Mateus 27

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Mesmeselem pà ne nevurun en ke langun ne menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge pekilukesen te Hudiyanen ne neumpung dan en ke engkey se ed-ul-ulaan dan te ked-imatey ki Hisus.
1 Assim que amanheceu, todos os chefes dos sacerdotes e os líderes judeus fizeram os seus planos para conseguir que Jesus fosse morto.
2 Ne mibakù dan te kedina si Hisus ne mibpeneheewit dan sikandin diyà te ki Pilatu, ke gubinedur ne Rumanu.
2 Eles o amarraram, levaram e entregaram ao governador Pilatos.
3 Guna su netuenan ni Hudas, ini se senge etew ne mid-ulug ki Hisus, te riyan en si Hisus te etuvangan ni Pilatu su egkukumen en te ebpeimetayan ne nekedsendit nevenar sikandin kayi te mid-ulaula rin. Ne mibpendiyà te menge mepurù te terebpelengesa wey menge pekilukesen te menge Hudiyanen ne in-ulì din ke tetelu nepulù ne pirak ne pelatà.
3 Quando Judas, o traidor, viu que Jesus havia sido condenado, sentiu remorso e foi devolver as trinta moedas de prata aos chefes dos sacerdotes e aos líderes judeus,
4 “Nekesalà a,” ke sikandin, “su impesigkem ku arà se etew ne warà salà din!”
4 dizendo: — Eu pequei, entregando à morte um homem inocente. Eles responderam: — O que é que nós temos com isso? O problema é seu.
5 Ne insewirà din ke kureta diyà te lusud te Nekebpuru ne Valey te Eleteala, ne mid-ipanew en se ed-ehet te lawa rin ne mid-iket te lieg din ne mid-umpak.
5 Então Judas jogou o dinheiro para dentro do Templo e saiu. Depois foi e se enforcou.
6 Ne mibpemurut dut te menge mepurù te terebpelengesa ini se kureta se egkahi te, “Ini se kureta ne imbayad te ibpeimatey te etew ne ebpekesurang ki te Penduan tew embiya idtahù ta ini kayi te edtehuan te kureta kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala.”
6 Os chefes dos sacerdotes pegaram o dinheiro e disseram: — Isto é dinheiro sujo de sangue, e é contra a nossa
7 Na geina te iring ketà ne mibpengasak dan ke engkey se ebpeetahan dan kayi te kureta, ne neumpungan dan te ibpemasa te tanà dut te etew ne ediyun te kuren su ebeluyen ne penlelevengan te menge etew ne ebpekevehu ne ebpatey ketà.
7 Depois de conversarem sobre o assunto, resolveram usar o dinheiro para comprar o “Campo do Oleiro”, a fim de que servisse como cemitério para os não judeus.
8 Tembù be igenat ketà ne hewii ne mid-ingaranan arà se tanà te “Tanà ne Mibayaran te Lengesa” ne iyan din meana ne nepemasa te imbayad te ebpeimatey.
8 Por isso aquele campo é chamado até hoje de “Campo de Sangue”.
9 Ne ini se ned-ulaula ne netuman ke impesurat te Eleteala ki Jeremias senge etew rengan ne mibpelambas te Lalag din se egkahi te, “Migkuwa ran ke tetelu nepulù ne kureta ne pelatà, ini se mid-umpungan te menge etew te Israyil ne ibayad te ebpeimatey kandin,
9 Assim aconteceu o que o profeta Jeremias tinha dito: “Eles pegaram as trinta moedas de prata, o preço que o povo de Israel tinha concordado em pagar por ele,
10 ne arà se impemasa ran te tanà te etew ne ediyun te kuren. Ini se impesabut kediey te Kerenan,” ke si Jeremias rengan.
10 e as usaram para comprar o campo do oleiro, como o Senhor me havia mandado fazer.”
11 Ne mibpeneheewit dan si Hisus diyà te ki Pilatu ke gubinedur ne impeetuvang dan ki Pilatu su ed-insaan. “Menu,” ke si Pilatu, “sikuna en iya ke ratù te menge Hudiyanen?”
11 Jesus estava em pé diante do Governador, e este o interrogou, dizendo: — Você é o rei dos judeus? Jesus respondeu:
12 Ugaid ne langun ne in-isuhat dan kandin ne kewagib dut te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge pekilukesen te menge Hudiyanen ne warà din tevaka.
