Mateus 13

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Arà ne hewii ne mid-awà si Hisus ketà te valey ne mibpendiyà te beyvey te ranew, ne ketà mibpinuu su ebpenurù.
1 Naquele dia, saiu Jesus e sentou-se à beira do lago.
2 Ne geina te medmerakel ne menge etew ne midlingut kandin ne mid-untud sikandin te avang diyà te gebgevasan su ebpenurù. Ne riyà dà te beyvey te ranew ke menge etew ne ebpemineg kandin.
2 Acercou-se dele, porém, uma tal multidão, que precisou entrar numa barca. Nela se assentou, enquanto a multidão ficava à margem.
3 Ne merakel se impenurù din kandan ne impepevayà te sempità.
3 E seus discursos foram uma série de parábolas.
4 Ne ketà te kinesawed din ne ruen benì ne nengeulug diyà te kilid te ralan ne midtuktuk en te menge pepenuk.
4 Disse ele: Um semeador saiu a semear. E, semeando, parte da semente caiu ao longo do caminho; os pássaros vieram e a comeram.
5 Ruen ruma ne insawed din ne riyà nengeulug te kebetuwan ne mevavew se tanà din. Ne geina te mevavew ini se tanà din, ne mehaan dà se kinetuvù din.
5 Outra parte caiu em solo pedregoso, onde não havia muita terra, e nasceu logo, porque a terra era pouco profunda.
6 Ugaid ne guna su mid-endawan en ne petuluy ne migkuley ke dawun din geina te warà meketuneb ke ralid din, ne neebmas en.
6 Logo, porém, que o sol nasceu, queimou-se, por falta de raízes.
7 Ke ruma pà ne riyà nengeulug te sepinitan ne guna su midtuvù en ini ne migkubmusan en dut te sepinit.
7 Outras sementes caíram entre os espinhos: os espinhos cresceram e as sufocaram.
8 Ugaid ne ruen ruma pà ne riyà nengeulug te meupiya ne tanà, ne midreteb ne meselinuvù se tuvù din, ne nekevahas te meupiya su ruen mibpengupiya nevenar se bahas din, ne ruen migkakey, ne ke ruma pà ne ruen ded neehani.
8 Outras, enfim, caíram em terra boa: deram frutos, cem por um, sessenta por um, trinta por um.
9 Itaan niyu ke telinga niyu,” ke si Hisus, “kayi te migkahi ku ini.”
9 Aquele que tem ouvidos, ouça.
10 Ne mid-uvey ki Hisus ke menge edumdumaan din ne migkahi ran te, “Meambe ke ibpepevayà nu ke lalag nu te sempità ke ebpenurù ka kayi te menge etew?”
10 Os discípulos aproximaram-se dele, então, para dizer-lhe: Por que lhes falas em parábolas?
11 Migkahi si Hisus te, “Sikiyu ne edurumaruma kediey, ne ebpesebutan en te Eleteala rut te in-eles dengan mekeatag te Kedatù te Eleteala te menge etew, ugaid ke ruma ne menge etew ne ibpenurù kandan te ibpepevayà te menge sempità.
11 Respondeu Jesus: Porque a vós é dado compreender os mistérios do Reino dos céus, mas a eles não.
12 Su ke etew ne idtahù din te hinawa ke ibpesabut kandin te Eleteala, ne ed-umanan pà te Eleteala ini se kebpekesabut din su apey mehaked din ke muna pà dut te ebpegingewaan din. Ugaid ke etew ne kenà din idtahù te hinawa ke ibpesabut kandin te Eleteala ne egkeawà arà se reisek ne nesebutan din.
