Mateus 27

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Mesmeselem pà ne nevurun en ke langun ne menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge pekilukesen te Hudiyanen ne neumpung dan en ke engkey se ed-ul-ulaan dan te ked-imatey ki Hisus.
1 Chegando a manhã, todos os príncipes dos sacerdotes e os anciãos do povo reuniram-se em conselho para entregar Jesus à morte.
2 Ne mibakù dan te kedina si Hisus ne mibpeneheewit dan sikandin diyà te ki Pilatu, ke gubinedur ne Rumanu.
2 Ligaram-no e o levaram ao governador Pilatos.
3 Guna su netuenan ni Hudas, ini se senge etew ne mid-ulug ki Hisus, te riyan en si Hisus te etuvangan ni Pilatu su egkukumen en te ebpeimetayan ne nekedsendit nevenar sikandin kayi te mid-ulaula rin. Ne mibpendiyà te menge mepurù te terebpelengesa wey menge pekilukesen te menge Hudiyanen ne in-ulì din ke tetelu nepulù ne pirak ne pelatà.
3 Judas, o traidor, vendo-o então condenado, tomado de remorsos, foi devolver aos príncipes dos sacerdotes e aos anciãos as trinta moedas de prata,
4 “Nekesalà a,” ke sikandin, “su impesigkem ku arà se etew ne warà salà din!”
4 dizendo-lhes: Pequei, entregando o sangue de um justo. Responderam-lhe: Que nos importa? Isto é lá contigo!
5 Ne insewirà din ke kureta diyà te lusud te Nekebpuru ne Valey te Eleteala, ne mid-ipanew en se ed-ehet te lawa rin ne mid-iket te lieg din ne mid-umpak.
5 Ele jogou então no templo as moedas de prata, saiu e foi enforcar-se.
6 Ne mibpemurut dut te menge mepurù te terebpelengesa ini se kureta se egkahi te, “Ini se kureta ne imbayad te ibpeimatey te etew ne ebpekesurang ki te Penduan tew embiya idtahù ta ini kayi te edtehuan te kureta kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala.”
6 Os príncipes dos sacerdotes tomaram o dinheiro e disseram: Não é permitido lançá-lo no tesouro sagrado, porque se trata de preço de sangue.
7 Na geina te iring ketà ne mibpengasak dan ke engkey se ebpeetahan dan kayi te kureta, ne neumpungan dan te ibpemasa te tanà dut te etew ne ediyun te kuren su ebeluyen ne penlelevengan te menge etew ne ebpekevehu ne ebpatey ketà.
7 Depois de haverem deliberado, compraram com aquela soma o campo do Oleiro, para que ali se fizesse um cemitério de estrangeiros.
8 Tembù be igenat ketà ne hewii ne mid-ingaranan arà se tanà te “Tanà ne Mibayaran te Lengesa” ne iyan din meana ne nepemasa te imbayad te ebpeimatey.
8 Esta é a razão por que aquele terreno é chamado, ainda hoje, Campo de Sangue.
9 Ne ini se ned-ulaula ne netuman ke impesurat te Eleteala ki Jeremias senge etew rengan ne mibpelambas te Lalag din se egkahi te, “Migkuwa ran ke tetelu nepulù ne kureta ne pelatà, ini se mid-umpungan te menge etew te Israyil ne ibayad te ebpeimatey kandin,
9 Assim se cumpriu a profecia do profeta Jeremias: Eles receberam trinta moedas de prata, preço daquele cujo valor foi estimado pelos filhos de Israel;
10 ne arà se impemasa ran te tanà te etew ne ediyun te kuren. Ini se impesabut kediey te Kerenan,” ke si Jeremias rengan.
10 e deram-no pelo campo do Oleiro, como o Senhor me havia prescrito.
11 Ne mibpeneheewit dan si Hisus diyà te ki Pilatu ke gubinedur ne impeetuvang dan ki Pilatu su ed-insaan. “Menu,” ke si Pilatu, “sikuna en iya ke ratù te menge Hudiyanen?”
11 Jesus compareceu diante do governador, que o interrogou: És o rei dos judeus? Sim, respondeu-lhe Jesus.
12 Ugaid ne langun ne in-isuhat dan kandin ne kewagib dut te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge pekilukesen te menge Hudiyanen ne warà din tevaka.
