Mateus 8

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Guna su midtupang si Hisus ketà te buvungan ne mibpenuruan din te menge etew, ne medmerakel se miduma kandin.
1 Jesus desceu do monte, e muitas multidões o seguiram.
2 Ne ruen etew ne egkevuwaen ne muna pà te it-it ne mid-uvey ki Hisus. Ne midlumpeng en sikandin diyà te sineruwan ni Hisus se ebpemuyù te, “Mama, embiya perem egkiyug ke rà ne egkeulian nu ini se meredsik ne sakit ku.”
2 Então um leproso chegou perto dele, ajoelhou-se e disse: — Senhor, eu sei que o senhor pode me curar se quiser.
3 Ne midampen ni Hisus sikandin se egkahi te, “Uya, egkiyug a,” ke sikandin. “Meulii ka!” Arà dà ne neawà en ke sakit dut te meama su neulian en.
3 Jesus estendeu a mão, tocou nele e disse: No mesmo instante ele ficou curado da lepra.
4 Ne migkahi si Hisus kandin te, “Kenà nu ve imbe kegkehiya ini te misan endei en, ugaid ne riyà ka tilandeng te terebpelengesa ne ibpekita nu kandin te neulian ke en. Ne ivehey nu te Eleteala ke ibpelengesa ne insuhù dengan ni Moises su apey metueni te langun te neulian ka.”
4 Então Jesus lhe disse:
5 Guna su nekeuma si Hisus diyà te inged ne Kapirnawum, ne ruen kepitan ne kenà Hudiyanen ne egkamal te menge sundaru ne mid-uvey kandin se ebpemuyù te tavang din.
5 Quando Jesus entrou na cidade de Cafarnaum, um oficial romano foi encontrar-se com ele e pediu que curasse o seu empregado.
6 “Mama,” ke sikandin, “duen edsugsuhuen ku ne ederaru riyà te valey ku su minatey ke divaluy ne lawa rin ne merasey nevenar se egeramen din.”
6 Ele disse: — Senhor, o meu empregado está na minha casa, tão doente, que não pode nem se mexer na cama. Ele está sofrendo demais.
7 Ne migkahi si Hisus te, “Ebpendiyan a su apey ku meulii sikandin.”
7 — Eu vou lá curá-lo! — disse Jesus.
8 “Mama,” ke se kepitan, “misan kenà ke en edlaus diyà te valey ku, su kenà a dait ne ebpemeneyikan nu. Su dekelà se gehem nu ne misan igkahi nu te, ‘Meulii sikandin,’ ne egkeulian ini se edsugsuhuen ku.
8 O oficial romano respondeu: — Não, senhor! Eu não mereço que o senhor entre na minha casa. Dê somente uma ordem, e o meu empregado ficará bom.
9 Nesebutan ku ini su siaken ne ruen mepurù ku ne meperumaruma a kandin. Ne ruen menge sundaru ne egkemalan ku ne meperumaruma ran kediey. Su egkahi e rà te, ‘Diyà kew,’ ne iring dan te ebelesiken. Ne engketà ded ke egkahi a te, ‘Kayi kew,’ ne seperek mata ne kayi ran en. Ne embiya edsuhuen ku ini se edsugsuhuen ku te, ‘Ul-ulaa nu ini,’ ne arà en iya rema se ed-ul-ulaan din. Iring de be kayi,” ke se kepitan, “misan edlelehan nu rà ne egkeulian ini se edsugsuhuen ku.”
9 Eu também estou debaixo da autoridade de oficiais superiores e tenho soldados que obedecem às minhas ordens. Digo para um: “Vá lá”, e ele vai. Digo para outro: “Venha cá”, e ele vem. E digo também para o meu empregado: “Faça isto”, e ele faz.
10 Nerineg ni Hisus ini ne neinuinu nevenar sikandin ne migkehiyan din ke menge etew ne miduma kandin te, “Sevenarbenar ne igkahi ku keniyu te warà e pà mekeuma te etew ne iring kayi kerekelà se sarig din kediey misan kayi te langun ne kevuwaran ni Israyil.
