Mateus 21
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Guna su ebpelundani ran en te Hirusalim ne nekeuma ran en te inged ne Bitpahi ne egkelingakà ke buvungan ne ed-ingaranan te Ulivuwen. Midsuhù en ni Hisus ke deruwa ne edumdumaan din te ebpeunaan dan,
1 Quando Jesus e os discípulos estavam chegando a Jerusalém, pararam no povoado de Betfagé, que fica perto do monte das Oliveiras. Dali Jesus enviou dois discípulos na frente,
2 ke sikandin te, “Una kew en be ketà te inged ne an te unaan ta, ne ketà te kebpekeuma niyu ne egkekita niyu se in-iket ne kudà wey ke nati rin. Ekari niyu be ne ewita niyu kayi,” ke si Hisus.
2 com a seguinte ordem:
3 “Ne embiya ruen ed-insà keniyu ke maan ke ed-ekaran niyu ne iyan niyu kehiya te, ‘Ke Kerenan dey se ebpegingawà kayi te egkeunturan din’ ne seguguneey ne ibehey rin keniyu.”
3 Se alguém falar alguma coisa, digam que o Mestre precisa deles. Assim deixarão vocês trazerem logo os animais.
4 Ne ned-ulaula ini su apey metuman ke impesurat te Eleteala dut te senge etew ne mibpelambas te lalag din rengan ne egkahi te,
4 Isso aconteceu para se cumprir o que o profeta tinha dito:
5 “Kehiya niyu diyà te menge etew te Hirusalim te,
5 “Digam ao povo de Jerusalém: Agora o seu rei está chegando. Ele é humilde e está montado num jumento e num jumentinho, filho de jumenta.”
6 Tembù mid-una mid-ipanew ini se deruwa ne edumdumaan din ne midtuman dan ke migkahi ni Hisus.
6 Então os discípulos foram e fizeram o que Jesus havia mandado.
7 Ne mid-ewit dan en ini se kudà wey ke nati rin kayi te ki Hisus, ne midebpasan dan te kumbalà dan ne mid-untud en ketà si Hisus.
7 Levaram a jumenta e o jumentinho, jogaram as suas capas sobre eles, e Jesus montou.
8 Merakel ne menge etew ketà se midtulid te menge kumbalà dan te ebpepevayaan ki Hisus, ne ke ruma ne mibpenibpù dan te menge subpang ne rawunen su intulid dan diyà te ralan su ini ke tuus te adat te menge Hudiyanen dut te menge mepurù dan.
8 Da grande multidão que ia com eles, alguns estendiam as suas capas no chão, e outros espalhavam no chão ramos que tinham cortado das árvores.
9 Ne ke menge etew ne mid-una ki Hisus wey engketà ded ke midtundug kandin ne migkerag te,
9 Tanto os que iam na frente como os que vinham atrás começaram a gritar: — Que Deus abençoe aquele que vem em nome do Senhor! Hosana a Deus nas alturas do céu!
10 Ketà te kedlusud en ni Hisus te Hirusalim, ne mibmehurub ke langun ne menge etew dutun. “Engkey ini etawa?” ke sikandan.
10 Quando Jesus entrou em Jerusalém, toda a cidade ficou agitada, e o povo perguntava: — Quem é ele?
11 Midtavak ini se menge miduma ki Hisus te, “Si Hisus ini ne ebpelambas te Lalag te Eleteala ne riyà ebpuun te Nesarit diyà te lusud te Geliliya.”
11 A multidão respondia: — Este é o
12 Guna su nekeuma en si Hisus diyà te Hirusalim, ne midlusud sikandin diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne mibpemenegseg din en ke menge etew ne ebpememasa wey ke menge ebpemendehang ketà. Ne mibpenunggad din ke menge lemisaan dut te menge etew ne ebpenambì te kureta wey ke menge ebpeminuuwan dut te menge etew ne ebpemendahang te menge melepati ne ibpemelengesa rut te menge Hudiyanen diyà te Eleteala.