12 Ele, porém, nada respondia às acusações dos príncipes dos sacerdotes e dos anciãos.
13 Ne ketà ne migkahi en maa si Pilatu ki Hisus te, “Menu, kenà ke en be edtavak kayi te langun ini ne in-isuhat dan kenikew?”
13 Perguntou-lhe Pilatos: Não ouves todos os testemunhos que levantam contra ti?
14 Ugaid ne warà en megkahikahi si Hisus te misan senge tahà dà, ne ketà ne neinuinu nevenar si Pilatu.
14 Mas, para grande admiração do governador, não quis responder a nenhuma acusação.
15 Ne iyan nelayaman ni Pilatu te uman egkeuma ke Pista te Kedsehari te Suluhuen ne ruen ibpelihawang din ne senge etew ne vilanggù ne ebuyuen dut te menge etew.
15 Era costume que o governador soltasse um preso a pedido do povo em cada festa de Páscoa.
16 Ketà dema ne hewii ne ruen senge etew ne nevilanggù ne ed-ingaranan ki Barabas su nevantug te meraat ne mid-ulaula rin.
16 Ora, havia naquela ocasião um prisioneiro famoso, chamado Barrabás.
17 Guna su ruen en denda ne menge etew ne nevurun ne mid-insà si Pilatu te, “Menu, endei rapit se ibpelihawang ku, Si Barabas etawa si Hisus ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun?”
17 Pilatos dirigiu-se ao povo reunido: Qual quereis que eu vos solte: Barrabás ou Jesus, que se chama Cristo?
18 Iyan din migkahi ini su netuenan din se ini se id-isuhat ne kewagib ki Hisus dut te menge mepurù te terebpelengesa ne sabap dut te kegkesihi ran kandin.
18 {Ele sabia que tinham entregue Jesus por inveja.}
19 Ikeruwa rin ne gewii te kebpinuu diyà te kukuman ne ruen nekeuma ne telaan te esawa rin ne egkahi te, “Kenà ka ebpekid-ubpu dut te meraat ne idwagib dan keniyan te etew ne warà salà din. Su geina te merukilem ne ruen tehinepen ku mekeatag kandin ne nepesangan a.”
19 Enquanto estava sentado no tribunal, sua mulher lhe mandou dizer: Nada faças a esse justo. Fui hoje atormentada por um sonho que lhe diz respeito.
20 Ugaid ne ini se menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge pekilukesen te Hudiyanen ne mibpemitiyeraan dan ke menge etew te iyan dan buyua ki Pilatu ne ibpelihawang si Barabas ne ebpeimetayan si Hisus.
20 Mas os príncipes dos sacerdotes e os anciãos persuadiram o povo que pedisse a libertação de Barrabás e fizesse morrer Jesus.
21 Ne migkahi en maa si Pilatu ke gubinedur te, “Menu, endei rapit kayi te deruwa ini se egkiyuhan niyu ne ibpelihawang ku?”
21 O governador tomou então a palavra: Qual dos dois quereis que eu vos solte? Responderam: Barrabás!
22 “Embiya iring ketà se egkiyuhan niyu,” ke si Pilatu, “ne ebmemenuwen ku be si Hisus ini se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun?”
22 Pilatos perguntou: Que farei então de Jesus, que é chamado o Cristo? Todos responderam: Seja crucificado!
23 “Meambe?” ke si Pilatu. “Engkey se meraat ne mid-ulaula rin?”
23 O governador tornou a perguntar: Mas que mal fez ele? E gritavam ainda mais forte: Seja crucificado!
24 Guna su nesebutan ni Pilatu te kenà en egkepakey ne ibpeengked ke menge etew su deisek dà ne egkehuvut en, ne migkuwa sikandin te wayig ne mibpenlùlù sikandin te velad din dutun te etuvangan te menge etew su tuus ini te kenà sikandin ebpekid-ubpu dut te ked-imetayi ki Hisus. Ke sikandin te, “Warà kediey ke egkevudsi te lengesa keniyan te etew! Keniyu rà ayan!”
24 Pilatos viu que nada adiantava, mas que, ao contrário, o tumulto crescia. Fez com que lhe trouxessem água, lavou as mãos diante do povo e disse: Sou inocente do sangue deste homem. Isto é lá convosco!
25 Ne migkahi ke langun ne menge etew te, “Dusai key en abpeg ke menge kevuwaran dey ke egkevudsi ke lengesa rin!”
25 E todo o povo respondeu: Caia sobre nós o seu sangue e sobre nossos filhos!
26 Ketà ne impelihawang en ni Pilatu si Barabas. Ne si Hisus embe ke imperuug din ne imbehey rin en kandan te ibpelansang diyà te pinebelavag ne kayu.
