Mateus 14
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Nerineg ne Hirudis ini se tudtul mekeatag te mid-ulaula ni Hisus su arà ne hewii ne sikandin ke egkeunutan ketà te Geliliya.
1 Quando Herodes Antipas ouviu falar de Jesus,
2 Migkahi sikandin kayi te menge kedserihan din te, “Neuyag ded maa si Juan ke Ebpembunyag, tembù be ruen gehem din te kebpekevaal te menge mekegeyip.”
2 disse a seus conselheiros: “Deve ser João Batista que ressuscitou dos mortos! Por isso ele tem poder para fazer esses milagres”.
3 Ini se nekahi ni Hirudis su sikandin en iya ke mibpeimatey ki Juan su sikandin pà ke mibpesigkem, ne mibpevakù ne mibpevilanggù. Iyan din kineul-ulaa kayi su mid-esawa rin si Hirudiyas ke ipag din misan si Hirudiyas ne esawa rut te tuney ne suled din ne si Felipe.
3 Herodes havia mandado prender e encarcerar João para agradar Herodias, que era esposa de Filipe, seu irmão.
4 Su uman dà ebpengegkehiyi ni Juan si Hirudis te, “Kenà meupiya ne ed-esawaan nu ke ipag nu su esawa en te tuney ne suled nu!” ke si Juan.
4 João tinha dito repetidamente a Herodes: “É contra a lei que o senhor viva com ela”.
5 Ne ebpeimetayan perem ni Hirudis sikandin, ugaid ne neandek sikandin te menge Hudiyanen su migkahi ran te ebpelambas te Lalag te Eleteala si Juan.
5 Herodes queria matá-lo, mas tinha medo de provocar uma revolta, pois o povo acreditava que João era profeta.
6 Ugaid ne guna su neuma ke hewii te kineanaka ki Hirudis ne ruen kevurunan, ne ketà ne pinesayew ke anak ni Hirudiyas ne raha. Ne ingkesuatsuat ni Hirudis ini,
6 Contudo, numa festa de aniversário de Herodes, a filha de Herodias dançou diante dos convidados e agradou muito o rei,
7 tembù be mibpesaran din ke midsayew te, “Langun tew te nevurun kayi ne titihus te misan engkey se ebuyuen nu ne ibehey ku keykew!”
7 e ele prometeu, sob juramento, que lhe daria qualquer coisa que ela pedisse.
8 Ne intelaan en neraan te iney kayi te raha ne midsayew te ibpevuyù diyà te ki Hirudis ke ulu ni Juan ke Ebpemunyag. Tembù be migkahi sikandin te, “Iyan ku ebuyuen te guntaani ne ivehey nu kediey ke ulu ni Juan ke Ebpemunyag!”
8 Instigada pela mãe, a moça disse: “Quero a cabeça de João Batista num prato!”.
9 Nerineg dà ni Hirudis ne nekebmutu sikandin, ugaid ne tehaad te ingkepasad din en diyà te etuvangan te pinetelavuk din, ne impetuman din en ke mibuyù dut te raha.
9 O rei se arrependeu do que tinha dito, mas, por causa do juramento feito diante dos convidados, deu as ordens para que atendessem ao pedido.
10 Ketà be ne mibpepungelan din en si Juan diyà te bilengguan.
10 João foi decapitado na prisão,
11 Ne impetahù din en te pelatu ke ulu ni Juan ne mibpeneheneewit en ini ne imbehey en diyà te raha, ne imbehey en dema dut te raha diyà te iney rin.
11 e sua cabeça foi trazida num prato e entregue à moça, que a levou à sua mãe.
12 Guna su nerineg ini dut te menge edumdumaan ni Juan, ne mibayaan dan diyà te bilengguan ke bangkey rin ne inleveng dan. Neipus dan ne mibpendiyà dan te ki Hisus su impenudtul dan ini se netamanan.
12 Os discípulos de João vieram, levaram seu corpo e o sepultaram. Em seguida, foram a Jesus e lhe contaram o que havia acontecido.