12 Jesus entrou no pátio do Templo e expulsou todos os que compravam e vendiam naquele lugar. Derrubou as mesas dos que trocavam dinheiro e as cadeiras dos que vendiam pombas.
13 Ne migkehiyan din sikandan te, “Duen en ura impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te, ‘Ini se baley ku ne ed-ingaranan te baley ne ebpengeningeniyan te menge etew.’ Ugaid ne sikiyu,” ke si Hisus, “ne mibaluy niyu en ini ne ubpaan te menge tenlimbungen!”
13 Ele lhes disse:
14 Ne gewii te diyà si Hisus te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne mid-uvey kandin ke menge pisek wey menge pungkù ne neulian din.
14 Cegos e coxos iam encontrar Jesus no pátio do Templo, e ele os curava.
15 Ne nengeepes nevenar ki Hisus ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge meyterù te penduan te nekita ran ini se mekegeyip ne mid-ulaula ni Hisus wey ke menge vatà ne egkerag te kedeyù dan kandin te, “Edeyuen tew ini se inenakan dut te datù tew rengan ne si David!”
15 Os chefes dos sacerdotes e os mestres da Lei ficaram zangados quando viram as coisas maravilhosas que ele fazia e ouviram as crianças gritando no pátio do Templo: —
16 Tembù be migkehiyan dan si Hisus te, “Menu, nerineg nu red ayan se migkahi ran?”
16 E eles disseram a Jesus: — Você está ouvindo o que estão dizendo? Jesus respondeu:
17 Ketà ne mid-awà en si Hisus se ebpependiyà te inged ne Bitanya ne dutun en mid-irehà.
17 Então Jesus os deixou, saiu da cidade e foi para o povoado de Betânia. E passou a noite ali.
18 Nepawà ketà te kedlived dan diyà te Hirusalim, ne nevitil si Hisus.
18 No dia seguinte, quando estava voltando para a cidade, Jesus teve fome.
19 Ne nekekita sikandin te kayu ne igira uvey te ibpevayà dan. Mid-uvey rin su ed-inteng sikandin ke ruen bahas din, ugaid ne warà nekita rin su tibal rawun. Ne migkehiyan ni Hisus ke kayu te, “Igenat guntaani ne kenà ke en imbe ebpekevahas!” Arà dà ne nehangu en ke kayu.
19 Ele viu uma figueira na beira da estrada e foi até lá, mas não encontrou nada; só folhas. Aí disse para a figueira: E na mesma hora a figueira secou.
20 Nekita ini rut te menge edumdumaan din ne negeyip dan. Ke sikandan te, “Meambe ke megmehaan nehangu ke kayu?”
20 Os discípulos viram isso, ficaram muito admirados e disseram: — Como a figueira secou depressa!
21 “Sebenarvenar ne ini se egkehiyen ku keniyu,” ke si Hisus, “embiya edsarig kew te Eleteala te warà keduwaruwa te hinawa niyu, ne ebpekegaga kew te iring kayi te mid-ulaula ku ini kayi te kayu. Ne kenà ketà dà taman su misan ke kenà egkegaga te menusiyà ne egkegaga niyu iring te egkehiyan niyu ini se buvungan te, ‘Awà ka keniyan ne riyà ka te rahat,’ ne egketuman ini se egkehiyen niyu.
21 Então Jesus disse:
22 Tembù be,” ke si Hisus, “idtarem ku keniyu te embiya ruen ebuyuen niyu te Eleteala, ne eheta niyu ke hinawa niyu te warà keduwaruwa rin ne egketelimà niyu ini.”
22 Se crerem, receberão tudo o que pedirem em oração.
23 Guna su nekeuma ran en maa diyà te Hirusalim, ne midlived en maa si Hisus ketà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Gewii rin te ebpenurù kayi te lusud ne ruen menge mepurù te terebpelengesa wey menge pekilukesen te Hudiyanen ne mid-uvey kandin ne mid-insaan dan si Hisus te, “Ini se mid-ulaula nu kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala, engkey se kewagib nu te ed-ulaula te iring kayi? Ne engkey se mibehey keykew te kewagib?”