10 Quando Jesus ouviu isso, ficou muito admirado e disse aos que o seguiam:
11 Ini ve se idtarem ku keniyu ne merakel se menge etew ne egenat te edsilaan taman te edsenlepan ne ebpekeuma su ebpekepinuu te egkaan duma en ni Abraham wey ke anak din ne si Isaac wey ke apù din ne si Jacob diyà te menge etew ne Edetuan te Eleteala.
11 E digo a vocês que muita gente vai chegar do Leste e do Oeste e se sentar à mesa no
12 Ugaid ne merakel ne menge kevuwaran ni Israyil ne mibpenehenaan perem te Eleteala dut te Edetuan din ne ibpependiyà te merusirem, ne ketà ne ebpekependerawit wey ebpekengingitel.”
12 Mas as pessoas que deviam estar no Reino serão jogadas fora, na escuridão. Ali vão chorar e ranger os dentes de desespero.
13 Ne migkahi si Hisus dut te kepitan te, “Ulì ke en. Su ke sarig nu kedì ne netuman en.” Ne ketà dà dema ne ke edsugsuhuen din diyà te valey ne neulian en.
13 E Jesus disse ao oficial: E naquele momento o empregado do oficial romano ficou curado.
14 Ne mibpendiyà si Hisus te baley ni Pedro ne ketà ne nekita rin ke enuhang ni Pedro ne meritan ne ed-id-irehà su edetengen.
14 Jesus foi à casa de Pedro e viu a sogra dele de cama, com febre.
15 Ne midampen ni Hisus ke velad din ne neawà en ke rateng din, ne mid-enew sikandin ne mid-ilutù en te ibpekaan kandan.
15 Jesus tocou na mão dela, e a febre saiu dela. Então ela se levantou e começou a cuidar dele.
16 Guna su midsanlep en ke andew ne ruen merakel ne menge etew ne midsuukan te vusew ne mibpeneheewit dan kayi te ki Hisus. Ne mibpenegseg ni Hisus ke menge vusew te impepevayà dà te lalag din, ne nengeulian din langun ne ebpenderaru.
16 Depois do pôr do sol, o povo levou até Jesus muitas pessoas que estavam dominadas por demônios. E ele, apenas com uma palavra, expulsava os espíritos maus e curava todas as pessoas que estavam doentes.
17 Mid-ulaula rin ini su apey metuman ke impesurat ki Isayas ne ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan se egkahi te,
17 Jesus fez isso para cumprir o que o profeta Isaías tinha dito: “Ele levou as nossas doenças e carregou as nossas enfermidades.”
18 Guna su nekita ni Hisus ke medmerakel ne menge etew ne edlingut kandin ne migkehiyan din ke edumdumaan din te, “Kuwa kiyu en su ed-apet kiyu riyà te ripag te ranew.”
18 Jesus viu a multidão em volta dele e mandou os discípulos irem para o lado leste do lago.
19 Ketà ne ruen senge etew ne mibpenurù te penduan ni Moises ne mid-uvey kandin ne migkahi te, “Meyterù, eduma a kenikew misan ebpependei ka.”
19 Um mestre da Lei chegou perto dele e disse: — Mestre, estou pronto a seguir o senhor para qualquer lugar aonde o senhor for!
20 Ne migkahi si Hisus kandin te, “Ke menge laku ne ruen takub ne ed-ul-ulian dan, ke menge pepenuk ne ruen kandan ne salag, ugaid ne ke Impeanak te Menusiyà ne misan endei en memekeirehà su warà ubpaan din.”
20 Jesus respondeu:
21 Ne ruen dema senge etew ne edumdumaan ni Hisus ne migkahi te, “Mama, ed-ulì e pà ne embiya egkepupusan en te ebpeneytayen ke amey ku ne arà pà ne eduma a kenikew, su siaken ded se edleveng kandin.”
21 E outro, que era seguidor de Jesus, disse: — Senhor, primeiro deixe que eu volte e sepulte o meu pai.
22 “Kenà,” ke si Hisus, “su duma ka kedì. Ne iyan nu pelevenga rut te minatey ke menge ruma nu ne kenà ebperetiyaya kediey.”
22 Jesus respondeu:
23 Ketà maa ne mid-untud si Hisus te avang ne miduma ke menge edumdumaan din.
23 Jesus subiu num barco, e os seus discípulos foram com ele.
24 Ne midtekewtekew se mevaher ne keramag ne nekesuhat ketà te ranew ne nelikuvungan en te baleg ini se avang dan. Ugaid ne nekelipereng si Hisus.
