Mateus 27

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Mesmeselem pà ne nevurun en ke langun ne menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge pekilukesen te Hudiyanen ne neumpung dan en ke engkey se ed-ul-ulaan dan te ked-imatey ki Hisus.
1 Ao romper o dia, todos os principais sacerdotes e os anciãos do povo entraram em conselho contra Jesus, para o matarem;
2 Ne mibakù dan te kedina si Hisus ne mibpeneheewit dan sikandin diyà te ki Pilatu, ke gubinedur ne Rumanu.
2 e, amarrando-o, levaram-no e o entregaram ao governador Pilatos.
3 Guna su netuenan ni Hudas, ini se senge etew ne mid-ulug ki Hisus, te riyan en si Hisus te etuvangan ni Pilatu su egkukumen en te ebpeimetayan ne nekedsendit nevenar sikandin kayi te mid-ulaula rin. Ne mibpendiyà te menge mepurù te terebpelengesa wey menge pekilukesen te menge Hudiyanen ne in-ulì din ke tetelu nepulù ne pirak ne pelatà.
3 Então Judas, que o traiu, vendo que Jesus havia sido condenado, tocado de remorso, devolveu as trinta moedas de prata aos principais sacerdotes e aos anciãos, dizendo:
4 “Nekesalà a,” ke sikandin, “su impesigkem ku arà se etew ne warà salà din!”
4 — Pequei, traindo sangue inocente. Eles, porém, responderam: — Que nos importa? Isso é com você.
5 Ne insewirà din ke kureta diyà te lusud te Nekebpuru ne Valey te Eleteala, ne mid-ipanew en se ed-ehet te lawa rin ne mid-iket te lieg din ne mid-umpak.
5 Então Judas, atirando as moedas de prata para dentro do templo, retirou-se e se enforcou.
6 Ne mibpemurut dut te menge mepurù te terebpelengesa ini se kureta se egkahi te, “Ini se kureta ne imbayad te ibpeimatey te etew ne ebpekesurang ki te Penduan tew embiya idtahù ta ini kayi te edtehuan te kureta kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala.”
6 E os principais sacerdotes, pegando as moedas, disseram: — Não é lícito colocá-las no cofre das ofertas, porque é preço de sangue.
7 Na geina te iring ketà ne mibpengasak dan ke engkey se ebpeetahan dan kayi te kureta, ne neumpungan dan te ibpemasa te tanà dut te etew ne ediyun te kuren su ebeluyen ne penlelevengan te menge etew ne ebpekevehu ne ebpatey ketà.
7 E, tendo deliberado, compraram com elas o campo do oleiro, para cemitério de forasteiros.
8 Tembù be igenat ketà ne hewii ne mid-ingaranan arà se tanà te “Tanà ne Mibayaran te Lengesa” ne iyan din meana ne nepemasa te imbayad te ebpeimatey.
8 Por isso, aquele campo é chamado, até o dia de hoje, Campo de Sangue.
9 Ne ini se ned-ulaula ne netuman ke impesurat te Eleteala ki Jeremias senge etew rengan ne mibpelambas te Lalag din se egkahi te, “Migkuwa ran ke tetelu nepulù ne kureta ne pelatà, ini se mid-umpungan te menge etew te Israyil ne ibayad te ebpeimatey kandin,
9 Então se cumpriu o que foi dito por meio do profeta Jeremias: “Pegaram as trinta moedas de prata, preço em que foi estimado aquele a quem alguns dos filhos de Israel avaliaram,
10 ne arà se impemasa ran te tanà te etew ne ediyun te kuren. Ini se impesabut kediey te Kerenan,” ke si Jeremias rengan.
10 e as deram pelo campo do oleiro, assim como me ordenou o Senhor.”
11 Ne mibpeneheewit dan si Hisus diyà te ki Pilatu ke gubinedur ne impeetuvang dan ki Pilatu su ed-insaan. “Menu,” ke si Pilatu, “sikuna en iya ke ratù te menge Hudiyanen?”
11 Jesus estava em pé diante do governador, e este o interrogou, dizendo: — Você é o rei dos judeus? Jesus respondeu:
12 Ugaid ne langun ne in-isuhat dan kandin ne kewagib dut te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge pekilukesen te menge Hudiyanen ne warà din tevaka.
