Marcos 6

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Mid-awà en si Hisus wey ke edumdumaan din ketà te arà ne inged, ne mid-ulì en diyà te inged din ne Nesarit.
1 Depois, ele partiu dali e foi para a sua pátria, seguido de seus discípulos.
2 Guna su neuma en ke Hewii te Id-imeley, ne mibpendiyan en si Hisus te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan se ebpenurù, ne merakel se menge etew ne nevurun ketà.
2 Quando chegou o dia de sábado, começou a ensinar na sinagoga. Muitos o ouviam e, tomados de admiração, diziam: Donde lhe vem isso? Que sabedoria é essa que lhe foi dada, e como se operam por suas mãos tão grandes milagres?
3 Maa, kenà uvag ayan ke pandey, ne anak ni Maria, ne kakey en ni Santiago, ki Jose, ki Hudas wey ki Simon? Maa, kenà be ke menge etevey rin ne ini red dema med-ubpà?” ke sikandan. Ne ketà ne mid-engkenà dan kandin.
3 Não é ele o carpinteiro, o filho de Maria, o irmão de Tiago, de José, de Judas e de Simão? Não vivem aqui entre nós também suas irmãs? E ficaram perplexos a seu respeito.
4 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Ke etew ne ebpelembas te Lalag te Eleteala ne egkeedatan te piya endei en sikandin egketahù, liyu rà dut te muney ne inged din wey ke kereremigey rin.”
4 Mas Jesus disse-lhes: Um profeta só é desprezado na sua pátria, entre os seus parentes e na sua própria casa.
5 Tembù be warà mekegeyip ne ingkepekita ni Hisus ketà te inged din. Ne merelag dà se mibpendampen din ne ebpenderaru ne neulian.
5 Não pôde fazer ali milagre algum. Curou apenas alguns poucos enfermos, impondo-lhes as mãos.
6 Ne ingkeinuinu nevenar ni Hisus su warà mebperetiyaya ke menge etew kandin.
6 Admirava-se ele da desconfiança deles. E ensinando, percorria as aldeias circunvizinhas.
7 Miburun ni Hisus ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ne impeipanew rin sikandan te igihiruwa. Ne mibehayan din te gehem te kebpenegseg te menge vusew ne ebpenuuk dut te menge etew.
7 Então chamou os Doze e começou a enviá-los, dois a dois; e deu-lhes poder sobre os espíritos imundos.
8 Ne intelaan din kandan te, “Kayi te ked-ipanew niyu ne iyan niyu rà peneheewita ne ke tuked niyu, kenà kew ewit te lutù, kenà kew ewit te kemuyut etawa kureta.
8 Ordenou-lhes que não levassem coisa alguma para o caminho, senão somente um bordão; nem pão, nem mochila, nem dinheiro no cinto;
9 Ne tetelumpà kew, ugaid ne kenà kew ewit te belegkas ne idsambì niyu.”
9 como calçado, unicamente sandálias, e que se não revestissem de duas túnicas.
10 Intelaan din kandan dema te, “Embiya ebpekeuma kew riyà te inged ne riyà kew rateng te baley ne ruen ebpepemenayik keniyu, ne ketà kew rà rateng taman te ked-awà niyu ketà te inged.
10 E disse-lhes: Em qualquer casa em que entrardes, ficai nela, até vos retirardes dali.
11 Ugaid ne embiya ebpekeuma kew te inged ne warà edtelimà keniyu etawa kenà dan ebpemineg dut te ibpesabut niyu, ne levundus kew ne pendegdaha niyu ke lipupuk diyà te paa niyu gewii te ed-awà kew ketà te inged dan. Su tuus ini te baag kandan te kenè en be kilid keniyu ketà te hewii ne kedtimbang te Eleteala kandan.”
11 Se em algum lugar não vos receberem nem vos escutarem, saí dali e sacudi o pó dos vossos pés em testemunho contra ele.
12 Arà dà ne mid-ipanew ran en se ebpemesabut diyà te menge etew se med-engked dan en te meraat ne menge ulaula ran.
12 Eles partiram e pregaram a penitência.
13 Ne mibpenegseg dan ke menge vusew ne mibpenuuk te menge etew, ne midsepuwan dan te lana ke menge ebpenderaru ne neulian en.
13 Expeliam numerosos demônios, ungiam com óleo a muitos enfermos e os curavam.
14 Nekeeneb en ini se tudtul mekeatag te ed-ul-ulaan ni Hisus taman te nekeuma en diyà te ki Hirudis, ke egkeunutan kayi te inged ne Geliliya, su nevantug en si Hisus diyà te langun ne inged ketà. Ruen menge etew ne migkahi te, “Neuyag ded maa si Juan ke Ebpembunyag, tembù be ruen gehem din te kebpekevaal din te menge mekegeyip.”
