Mateus 13
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs BKJ
1 Arà ne hewii ne mid-awà si Hisus ketà te valey ne mibpendiyà te beyvey te ranew, ne ketà mibpinuu su ebpenurù.
1 No mesmo dia, saindo Jesus de casa, sentou-se junto ao mar.
2 Ne geina te medmerakel ne menge etew ne midlingut kandin ne mid-untud sikandin te avang diyà te gebgevasan su ebpenurù. Ne riyà dà te beyvey te ranew ke menge etew ne ebpemineg kandin.
2 E grandes multidões se reuniram a ele, de modo que, entrando ele em um barco, assentou-se, e toda a multidão estava em pé na praia.
3 Ne merakel se impenurù din kandan ne impepevayà te sempità.
3 E falou-lhes muitas coisas por parábolas, dizendo: Eis que um semeador saiu a semear;
4 Ne ketà te kinesawed din ne ruen benì ne nengeulug diyà te kilid te ralan ne midtuktuk en te menge pepenuk.
4 e quando ele semeava, algumas sementes caíram junto ao caminho, e vieram as aves e as devoraram.
5 Ruen ruma ne insawed din ne riyà nengeulug te kebetuwan ne mevavew se tanà din. Ne geina te mevavew ini se tanà din, ne mehaan dà se kinetuvù din.
5 Algumas caíram em lugares pedregosos, onde não havia muita terra; e imediatamente elas brotaram, porque não havia terra profunda.
6 Ugaid ne guna su mid-endawan en ne petuluy ne migkuley ke dawun din geina te warà meketuneb ke ralid din, ne neebmas en.
6 E quando o sol nasceu, queimaram-se; e porque não tinham raiz, elas murcharam-se.
7 Ke ruma pà ne riyà nengeulug te sepinitan ne guna su midtuvù en ini ne migkubmusan en dut te sepinit.
7 E outras caíram entre espinhos, e os espinhos cresceram e as sufocaram.
8 Ugaid ne ruen ruma pà ne riyà nengeulug te meupiya ne tanà, ne midreteb ne meselinuvù se tuvù din, ne nekevahas te meupiya su ruen mibpengupiya nevenar se bahas din, ne ruen migkakey, ne ke ruma pà ne ruen ded neehani.
8 Mas outras caíram em boa terra, e deram fruto, algumas cem vezes, outras a sessenta vezes e outras a trinta vezes.
9 Itaan niyu ke telinga niyu,” ke si Hisus, “kayi te migkahi ku ini.”
9 Quem tem ouvidos para ouvir, ouça.
10 Ne mid-uvey ki Hisus ke menge edumdumaan din ne migkahi ran te, “Meambe ke ibpepevayà nu ke lalag nu te sempità ke ebpenurù ka kayi te menge etew?”
10 E vieram os discípulos, e lhe perguntaram: Por que tu falas por parábolas?
11 Migkahi si Hisus te, “Sikiyu ne edurumaruma kediey, ne ebpesebutan en te Eleteala rut te in-eles dengan mekeatag te Kedatù te Eleteala te menge etew, ugaid ke ruma ne menge etew ne ibpenurù kandan te ibpepevayà te menge sempità.
11 Ele respondendo, disse-lhes: Porque a vós é dado conhecer os mistérios do reino do céu, mas a eles não lhes é dado.
12 Su ke etew ne idtahù din te hinawa ke ibpesabut kandin te Eleteala, ne ed-umanan pà te Eleteala ini se kebpekesabut din su apey mehaked din ke muna pà dut te ebpegingewaan din. Ugaid ke etew ne kenà din idtahù te hinawa ke ibpesabut kandin te Eleteala ne egkeawà arà se reisek ne nesebutan din.
12 Porque àquele que tem, para ele se dará, e terá mais em abundância; mas àquele que não tem, até aquilo que tem lhe será tirado.
13 Tembù be ebpenurù a kandan ne ibpepevayà te sempità su apey ran mekesabut.
13 Portanto lhes falo por parábolas; porque eles vendo, não veem; e ouvindo, não ouvem nem compreendem.
14 Ne netuman en kayi te kandan ke impekahi te Eleteala ki Isayas ne egkahi te,
14 E neles se cumpre a profecia de Isaías, que diz: Ouvindo, ouvireis, e não compreendereis, e, vendo, vereis, e não percebereis.