12 E, sendo acusado pelos principais sacerdotes e pelos anciãos, Jesus nada respondeu.
13 Ne ketà ne migkahi en maa si Pilatu ki Hisus te, “Menu, kenà ke en be edtavak kayi te langun ini ne in-isuhat dan kenikew?”
13 Então Pilatos perguntou: — Não está ouvindo quantas acusações fazem contra você?
14 Ugaid ne warà en megkahikahi si Hisus te misan senge tahà dà, ne ketà ne neinuinu nevenar si Pilatu.
14 Mas Jesus não respondeu nem uma palavra, a ponto de o governador ficar muito admirado.
15 Ne iyan nelayaman ni Pilatu te uman egkeuma ke Pista te Kedsehari te Suluhuen ne ruen ibpelihawang din ne senge etew ne vilanggù ne ebuyuen dut te menge etew.
15 Ora, por ocasião da festa, o governador costumava soltar ao povo um preso, conforme eles quisessem.
16 Ketà dema ne hewii ne ruen senge etew ne nevilanggù ne ed-ingaranan ki Barabas su nevantug te meraat ne mid-ulaula rin.
16 Naquela ocasião, eles tinham um preso muito conhecido, chamado Barrabás.
17 Guna su ruen en denda ne menge etew ne nevurun ne mid-insà si Pilatu te, “Menu, endei rapit se ibpelihawang ku, Si Barabas etawa si Hisus ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun?”
17 Estando, pois, o povo reunido, Pilatos lhes perguntou: — Quem vocês querem que eu solte: Barrabás ou Jesus, chamado Cristo?
18 Iyan din migkahi ini su netuenan din se ini se id-isuhat ne kewagib ki Hisus dut te menge mepurù te terebpelengesa ne sabap dut te kegkesihi ran kandin.
18 Porque sabia que era por inveja que eles tinham entregado Jesus.
19 Ikeruwa rin ne gewii te kebpinuu diyà te kukuman ne ruen nekeuma ne telaan te esawa rin ne egkahi te, “Kenà ka ebpekid-ubpu dut te meraat ne idwagib dan keniyan te etew ne warà salà din. Su geina te merukilem ne ruen tehinepen ku mekeatag kandin ne nepesangan a.”
19 E, estando Pilatos sentado no tribunal, a mulher dele mandou dizer-lhe: — Não se envolva com esse justo, porque hoje, em sonho, sofri muito por causa dele.
20 Ugaid ne ini se menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge pekilukesen te Hudiyanen ne mibpemitiyeraan dan ke menge etew te iyan dan buyua ki Pilatu ne ibpelihawang si Barabas ne ebpeimetayan si Hisus.
20 Mas os principais sacerdotes e os anciãos persuadiram o povo a que pedisse Barrabás e condenasse Jesus à morte.
21 Ne migkahi en maa si Pilatu ke gubinedur te, “Menu, endei rapit kayi te deruwa ini se egkiyuhan niyu ne ibpelihawang ku?”
21 De novo, o governador perguntou: — Qual dos dois vocês querem que eu solte? Eles responderam: — Barrabás!
22 “Embiya iring ketà se egkiyuhan niyu,” ke si Pilatu, “ne ebmemenuwen ku be si Hisus ini se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun?”
22 Pilatos lhes perguntou: — Que farei, então, com Jesus, chamado Cristo? Todos responderam: — Que seja crucificado!
23 “Meambe?” ke si Pilatu. “Engkey se meraat ne mid-ulaula rin?”
23 Pilatos continuou: — Que mal ele fez? Porém eles gritavam cada vez mais: — Que seja crucificado!
24 Guna su nesebutan ni Pilatu te kenà en egkepakey ne ibpeengked ke menge etew su deisek dà ne egkehuvut en, ne migkuwa sikandin te wayig ne mibpenlùlù sikandin te velad din dutun te etuvangan te menge etew su tuus ini te kenà sikandin ebpekid-ubpu dut te ked-imetayi ki Hisus. Ke sikandin te, “Warà kediey ke egkevudsi te lengesa keniyan te etew! Keniyu rà ayan!”
24 Vendo Pilatos que nada conseguia e que, ao contrário, o tumulto aumentava, mandou trazer água e lavou as mãos diante do povo, dizendo: — Estou inocente do sangue deste homem; fique o caso com vocês!
