Mateus 8
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC
1 Guna su midtupang si Hisus ketà te buvungan ne mibpenuruan din te menge etew, ne medmerakel se miduma kandin.
1 Tendo Jesus descido da montanha, uma grande multidão o seguiu.
2 Ne ruen etew ne egkevuwaen ne muna pà te it-it ne mid-uvey ki Hisus. Ne midlumpeng en sikandin diyà te sineruwan ni Hisus se ebpemuyù te, “Mama, embiya perem egkiyug ke rà ne egkeulian nu ini se meredsik ne sakit ku.”
2 Eis que um leproso aproximou-se e prostrou-se diante dele, dizendo: Senhor, se queres, podes curar-me.
3 Ne midampen ni Hisus sikandin se egkahi te, “Uya, egkiyug a,” ke sikandin. “Meulii ka!” Arà dà ne neawà en ke sakit dut te meama su neulian en.
3 Jesus estendeu a mão, tocou-o e disse: Eu quero, sê curado. No mesmo instante, a lepra desapareceu.
4 Ne migkahi si Hisus kandin te, “Kenà nu ve imbe kegkehiya ini te misan endei en, ugaid ne riyà ka tilandeng te terebpelengesa ne ibpekita nu kandin te neulian ke en. Ne ivehey nu te Eleteala ke ibpelengesa ne insuhù dengan ni Moises su apey metueni te langun te neulian ka.”
4 Jesus então lhe disse: Vê que não o digas a ninguém. Vai, porém, mostrar-te ao sacerdote e oferece o dom prescrito por Moisés em testemunho de tua cura.
5 Guna su nekeuma si Hisus diyà te inged ne Kapirnawum, ne ruen kepitan ne kenà Hudiyanen ne egkamal te menge sundaru ne mid-uvey kandin se ebpemuyù te tavang din.
5 Entrou Jesus em Cafarnaum. Um centurião veio a ele e lhe fez esta súplica:
6 “Mama,” ke sikandin, “duen edsugsuhuen ku ne ederaru riyà te valey ku su minatey ke divaluy ne lawa rin ne merasey nevenar se egeramen din.”
6 Senhor, meu servo está em casa, de cama, paralítico, e sofre muito.
7 Ne migkahi si Hisus te, “Ebpendiyan a su apey ku meulii sikandin.”
7 Disse-lhe Jesus: Eu irei e o curarei.
8 “Mama,” ke se kepitan, “misan kenà ke en edlaus diyà te valey ku, su kenà a dait ne ebpemeneyikan nu. Su dekelà se gehem nu ne misan igkahi nu te, ‘Meulii sikandin,’ ne egkeulian ini se edsugsuhuen ku.
8 Respondeu o centurião: Senhor, eu não sou digno de que entreis em minha casa. Dizei uma só palavra e meu servo será curado.
9 Nesebutan ku ini su siaken ne ruen mepurù ku ne meperumaruma a kandin. Ne ruen menge sundaru ne egkemalan ku ne meperumaruma ran kediey. Su egkahi e rà te, ‘Diyà kew,’ ne iring dan te ebelesiken. Ne engketà ded ke egkahi a te, ‘Kayi kew,’ ne seperek mata ne kayi ran en. Ne embiya edsuhuen ku ini se edsugsuhuen ku te, ‘Ul-ulaa nu ini,’ ne arà en iya rema se ed-ul-ulaan din. Iring de be kayi,” ke se kepitan, “misan edlelehan nu rà ne egkeulian ini se edsugsuhuen ku.”
9 Pois eu também sou um subordinado e tenho soldados às minhas ordens. Eu digo a um: Vai, e ele vai; a outro: Vem, e ele vem; e a meu servo: Faze isto, e ele o faz...
10 Nerineg ni Hisus ini ne neinuinu nevenar sikandin ne migkehiyan din ke menge etew ne miduma kandin te, “Sevenarbenar ne igkahi ku keniyu te warà e pà mekeuma te etew ne iring kayi kerekelà se sarig din kediey misan kayi te langun ne kevuwaran ni Israyil.
10 Ouvindo isto, cheio de admiração, disse Jesus aos presentes: Em verdade vos digo: não encontrei semelhante fé em ninguém de Israel.