26 — ausente —
27 Ne impelusud en te menge sundaru si Hisus dut te turuhan te gubinedur, ne miburun ketà ke langun ne menge sundaru.
27 Os soldados do governador conduziram Jesus para o pretório e rodearam-no com todo o pelotão.
28 Ne midluungan dan te velegkas din ne pinelelembung dan te merihà su uvag kun ne ratù.
28 Arrancaram-lhe as vestes e colocaram-lhe um manto escarlate.
29 Ruen impetengkulu kandin ne mibeelan dan ne ruhiyen ne wahed, ne ruen kayu ne mibpeheweran dan kayi te kewanan din. Ne ketà ne mibpenimbuel dan kayi te sineruwan din su uvag kun ed-adat dan kandin se egkahi te, “Mebereumur ka ne ratù te menge Hudiyanen!”
29 Depois, trançaram uma coroa de espinhos, meteram-lha na cabeça e puseram-lhe na mão uma vara. Dobrando os joelhos diante dele, diziam com escárnio: Salve, rei dos judeus!
30 Ne mibpengilevan dan sikandin, ne migkuwa ran ke kayu kayi te velad din ne imbadas dan dut te ulu rin.
30 Cuspiam-lhe no rosto e, tomando da vara, davam-lhe golpes na cabeça.
31 Guna su neipus ke kedsumpalit dan kandin, ne midluung dan en ke merihà ne impelelembung kandin ne inseluub dan ded ke kandin ne belegkas ne mid-ewit dan en sikandin diyà te ebpelensangan kandin.
31 Depois de escarnecerem dele, tiraram-lhe o manto e entregaram-lhe as vestes. Em seguida, levaram-no para o crucificar.
32 Guna su riyà dan en te ralan te kebpeneheewita ran en kandin ne ruen etew ne ed-ingaranan ki Simon ne riyà ebpuun te Sirini ne nesinuhung dan, ne mibpehes dan te ibpetiang ke pinebelavag ne kayu ne edtiangen ni Hisus.
32 Saindo, encontraram um homem de Cirene, chamado Simão, a quem obrigaram a levar a cruz de Jesus.
33 Nekeuma ran diyà te dapit ne mid-ingaranan te Gulguta, ne iyan din meana ne “Tulan te Ulu.”
33 Chegaram ao lugar chamado Gólgota, isto é, lugar do crânio.
34 Ne ketà ne ebpeinumen dan perem si Hisus te binu ne midsewuhan dan te mepait ne vawì, ugaid ne guna su neheraman din ne warà din inuma.
34 Deram-lhe de beber vinho misturado com fel. Ele provou, mas se recusou a beber.
35 Arà dà ne inlansang dan en si Hisus diyà te pinebelavag ne kayu. Neipus dan ne mibunutbunutan dan ke velegkas din ke entei se ebpekegkemuney kandan.
35 Depois de o haverem crucificado, dividiram suas vestes entre si, tirando a sorte. Cumpriu-se assim a profecia do profeta: Repartiram entre si minhas vestes e sobre meu manto lançaram a sorte {Sl 21,19}.
36 Ne mibpinuu ran se ebantey kandin.
36 Sentaram-se e montaram guarda.
37 Ne riyà te divavew te ulu rin ne impikit dan ke midsuratan te in-isuhat dan ne kewagib ki Hisus se egkahi te, “Si Hisus ini Ke Ratù te menge Hudiyanen.”
37 Por cima de sua cabeça penduraram um escrito trazendo o motivo de sua crucificação: Este é Jesus, o rei dos judeus.
38 Ne ruen deruwa ne tulisan ne inlansang dan dema duma ki Hisus, seveka kayi te egkekewanan din, ne seveka kayi te egkehivang din.
38 Ao mesmo tempo foram crucificados com ele dois ladrões, um à sua direita e outro à sua esquerda.
39 Ke menge etew ne midsahad kandin ne mibpendungkàdungkà dan te ked-undaunda ran kandin se egkahi te,
39 Os que passavam o injuriavam, sacudiam a cabeça e diziam:
40 “Na, endei embe ke migkahi nu ne egkerundus nu ini se Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne ketà te tetelu ne hewii ne igkepeitindeg nu manen ke vehu pà? Embiya benar ne Anak ka te Eleteala, ne ibpelihaun nu ke hinawa nu! Pemenaug ke en keniyan te midlensangan keykew!”
