Mateus 13
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Arà ne hewii ne mid-awà si Hisus ketà te valey ne mibpendiyà te beyvey te ranew, ne ketà mibpinuu su ebpenurù.
1 Naquele mesmo dia Jesus saiu de casa, foi para a beira do lago da Galileia, sentou-se ali e começou a ensinar.
2 Ne geina te medmerakel ne menge etew ne midlingut kandin ne mid-untud sikandin te avang diyà te gebgevasan su ebpenurù. Ne riyà dà te beyvey te ranew ke menge etew ne ebpemineg kandin.
2 A multidão que se ajuntou em volta dele era tão grande, que ele entrou num barco e sentou-se; e o povo ficou em pé na praia.
3 Ne merakel se impenurù din kandan ne impepevayà te sempità.
3 Jesus usou parábolas para ensinar muitas coisas. Ele disse:
4 Ne ketà te kinesawed din ne ruen benì ne nengeulug diyà te kilid te ralan ne midtuktuk en te menge pepenuk.
4 Quando estava espalhando as sementes, algumas caíram na beira do caminho, e os passarinhos comeram tudo.
5 Ruen ruma ne insawed din ne riyà nengeulug te kebetuwan ne mevavew se tanà din. Ne geina te mevavew ini se tanà din, ne mehaan dà se kinetuvù din.
5 Outra parte das sementes caiu num lugar onde havia muitas pedras e pouca terra. As sementes brotaram logo porque a terra não era funda.
6 Ugaid ne guna su mid-endawan en ne petuluy ne migkuley ke dawun din geina te warà meketuneb ke ralid din, ne neebmas en.
6 Mas, quando o sol apareceu, queimou as plantas, e elas secaram porque não tinham raízes.
7 Ke ruma pà ne riyà nengeulug te sepinitan ne guna su midtuvù en ini ne migkubmusan en dut te sepinit.
7 Outras sementes caíram no meio de espinhos, que cresceram e sufocaram as plantas.
8 Ugaid ne ruen ruma pà ne riyà nengeulug te meupiya ne tanà, ne midreteb ne meselinuvù se tuvù din, ne nekevahas te meupiya su ruen mibpengupiya nevenar se bahas din, ne ruen migkakey, ne ke ruma pà ne ruen ded neehani.
8 Mas as sementes que caíram em terra boa produziram na base de cem, de sessenta e de trinta grãos por um.
9 Itaan niyu ke telinga niyu,” ke si Hisus, “kayi te migkahi ku ini.”
9 E Jesus terminou, dizendo:
10 Ne mid-uvey ki Hisus ke menge edumdumaan din ne migkahi ran te, “Meambe ke ibpepevayà nu ke lalag nu te sempità ke ebpenurù ka kayi te menge etew?”
10 Então os discípulos chegaram perto de Jesus e perguntaram: — Por que é que o senhor usa
11 Migkahi si Hisus te, “Sikiyu ne edurumaruma kediey, ne ebpesebutan en te Eleteala rut te in-eles dengan mekeatag te Kedatù te Eleteala te menge etew, ugaid ke ruma ne menge etew ne ibpenurù kandan te ibpepevayà te menge sempità.
11 Jesus respondeu:
12 Su ke etew ne idtahù din te hinawa ke ibpesabut kandin te Eleteala, ne ed-umanan pà te Eleteala ini se kebpekesabut din su apey mehaked din ke muna pà dut te ebpegingewaan din. Ugaid ke etew ne kenà din idtahù te hinawa ke ibpesabut kandin te Eleteala ne egkeawà arà se reisek ne nesebutan din.
12 Pois quem tem receberá mais, para que tenha mais ainda. Mas quem não tem, até o pouco que tem lhe será tirado.
13 Tembù be ebpenurù a kandan ne ibpepevayà te sempità su apey ran mekesabut.
13 É por isso que eu uso parábolas para falar com essas pessoas. Porque elas olham e não enxergam; escutam e não ouvem, nem entendem.