15 Su ini se menge etew ne meresen se ulu ran,
15 Porque o coração deste povo está endurecido, e os seus ouvidos surdos para ouvir, e eles fecharam seus olhos; para que em nenhum momento vejam com os seus olhos, e ouçam com os seus ouvidos, e compreendam com o seu coração, e se convertam, e eu os cure.
16 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Ne sikiyu, dayirai kew nevenar su nesebutan niyu ini se nekita niyu wey ini se nerineg niyu.
16 Mas, abençoados são os vossos olhos, porque eles veem, e os vossos ouvidos, porque eles ouvem.
17 Sebenarvenar ne ini se egkehiyen ku keniyu te kenà pira rà se ebpelambas te Lalag te Eleteala wey menge metidtu ne etew te Eleteala rengan ne ed-inteng perem kayi te nengekita niyu te guntaani en, ugaid ne warà dan en mekita. Ne ebpemineg dan perem kayi te nengerineg niyu te guntaani en, ugaid ne warà dan en mekerineg.”
17 Porque em verdade eu vos digo que muitos profetas e homens justos desejaram ver estas coisas que vós vedes, e não o viram; e ouvir estas coisas que vós ouvis, e não o ouviram.
18 “Na pemineg kew” ke si Hisus, “su apey niyu mesebuti ke engkey se meana keniyan te sempità ku mekeatag te etew ne midsawed te benì.
18 Escutai vós, portanto, a parábola do semeador.
19 Su ini se benì ne insawed din ne ini ke lalag mekeatag te Edetuan te Eleteala. Ne ke ralan ne neuluhan te benì ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala, ugaid ne warà dan mesebuti ne warà meketahù te hinawa ran. Nekeuma si Setanas ke datù te pekaid ne midegdehawan din te ed-ahew ke lalag ne nerineg dan.
19 Quando alguém ouve a palavra do reino, e não a compreende, então vem o perverso, e afasta o que foi semeado no seu coração; este é o que recebeu a semente junto do caminho.
20 Ne ke kebetuwan ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala ne ingkehalew ran te ebpemineg ne mibperetiyaya ran.
20 Mas o que recebeu a semente em lugares pedregosos, é o que ouve a palavra, e logo a recebe com alegria;
21 Ugaid ne mehaan dà su warà mekedalid diyà te hinawa ran. Ne wey ran penggerami ni Setanas dut te peretiyaya ran te Lalag te Eleteala, ne midlekà dan en.
21 mas ele não tem raiz em si mesmo, apenas dura um tempo; pois quando vem tribulação ou perseguição por causa da palavra, imediatamente se esmorece.
22 Ne ke sepinitan ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te lalag te Eleteala, ugaid ne gewii ran te ebpetindalan ne merakel se egkubmus dut te Lalag ne nerineg dan, iring te kemutuwan dan te ked-ubpà-ubpà wey ke kegkelilingey ran dut te kearen dan, ne warà en mekeuma te kebehas dan.
22 E também o que recebeu a semente entre espinhos é o que ouve a palavra, mas os cuidados deste mundo e o engano das riquezas, sufocam a palavra, e ela fica infrutífera.
23 Ne ke meupiya ne tanà ne neuluhan te benì, ne arà ke menge etew ne nekerineg te Lalag te Eleteala ne impetuneb dan te hinawa ran su nesebutan dan. Ne mibahas dan su ruen mibpengupiya nevenar se bahas din, ne ruen migkakey, ne ke ruma pà ne ruen ded neehani.”
23 Mas o que recebeu a semente em boa terra é o que ouve a palavra e compreende-a; e também dá fruto, e um produz cem vezes, outro sessenta vezes, e outro trinta vezes.
24 Ne mibpenurù si Hisus te seveka maa ne sempità, ke sikandin te, “Ke Kedatù te Eleteala rut te menge etew ne iring te etew ne mibpesawed te meupiya ne benì diyà te pengengewiran din.