12 Mas, quando foi acusado pelos chefes dos sacerdotes e pelos líderes judeus, Jesus não respondeu nada.
13 Ne ketà ne migkahi en maa si Pilatu ki Hisus te, “Menu, kenà ke en be edtavak kayi te langun ini ne in-isuhat dan kenikew?”
13 Então Pilatos disse: — Você não está ouvindo as acusações que estão fazendo contra você?
14 Ugaid ne warà en megkahikahi si Hisus te misan senge tahà dà, ne ketà ne neinuinu nevenar si Pilatu.
14 Porém Jesus não disse nada, e o Governador ficou muito admirado com isso.
15 Ne iyan nelayaman ni Pilatu te uman egkeuma ke Pista te Kedsehari te Suluhuen ne ruen ibpelihawang din ne senge etew ne vilanggù ne ebuyuen dut te menge etew.
15 Em toda Festa da Páscoa , Pilatos costumava soltar um dos presos, a pedido do povo.
16 Ketà dema ne hewii ne ruen senge etew ne nevilanggù ne ed-ingaranan ki Barabas su nevantug te meraat ne mid-ulaula rin.
16 Naquela ocasião estava preso um homem muito conhecido, chamado Jesus Barrabás.
17 Guna su ruen en denda ne menge etew ne nevurun ne mid-insà si Pilatu te, “Menu, endei rapit se ibpelihawang ku, Si Barabas etawa si Hisus ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun?”
17 Então, quando a multidão se reuniu, Pilatos perguntou: — Quem é que vocês querem que eu solte: Jesus Barrabás ou este Jesus, que é chamado de
18 Iyan din migkahi ini su netuenan din se ini se id-isuhat ne kewagib ki Hisus dut te menge mepurù te terebpelengesa ne sabap dut te kegkesihi ran kandin.
18 Pilatos sabia muito bem que os líderes judeus haviam entregado Jesus porque tinham inveja dele.
19 Ikeruwa rin ne gewii te kebpinuu diyà te kukuman ne ruen nekeuma ne telaan te esawa rin ne egkahi te, “Kenà ka ebpekid-ubpu dut te meraat ne idwagib dan keniyan te etew ne warà salà din. Su geina te merukilem ne ruen tehinepen ku mekeatag kandin ne nepesangan a.”
19 Enquanto Pilatos estava sentado no tribunal, a sua esposa lhe mandou o seguinte recado: — Não tenha nada a ver com esse homem inocente porque esta noite, num sonho, eu sofri muito por causa dele.
20 Ugaid ne ini se menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge pekilukesen te Hudiyanen ne mibpemitiyeraan dan ke menge etew te iyan dan buyua ki Pilatu ne ibpelihawang si Barabas ne ebpeimetayan si Hisus.
20 Os chefes dos sacerdotes e os líderes judeus convenceram a multidão a pedir ao governador Pilatos que soltasse Barrabás e condenasse Jesus à morte.
21 Ne migkahi en maa si Pilatu ke gubinedur te, “Menu, endei rapit kayi te deruwa ini se egkiyuhan niyu ne ibpelihawang ku?”
21 Então o Governador perguntou: — Qual dos dois vocês querem que eu solte? — Barrabás! — responderam eles.
22 “Embiya iring ketà se egkiyuhan niyu,” ke si Pilatu, “ne ebmemenuwen ku be si Hisus ini se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun?”
22 Pilatos perguntou: — Que farei então com Jesus, que é chamado de Messias? — Crucifica! — responderam todos.
23 “Meambe?” ke si Pilatu. “Engkey se meraat ne mid-ulaula rin?”
23 Ele perguntou: — Que crime ele cometeu? Aí começaram a gritar bem alto: — Crucifica!
24 Guna su nesebutan ni Pilatu te kenà en egkepakey ne ibpeengked ke menge etew su deisek dà ne egkehuvut en, ne migkuwa sikandin te wayig ne mibpenlùlù sikandin te velad din dutun te etuvangan te menge etew su tuus ini te kenà sikandin ebpekid-ubpu dut te ked-imetayi ki Hisus. Ke sikandin te, “Warà kediey ke egkevudsi te lengesa keniyan te etew! Keniyu rà ayan!”
24 Então Pilatos viu que não conseguia nada e que o povo estava começando a se revoltar. Aí mandou trazer água, lavou as mãos diante da multidão e disse: — Eu não sou responsável pela morte deste homem. Isso é com vocês.
25 Ne migkahi ke langun ne menge etew te, “Dusai key en abpeg ke menge kevuwaran dey ke egkevudsi ke lengesa rin!”
25 E toda a multidão respondeu: — Que o castigo por esta morte caia sobre nós e sobre os nossos filhos!
26 Ketà ne impelihawang en ni Pilatu si Barabas. Ne si Hisus embe ke imperuug din ne imbehey rin en kandan te ibpelansang diyà te pinebelavag ne kayu.