11 Ini ve se idtarem ku keniyu ne merakel se menge etew ne egenat te edsilaan taman te edsenlepan ne ebpekeuma su ebpekepinuu te egkaan duma en ni Abraham wey ke anak din ne si Isaac wey ke apù din ne si Jacob diyà te menge etew ne Edetuan te Eleteala.
11 Por isso, eu vos declaro que multidões virão do Oriente e do Ocidente e se assentarão no Reino dos céus com Abraão, Isaac e Jacó,
12 Ugaid ne merakel ne menge kevuwaran ni Israyil ne mibpenehenaan perem te Eleteala dut te Edetuan din ne ibpependiyà te merusirem, ne ketà ne ebpekependerawit wey ebpekengingitel.”
12 enquanto os filhos do Reino serão lançados nas trevas exteriores, onde haverá choro e ranger de dentes.
13 Ne migkahi si Hisus dut te kepitan te, “Ulì ke en. Su ke sarig nu kedì ne netuman en.” Ne ketà dà dema ne ke edsugsuhuen din diyà te valey ne neulian en.
13 Depois, dirigindo-se ao centurião, disse: Vai, seja-te feito conforme a tua fé. Na mesma hora o servo ficou curado.
14 Ne mibpendiyà si Hisus te baley ni Pedro ne ketà ne nekita rin ke enuhang ni Pedro ne meritan ne ed-id-irehà su edetengen.
14 Foi então Jesus à casa de Pedro, cuja sogra estava de cama, com febre.
15 Ne midampen ni Hisus ke velad din ne neawà en ke rateng din, ne mid-enew sikandin ne mid-ilutù en te ibpekaan kandan.
15 Tomou-lhe a mão, e a febre a deixou. Ela levantou-se e pôs-se a servi-los.
16 Guna su midsanlep en ke andew ne ruen merakel ne menge etew ne midsuukan te vusew ne mibpeneheewit dan kayi te ki Hisus. Ne mibpenegseg ni Hisus ke menge vusew te impepevayà dà te lalag din, ne nengeulian din langun ne ebpenderaru.
16 Pela tarde, apresentaram-lhe muitos possessos de demônios. Com uma palavra expulsou ele os espíritos e curou todos os enfermos.
17 Mid-ulaula rin ini su apey metuman ke impesurat ki Isayas ne ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan se egkahi te,
17 Assim se cumpriu a predição do profeta Isaías: Tomou as nossas enfermidades e sobrecarregou-se dos nossos males {Is 53,4}.
18 Guna su nekita ni Hisus ke medmerakel ne menge etew ne edlingut kandin ne migkehiyan din ke edumdumaan din te, “Kuwa kiyu en su ed-apet kiyu riyà te ripag te ranew.”
18 Certo dia, vendo-se no meio de grande multidão, ordenou Jesus que o levassem para a outra margem do lago.
19 Ketà ne ruen senge etew ne mibpenurù te penduan ni Moises ne mid-uvey kandin ne migkahi te, “Meyterù, eduma a kenikew misan ebpependei ka.”
19 Nisto aproximou-se dele um escriba e lhe disse: Mestre, seguir-te-ei para onde quer que fores.
20 Ne migkahi si Hisus kandin te, “Ke menge laku ne ruen takub ne ed-ul-ulian dan, ke menge pepenuk ne ruen kandan ne salag, ugaid ne ke Impeanak te Menusiyà ne misan endei en memekeirehà su warà ubpaan din.”
20 Respondeu Jesus: As raposas têm suas tocas e as aves do céu, seus ninhos, mas o Filho do Homem não tem onde repousar a cabeça.
21 Ne ruen dema senge etew ne edumdumaan ni Hisus ne migkahi te, “Mama, ed-ulì e pà ne embiya egkepupusan en te ebpeneytayen ke amey ku ne arà pà ne eduma a kenikew, su siaken ded se edleveng kandin.”
21 Outra vez um dos seus discípulos lhe disse: Senhor, deixa-me ir primeiro enterrar meu pai.
22 “Kenà,” ke si Hisus, “su duma ka kedì. Ne iyan nu pelevenga rut te minatey ke menge ruma nu ne kenà ebperetiyaya kediey.”