25 Ne migkahi ke langun ne menge etew te, “Dusai key en abpeg ke menge kevuwaran dey ke egkevudsi ke lengesa rin!”
25 E o povo todo respondeu: — Que o sangue dele caia sobre nós e sobre os nossos filhos!
26 Ketà ne impelihawang en ni Pilatu si Barabas. Ne si Hisus embe ke imperuug din ne imbehey rin en kandan te ibpelansang diyà te pinebelavag ne kayu.
26 Então Pilatos lhes soltou Barrabás. E, depois de mandar açoitar Jesus, entregou-o para ser crucificado.
27 Ne impelusud en te menge sundaru si Hisus dut te turuhan te gubinedur, ne miburun ketà ke langun ne menge sundaru.
27 Logo a seguir, os soldados do governador, levando Jesus para o Pretório, reuniram em torno dele toda a tropa.
28 Ne midluungan dan te velegkas din ne pinelelembung dan te merihà su uvag kun ne ratù.
28 Tiraram a roupa de Jesus e o vestiram com um manto escarlate.
29 Ruen impetengkulu kandin ne mibeelan dan ne ruhiyen ne wahed, ne ruen kayu ne mibpeheweran dan kayi te kewanan din. Ne ketà ne mibpenimbuel dan kayi te sineruwan din su uvag kun ed-adat dan kandin se egkahi te, “Mebereumur ka ne ratù te menge Hudiyanen!”
29 E, tecendo uma coroa de espinhos, a puseram na cabeça dele, e colocaram um caniço na sua mão direita. E, ajoelhando-se diante dele, zombavam, dizendo: — Salve, rei dos judeus!
30 Ne mibpengilevan dan sikandin, ne migkuwa ran ke kayu kayi te velad din ne imbadas dan dut te ulu rin.
30 E, cuspindo nele, pegaram o caniço e batiam na sua cabeça.
31 Guna su neipus ke kedsumpalit dan kandin, ne midluung dan en ke merihà ne impelelembung kandin ne inseluub dan ded ke kandin ne belegkas ne mid-ewit dan en sikandin diyà te ebpelensangan kandin.
31 Depois de terem zombado dele, tiraram-lhe o manto e o vestiram com as suas próprias roupas. Então o levaram para ser crucificado.
32 Guna su riyà dan en te ralan te kebpeneheewita ran en kandin ne ruen etew ne ed-ingaranan ki Simon ne riyà ebpuun te Sirini ne nesinuhung dan, ne mibpehes dan te ibpetiang ke pinebelavag ne kayu ne edtiangen ni Hisus.
32 Ao saírem, encontraram um cireneu, chamado Simão, a quem obrigaram a carregar a cruz de Jesus.
33 Nekeuma ran diyà te dapit ne mid-ingaranan te Gulguta, ne iyan din meana ne “Tulan te Ulu.”
33 E, chegando a um lugar chamado Gólgota, que significa “Lugar da Caveira”,
34 Ne ketà ne ebpeinumen dan perem si Hisus te binu ne midsewuhan dan te mepait ne vawì, ugaid ne guna su neheraman din ne warà din inuma.
34 deram vinho com fel para Jesus beber; mas ele, provando-o, não quis beber.
35 Arà dà ne inlansang dan en si Hisus diyà te pinebelavag ne kayu. Neipus dan ne mibunutbunutan dan ke velegkas din ke entei se ebpekegkemuney kandan.
35 Depois de o crucificarem, repartiram entre si as roupas dele, tirando a sorte.
36 Ne mibpinuu ran se ebantey kandin.
36 E, assentados ali, o guardavam.
37 Ne riyà te divavew te ulu rin ne impikit dan ke midsuratan te in-isuhat dan ne kewagib ki Hisus se egkahi te, “Si Hisus ini Ke Ratù te menge Hudiyanen.”
37 Por cima da cabeça de Jesus puseram por escrito a acusação contra ele: “ Este é Jesus, o Rei dos Judeus ”.
38 Ne ruen deruwa ne tulisan ne inlansang dan dema duma ki Hisus, seveka kayi te egkekewanan din, ne seveka kayi te egkehivang din.
38 E dois ladrões foram crucificados com ele, um à sua direita e outro à sua esquerda.
39 Ke menge etew ne midsahad kandin ne mibpendungkàdungkà dan te ked-undaunda ran kandin se egkahi te,
39 Os que iam passando blasfemavam contra ele, balançando a cabeça e dizendo:
40 “Na, endei embe ke migkahi nu ne egkerundus nu ini se Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne ketà te tetelu ne hewii ne igkepeitindeg nu manen ke vehu pà? Embiya benar ne Anak ka te Eleteala, ne ibpelihaun nu ke hinawa nu! Pemenaug ke en keniyan te midlensangan keykew!”