12 Ao que tem, se lhe dará e terá em abundância, mas ao que não tem será tirado até mesmo o que tem.
13 Tembù be ebpenurù a kandan ne ibpepevayà te sempità su apey ran mekesabut.
13 Eis por que lhes falo em parábolas: para que, vendo, não vejam e, ouvindo, não ouçam nem compreendam.
14 Ne netuman en kayi te kandan ke impekahi te Eleteala ki Isayas ne egkahi te,
14 Assim se cumpre para eles o que foi dito pelo profeta Isaías: Ouvireis com vossos ouvidos e não entendereis, olhareis com vossos olhos e não vereis,
15 Su ini se menge etew ne meresen se ulu ran,
15 porque o coração deste povo se endureceu: taparam os seus ouvidos e fecharam os seus olhos, para que seus olhos não vejam e seus ouvidos não ouçam, nem seu coração compreenda; para que não se convertam e eu os sare {Is 6,9s}.
16 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Ne sikiyu, dayirai kew nevenar su nesebutan niyu ini se nekita niyu wey ini se nerineg niyu.
16 Mas, quanto a vós, bem-aventurados os vossos olhos, porque vêem! Ditosos os vossos ouvidos, porque ouvem!
17 Sebenarvenar ne ini se egkehiyen ku keniyu te kenà pira rà se ebpelambas te Lalag te Eleteala wey menge metidtu ne etew te Eleteala rengan ne ed-inteng perem kayi te nengekita niyu te guntaani en, ugaid ne warà dan en mekita. Ne ebpemineg dan perem kayi te nengerineg niyu te guntaani en, ugaid ne warà dan en mekerineg.”
17 Eu vos declaro, em verdade: muitos profetas e justos desejaram ver o que vedes e não o viram, ouvir o que ouvis e não ouviram.
18 “Na pemineg kew” ke si Hisus, “su apey niyu mesebuti ke engkey se meana keniyan te sempità ku mekeatag te etew ne midsawed te benì.
18 Ouvi, pois, o sentido da parábola do semeador:
19 Su ini se benì ne insawed din ne ini ke lalag mekeatag te Edetuan te Eleteala. Ne ke ralan ne neuluhan te benì ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala, ugaid ne warà dan mesebuti ne warà meketahù te hinawa ran. Nekeuma si Setanas ke datù te pekaid ne midegdehawan din te ed-ahew ke lalag ne nerineg dan.
19 quando um homem ouve a palavra do Reino e não a entende, o Maligno vem e arranca o que foi semeado no seu coração. Este é aquele que recebeu a semente à beira do caminho.
20 Ne ke kebetuwan ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala ne ingkehalew ran te ebpemineg ne mibperetiyaya ran.
20 O solo pedregoso em que ela caiu é aquele que acolhe com alegria a palavra ouvida,
21 Ugaid ne mehaan dà su warà mekedalid diyà te hinawa ran. Ne wey ran penggerami ni Setanas dut te peretiyaya ran te Lalag te Eleteala, ne midlekà dan en.
21 mas não tem raízes, é inconstante: sobrevindo uma tribulação ou uma perseguição por causa da palavra, logo encontra uma ocasião de queda.
22 Ne ke sepinitan ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te lalag te Eleteala, ugaid ne gewii ran te ebpetindalan ne merakel se egkubmus dut te Lalag ne nerineg dan, iring te kemutuwan dan te ked-ubpà-ubpà wey ke kegkelilingey ran dut te kearen dan, ne warà en mekeuma te kebehas dan.
22 O terreno que recebeu a semente entre os espinhos representa aquele que ouviu bem a palavra, mas nele os cuidados do mundo e a sedução das riquezas a sufocam e a tornam infrutuosa.
23 Ne ke meupiya ne tanà ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala ne impetuneb dan te hinawa ran su nesebutan dan. Ne mibahas dan su ruen mibpengupiya nevenar se bahas din, ne ruen migkakey, ne ke ruma pà ne ruen ded neehani.”
23 A terra boa semeada é aquele que ouve a palavra e a compreende, e produz fruto: cem por um, sessenta por um, trinta por um.
24 Ne mibpenurù si Hisus te seveka maa ne sempità, ke sikandin te, “Ke Kedatù te Eleteala rut te menge etew ne iring te etew ne mibpesawed te meupiya ne benì diyà te pengengewiran din.