26 Então Pilatos soltou Barrabás, como eles haviam pedido. Depois mandou chicotear Jesus e o entregou para ser crucificado.
27 Ne impelusud en te menge sundaru si Hisus dut te turuhan te gubinedur, ne miburun ketà ke langun ne menge sundaru.
27 Depois os soldados de Pilatos levaram Jesus para o Palácio do Governador e reuniram toda a tropa em volta dele.
28 Ne midluungan dan te velegkas din ne pinelelembung dan te merihà su uvag kun ne ratù.
28 Tiraram a roupa de Jesus e o vestiram com uma capa vermelha.
29 Ruen impetengkulu kandin ne mibeelan dan ne ruhiyen ne wahed, ne ruen kayu ne mibpeheweran dan kayi te kewanan din. Ne ketà ne mibpenimbuel dan kayi te sineruwan din su uvag kun ed-adat dan kandin se egkahi te, “Mebereumur ka ne ratù te menge Hudiyanen!”
29 Fizeram uma coroa de ramos cheios de espinhos, e a puseram na sua cabeça, e colocaram um bastão na sua mão direita. Aí começaram a se ajoelhar diante dele e a caçoar, dizendo: — Viva o Rei dos Judeus!
30 Ne mibpengilevan dan sikandin, ne migkuwa ran ke kayu kayi te velad din ne imbadas dan dut te ulu rin.
30 Cuspiam nele, pegavam o bastão e batiam na sua cabeça.
31 Guna su neipus ke kedsumpalit dan kandin, ne midluung dan en ke merihà ne impelelembung kandin ne inseluub dan ded ke kandin ne belegkas ne mid-ewit dan en sikandin diyà te ebpelensangan kandin.
31 Depois de terem caçoado dele, tiraram a capa vermelha e o vestiram com as suas próprias roupas. Em seguida o levaram para o crucificarem.
32 Guna su riyà dan en te ralan te kebpeneheewita ran en kandin ne ruen etew ne ed-ingaranan ki Simon ne riyà ebpuun te Sirini ne nesinuhung dan, ne mibpehes dan te ibpetiang ke pinebelavag ne kayu ne edtiangen ni Hisus.
32 Quando estavam saindo, os soldados encontraram um homem chamado Simão, da cidade de Cirene, e o obrigaram a carregar a cruz de Jesus.
33 Nekeuma ran diyà te dapit ne mid-ingaranan te Gulguta, ne iyan din meana ne “Tulan te Ulu.”
33 Eles chegaram a um lugar chamado Gólgota. (Gólgota quer dizer “Lugar da Caveira”.)
34 Ne ketà ne ebpeinumen dan perem si Hisus te binu ne midsewuhan dan te mepait ne vawì, ugaid ne guna su neheraman din ne warà din inuma.
34 Ali deram vinho misturado com fel para Jesus beber. Mas, depois que o provou, ele não quis beber.
35 Arà dà ne inlansang dan en si Hisus diyà te pinebelavag ne kayu. Neipus dan ne mibunutbunutan dan ke velegkas din ke entei se ebpekegkemuney kandan.
35 Em seguida os soldados o crucificaram e repartiram as suas roupas entre si, tirando a sorte com dados, para ver qual seria a parte de cada um.
36 Ne mibpinuu ran se ebantey kandin.
36 Depois disso sentaram ali e ficaram guardando Jesus.
37 Ne riyà te divavew te ulu rin ne impikit dan ke midsuratan te in-isuhat dan ne kewagib ki Hisus se egkahi te, “Si Hisus ini Ke Ratù te menge Hudiyanen.”
37 Puseram acima da sua cabeça uma tabuleta onde estava escrito como acusação contra ele: “Este é Jesus, o Rei dos Judeus.”
38 Ne ruen deruwa ne tulisan ne inlansang dan dema duma ki Hisus, seveka kayi te egkekewanan din, ne seveka kayi te egkehivang din.
38 Com Jesus, crucificaram também dois ladrões: um à sua direita e o outro à sua esquerda.
39 Ke menge etew ne midsahad kandin ne mibpendungkàdungkà dan te ked-undaunda ran kandin se egkahi te,
39 Os que passavam por ali caçoavam dele, balançavam a cabeça e o insultavam,
40 “Na, endei embe ke migkahi nu ne egkerundus nu ini se Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne ketà te tetelu ne hewii ne igkepeitindeg nu manen ke vehu pà? Embiya benar ne Anak ka te Eleteala, ne ibpelihaun nu ke hinawa nu! Pemenaug ke en keniyan te midlensangan keykew!”