14 Ne netuman en kayi te kandan ke impekahi te Eleteala ki Isayas ne egkahi te,
14 E assim acontece com essas pessoas o que disse o
15 Su ini se menge etew ne meresen se ulu ran,
15 Pois a mente deste povo está fechada:
16 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Ne sikiyu, dayirai kew nevenar su nesebutan niyu ini se nekita niyu wey ini se nerineg niyu.
16 Jesus continuou, dizendo:
17 Sebenarvenar ne ini se egkehiyen ku keniyu te kenà pira rà se ebpelambas te Lalag te Eleteala wey menge metidtu ne etew te Eleteala rengan ne ed-inteng perem kayi te nengekita niyu te guntaani en, ugaid ne warà dan en mekita. Ne ebpemineg dan perem kayi te nengerineg niyu te guntaani en, ugaid ne warà dan en mekerineg.”
17 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: muitos profetas e muitas outras pessoas do povo de Deus gostariam de ver o que vocês estão vendo, mas não puderam; e gostariam de ouvir o que vocês estão ouvindo, mas não ouviram.
18 “Na pemineg kew” ke si Hisus, “su apey niyu mesebuti ke engkey se meana keniyan te sempità ku mekeatag te etew ne midsawed te benì.
18 — Então escutem e aprendam o que a
19 Su ini se benì ne insawed din ne ini ke lalag mekeatag te Edetuan te Eleteala. Ne ke ralan ne neuluhan te benì ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala, ugaid ne warà dan mesebuti ne warà meketahù te hinawa ran. Nekeuma si Setanas ke datù te pekaid ne midegdehawan din te ed-ahew ke lalag ne nerineg dan.
19 As pessoas que ouvem a mensagem do vem e tira o que foi semeado no coração delas.
20 Ne ke kebetuwan ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala ne ingkehalew ran te ebpemineg ne mibperetiyaya ran.
20 As sementes que foram semeadas onde havia muitas pedras são as pessoas que ouvem a mensagem e a aceitam logo com alegria,
21 Ugaid ne mehaan dà su warà mekedalid diyà te hinawa ran. Ne wey ran penggerami ni Setanas dut te peretiyaya ran te Lalag te Eleteala, ne midlekà dan en.
21 mas duram pouco porque não têm raiz. E, quando por causa da mensagem chegam os sofrimentos e as perseguições, elas logo abandonam a sua fé.
22 Ne ke sepinitan ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te lalag te Eleteala, ugaid ne gewii ran te ebpetindalan ne merakel se egkubmus dut te Lalag ne nerineg dan, iring te kemutuwan dan te ked-ubpà-ubpà wey ke kegkelilingey ran dut te kearen dan, ne warà en mekeuma te kebehas dan.
22 Outras pessoas são parecidas com as sementes que foram semeadas no meio dos espinhos. Elas ouvem a mensagem, mas as preocupações deste mundo e a ilusão das riquezas sufocam a mensagem, e essas pessoas não produzem frutos.
23 Ne ke meupiya ne tanà ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala ne impetuneb dan te hinawa ran su nesebutan dan. Ne mibahas dan su ruen mibpengupiya nevenar se bahas din, ne ruen migkakey, ne ke ruma pà ne ruen ded neehani.”
23 E as sementes que foram semeadas em terra boa são aquelas pessoas que ouvem, e entendem a mensagem, e produzem uma grande colheita: umas, cem; outras, sessenta; e ainda outras, trinta vezes mais do que foi semeado.
24 Ne mibpenurù si Hisus te seveka maa ne sempità, ke sikandin te, “Ke Kedatù te Eleteala rut te menge etew ne iring te etew ne mibpesawed te meupiya ne benì diyà te pengengewiran din.