24 Apresentou-lhes outra parábola, dizendo: O reino do céu é semelhante a um homem que semeou boa semente no seu campo.
25 Senge kerukileman ketà te nekelipereng dan langun, ne nekeuma ini se kunterà din ne midsawed te utan ketà te pengengewiran din ne mid-awà en.
25 Mas, enquanto dormiam os homens, veio o seu inimigo, e semeou joio no meio do trigo, e seguiu o seu caminho.
26 Guna su midtuvù ke pinemula ne ebmemehingey en, ne midtuvù en dema ke utan.
26 Mas, quando o caule cresceu e produziu fruto, apareceu também o joio.
27 “Ne mid-uvey ke edsugsuhuen kayi te kemuney ne migkahi en te, ‘Mama, meupiya ne benì ke impesawed nu riyà te pengengewiran nu, ne endei ve ebpuun arà se menge utan ne midtuvù ketà?’
27 Assim, os servos do dono da casa vieram, e disseram a ele: Senhor, tu não semeaste boa semente no teu campo? De onde então vem esse joio?
28 “ ‘Riyà ebpuun ini te kunterà ku,’ ke se kemuney kayi te tanà.
28 E ele disse-lhes: Um inimigo é quem fez isso. E os servos lhe disseram: Queres, então, que vamos e o colhamos?
29 “ ‘Kenà,’ ke se kemuney, ‘su gewii te kebarut niyu te utan ne kema ke ebpekeragkes ke meupiya ne pinemula.
29 Ele, porém, disse: Não; para que, ao colher o joio, não arranqueis também o trigo com ele.
30 Ebeleharen tew pà taman te egkeuma en ke ked-ehani, ne ebpeunaan ku pà te ebpepemarut rut te ebpengehani ne ibpepemagkes ku kandan su ebinsulan. Ne anpà ne ibpeehani ku ini se pinemula ku ne ibpetahù ku kayi te kemalig ku.’ ”
30 Deixai-os crescer juntos até a colheita; e, no tempo da colheita, eu direi aos ceifeiros: Colhei juntos primeiro o joio, e amarrai-o em fardos para ser queimado, mas o trigo recolhei no meu celeiro.
31 Ne mibpenurù maa si Hisus te ruma pà ne sempità. “Ini se Kedatù te Eleteala kayi te menge etew,” ke sikandin, “ne ebpekeiring te merimet nevenar ne lahas ne ed-ingeranan te Mustasa ne ibpemula te etew.
31 Apresentou-lhes outra parábola, dizendo: O reino do céu é semelhante a um grão de semente de mostarda, que um homem tomou, e semeou no seu campo.
32 Ini ke pinekemerimet ne lahas kayi te ampew te dunya, ugaid ne embiya ibpemula ini ne ebpeketuvù ne egkevaluy ne iyan dekelà dut te langun ne pinemula. Ne edsubpang te derekelà, ne rutun ebpenesalag ke menge pepenuk.”
32 Que, na verdade, é o menor que todas as sementes; mas quando crescido, é o maior entre as hortaliças, e torna-se uma árvore, de modo que vêm as aves do céu, e se aninham nos seus ramos.
33 Ne mibpenurù pà lavew si Hisus te ruma pà ne sempità. Ke sikandin te, “Ini se Kedatù te Eleteala kayi te menge etew ne iring te ibpelevag te pan. Migkuwa ini te meritan ne insawug din dut te senge asad ne tapung su apey ebpeketuvù ke mibawug din ne tapung.”
33 Outra parábola lhes disse: O reino do céu é semelhante ao fermento, que uma mulher tomou e escondeu em três medidas de farinha, até ficar tudo levedado.
34 Langun ini ne impesabut ni Hisus diyà te denda ne menge etew ne impepevayà din te sempità. Warà misan engkey en ne impemenudtul din kandan ke kenà impenempità din.
34 Todas estas coisas falou Jesus à multidão por parábolas, e sem parábolas ele não lhes falava.
35 Mid-ulaula rin ini su apey metuman ke impesurat ne Lalag te Eleteala dut te ebpelambas te lalag din rengan ne egkahi te,
35 Para que pudesse se cumprir o que fora dito pelo profeta, dizendo: Eu abrirei a minha boca em parábolas; proferirei coisas mantidas em segredo desde a fundação do mundo.