23 Jesus chegou ao Templo, e, quando já estava ensinando, alguns chefes dos sacerdotes e alguns líderes judeus chegaram perto dele e perguntaram: — Com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu essa autoridade?
24 Midtavak si Hisus te, “Duen seveka rà ne id-insà ku keniyu, ne embiya egketavak niyu ne idtarem ku keniyu ke engkey se mibehey kedì te kewagib kayi te mid-ulaula ku.
24 Jesus respondeu:
25 Entei se mibehey ki Juan ke Ebpembunyag te kewagib te ebpembunyag, diyà be te Eleteala etawa kayi rà dè duen te menusiyà?”
25 Respondam: quem deu autoridade a João para batizar? Foi Deus ou foram pessoas? Aí eles começaram a dizer uns aos outros: — Se dissermos que foi Deus, ele vai perguntar: “Então por que vocês não creram em João?”
26 Ugaid ne embiya egkahi ki te, ‘Kayi red ebpuun te menusiyà,’ ne egkekeiran ki su mibperetiyaya ke langun ne menge etew te mibpelambas te Lalag te Eleteala si Juan.”
26 Mas, se dissermos que foram pessoas, temos medo do que o povo pode fazer, pois todos acham que João era profeta .
27 Ketà be ne midtavak dan ki Hisus te, “Kenà dey egketuenan.”
27 Por isso responderam: — Não sabemos.
28 Mibpenurù pà maa si Hisus te, “Peg-pegitunga niyu ke engkey se meana rin ini se sempità ku. Duen senge etew ne deruwa se anak din me meama. Mid-uvey rin ini se kakey ne migkahi te, ‘Gelevek ka, Mama, diyà te pemulaan ta.’
28 Jesus continuou:
29 “‘Ah, kenà a!’ ke se anak din. Ugaid ne nekepegpegitung ded ne ketà ne mibpendiyà te pemulaan dan.
29 — Ele respondeu: “Eu não quero ir.” Mas depois mudou de ideia e foi.
30 “Ne mid-uvey rut te meama ini se ari ne anak din ne engketà ded maa ke migkahi rin. ‘Uya, Amà,’ ke se anak din, ‘ebpendiyan a.’ Ugaid ne warà medtuman.
30 — O pai foi e deu ao outro filho a mesma ordem. E este disse: “Sim, senhor.” Mas depois não foi.
31 “Na, endei ve rapit kayi te deruwa ne teleari,” ke si Hisus, “se midtuman dut te suhù te amey ran?”
31 — Qual deles fez o que o pai queria? — perguntou Jesus. E eles responderam: — O filho mais velho. Então Jesus disse a eles:
32 Su mibpengkayi te keniyu si Juan ke Ebpembunyag,” ke si Hisus, “su ebpenurù te metidtu ne ralan diyà te Eleteala, ne warà kew mebperetiyaya. Ugaid ne ini se ebpevayad te buwis wey ke menge meritan ne warà en keeleran din ne mibperetiyaya ran mulà. Ne sikiyu, misan nekita niyu en te nesembian dan ke ulaula ran su sabap te kebperetiyaya ran, ne warà kew mebpedsendit wey mebperetiyaya kandin.”
32 Pois João Batista veio para mostrar a vocês o caminho certo, e vocês não creram nele; mas os cobradores de impostos e as prostitutas creram. Porém, mesmo tendo visto isso, vocês não se arrependeram e não creram nele.
33 “Pemineg kew pà,” ke si Hisus, “te ruma pà ne sempità ku. Ruen senge etew ne ruen tanà din ne mibpemulaan din te wahed ne ed-ingaranan te paras. Ne mid-alad din arà, ne mibaal te edtehuan dut te egkekeres ne bahas te paras, ne midsebungan din te ebpeubpaan dut te ebpeventayen din. Ne ruen pinekamal din dut te impemula rin, ne arà pà ne mid-ipanew se ebpendiyà te meriyù ne inged.