40 dizendo assim: — Ei, você que disse que era capaz de destruir o Templo e tornar a construí-lo em três dias! Se você é mesmo o Filho de Deus, desça da cruz e salve-se a si mesmo!
41 Ne engketà ded dema ke ked-undaunda rut te menge mepurù te terebpelengesa, menge meyterù te penduan wey ke menge pekilukesen te Hudiyanen se ebpelelelahey ran te,
41 Os chefes dos sacerdotes, os mestres da Lei e os líderes judeus também caçoavam dele, dizendo:
42 “Nekepelihaun kun sikandin te menge ruma rin, ugaid ne ke kandin ne hinawa ne kenà din egkegaga. Menu, kenà sikandin ke ratù te menge Hudiyanen? Embiya ebpekepemenaug sikandin keniyan te midlensangan kandin, ne ebpekeperetiyaya ki te sikandin ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun.
42 — Ele salvou os outros, mas não pode salvar a si mesmo! Ele é o Rei de Israel, não é? Se descer agora mesmo da cruz, nós creremos nele!
43 Migkahi rin te Eleteala se edserihan din ne migkahi rin pà te Anak sikandin te Eleteala. Na ed-intengan ta ve ke Eleteala se edtavang kandin!”
43 Ele confiou em Deus e disse que era Filho de Deus. Vamos ver se Deus quer salvá-lo agora!
44 Ne misan dema ke deruwa ne tulisan ne inlansang diyà te idsengeriveluyà din ne elin en ne ed-undaunda kandin.
44 E até os ladrões que foram crucificados com Jesus também o insultavam.
45 Ne ketà te neudtu en ke andew ne mibmerusirem en ke tivuuk ne kelibutan lusud te tetelu ne uras.
45 Ao meio-dia começou a escurecer, e toda a terra ficou três horas na escuridão.
46 Ketà te tetelu ne uras ne migkuleyì si Hisus te merahing se egkahi te, “Ili, ili, lama sebaktani?” Ne iyan din meana se, “Ey, Eleteala ku, Eleteala ku, meambe ke mid-ewaan a nu?”
46 Às três horas da tarde, Jesus gritou bem alto:
47 Ne ruen menge etew ne nekeitindeg ketà ne nekerineg kandin ne migkahi te, “Pemineha niyu ma su ebpengumawen din en si Elias.”
47 Algumas pessoas que estavam ali ouviram isso e disseram: — Ele está chamando Elias.
48 Senge etew ketà se midahewrahew migkuwa kayi te in-ered te tebà ne midtiyuk din en te deisek ne terekayu ne insugkar din diyà te bèbà ni Hisus su ibpeesep.
48 Uma dessas pessoas correu e molhou uma esponja em vinho comum, pôs na ponta de um bastão e deu para Jesus beber.
49 Ugaid ne ruen migkahi te, “Na ed-intengan tew ve ke edlepew si Elias se ebpeawà kandin ketà!”
49 Mas outros disseram: — Espere. Vamos ver se Elias vem salvá-lo!
50 Ne migkuleyì en maa si Hisus te merahing ne nependusan en sikandin te hinawa.
50 Aí Jesus deu outro grito forte e morreu.
51 Diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne ruen mekepal ne saput ne impehelet dut te insivey ne ed-ubpaan te Eleteala, ne ketà te kinepatey ni Hisus ne nevindas kayi te luuk ini igenat te divavew taman te diralem. Ne midlinug ne nengetevì ke derekelà ne vatu.
51 Então a cortina do Templo se rasgou em dois pedaços, de cima até embaixo. A terra tremeu, e as rochas se partiram.
52 Ne ruen menge penlelevengan ne surung ne nengepuwasan, ne merakel ke minatey ne mibperetiyaya ki Hisus ne nengevanew en.
52 Os túmulos se abriram, e muitas pessoas do povo de Deus que haviam morrido foram ressuscitadas
53 Ne mibpenlihawang dan dut te leveng dan ne ketà te nevanew en si Hisus ne mibpendiyà dan te inged ne Hirusalim ne riyà dan mekita te merakel ne etew.
53 e saíram dos túmulos. E, depois da ressurreição de Jesus, entraram em Jerusalém, a Cidade Santa, onde muitos viram essas pessoas.