24 Jesus contou outra parábola . Ele disse ao povo:
25 Senge kerukileman ketà te nekelipereng dan langun, ne nekeuma ini se kunterà din ne midsawed te utan ketà te pengengewiran din ne mid-awà en.
25 Certa noite, quando todos estavam dormindo, veio um inimigo, semeou no meio do trigo uma erva ruim, chamada joio, e depois foi embora.
26 Guna su midtuvù ke pinemula ne ebmemehingey en, ne midtuvù en dema ke utan.
26 Quando as plantas cresceram, e se formaram as espigas, o joio apareceu.
27 “Ne mid-uvey ke edsugsuhuen kayi te kemuney ne migkahi en te, ‘Mama, meupiya ne benì ke impesawed nu riyà te pengengewiran nu, ne endei ve ebpuun arà se menge utan ne midtuvù ketà?’
27 Aí os empregados do dono das terras chegaram e disseram: “Patrão, o senhor semeou sementes boas nas suas terras. De onde será que veio este joio?”
28 “ ‘Riyà ebpuun ini te kunterà ku,’ ke se kemuney kayi te tanà.
28 — “Foi algum inimigo que fez isso!”, respondeu ele.
29 “ ‘Kenà,’ ke se kemuney, ‘su gewii te kebarut niyu te utan ne kema ke ebpekeragkes ke meupiya ne pinemula.
29 — “Não”, respondeu ele, “porque, quando vocês forem tirar o joio, poderão arrancar também o trigo.
30 Ebeleharen tew pà taman te egkeuma en ke ked-ehani, ne ebpeunaan ku pà te ebpepemarut rut te ebpengehani ne ibpepemagkes ku kandan su ebinsulan. Ne anpà ne ibpeehani ku ini se pinemula ku ne ibpetahù ku kayi te kemalig ku.’ ”
30 Deixem o trigo e o joio crescerem juntos até o tempo da colheita. Então eu direi aos trabalhadores que vão fazer a colheita: ‘Arranquem primeiro o joio e amarrem em feixes para ser queimado. Depois colham o trigo e ponham no meu depósito.’ ”
31 Ne mibpenurù maa si Hisus te ruma pà ne sempità. “Ini se Kedatù te Eleteala kayi te menge etew,” ke sikandin, “ne ebpekeiring te merimet nevenar ne lahas ne ed-ingeranan te Mustasa ne ibpemula te etew.
31 Jesus contou outra parábola . Ele disse ao povo:
32 Ini ke pinekemerimet ne lahas kayi te ampew te dunya, ugaid ne embiya ibpemula ini ne ebpeketuvù ne egkevaluy ne iyan dekelà dut te langun ne pinemula. Ne edsubpang te derekelà, ne rutun ebpenesalag ke menge pepenuk.”
32 Ela é a menor de todas as sementes; mas, quando cresce, torna-se a maior de todas as plantas. Ela até chega a ser uma árvore, de modo que os passarinhos vêm e fazem ninhos nos seus ramos.
33 Ne mibpenurù pà lavew si Hisus te ruma pà ne sempità. Ke sikandin te, “Ini se Kedatù te Eleteala kayi te menge etew ne iring te ibpelevag te pan. Migkuwa ini te meritan ne insawug din dut te senge asad ne tapung su apey ebpeketuvù ke mibawug din ne tapung.”
33 Jesus contou mais esta parábola para o povo:
34 Langun ini ne impesabut ni Hisus diyà te denda ne menge etew ne impepevayà din te sempità. Warà misan engkey en ne impemenudtul din kandan ke kenà impenempità din.
34 Jesus usava parábolas para dizer tudo isso ao povo. Ele não dizia nada a eles sem ser por meio de parábolas.
35 Mid-ulaula rin ini su apey metuman ke impesurat ne Lalag te Eleteala dut te ebpelambas te lalag din rengan ne egkahi te,
35 Isso aconteceu para se cumprir o que o profeta tinha dito: “Usarei parábolas quando falar com esse povo e explicarei coisas desconhecidas desde a criação do mundo.”