22 Jesus, porém, lhe respondeu: Segue-me e deixa que os mortos enterrem seus mortos.
23 Ketà maa ne mid-untud si Hisus te avang ne miduma ke menge edumdumaan din.
23 Subiu ele a uma barca com seus discípulos.
24 Ne midtekewtekew se mevaher ne keramag ne nekesuhat ketà te ranew ne nelikuvungan en te baleg ini se avang dan. Ugaid ne nekelipereng si Hisus.
24 De repente, desencadeou-se sobre o mar uma tempestade tão grande, que as ondas cobriam a barca. Ele, no entanto, dormia.
25 Ne mid-uvey ran si Hisus ne mibpukew ran en se egkahi te, “Tevangi key, Kerenan, su egkekahem ini se avang ne egkeherà ki en!”
25 Os discípulos achegaram-se a ele e o acordaram, dizendo: Senhor, salva-nos, nós perecemos!
26 Ne migkahi si Hisus te, “Meambe ke nengeandek-andek kew? Kurang kew te sarig kedi!” Ne mid-enew en ne pineengked din en ke keramag wey menge baleg, ne midlengen en ke ranew.
26 E Jesus perguntou: Por que este medo, gente de pouca fé? Então, levantando-se, deu ordens aos ventos e ao mar, e fez-se uma grande calmaria.
27 Ne neinuinu ke menge edumdumaan din se egkahi te, “Engkey ini ne etew? Su misan ke keramag wey menge baleg ne ebperumaruma rut te lalag din!”
27 Admirados, diziam: Quem é este homem a quem até os ventos e o mar obedecem?
28 Nekerunggù en ensi Hisus diyà te ripag te ranew riyà te sakup te inged te Gadara, ne ketà ne ruen midsinuhung kandin ne deruwa ne etew ne riyà ebpuun te menge surung ne penlelevengan. Midsuukan te vusew ini se deruwa ne etew ne laus ne ebpekekaid ne igkeandek en sikandan te menge etew ne warà en edtikà ne ebpevayà ketà te ralan.
28 No outro lado do lago, na terra dos gadarenos, dois possessos de demônios saíram de um cemitério e vieram-lhe ao encontro. Eram tão furiosos que pessoa alguma ousava passar por ali.
29 Ne migkuleyì dan te, “Sikuna ke Anak te Eleteala, ne engkey ma se kememeniyà nu kediey? Maa mibpengkayi ka su ebpemekeiran key nu misan kenà pà ini ke timpu?”
29 Eis que se puseram a gritar: Que tens a ver conosco, Filho de Deus? Vieste aqui para nos atormentar antes do tempo?
30 Ruen ketà te uvey ran medmerakel ne bavuy ne ebpememenumal.
30 Havia, não longe dali, uma grande manada de porcos que pastava.
31 Ne mibpemuyù ke menge vusew ki Hisus te, “Embiya edsegsehen key nikuna ne ketà key nu ipeawuk te menge bavuy.”
31 Os demônios imploraram a Jesus: Se nos expulsas, envia-nos para aquela manada de porcos.
32 Migkahi si Hisus kandan te, “Kuwa kew en!” Ketà dà ne mid-ewaan dan en ke meama ne mibpengasuk dan en dut te menge bavuy, ne mibpemelelahuy en ke menge bavuy se ed-umpak diyà te dempilas ne nengelened dan en diyà te ranew.
32 Ide, disse-lhes. Eles saíram e entraram nos porcos. Nesse instante toda a manada se precipitou pelo declive escarpado para o lago, e morreu nas águas.
33 Nekita ini rut te menge etew ne edtuganur ketà te menge bavuy ne mibpemelelahuy ran en diyà te inged su impemenudtul dan ini wey ke ned-ulaula rut te menge etew ne midsuukan te vusew.
33 Os guardas fugiram e foram contar na cidade o que se tinha passado e o sucedido com os endemoninhados.
34 Guna su netuenan dut te menge etew ketà te inged ne midsamasama ran mibayà ki Hisus. Guna su nekeuma ran ne mibpemuyù dan kandin te menu ke med-awà sikandin ketà te inged dan.
34 Então a população saiu ao encontro de Jesus. Quando o viu, suplicou-lhe que deixasse aquela região.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.