40 — Ei, você que destrói o santuário e em três dias o reedifica! Salve a si mesmo, se você é o Filho de Deus, e desça da cruz!
41 Ne engketà ded dema ke ked-undaunda rut te menge mepurù te terebpelengesa, menge meyterù te penduan wey ke menge pekilukesen te Hudiyanen se ebpelelelahey ran te,
41 De igual modo, os principais sacerdotes com os escribas e anciãos, zombando, diziam:
42 “Nekepelihaun kun sikandin te menge ruma rin, ugaid ne ke kandin ne hinawa ne kenà din egkegaga. Menu, kenà sikandin ke ratù te menge Hudiyanen? Embiya ebpekepemenaug sikandin keniyan te midlensangan kandin, ne ebpekeperetiyaya ki te sikandin ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun.
42 — Salvou os outros, a si mesmo não pode salvar. É rei de Israel! Que ele desça da cruz, e então creremos nele.
43 Migkahi rin te Eleteala se edserihan din ne migkahi rin pà te Anak sikandin te Eleteala. Na ed-intengan ta ve ke Eleteala se edtavang kandin!”
43 Confiou em Deus; pois que Deus venha livrá-lo agora, se, de fato, lhe quer bem; porque ele disse: “Sou Filho de Deus.”
44 Ne misan dema ke deruwa ne tulisan ne inlansang diyà te idsengeriveluyà din ne elin en ne ed-undaunda kandin.
44 Também os ladrões que haviam sido crucificados com ele o insultavam.
45 Ne ketà te neudtu en ke andew ne mibmerusirem en ke tivuuk ne kelibutan lusud te tetelu ne uras.
45 A partir do meio-dia, houve trevas sobre toda a terra até as três horas da tarde.
46 Ketà te tetelu ne uras ne migkuleyì si Hisus te merahing se egkahi te, “Ili, ili, lama sebaktani?” Ne iyan din meana se, “Ey, Eleteala ku, Eleteala ku, meambe ke mid-ewaan a nu?”
46 Por volta de três horas da tarde, Jesus clamou em alta voz, dizendo:
47 Ne ruen menge etew ne nekeitindeg ketà ne nekerineg kandin ne migkahi te, “Pemineha niyu ma su ebpengumawen din en si Elias.”
47 Alguns dos que estavam ali, ouvindo isto, diziam: — Ele chama por Elias.
48 Senge etew ketà se midahewrahew migkuwa kayi te in-ered te tebà ne midtiyuk din en te deisek ne terekayu ne insugkar din diyà te bèbà ni Hisus su ibpeesep.
48 E, logo, um deles correu a buscar uma esponja e, tendo-a embebido em vinagre e colocado na ponta de um caniço, deu-lhe de beber.
49 Ugaid ne ruen migkahi te, “Na ed-intengan tew ve ke edlepew si Elias se ebpeawà kandin ketà!”
49 Os outros, porém, diziam: — Espere! Vejamos se Elias vem salvá-lo.
50 Ne migkuleyì en maa si Hisus te merahing ne nependusan en sikandin te hinawa.
50 E Jesus, clamando outra vez em alta voz, entregou o espírito.
51 Diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne ruen mekepal ne saput ne impehelet dut te insivey ne ed-ubpaan te Eleteala, ne ketà te kinepatey ni Hisus ne nevindas kayi te luuk ini igenat te divavew taman te diralem. Ne midlinug ne nengetevì ke derekelà ne vatu.
51 Eis que o véu do santuário se rasgou em duas partes, de alto a baixo; a terra tremeu e as rochas se partiram;
52 Ne ruen menge penlelevengan ne surung ne nengepuwasan, ne merakel ke minatey ne mibperetiyaya ki Hisus ne nengevanew en.
52 os túmulos se abriram, e muitos corpos de santos já falecidos ressuscitaram;
53 Ne mibpenlihawang dan dut te leveng dan ne ketà te nevanew en si Hisus ne mibpendiyà dan te inged ne Hirusalim ne riyà dan mekita te merakel ne etew.
53 e, saindo dos túmulos depois da ressurreição de Jesus, entraram na cidade santa e apareceram a muitos.