33 Jesus disse:
34 Guna su midsabpet en ke pinemula rin, ne midsuhù din ke menge edsugsuhuen din su ibpekuwa ke kandin ne umun.
34 Quando chegou o tempo da colheita, o dono mandou alguns empregados a fim de receber a parte dele.
35 Ugaid ne nekeuma ini se midsuhù din, ne migeweran dut te pinekemal din ne mibedasan dan ne ruen mid-imetayan dan ne ruen mibpenrumbag dan te vatu.
35 Mas os lavradores agarraram os empregados, bateram num, assassinaram outro e mataram ainda outro a pedradas.
36 Ne misan iring ketà, ne ruen pà maa midsuhù din ne merakel pà dut te neuna. Nekeuma ran ketà ne engketà ded lavew ke imped-ulaula rut te pinekamal te pemulaan.
36 Aí o dono mandou mais empregados do que da primeira vez. E os lavradores fizeram a mesma coisa.
37 “Ketà te ketepusan en ne iyan din en midsuhù ne ke anak din. Ke hingginawa rin te, ‘Kenà egkepakey ne kenà dan ed-edatan ini se anak ku.’
37 Depois de tudo isso, ele mandou o seu próprio filho, pensando: “O meu filho eles vão respeitar.”
38 “Ugaid ne guna su nekeuma ini se anak din ne mibpeleglelahey ke menge pinekamal din te, ‘Ini en bes ke anak dut te kemuney kayi te tanà. Kuwa kew en su ed-imetayan tew su apey sikitew en se ebpekegkemuney kayi te tanà.’
38 Mas, quando os lavradores viram o filho, disseram uns aos outros: “Este é o filho do dono; ele vai herdar a plantação. Vamos matá-lo, e a plantação será nossa.”
39 Arà dà ne migeweran dan ne miguyud dan diyà te luwal dut te pemulaan ne mid-imetayan dan en.
39 — Então agarraram o filho, e o jogaram para fora da plantação, e o mataram.
40 “Na,” ke si Hisus, “ketà te ked-ulì dut te kemuney te tanà, ne engkey ve se ibped-ulaula rin dut te pinekamal din?”
40 Aí Jesus perguntou:
41 Midtavak dan te, “Ebeyaan din arà se menge meraat ne etew ne ebpengimetayan din ne ebpekemalan din te ruma ne etew ne ebehey kandin te umun din ke egkeuma te kedsebpet.”
41 Eles responderam: — Com certeza ele vai matar aqueles lavradores maus e vai arrendar a plantação a outros. E estes lhe darão a parte da colheita no tempo certo.
42 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Maa, warà niyu ves mevasa ke impesurat ne Lalag te Eleteala mekeatag te ini? Su nekahi ketà te,
42 Jesus então perguntou:
43 “Igkahi ku keniyu,” ke si Hisus, “te ini se umun niyu kayi te Edetuan te Eleteala ne id-awà kayi te keniyu ne ibehey diyà te ruma ne menge etew ne ebperumaruma te Lalag te Eleteala.
43 E Jesus terminou:
44 Ne geina te siaken ini se segkad ne egkerupet ke langun ne egkeulug ketà, ugaid ne egkepipinì ke langun ne egkepilayan din.]”
44 Quem cair em cima dessa pedra ficará em pedaços. E, se a pedra cair sobre alguém, essa pessoa vai virar pó.
45 Guna su nerineg dut te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge Peresiyu ini se sempità ni Hisus, ne netuenan dan te sikandan ke nesuhat ketà,
45 Os chefes dos sacerdotes e os fariseus ouviram as parábolas que Jesus contou e sabiam que ele estava falando a respeito deles.
46 tembù be ibpesigkem dan perem si Hisus. Ugaid ne neandek dan dut te merakel ne etew su mibperetiyaya ini se menge etew te ebpelambas te Lalag te Eleteala si Hisus.
46 Por isso queriam prendê-lo, mas tinham medo da multidão porque o povo achava que Jesus era profeta .
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.