24 De repente, uma grande tempestade agitou o lago, de tal maneira que as ondas começaram a cobrir o barco. E Jesus estava dormindo.
25 Ne mid-uvey ran si Hisus ne mibpukew ran en se egkahi te, “Tevangi key, Kerenan, su egkekahem ini se avang ne egkeherà ki en!”
25 Os discípulos chegaram perto dele e o acordaram, dizendo: — Socorro, Senhor! Nós vamos morrer!
26 Ne migkahi si Hisus te, “Meambe ke nengeandek-andek kew? Kurang kew te sarig kedi!” Ne mid-enew en ne pineengked din en ke keramag wey menge baleg, ne midlengen en ke ranew.
26 — Por que é que vocês são assim tão medrosos? — respondeu Jesus. — Como é pequena a fé que vocês têm! Ele se levantou, falou duro com o vento e com as ondas, e tudo ficou calmo.
27 Ne neinuinu ke menge edumdumaan din se egkahi te, “Engkey ini ne etew? Su misan ke keramag wey menge baleg ne ebperumaruma rut te lalag din!”
27 Então todos ficaram admirados e disseram: — Que homem é este que manda até no vento e nas ondas?!
28 Nekerunggù en ensi Hisus diyà te ripag te ranew riyà te sakup te inged te Gadara, ne ketà ne ruen midsinuhung kandin ne deruwa ne etew ne riyà ebpuun te menge surung ne penlelevengan. Midsuukan te vusew ini se deruwa ne etew ne laus ne ebpekekaid ne igkeandek en sikandan te menge etew ne warà en edtikà ne ebpevayà ketà te ralan.
28 Quando Jesus chegou à região de Gadara, no lado leste do lago da Galileia, foram se encontrar com ele dois homens que estavam dominados por demônios. Eles vinham do cemitério, onde estavam morando. Eram tão violentos e perigosos, que ninguém se arriscava a passar por aquele caminho.
29 Ne migkuleyì dan te, “Sikuna ke Anak te Eleteala, ne engkey ma se kememeniyà nu kediey? Maa mibpengkayi ka su ebpemekeiran key nu misan kenà pà ini ke timpu?”
29 Eles começaram a gritar: — Filho de Deus, o que o senhor quer de nós? O senhor veio aqui para nos castigar antes do tempo?
30 Ruen ketà te uvey ran medmerakel ne bavuy ne ebpememenumal.
30 Acontece que perto dali estavam muitos porcos comendo.
31 Ne mibpemuyù ke menge vusew ki Hisus te, “Embiya edsegsehen key nikuna ne ketà key nu ipeawuk te menge bavuy.”
31 E os demônios pediram a Jesus com insistência: — Se o senhor vai nos expulsar, nos mande entrar naqueles porcos!
32 Migkahi si Hisus kandan te, “Kuwa kew en!” Ketà dà ne mid-ewaan dan en ke meama ne mibpengasuk dan en dut te menge bavuy, ne mibpemelelahuy en ke menge bavuy se ed-umpak diyà te dempilas ne nengelened dan en diyà te ranew.
32 — Pois vão! — disse Jesus. Os demônios foram e entraram nos porcos, e estes se atiraram morro abaixo, para dentro do lago, e se afogaram.
33 Nekita ini rut te menge etew ne edtuganur ketà te menge bavuy ne mibpemelelahuy ran en diyà te inged su impemenudtul dan ini wey ke ned-ulaula rut te menge etew ne midsuukan te vusew.
33 Os homens que tomavam conta dos porcos fugiram e chegaram até a cidade. Lá contaram tudo isso e também o que havia acontecido com os dois homens que estavam dominados por demônios.
34 Guna su netuenan dut te menge etew ketà te inged ne midsamasama ran mibayà ki Hisus. Guna su nekeuma ran ne mibpemuyù dan kandin te menu ke med-awà sikandin ketà te inged dan.
34 Então todos os moradores daquela cidade saíram para se encontrar com Jesus; e, quando o encontraram, pediram com insistência que fosse embora da terra deles.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.