24 Jesus propôs-lhes outra parábola: O Reino dos céus é semelhante a um homem que tinha semeado boa semente em seu campo.
25 Senge kerukileman ketà te nekelipereng dan langun, ne nekeuma ini se kunterà din ne midsawed te utan ketà te pengengewiran din ne mid-awà en.
25 Na hora, porém, em que os homens repousavam, veio o seu inimigo, semeou joio no meio do trigo e partiu.
26 Guna su midtuvù ke pinemula ne ebmemehingey en, ne midtuvù en dema ke utan.
26 O trigo cresceu e deu fruto, mas apareceu também o joio.
27 “Ne mid-uvey ke edsugsuhuen kayi te kemuney ne migkahi en te, ‘Mama, meupiya ne benì ke impesawed nu riyà te pengengewiran nu, ne endei ve ebpuun arà se menge utan ne midtuvù ketà?’
27 Os servidores do pai de família vieram e disseram-lhe: - Senhor, não semeaste bom trigo em teu campo? Donde vem, pois, o joio?
28 “ ‘Riyà ebpuun ini te kunterà ku,’ ke se kemuney kayi te tanà.
28 Disse-lhes ele: - Foi um inimigo que fez isto! Replicaram-lhe: - Queres que vamos e o arranquemos?
29 “ ‘Kenà,’ ke se kemuney, ‘su gewii te kebarut niyu te utan ne kema ke ebpekeragkes ke meupiya ne pinemula.
29 - Não, disse ele; arrancando o joio, arriscais a tirar também o trigo.
30 Ebeleharen tew pà taman te egkeuma en ke ked-ehani, ne ebpeunaan ku pà te ebpepemarut rut te ebpengehani ne ibpepemagkes ku kandan su ebinsulan. Ne anpà ne ibpeehani ku ini se pinemula ku ne ibpetahù ku kayi te kemalig ku.’ ”
30 Deixai-os crescer juntos até a colheita. No tempo da colheita, direi aos ceifadores: arrancai primeiro o joio e atai-o em feixes para o queimar. Recolhei depois o trigo no meu celeiro.
31 Ne mibpenurù maa si Hisus te ruma pà ne sempità. “Ini se Kedatù te Eleteala kayi te menge etew,” ke sikandin, “ne ebpekeiring te merimet nevenar ne lahas ne ed-ingeranan te Mustasa ne ibpemula te etew.
31 Em seguida, propôs-lhes outra parábola: O Reino dos céus é comparado a um grão de mostarda que um homem toma e semeia em seu campo.
32 Ini ke pinekemerimet ne lahas kayi te ampew te dunya, ugaid ne embiya ibpemula ini ne ebpeketuvù ne egkevaluy ne iyan dekelà dut te langun ne pinemula. Ne edsubpang te derekelà, ne rutun ebpenesalag ke menge pepenuk.”
32 É esta a menor de todas as sementes, mas, quando cresce, torna-se um arbusto maior que todas as hortaliças, de sorte que os pássaros vêm aninhar-se em seus ramos.
33 Ne mibpenurù pà lavew si Hisus te ruma pà ne sempità. Ke sikandin te, “Ini se Kedatù te Eleteala kayi te menge etew ne iring te ibpelevag te pan. Migkuwa ini te meritan ne insawug din dut te senge asad ne tapung su apey ebpeketuvù ke mibawug din ne tapung.”
33 Disse-lhes, por fim, esta outra parábola. O Reino dos céus é comparado ao fermento que uma mulher toma e mistura em três medidas de farinha e que faz fermentar toda a massa.
34 Langun ini ne impesabut ni Hisus diyà te denda ne menge etew ne impepevayà din te sempità. Warà misan engkey en ne impemenudtul din kandan ke kenà impenempità din.
34 Tudo isto disse Jesus à multidão em forma de parábola. De outro modo não lhe falava,
35 Mid-ulaula rin ini su apey metuman ke impesurat ne Lalag te Eleteala dut te ebpelambas te lalag din rengan ne egkahi te,
35 para que se cumprisse a profecia: Abrirei a boca para ensinar em parábolas; revelarei coisas ocultas desde a criação {Sl 77,2}.