13 Guna su nerineg eni Hisus ke tudtul dut te netemanan ni Juan, ne mid-awà dan ketà ne mid-untud dan te avang te sikandan dà se ebpendiyà te warà etew rin. Guna su netuenan dut te menge etew te mid-avang-avang en ensi Hisus ne mibpenggenat dan en se ebpemeyvey ran su edtelukun kandin.
13 Logo que Jesus ouviu a notícia, partiu de barco para um lugar isolado, a fim de ficar só. As multidões, porém, descobriram para onde ele ia e o seguiram a pé, vindas de muitas cidades.
14 Guna su nekerunggù en ensi Hisus ne iyan dan nekita se merakel ne menge etew ne nevurun, ne neyruwan din nevenar sikandan ne neulian din ke ebpenderaru.
14 Quando Jesus saiu do barco, viu a grande multidão, teve compaixão dela e curou os enfermos.
15 Guna su meapun en nevenar ne mid-uvey en kandin ke menge edumdumaan din se egkahi te, “Meapun en ini ne warà dè be menge etew kayi te inged ini. Iyan tumù ne ibpeipanew nu en ke menge etew su apey ran ebpekependiyà te endei se ruen menge valey ne ebpekepemasa ran te egkekaan dan.”
15 Ao entardecer, os discípulos foram até ele e disseram: “Este lugar é isolado, e já está ficando tarde. Mande as multidões embora, para que possam ir aos povoados e comprar comida”.
16 Ne migkehiyan dan ni Hisus te, “Kenà dan en ebpeipanewen,” ke sikandin, “su sikiyu se ebpekaan kandan.”
16 “Não há necessidade”, disse Jesus. “Providenciem vocês mesmos alimento para elas.”
17 “Ini se kuwa tew,” ke sikandan, “ne lelima rà ne timan ne pan wey deruwa ne timan ne serà.”
17 Eles responderam: “Temos apenas cinco pães e dois peixes!”.
18 Ne migkahi si Hisus te, “Ewita niyu kayi.”
18 “Tragam para cá”, disse ele.
19 Ketà ne pinepinuu rin diyà te gumegebà ke menge etew. Ne migkuwa rin ke lelima ne timan ne pan wey ke deruwa ne timan ne serà, ne midlingakà sikandin diyà te langit ne impeselamat din te Eleteala. Ne mibpenevìtevì din en ke pan ne imbehey rin en dut te menge edumdumaan din su ibpetukid diyà te merakel ne etew.
19 Em seguida, mandou o povo sentar-se na grama. Tomou os cinco pães e os dois peixes, olhou para o céu e os abençoou. Então, partiu os pães em pedaços e os entregou a seus discípulos, que distribuíram às multidões.
20 Migkaan dan langun ne nengevulung dan. Guna su nekeipus dan en se egkaan, ne mibpunpun dut te sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ke nesamà ne iyan din nepunpunan ne sepulù wey deruwa ne binevey ne nengepenù.
20 Todos comeram à vontade, e os discípulos recolheram doze cestos com as sobras.
21 Ne ke menge etew ne migkaan ketà ne menge lelima nengivu ke meama, liyu pà ke menge meritan batà.
21 Os que comeram foram cerca de cinco mil homens, sem contar mulheres e crianças.
22 Ne pineuntud en ni Hisus te avang ke menge edumdumaan din su ibpeuna rin en sikandan te ed-apet te ranew su ibpepeulì din pà ke menge etew.
22 Logo em seguida, Jesus insistiu com seus discípulos que voltassem ao barco e atravessassem até o outro lado do mar, enquanto ele despedia as multidões.
23 Guna su impeipanew rin en ke menge etew, ne midtekereg en sikandin te sebseveka rin diyà te buvungan su ebpengeningeni. Guna su egkesagkup en ne ketà pà si Hisus te sikandin dà.
23 Depois de mandá-las para casa, Jesus subiu sozinho ao monte a fim de orar. Quando anoiteceu, ele ainda estava ali, sozinho.
