bayad dut te helevek din.
4 O salário daquele que trabalha não é um presente, mas um direito.
5 Ugaid ne ke Eleteala, ne kenà ke meupiya ne ulaula tew se iyan din kedtengteng ne warà salà tew. Su warà ed-ul-ulaan tew ne igkevehey su apey tew idsambì te kebmetidtu tew diyà te etuvangan din, su ini ne sabap te daat te nanam din keytew ne ibehey rà dè duen. Ugaid ne sabap dut te kedsarig tew kandin ne iyan din kedtengteng keytew ne metidtu, su sabap dut te kebperetiyaya tew ne egkepesehad ke salà tew.
5 Contudo, ninguém é considerado justo com base em seu trabalho, mas sim por meio de sua fé em Deus, que declara justos os pecadores.
6 Ini ve ke impesabut dengan ni Dabid te nekahi rin ke kegkehalew rut te etew ne kenà iyan din dà edserihan ne sabap dut te keupiya te ulaula rin se ebpekemetidtu kandin diyà te etuvangan te Eleteala, ugaid ne ke sarig din te Eleteala.
6 Davi também falou a esse respeito quando descreveu a felicidade daqueles que são considerados justos sem terem trabalhado para isso:
7 Su migkahi si Dabid te,
7 “Como são felizes aqueles cuja desobediência é perdoada, cujos pecados são cobertos!
8 Mehalew nevenar ke etew
8 Sim, como são felizes aqueles cujo pecado o Senhor não leva mais em conta!”.
9 Na ini se kehelawan te etew ne nepesehad en ke salà din ne nekahi ni Dabid te engkey, kayi rè be ini te menge etew ne nengeetusan ne menge Hudiyanen? Kenà iya! Su misan ke menge etew ne kenà Hudiyanen ne ingkeamung ded dema kayi misan warà dan meetusi. Su sabap dut te Lalag te Eleteala ne netuenan tew te riyà dà nekepuun te kinesarig ni Abraham ne mibmetidtu sikandin diyà te etuvangan te Eleteala.
9 Por acaso essa bênção é apenas para os judeus, ou se estende também aos gentios incircuncidados? Já dissemos que Deus considerou Abraão justo por meio de sua fé.
10 Ne pegpegitunga niyu ini. Keenu telimaa te Eleteala si Abraham ne metidtu? Maa neetusan en be sikandin ketà etawa warà pà? Netuenan tew te warà pà meetusi si Abraham ne midtelimà en te Eleteala ne metidtu.
10 Mas como isso aconteceu? Ele foi considerado justo somente depois de ter sido circuncidado, ou antes disso? Está claro que foi antes de ele ser circuncidado.
11 Iyan neuna ne midsarig si Abraham te Eleteala ne arà pà ne mibpeetus sikandin su apey ruen tuus te lawa rin te kinetelimaa kandin te Eleteala te mibmetidtu sabap dut te kinesarig din te Eleteala. Ketà be ne iring sikandin te amey te langun ne menge etew ne mibperetiyaya te Eleteala, ne ke sarig dan se iyan kedtengteng dut te Eleteala kandan ne metidtu ran diyà te etuvangan din misan warà dan mebpeetus.
11 A circuncisão era um sinal de que Abraão já possuía fé e de que Deus já o havia declarado justo, mesmo antes de ele ser circuncidado. Portanto, Abraão é o pai daqueles que têm fé mas não foram circuncidados. Eles são considerados justos por causa de sua fé.
12 Ne si Abraham dema ke amey rut te menge Hudiyanen ne eduma te betasan te kebpeetus. Ugaid ne kenà ke kinepeetus dan se puunan te iring sikandin ne amey ran, su ke sarig dan te Eleteala se puunan iring dut te kinesarig ni Abraham te warà pà sikandin meetusi.
12 E Abraão também é o pai daqueles que foram circuncidados, mas somente se tiverem o mesmo tipo de fé que Abraão tinha antes de ser circuncidado.
13 Ruen impasad te Eleteala ki Abraham abpeg dut te menge kevuwaran din te ruen hewii ne ebpekeuma ne sikandan se egkemuney kayi te dunya. Iyan din kinepasad kayi su iyan din kedtengteng ki Abraham ne metidtu sabap dut te kinesarig din ne kenà sabap te midumaan din ke penduan.
13 A promessa de que Abraão e seus descendentes herdariam toda a terra não se baseou em sua obediência à lei de Deus, mas sim no fato de ele ter sido considerado justo quando teve fé.
14 Su embiya iyan dà ebpeketelimà dut te impasad te Eleteala arà se menge etew ne eduma te penduan ne warà en pantag din se kedsarig dan te Eleteala, ne warà lavew pantag din ke pasad te Eleteala kandan su warà misan senge etew rà ne ebpeketuman dut te penduan.
14 Portanto, se a herança prometida é apenas para aqueles que obedecem à lei, a fé é desnecessária, e a promessa, anulada.
15 Su ke penduan ne ed-ewit te kegkeepes te Eleteala te langun ne menge etew su kenà dan ebpeketuman. Ugaid ne embiya warà penduan ne warà ma ralan te kegketueni ran te nekesurang dan.