36 Ketà ne mid-ewaan ni Hisus ke denda ne menge etew ne mibpemenayik sikandin diyà te baley. Midtundug kandin ini se menge edumdumaan din ne ke sikandan te, “Ibpayag nu kenami ke engkey se meana dut te sempità nu mekeatag te utan ne insawed diyà te pengengewiran.”
36 Então Jesus deixou a multidão e voltou para casa. Os discípulos chegaram perto dele e perguntaram: — Conte para nós o que quer dizer a
37 Migkahi si Hisus te, “Ke meama ne midsawed te meupiya ne benì ne sikandin ke Impeanak dut te Menusiyà;
37 Jesus respondeu:
38 ne ke pengengewiran ne ini se kelibutan. Ne ke meupiya ne benì ne arà ke menge etew ne Edetuan dut te Eleteala. Ke utan ne arà ke menge etew ne sakup ni Setanas ke egkeunutan te menge vusew,
38 O terreno é o mundo. As sementes boas são as pessoas que pertencem ao .
39 ini se kunterà dut te kemuney te pengengewiran su midsawed te utan, ne sikandin ke egkeunutan te menge vusew. Ke hewii te ked-ehani ne arà ke ketepusan kayi te kelibutan, ne ke ebpengehani ne sikandan ke menge suluhuen te Eleteala.
39 O inimigo que semeia o joio é o próprio Diabo. A colheita é o fim dos tempos, e os que fazem a colheita são os anjos.
40 Ne arà se utan ne ebpemeruten ne ebinsulan dan, ne arà ke egketemanan dut te sakup te egkeunutan te busew kayi te ketepusan te kelibutan.
40 Assim como o joio é ajuntado e jogado no fogo, assim também será no fim dos tempos.
41 Su kayi te ketepusan te kelibutan ne edsuhuen dut te Impeanak te Menusiyà ke menge suluhuen din su ibpeawà ketà te Edetuan din ke langun ne mibpeneheewit te kebpekedsalà te ruma ran wey langun ne mid-ulaula te meraat
41 O Filho do Homem mandará os seus anjos, e eles ajuntarão e tirarão do seu Reino todos os que fazem com que os outros pequem e também todos os que praticam o mal.
42 ne ibpeantug diyà te apuy nerakà. Ne ketà dan ebpekependerawit wey ebpekengingitel.
42 Depois os anjos jogarão essas pessoas na fornalha de fogo, onde vão chorar e ranger os dentes de desespero.
43 Ugaid ne ke menge metidtu ne etew su sakup te Eleteala, ne ed-anlag dan iring te andew diyà te Edetuan te Amey ran ne Eleteala. Ne itaan niyu ke telinga niyu kayi te nerineg niyu.”
43 Então o povo de Deus brilhará como o sol no Reino do seu Pai. Se vocês têm ouvidos para ouvir, então ouçam.
44 Migkahi pà maa si Hisus te, “Ini se Kedatù te Eleteala ne iring te kearen ne in-eles diyà te pengengewiran. Netuen ini te senge etew ne nesuatsuat nevenar sikandin, ne midtelevan din ne mid-ulì en. Ne mibpasa rin ke langun taman ne kearen din, ne midlived sikandin ne mibpemasa rin arà se pengengewiran.”
44 — O
45 “Ini se Kedatù te Eleteala,” ke si Hisus, “ne ebpekeiring dema te etew ne ebpemengà te menge pirlas ne ebpemesaan din.
45 — O
46 Guna su neketuen sikandin te seveka ne pirlas ne mepmepurù nevenar, ne arà dà ne mibpasa rin ke langun taman ne kearen din ne mibpemasa rin arà se pirlas.”