24 Ugaid ke menge edumdumaan din ne meriyù en se ebpengavang-avang ne diyan en te kalud te ranew ne nesuhat te mevaher ne baleg su egkesurang dan ke mevandes ne keramag.
24 Enquanto isso, os discípulos, distantes da terra firme, lutavam contra as ondas, pois um vento forte havia se levantado.
25 Egkepkepawà ketà ne midtelukun en si Hisus kandan se ed-ip-ipanew riyà te divavew te wayig.
25 Por volta das três da madrugada, Jesus foi até eles, caminhando sobre as águas.
26 Guna su nekita sikandin dut te menge edumdumaan din se ed-ip-ipanew riyà te divavew te wayig, ne nengeandek dan nevenar. “Gimukud!” ke sikandan, ne migkuleyì dan te kegkeandek dan.
26 Quando os discípulos o viram caminhando sobre as águas, ficaram aterrorizados. “É um fantasma!”, gritaram, cheios de medo.
27 Ketà ne migkahi si Hisus kandan te, “Pedtihel kew te hinawa niyu su siaken ini! Kenà kew meandek!”
27 Imediatamente, porém, Jesus lhes disse: “Não tenham medo! Coragem, sou eu!”.
28 Ne migkahi en si Pedro te, “Kerenan, embiya benar ne sikuna ayan, ne peipenawa a kayi te divavew te wayig te ebpeengkeniyan te kenikew.”
28 Então Pedro gritou: “Se é realmente o senhor, ordene que eu vá caminhando sobre as águas até onde está!”.
29 “Pengkayi ke en!” ke si Hisus. Ne ketà ne midrenà si Pedro dut te avang ne mid-ipanew en diyà te divavew te wayig se ebpendiyà te ki Hisus.
29 “Venha!”, respondeu Jesus. Então Pedro desceu do barco e caminhou sobre as águas em direção a Jesus.
30 Ne guna su neheram din ke mevandes ne keramag ne netekew sikandin meandek ne idteledted en sikandin. “Kerenan, tevangi a!” ke sikandin.
30 Mas, quando reparou no vento forte e nas ondas, ficou aterrorizado, começou a afundar e gritou: “Senhor, salva-me!”.
31 Arà dà ne migeweran ni Hisus sikandin ne migkahi en te, “Kurang bes ke kebperetiyaya nu kediey! Meambe ke ruen keduwaruwa nu?”
31 No mesmo instante, Jesus estendeu a mão e o segurou. “Como é pequena a sua fé!”, disse ele. “Por que você duvidou?”
32 Ne mid-untud dan ketà te avang ne mid-engked en ke keramag.
32 Quando entraram no barco, o vento parou.
33 Guna su diyan dan en te avang, ne mibpengarap ini se menge edumdumaan din kandin. “Benar iya ne Anak ka te Eleteala!” ke sikandan.
33 Então os outros discípulos o adoraram e exclamaram: “De fato, o senhor é o Filho de Deus!”.
34 Guna su mid-apet dan en te ranew ne iyan dan nerungguan ne inged ne Hinisarit,
34 Depois de atravessarem o mar, chegaram a Genesaré.
35 ne petuluy ne nekilala dut te menge etew si Hisus. Tembù be pinesugkew ran ke menge etew ne ebpenderaru ketà te nekeerivey ne inged, ne mibpeneheewit dan kayi te ki Hisus.
35 Quando o povo reconheceu Jesus, a notícia de sua chegada se espalhou rapidamente por toda a região, e trouxeram os enfermos para que fossem curados.
36 Ne ini se mibpeneheewit te ebpenderaru ne mibuyù ki Hisus te menu ma ke mekeamì ke ebpenderaru misan dut te belegkas din dà, ne langun ne nekeamì ketà ne neulian.
36 Suplicavam que ele deixasse os enfermos apenas tocar na borda de seu manto, e todos que o tocavam eram curados.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.