40 Tu, que destróis o templo e o reconstróis em três dias, salva-te a ti mesmo! Se és o Filho de Deus, desce da cruz!
41 Ne engketà ded dema ke ked-undaunda rut te menge mepurù te terebpelengesa, menge meyterù te penduan wey ke menge pekilukesen te Hudiyanen se ebpelelelahey ran te,
41 Os príncipes dos sacerdotes, os escribas e os anciãos também zombavam dele:
42 “Nekepelihaun kun sikandin te menge ruma rin, ugaid ne ke kandin ne hinawa ne kenà din egkegaga. Menu, kenà sikandin ke ratù te menge Hudiyanen? Embiya ebpekepemenaug sikandin keniyan te midlensangan kandin, ne ebpekeperetiyaya ki te sikandin ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun.
42 Ele salvou a outros e não pode salvar-se a si mesmo! Se é rei de Israel, desça agora da cruz e nós creremos nele!
43 Migkahi rin te Eleteala se edserihan din ne migkahi rin pà te Anak sikandin te Eleteala. Na ed-intengan ta ve ke Eleteala se edtavang kandin!”
43 Confiou em Deus, Deus o livre agora, se o ama, porque ele disse: Eu sou o Filho de Deus!
44 Ne misan dema ke deruwa ne tulisan ne inlansang diyà te idsengeriveluyà din ne elin en ne ed-undaunda kandin.
44 E os ladrões, crucificados com ele, também o ultrajavam.
45 Ne ketà te neudtu en ke andew ne mibmerusirem en ke tivuuk ne kelibutan lusud te tetelu ne uras.
45 Desde a hora sexta até a nona, cobriu-se toda a terra de trevas.
46 Ketà te tetelu ne uras ne migkuleyì si Hisus te merahing se egkahi te, “Ili, ili, lama sebaktani?” Ne iyan din meana se, “Ey, Eleteala ku, Eleteala ku, meambe ke mid-ewaan a nu?”
46 Próximo da hora nona, Jesus exclamou em voz forte: Eli, Eli, lammá sabactáni? - o que quer dizer: Meu Deus, meu Deus, por que me abandonaste?
47 Ne ruen menge etew ne nekeitindeg ketà ne nekerineg kandin ne migkahi te, “Pemineha niyu ma su ebpengumawen din en si Elias.”
47 A estas palavras, alguns dos que lá estavam diziam: Ele chama por Elias.
48 Senge etew ketà se midahewrahew migkuwa kayi te in-ered te tebà ne midtiyuk din en te deisek ne terekayu ne insugkar din diyà te bèbà ni Hisus su ibpeesep.
48 Imediatamente um deles tomou uma esponja, embebeu-a em vinagre e apresentou-lha na ponta de uma vara para que bebesse.
49 Ugaid ne ruen migkahi te, “Na ed-intengan tew ve ke edlepew si Elias se ebpeawà kandin ketà!”
49 Os outros diziam: Deixa! Vejamos se Elias virá socorrê-lo.
50 Ne migkuleyì en maa si Hisus te merahing ne nependusan en sikandin te hinawa.
50 Jesus de novo lançou um grande brado, e entregou a alma.
51 Diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne ruen mekepal ne saput ne impehelet dut te insivey ne ed-ubpaan te Eleteala, ne ketà te kinepatey ni Hisus ne nevindas kayi te luuk ini igenat te divavew taman te diralem. Ne midlinug ne nengetevì ke derekelà ne vatu.
51 E eis que o véu do templo se rasgou em duas partes de alto a baixo, a terra tremeu, fenderam-se as rochas.
52 Ne ruen menge penlelevengan ne surung ne nengepuwasan, ne merakel ke minatey ne mibperetiyaya ki Hisus ne nengevanew en.
52 Os sepulcros se abriram e os corpos de muitos justos ressuscitaram.
53 Ne mibpenlihawang dan dut te leveng dan ne ketà te nevanew en si Hisus ne mibpendiyà dan te inged ne Hirusalim ne riyà dan mekita te merakel ne etew.