46 Quando encontra uma pérola que é mesmo de grande valor, ele vai, vende tudo o que tem e compra a pérola.
47 “Ne seveka rema ne ebpekeiring te Kedatù te Eleteala,” ke si Hisus, “ne ini se biyala ne id-antug diyà te ranew su apey ebpekeutel te langun ne edsusunan te serà.
47 — O
48 Guna su nepenuen ini se biyala, ne midtuyuk dan en diyà te geunan. Ne mibpinuu ran su ebpengeraman dan ke serà. Su ke meupiya ne serà ne id-awuk diyà te ambung su ibpendehang dan, ne ke kenà meupiya ne idtimbag dan.
48 E, quando está cheia, os pescadores a arrastam para a praia e sentam para separar os peixes: os que prestam são postos dentro dos cestos, e os que não prestam são jogados fora.
49 Iring be ketà dema se egketemanan kayi te menge etew ketà te kegkepupus te ini se kelibutan su ebpemenkayi ke menge suluhuen te Eleteala ne ibpedsivey ran ke menge etew ne meraat se mid-ulaula rin dut te menge etew ne metidtu.
49 No fim dos tempos também será assim: os anjos sairão, e separarão as pessoas más das boas,
50 Ne ini se menge meraat ne etew ne ibpeantug diyà te apuy nerakà, ne ketà dan ebpekependerawit wey ebpekengingitel.”
50 e jogarão as pessoas más na fornalha de fogo. E ali elas vão chorar e ranger os dentes de desespero.
51 Ne mid-insaan ni Hisus ke edumdumaan din te, “Menu, egkesebutan niyu ini se langun ne mibpengahi ku?”
51 Então Jesus perguntou aos discípulos: — Sim! — responderam eles.
52 Ketà ne migkahi maa si Hisus te, “Ne geina te nesebutan niyu en arà, ne misan engkey ne etew ne ebpenurù te penduan ne miduma kayi te Kedatù te Eleteala ne iring sikandin dut te senge etew ne kemuney te valey ne merakel se kearen din megidsan se raan wey behu. Iring sikandin ketà su metau ne ebpenurù te raan ne penurù wey igkepenurù din dema ke behu.”
52 Jesus disse:
53 Guna su nekepasad en si Hisus te kebpenurù din te ibpepevayà te menge sempità, ne mid-awà en sikandin ketà te inged
53 Quando Jesus acabou de contar essas parábolas , saiu dali
54 ne mid-ulì en diyà te inged din ne mibpenurù diyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan. Ne nengegeyip ke menge etew ne nekerineg te penurù din. Ke sikandan te, “Endei rin be buwa mekuwa ini se ketau rin? Ne ebmenuwen din te ebaal ini se menge mekegeyip?
54 e voltou para a cidade de Nazaré, onde ele tinha morado. Ele ensinava na sinagoga , e os que o ouviam ficavam admirados e perguntavam: — De onde vêm a sabedoria dele e o poder que ele tem para fazer milagres?
55 Maa, kenà uvag sikandin ke anak te pandey? Ne maa, kenà si Maria ke iney rin wey si Santiago, si Jose, si Simon wey si Hudas ke menge ari rin?
55 Por acaso ele não é o filho do carpinteiro? A sua mãe não é Maria? Ele não é irmão de Tiago, José, Simão e Judas?
56 Ne maa,” ke sikandan, “kenà ini red dema med-ubpà ke langun ne etevey rin? Endei rin be buwa mehuruwi ini se ketau rin?”
56 Todas as suas irmãs não moram aqui? De onde é que ele consegue tudo isso?
57 Ketà ne mid-engkenà dan kandin.
57 Por isso ficaram desiludidos com ele. Mas Jesus disse:
58 Tembù be kenà utew merakel ne mekegeyip ne ingkepekita ni Hisus ketà te inged din su warà mibperetiyaya ke menge etew kandin.
58 Jesus não pôde fazer muitos milagres ali porque eles não tinham fé.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.