36 Ketà ne mid-ewaan ni Hisus ke denda ne menge etew ne mibpemenayik sikandin diyà te baley. Midtundug kandin ini se menge edumdumaan din ne ke sikandan te, “Ibpayag nu kenami ke engkey se meana dut te sempità nu mekeatag te utan ne insawed diyà te pengengewiran.”
36 Então Jesus despedindo a multidão, entrou na casa. E vieram até ele os seus discípulos, dizendo: Explica-nos a parábola do joio do campo.
37 Migkahi si Hisus te, “Ke meama ne midsawed te meupiya ne benì ne sikandin ke Impeanak dut te Menusiyà;
37 E ele, respondendo, disse-lhes: O que semeia a boa semente é o Filho do homem;
38 ne ke pengengewiran ne ini se kelibutan. Ne ke meupiya ne benì ne arà ke menge etew ne Edetuan dut te Eleteala. Ke utan ne arà ke menge etew ne sakup ni Setanas ke egkeunutan te menge vusew,
38 o campo é o mundo; a boa semente são os filhos do reino; mas o joio são os filhos do perverso;
39 ini se kunterà dut te kemuney te pengengewiran su midsawed te utan, ne sikandin ke egkeunutan te menge vusew. Ke hewii te ked-ehani ne arà ke ketepusan kayi te kelibutan, ne ke ebpengehani ne sikandan ke menge suluhuen te Eleteala.
39 o inimigo, que o semeou, é o diabo; a colheita é o fim do mundo; e os ceifeiros são os anjos.
40 Ne arà se utan ne ebpemeruten ne ebinsulan dan, ne arà ke egketemanan dut te sakup te egkeunutan te busew kayi te ketepusan te kelibutan.
40 Portanto, como o joio é colhido e queimado no fogo, assim acontecerá no fim deste mundo.
41 Su kayi te ketepusan te kelibutan ne edsuhuen dut te Impeanak te Menusiyà ke menge suluhuen din su ibpeawà ketà te Edetuan din ke langun ne mibpeneheewit te kebpekedsalà te ruma ran wey langun ne mid-ulaula te meraat
41 O Filho do Homem enviará os seus anjos, e eles colherão do seu reino tudo que escandaliza, e os que praticam a iniquidade;
42 ne ibpeantug diyà te apuy nerakà. Ne ketà dan ebpekependerawit wey ebpekengingitel.
42 e lançá-los-ão na fornalha de fogo; ali haverá pranto e ranger de dentes.
43 Ugaid ne ke menge metidtu ne etew su sakup te Eleteala, ne ed-anlag dan iring te andew diyà te Edetuan te Amey ran ne Eleteala. Ne itaan niyu ke telinga niyu kayi te nerineg niyu.”
43 Então os justos brilharão como o sol no reino de seu Pai. Quem tem ouvidos para ouvir, ouça.
44 Migkahi pà maa si Hisus te, “Ini se Kedatù te Eleteala ne iring te kearen ne in-eles diyà te pengengewiran. Netuen ini te senge etew ne nesuatsuat nevenar sikandin, ne midtelevan din ne mid-ulì en. Ne mibpasa rin ke langun taman ne kearen din, ne midlived sikandin ne mibpemasa rin arà se pengengewiran.”
44 Novamente, o reino do céu é semelhante a um tesouro escondido no campo, que um homem achou e escondeu; e, por causa da sua alegria, vai, vende tudo quanto tem, e compra aquele campo.
45 “Ini se Kedatù te Eleteala,” ke si Hisus, “ne ebpekeiring dema te etew ne ebpemengà te menge pirlas ne ebpemesaan din.
45 Novamente, o reino do céu é semelhante a um homem negociante, que busca boas pérolas.
46 Guna su neketuen sikandin te seveka ne pirlas ne mepmepurù nevenar, ne arà dà ne mibpasa rin ke langun taman ne kearen din ne mibpemasa rin arà se pirlas.”