15 Pois a lei traz ira sobre aqueles que tentam obedecer a ela. A única forma de não quebrar a lei é não ter lei nenhuma para quebrar!
16 Ketà ne ke impasad te Eleteala ne egketelimà dut te menge etew sabap dà dut te kedsarig ta te Eleteala. Ne iyan din kineulaula ketà ne apey arà ne riyà ebpuun te raat te nanam din ne kenà sabap te nehelevekan ta. Ne kenà ke menge Hudiyanen dà ne eduma te penduan ne ebehayan ini te Eleteala, ugaid ne ibehey rin dema diyà te langun ne menge etew ne mibperetiyaya kandin iring dut te kineperetiyaya ni Abraham su sikandin ke nevaluy ne amey rut te langun tew ne mibperetiyaya.
16 É por isso que a promessa vem pela fé, para que ela seja segundo a graça e, assim, alcance toda a descendência de Abraão, não somente os que vivem sob a lei, mas todos que têm fé como a que teve Abraão. Pois ele é o pai de todos que creem.
17 Su iring dut te impesurat ne Lalag te Eleteala ki Abraham rengan ne egkahi te, “Mibaluy ku sikew ne amey rut te merakel ne edsusunan te menge etew.” Ne ini se migkahi te Eleteala ne midtuman en su nevaluy rin si Abraham ne amey rut te langun tew ne mibperetiyaya iring te kineperetiyaya ni Abraham kandin. Ne ke Eleteala ne mibperetiyaya ni Abraham ne iyan ded sikandin arà ke Eleteala ne ebanew te menge minatey, su ke senge tahà dà ne lalag din ne egked-ulaula ke engkey se egkiyuhan din.
17 Conforme aparece nas Escrituras: “Eu o fiz pai de muitas nações”. Isso aconteceu porque Abraão creu no Deus que traz os mortos de volta à vida e cria coisas novas do nada.
18 Mibperetiyaya si Abraham te misan enduen te kenè en egketuman ke impasad kandin te Eleteala su mibpeneneharan din ded lavew te kedsarig din te kebpekearen din te anak. Tembù be nevaluy sikandin ne amey dut te merakel ne edsusunan te menge etew iring te migkahi kandin te Eleteala te, “Ebmerakel ke kevuwaran niyu, ne iyan din egkeiringan ne bituen diyà te langit se kerakel dan.”
18 Mesmo quando não havia motivo para ter esperança, Abraão a manteve, crendo que se tornaria o pai de muitas nações. Pois Deus lhe tinha dito: “Esse é o número de descendentes que você terá!”.
19 Su arà ne hewii ne mehatus en ke rahun ni Abraham ne netuenan din se mehurang en nevenar sikandin ne warè en kearus din ne ebpekeanak pà sikandin. Ne netuenan din dema se kenà en ebpekeanak ke esawa rin si Sara, ugaid ne misan pà te iring dutun ne warà medtakas sikandin se edsarig te Eleteala.
19 E sua fé não se enfraqueceu, embora ele soubesse que, aos cem anos, seu corpo, bem como o ventre de Sara, já não tinham vigor.
20 Warà meewà ke sarig din su kenà duwaruwa te hinawa rin ne edtumanen te Eleteala ke impasad din kandin. Ugaid ne gewii rin te ebpenenahad ne ed-ilut dema ke sarig din wey mideyù din ke Eleteala.
20 Em nenhum momento a fé de Abraão na promessa de Deus vacilou. Na verdade, ela se fortaleceu e, com isso, ele deu glória a Deus.
21 Su mevaher ke hinawa rin te ruen gehem te Eleteala te edtuman dut te pasad din.
21 Abraão estava plenamente convicto de que Deus é poderoso para cumprir tudo que promete.
22 Ne sabap dut te kedsarig ni Abraham te Eleteala ne iyan kedtengteng te Eleteala kandin ne metidtu.
22 Por isso, por sua fé, ele foi considerado justo.
23 Ugaid ne arà ne impesurat ne Lalag te Eleteala rengan ne ebpesabut te iyan kedtengteng kandin te Eleteala ne metidtu ne kenà ini se insurat ne mekeatag dà ki Abraham.
23 E, quando Deus considerou Abraão justo, não o fez apenas para benefício dele. As Escrituras dizem
24 Su ingkeragkes kiyu red dema su apey iyan din kedtengteng keytew ne metidtu sabap dut te kebperetiyaya tew te sikandin ke mibanew ki Hisus ne Kerenan tew.
24 que foi também para nosso benefício, pois elas garantem que também seremos considerados justos por crermos naquele que ressuscitou dos mortos a Jesus, nosso Senhor.
25 Su si Hisus ke imbehey te Eleteala ne ebpebpatey mekeatag dut te menge salà tew, ne mibanew sikandin te Eleteala su apey iyan din kedtengteng keytew ne metidtu riyà te etuvangan din.
25 Ele foi entregue à morte por causa de nossos pecados e foi ressuscitado para que fôssemos declarados justos diante de Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.