36 Ketà ne mid-ewaan ni Hisus ke denda ne menge etew ne mibpemenayik sikandin diyà te baley. Midtundug kandin ini se menge edumdumaan din ne ke sikandan te, “Ibpayag nu kenami ke engkey se meana dut te sempità nu mekeatag te utan ne insawed diyà te pengengewiran.”
36 Então despediu a multidão. Em seguida, entrou de novo na casa e seus discípulos agruparam-se ao redor dele para perguntar-lhe: Explica-nos a parábola do joio no campo.
37 Migkahi si Hisus te, “Ke meama ne midsawed te meupiya ne benì ne sikandin ke Impeanak dut te Menusiyà;
37 Jesus respondeu: O que semeia a boa semente é o Filho do Homem.
38 ne ke pengengewiran ne ini se kelibutan. Ne ke meupiya ne benì ne arà ke menge etew ne Edetuan dut te Eleteala. Ke utan ne arà ke menge etew ne sakup ni Setanas ke egkeunutan te menge vusew,
38 O campo é o mundo. A boa semente são os filhos do Reino. O joio são os filhos do Maligno.
39 ini se kunterà dut te kemuney te pengengewiran su midsawed te utan, ne sikandin ke egkeunutan te menge vusew. Ke hewii te ked-ehani ne arà ke ketepusan kayi te kelibutan, ne ke ebpengehani ne sikandan ke menge suluhuen te Eleteala.
39 O inimigo, que o semeia, é o demônio. A colheita é o fim do mundo. Os ceifadores são os anjos.
40 Ne arà se utan ne ebpemeruten ne ebinsulan dan, ne arà ke egketemanan dut te sakup te egkeunutan te busew kayi te ketepusan te kelibutan.
40 E assim como se recolhe o joio para jogá-lo no fogo, assim será no fim do mundo.
41 Su kayi te ketepusan te kelibutan ne edsuhuen dut te Impeanak te Menusiyà ke menge suluhuen din su ibpeawà ketà te Edetuan din ke langun ne mibpeneheewit te kebpekedsalà te ruma ran wey langun ne mid-ulaula te meraat
41 O Filho do Homem enviará seus anjos, que retirarão de seu Reino todos os escândalos e todos os que fazem o mal
42 ne ibpeantug diyà te apuy nerakà. Ne ketà dan ebpekependerawit wey ebpekengingitel.
42 e os lançarão na fornalha ardente, onde haverá choro e ranger de dentes.
43 Ugaid ne ke menge metidtu ne etew su sakup te Eleteala, ne ed-anlag dan iring te andew diyà te Edetuan te Amey ran ne Eleteala. Ne itaan niyu ke telinga niyu kayi te nerineg niyu.”
43 Então, no Reino de seu Pai, os justos resplandecerão como o sol. Aquele que tem ouvidos, ouça.
44 Migkahi pà maa si Hisus te, “Ini se Kedatù te Eleteala ne iring te kearen ne in-eles diyà te pengengewiran. Netuen ini te senge etew ne nesuatsuat nevenar sikandin, ne midtelevan din ne mid-ulì en. Ne mibpasa rin ke langun taman ne kearen din, ne midlived sikandin ne mibpemasa rin arà se pengengewiran.”
44 O Reino dos céus é também semelhante a um tesouro escondido num campo. Um homem o encontra, mas o esconde de novo. E, cheio de alegria, vai, vende tudo o que tem para comprar aquele campo.
45 “Ini se Kedatù te Eleteala,” ke si Hisus, “ne ebpekeiring dema te etew ne ebpemengà te menge pirlas ne ebpemesaan din.
45 O Reino dos céus é ainda semelhante a um negociante que procura pérolas preciosas.
46 Guna su neketuen sikandin te seveka ne pirlas ne mepmepurù nevenar, ne arà dà ne mibpasa rin ke langun taman ne kearen din ne mibpemasa rin arà se pirlas.”