54 Ne ini se kepitan wey ke menge ruma rin ne sundaru ne ebantey ki Hisus, ne nengeandek dan nevenar dut te neheram dan ke linug wey nekita ran ke langun ne ned-ulaula ketà. Ke sikandan te, “Benar ini ne Anak te Eleteala!”
54 O centurião e os que com ele guardavam Jesus, vendo o terremoto e tudo o que se passava, ficaram possuídos de grande temor e disseram: — Verdadeiramente este era o Filho de Deus.
55 Ne ruen dema ketà merakel ne menge meritan ne miduma ki Hisus ne egenat te Geliliya ne midtavang kandin. Ed-it-itindeg dan ini diyà te malù meriyù su edtengteng kandin.
55 Estavam ali muitas mulheres, observando de longe. Eram as que vinham seguindo Jesus desde a Galileia, para o servir.
56 Ne elin ketà si Maria Magdalina, si Maria ke iney ni Santiago ki Jose, wey ke esawa ni Sibidiyu.
56 Entre elas estavam Maria Madalena, Maria, mãe de Tiago e de José, e a mulher de Zebedeu.
57 Guna su malù en edsanlep ke andew ne ruen nekeuma ne senge etew ne meama ne kewasa ne riyà ebpuun te Eremetiya. Iyan din ngaran ne si Jose ne sakup dema sikandin ni Hisus.
57 Ao cair da tarde, veio um homem rico de Arimateia, chamado José, que era também discípulo de Jesus.
58 Mibpendiyà sikandin te ki Pilatu ne mibuyù din ke bangkey ni Hisus, ne insuhù en ni Pilatu te ibpevehey.
58 Este foi até Pilatos e lhe pediu o corpo de Jesus. Então Pilatos mandou que o corpo lhe fosse entregue.
59 Ne migkuwa rin en ke vangkey diyà te midlensangan kandin, ne mibukusan din te behu ne malung ne meputì,
59 E José, levando o corpo, envolveu-o num lençol limpo de linho
60 ne in-awuk din en ketà te behu pà ne leveng ne imbangbang diyà te dempilas ne intail ne kandin ne leveng. Ne ruen dekelà ne batu ne midlilid din ne inlekeb ketà te bengawan te leveng ne mid-ewaan din en.
60 e o depositou no seu túmulo novo, que ele tinha mandado abrir na rocha; e, rolando uma grande pedra para a entrada do túmulo, foi embora.
61 Ne si Maria Magdalena wey senge etew pà ne Maria ne mibpinuu ketà se edsinaru dut te leveng.
61 Estavam ali, sentadas em frente do túmulo, Maria Madalena e a outra Maria.
62 Ne ketà te neketundug ne andew, ne Sepetu ini, ne mibpendiyà te ki Pilatu ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge Peresiyu,
62 No dia seguinte, que é o dia depois da preparação, os principais sacerdotes e os fariseus se reuniram com Pilatos
63 ne migkahi kandin te, “Datù, netenuran dey te biviyag pà arà se teruen ne migkahi te, ‘Egkevanew e red ketà te iketelu ne hewii.’
63 e lhe disseram: — Senhor, nós lembramos que aquele enganador, enquanto vivia, disse: “Depois de três dias ressuscitarei.”
64 Tembù be peventayi nu nevenar ke leveng din lusud te tetelu ne hewii, su kalu ke penekawa ke vangkey rin dut te menge edumdumaan din ne ebpenudtulan dan ke menge etew te nevanew sikandin. Ne embiya arà se egkehiyen dan ne ebpehimbenaren dut te menge etew ne egkeumanan pà ke kegkelimbungi rut te menge etew.”
64 Portanto, mande que o túmulo seja guardado com segurança até o terceiro dia, para que não aconteça que, vindo os discípulos dele, o roubem e depois digam ao povo: “Ressuscitou dos mortos.” E este último engano será pior do que o primeiro.
65 “Kuwa kew en te menge sundaru,” ke si Pilatu, “ne peventayi niyu nevenar ke leveng.”
65 Pilatos respondeu: — Uma escolta está à disposição de vocês. Vão e guardem o túmulo como bem entenderem.
66 Ne ketà ne mibayaan dan en ke leveng ne midtehuan dan te tuus ke batu ne inlekeb su apey ran egketueni ke newaleng te misan deisek dà, ne mibpeventayan dan en te menge sundaru.
66 Indo eles, montaram guarda ao túmulo, selando a pedra e deixando ali a escolta.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.