46 E, tendo encontrado uma pérola de grande preço, foi e vendeu tudo quanto tinha, e comprou-a.
47 “Ne seveka rema ne ebpekeiring te Kedatù te Eleteala,” ke si Hisus, “ne ini se biyala ne id-antug diyà te ranew su apey ebpekeutel te langun ne edsusunan te serà.
47 Novamente, o reino do céu é semelhante a uma rede lançada ao mar, recolhendo de toda a espécie.
48 Guna su nepenuen ini se biyala, ne midtuyuk dan en diyà te geunan. Ne mibpinuu ran su ebpengeraman dan ke serà. Su ke meupiya ne serà ne id-awuk diyà te ambung su ibpendehang dan, ne ke kenà meupiya ne idtimbag dan.
48 E, estando cheia, puxam para a praia; e, assentando-se, ajuntam os bons em cestos, mas lançam para longe os ruins.
49 Iring be ketà dema se egketemanan kayi te menge etew ketà te kegkepupus te ini se kelibutan su ebpemenkayi ke menge suluhuen te Eleteala ne ibpedsivey ran ke menge etew ne meraat se mid-ulaula rin dut te menge etew ne metidtu.
49 Assim será no fim do mundo; os anjos virão, e separarão os perversos dentre os justos,
50 Ne ini se menge meraat ne etew ne ibpeantug diyà te apuy nerakà, ne ketà dan ebpekependerawit wey ebpekengingitel.”
50 e lançá-los-ão na fornalha de fogo; ali haverá pranto e ranger de dentes.
51 Ne mid-insaan ni Hisus ke edumdumaan din te, “Menu, egkesebutan niyu ini se langun ne mibpengahi ku?”
51 E disse-lhes Jesus: Tens compreendido todas estas coisas? Disseram-lhe eles: Sim, Senhor.
52 Ketà ne migkahi maa si Hisus te, “Ne geina te nesebutan niyu en arà, ne misan engkey ne etew ne ebpenurù te penduan ne miduma kayi te Kedatù te Eleteala ne iring sikandin dut te senge etew ne kemuney te valey ne merakel se kearen din megidsan se raan wey behu. Iring sikandin ketà su metau ne ebpenurù te raan ne penurù wey igkepenurù din dema ke behu.”
52 Então ele disse-lhes: Portanto, todo o escriba que é instruído acerca do reino do céu é semelhante a um homem que é chefe da família, e tira do seu tesouro coisas novas e velhas.
53 Guna su nekepasad en si Hisus te kebpenurù din te ibpepevayà te menge sempità, ne mid-awà en sikandin ketà te inged
53 E aconteceu que, quando Jesus havia concluído estas parábolas, partiu dali.
54 ne mid-ulì en diyà te inged din ne mibpenurù diyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan. Ne nengegeyip ke menge etew ne nekerineg te penurù din. Ke sikandan te, “Endei rin be buwa mekuwa ini se ketau rin? Ne ebmenuwen din te ebaal ini se menge mekegeyip?
54 E, chegando à sua terra, ele ensinava-os na sinagoga deles, de modo que eles se maravilhavam, e diziam: De onde veio a este homem sabedoria, e estas obras poderosas?
55 Maa, kenà uvag sikandin ke anak te pandey? Ne maa, kenà si Maria ke iney rin wey si Santiago, si Jose, si Simon wey si Hudas ke menge ari rin?
55 Não é este o filho do carpinteiro? E não se chama sua mãe Maria, e seus irmãos Tiago, e José, e Simão, e Judas?
56 Ne maa,” ke sikandan, “kenà ini red dema med-ubpà ke langun ne etevey rin? Endei rin be buwa mehuruwi ini se ketau rin?”
56 E suas irmãs, não estão todas elas entre nós? De onde então tem este homem todas essas coisas?
57 Ketà ne mid-engkenà dan kandin.
57 E eles se ofendiam dele. Mas Jesus lhes disse: Não há profeta sem honra, a não ser na sua própria terra e na sua própria casa.
58 Tembù be kenà utew merakel ne mekegeyip ne ingkepekita ni Hisus ketà te inged din su warà mibperetiyaya ke menge etew kandin.
58 E ele não fez ali muitas obras poderosas, por causa da incredulidade deles.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.