53 Saindo de suas sepulturas, entraram na Cidade Santa depois da ressurreição de Jesus e apareceram a muitas pessoas.
54 Ne ini se kepitan wey ke menge ruma rin ne sundaru ne ebantey ki Hisus, ne nengeandek dan nevenar dut te neheram dan ke linug wey nekita ran ke langun ne ned-ulaula ketà. Ke sikandan te, “Benar ini ne Anak te Eleteala!”
54 O centurião e seus homens que montavam guarda a Jesus, diante do estremecimento da terra e de tudo o que se passava, disseram entre si, possuídos de grande temor: Verdadeiramente, este homem era Filho de Deus!
55 Ne ruen dema ketà merakel ne menge meritan ne miduma ki Hisus ne egenat te Geliliya ne midtavang kandin. Ed-it-itindeg dan ini diyà te malù meriyù su edtengteng kandin.
55 Havia ali também algumas mulheres que de longe olhavam; tinham seguido Jesus desde a Galiléia para o servir.
56 Ne elin ketà si Maria Magdalina, si Maria ke iney ni Santiago ki Jose, wey ke esawa ni Sibidiyu.
56 Entre elas se achavam Maria Madalena e Maria, mãe de Tiago e de José, e a mãe dos filhos de Zebedeu.
57 Guna su malù en edsanlep ke andew ne ruen nekeuma ne senge etew ne meama ne kewasa ne riyà ebpuun te Eremetiya. Iyan din ngaran ne si Jose ne sakup dema sikandin ni Hisus.
57 À tardinha, um homem rico de Arimatéia, chamado José, que era também discípulo de Jesus,
58 Mibpendiyà sikandin te ki Pilatu ne mibuyù din ke bangkey ni Hisus, ne insuhù en ni Pilatu te ibpevehey.
58 foi procurar Pilatos e pediu-lhe o corpo de Jesus. Pilatos cedeu-o.
59 Ne migkuwa rin en ke vangkey diyà te midlensangan kandin, ne mibukusan din te behu ne malung ne meputì,
59 José tomou o corpo, envolveu-o num lençol branco
60 ne in-awuk din en ketà te behu pà ne leveng ne imbangbang diyà te dempilas ne intail ne kandin ne leveng. Ne ruen dekelà ne batu ne midlilid din ne inlekeb ketà te bengawan te leveng ne mid-ewaan din en.
60 e o depositou num sepulcro novo, que tinha mandado talhar para si na rocha. Depois rolou uma grande pedra à entrada do sepulcro e foi-se embora.
61 Ne si Maria Magdalena wey senge etew pà ne Maria ne mibpinuu ketà se edsinaru dut te leveng.
61 Maria Madalena e a outra Maria ficaram lá, sentadas defronte do túmulo.
62 Ne ketà te neketundug ne andew, ne Sepetu ini, ne mibpendiyà te ki Pilatu ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge Peresiyu,
62 No dia seguinte - isto é, o dia seguinte ao da Preparação -, os príncipes dos sacerdotes e os fariseus dirigiram-se todos juntos à casa de Pilatos.
63 ne migkahi kandin te, “Datù, netenuran dey te biviyag pà arà se teruen ne migkahi te, ‘Egkevanew e red ketà te iketelu ne hewii.’
63 E disseram-lhe: Senhor, nós nos lembramos de que aquele impostor disse, enquanto vivia: Depois de três dias ressuscitarei.
64 Tembù be peventayi nu nevenar ke leveng din lusud te tetelu ne hewii, su kalu ke penekawa ke vangkey rin dut te menge edumdumaan din ne ebpenudtulan dan ke menge etew te nevanew sikandin. Ne embiya arà se egkehiyen dan ne ebpehimbenaren dut te menge etew ne egkeumanan pà ke kegkelimbungi rut te menge etew.”
64 Ordena, pois, que seu sepulcro seja guardado até o terceiro dia. Os seus discípulos poderiam vir roubar o corpo e dizer ao povo: Ressuscitou dos mortos. E esta última impostura seria pior que a primeira.
65 “Kuwa kew en te menge sundaru,” ke si Pilatu, “ne peventayi niyu nevenar ke leveng.”
65 Respondeu Pilatos: Tendes uma guarda. Ide e guardai-o como o entendeis.
66 Ne ketà ne mibayaan dan en ke leveng ne midtehuan dan te tuus ke batu ne inlekeb su apey ran egketueni ke newaleng te misan deisek dà, ne mibpeventayan dan en te menge sundaru.
66 Foram, pois, e asseguraram o sepulcro, selando a pedra e colocando guardas.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.