46 Encontrando uma de grande valor, vai, vende tudo o que possui e a compra.
47 “Ne seveka rema ne ebpekeiring te Kedatù te Eleteala,” ke si Hisus, “ne ini se biyala ne id-antug diyà te ranew su apey ebpekeutel te langun ne edsusunan te serà.
47 O Reino dos céus é semelhante ainda a uma rede que, jogada ao mar, recolhe peixes de toda espécie.
48 Guna su nepenuen ini se biyala, ne midtuyuk dan en diyà te geunan. Ne mibpinuu ran su ebpengeraman dan ke serà. Su ke meupiya ne serà ne id-awuk diyà te ambung su ibpendehang dan, ne ke kenà meupiya ne idtimbag dan.
48 Quando está repleta, os pescadores puxam-na para a praia, sentam-se e separam nos cestos o que é bom e jogam fora o que não presta.
49 Iring be ketà dema se egketemanan kayi te menge etew ketà te kegkepupus te ini se kelibutan su ebpemenkayi ke menge suluhuen te Eleteala ne ibpedsivey ran ke menge etew ne meraat se mid-ulaula rin dut te menge etew ne metidtu.
49 Assim será no fim do mundo: os anjos virão separar os maus do meio dos justos
50 Ne ini se menge meraat ne etew ne ibpeantug diyà te apuy nerakà, ne ketà dan ebpekependerawit wey ebpekengingitel.”
50 e os arrojarão na fornalha, onde haverá choro e ranger de dentes.
51 Ne mid-insaan ni Hisus ke edumdumaan din te, “Menu, egkesebutan niyu ini se langun ne mibpengahi ku?”
51 Compreendestes tudo isto? Sim, Senhor, responderam eles.
52 Ketà ne migkahi maa si Hisus te, “Ne geina te nesebutan niyu en arà, ne misan engkey ne etew ne ebpenurù te penduan ne miduma kayi te Kedatù te Eleteala ne iring sikandin dut te senge etew ne kemuney te valey ne merakel se kearen din megidsan se raan wey behu. Iring sikandin ketà su metau ne ebpenurù te raan ne penurù wey igkepenurù din dema ke behu.”
52 Por isso, todo escriba instruído nas coisas do Reino dos céus é comparado a um pai de família que tira de seu tesouro coisas novas e velhas.
53 Guna su nekepasad en si Hisus te kebpenurù din te ibpepevayà te menge sempità, ne mid-awà en sikandin ketà te inged
53 Após ter exposto as parábolas, Jesus partiu.
54 ne mid-ulì en diyà te inged din ne mibpenurù diyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan. Ne nengegeyip ke menge etew ne nekerineg te penurù din. Ke sikandan te, “Endei rin be buwa mekuwa ini se ketau rin? Ne ebmenuwen din te ebaal ini se menge mekegeyip?
54 Foi para a sua cidade e ensinava na sinagoga, de modo que todos diziam admirados: Donde lhe vem esta sabedoria e esta força miraculosa?
55 Maa, kenà uvag sikandin ke anak te pandey? Ne maa, kenà si Maria ke iney rin wey si Santiago, si Jose, si Simon wey si Hudas ke menge ari rin?
55 Não é este o filho do carpinteiro? Não é Maria sua mãe? Não são seus irmãos Tiago, José, Simão e Judas?
56 Ne maa,” ke sikandan, “kenà ini red dema med-ubpà ke langun ne etevey rin? Endei rin be buwa mehuruwi ini se ketau rin?”
56 E suas irmãs, não vivem todas entre nós? Donde lhe vem, pois, tudo isso?
57 Ketà ne mid-engkenà dan kandin.
57 E não sabiam o que dizer dele. Disse-lhes, porém, Jesus: É só em sua pátria e em sua família que um profeta é menosprezado.
58 Tembù be kenà utew merakel ne mekegeyip ne ingkepekita ni Hisus ketà te inged din su warà mibperetiyaya ke menge etew kandin.
58 E, por causa da falta de confiança deles, operou ali poucos milagres.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.