54 Ne ini se kepitan wey ke menge ruma rin ne sundaru ne ebantey ki Hisus, ne nengeandek dan nevenar dut te neheram dan ke linug wey nekita ran ke langun ne ned-ulaula ketà. Ke sikandan te, “Benar ini ne Anak te Eleteala!”
54 O oficial do exército romano e os seus soldados, que estavam guardando Jesus, viram o terremoto e tudo o que aconteceu. Então ficaram com muito medo e disseram: — De fato, este homem era o Filho de Deus!
55 Ne ruen dema ketà merakel ne menge meritan ne miduma ki Hisus ne egenat te Geliliya ne midtavang kandin. Ed-it-itindeg dan ini diyà te malù meriyù su edtengteng kandin.
55 Algumas mulheres estavam ali, olhando de longe. Eram as que tinham acompanhado Jesus desde a Galileia e o haviam ajudado.
56 Ne elin ketà si Maria Magdalina, si Maria ke iney ni Santiago ki Jose, wey ke esawa ni Sibidiyu.
56 Entre elas estavam Maria Madalena; Maria, a mãe de Tiago e de José; e a mãe dos filhos de Zebedeu.
57 Guna su malù en edsanlep ke andew ne ruen nekeuma ne senge etew ne meama ne kewasa ne riyà ebpuun te Eremetiya. Iyan din ngaran ne si Jose ne sakup dema sikandin ni Hisus.
57 Já era quase noite quando chegou da cidade de Arimateia um homem rico chamado José. Ele também era seguidor de Jesus.
58 Mibpendiyà sikandin te ki Pilatu ne mibuyù din ke bangkey ni Hisus, ne insuhù en ni Pilatu te ibpevehey.
58 José foi e pediu a Pilatos o corpo de Jesus. E Pilatos mandou que o entregassem a ele.
59 Ne migkuwa rin en ke vangkey diyà te midlensangan kandin, ne mibukusan din te behu ne malung ne meputì,
59 Então José pegou o corpo, enrolou num lençol novo de linho
60 ne in-awuk din en ketà te behu pà ne leveng ne imbangbang diyà te dempilas ne intail ne kandin ne leveng. Ne ruen dekelà ne batu ne midlilid din ne inlekeb ketà te bengawan te leveng ne mid-ewaan din en.
60 e o colocou no seu próprio túmulo, que há pouco tempo havia sido cavado na rocha. Depois rolou uma grande pedra para fechar a entrada do túmulo e foi embora.
61 Ne si Maria Magdalena wey senge etew pà ne Maria ne mibpinuu ketà se edsinaru dut te leveng.
61 Maria Madalena e a outra Maria estavam ali, sentadas em frente do túmulo.
62 Ne ketà te neketundug ne andew, ne Sepetu ini, ne mibpendiyà te ki Pilatu ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge Peresiyu,
62 No dia seguinte, isto é, o dia depois da sexta-feira, os chefes dos sacerdotes e os fariseus se reuniram com Pilatos
63 ne migkahi kandin te, “Datù, netenuran dey te biviyag pà arà se teruen ne migkahi te, ‘Egkevanew e red ketà te iketelu ne hewii.’
63 e disseram: — Governador, nós lembramos que, quando ainda estava vivo, aquele mentiroso disse: “Depois de três dias eu serei ressuscitado.”
64 Tembù be peventayi nu nevenar ke leveng din lusud te tetelu ne hewii, su kalu ke penekawa ke vangkey rin dut te menge edumdumaan din ne ebpenudtulan dan ke menge etew te nevanew sikandin. Ne embiya arà se egkehiyen dan ne ebpehimbenaren dut te menge etew ne egkeumanan pà ke kegkelimbungi rut te menge etew.”
64 Portanto, mande vigiar bem o túmulo até o terceiro dia, para os discípulos dele não poderem roubar o corpo e depois dizerem ao povo que ele foi ressuscitado. Pois esta última mentira seria pior do que a primeira.
65 “Kuwa kew en te menge sundaru,” ke si Pilatu, “ne peventayi niyu nevenar ke leveng.”
65 Então Pilatos disse: — Levem estes soldados com vocês e guardem o túmulo o melhor que puderem.
66 Ne ketà ne mibayaan dan en ke leveng ne midtehuan dan te tuus ke batu ne inlekeb su apey ran egketueni ke newaleng te misan deisek dà, ne mibpeventayan dan en te menge sundaru.
66 Eles foram, puseram um selo de segurança na pedra e deixaram os soldados ali, guardando o túmulo.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.