14 O rei Herodes ouviu falar de Jesus, cujo nome se tornara célebre. Dizia-se: João Batista ressurgiu dos mortos e por isso o poder de fazer milagres opera nele.
15 Ruen duma ne migkahi te, “Si Elias ded ini, ke mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan.” Ruen duma pà ne migkahi te, “Sikandin ini ke ebpelambas te Lalag te Eleteala iring te senge etew rut te menge mibpelembas te Lalag te Eleteala rengan.”
15 Uns afirmavam: É Elias! Diziam outros: É um profeta como qualquer outro.
16 Guna su nerineg ni Hirudis ini se lalag dan ne iyan din migkahi se, “Ini red si Juan ke Ebpembunyag. Impepungel ku en ke ulu rin, ugaid ne neuyag ded sikandin.”
16 Ouvindo isto, Herodes repetia: É João, a quem mandei decapitar. Ele ressuscitou!
17 Ini se nekahi ni Hirudis su sikandin en iya ke mibpeimatey ki Juan, su sikandin pà ke mibpesigkem, ne mibpevakù ne mibpevilanggù kandin. Iyan din kineul-ulaa kayi su mid-esawa rin si Hirudiyas ke ipag din misan si Hirudiyas ne esawa rut te tuney ne suled din ne si Felipe.
17 Pois o próprio Herodes mandara prender João e acorrentá-lo no cárcere, por causa de Herodíades, mulher de seu irmão Filipe, com a qual ele se tinha casado.
18 Ne uman dà ebpengegkehiyi ni Juan si Hirudis te, “Kenà meupiya ne ed-esawaan nu ke ipag nu su esawa en te tuney ne suled nu!”
18 João tinha dito a Herodes: Não te é permitido ter a mulher de teu irmão.
19 Arà be ke ingkeepes ni Hirudiyas ki Juan, ne ebpeimetayan din perem, ugaid ne warà din med-ulaula ini su warà megkiyug si Hirudis.
19 Por isso Herodíades o odiava e queria matá-lo, não o conseguindo, porém.
20 Su neandek si Hirudis ki Juan su netuenan din ne metidtu sikandin ne iyan ebpelupandù kandin ne Eleteala. Tembù be kenà din ebpeimetayan si Juan. Ne ingkesuati rin te ebpemineg ke penurù ni Juan misan ebpekevehey te kemutuwan te hinawa rin.
20 Pois Herodes respeitava João, sabendo que era um homem justo e santo; protegia-o e, quando o ouvia, sentia-se embaraçado. Mas, mesmo assim, de boa mente o ouvia.
21 Ugaid ne guna su neuma en ke hewii te kineanaka ki Hirudis ne ketà metuen ni Hirudiyas se ralan te kegkeimetayi ki Juan. Su mibaal si Hirudis te kevurunan dut te langun ne menge mepurù ne egkeunutan, wey ke menge mepurù dut te sundaru rin, wey ke menge etew ne egkamal kayi te lusud te inged dan ne Geliliya.
21 Chegou, porém, um dia favorável em que Herodes, por ocasião do seu natalício, deu um banquete aos grandes de sua corte, aos seus oficiais e aos principais da Galiléia.
22 Ketà te kevurunan ne pinesayew ke anak ni Hirudiyas ne raha, ne ingkesuatsuat ni Hirudis wey ke menge etew ne impetelavuk din.
22 A filha de Herodíades apresentou-se e pôs-se a dançar, com grande satisfação de Herodes e dos seus convivas. Disse o rei à moça: Pede-me o que quiseres, e eu to darei.
23 Ne impasad din te mevaher te, “Misan pà engkey se ebpentunen nu ne ibehey ku keykew, misan egketengà pà ke langun ne kearen ku.”
23 E jurou-lhe: Tudo o que me pedires te darei, ainda que seja a metade do meu reino.
24 Arà dà ne midlihawang en ke raha su ebpendiyà te iney rin ne mid-insà te, “Engkey se ebuyuen ku?”
24 Ela saiu e perguntou à sua mãe: Que hei de pedir? E a mãe respondeu: A cabeça de João Batista.
25 Ne midahewrahew en midlived ke raha riyà te egkeunutan ne si Hirudis ne migkehiyan din en te, “Iyan ku ebuyuen te guntaani ne ivehey nu kediey ke ulu ni Juan ke Ebpembunyag ne edsenaren te pelatu.”
25 Tornando logo a entrar apressadamente à presença do rei, exprimiu-lhe seu desejo: Quero que sem demora me dês a cabeça de João Batista.
26 Nerineg dà ni Hirudis ne nekebmutu nevenar sikandin, ugaid ne kenà din arà egkeparew su ingkepasad din en diyà te etuvangan te langun ne pinetelavuk din.
26 O rei entristeceu-se; todavia, por causa da sua promessa e dos convivas, não quis recusar.
27 Ketà be ne midsuhù din en se sundaru rin te ibpekuwa ke ulu ni Juan, ne mibpendiyà en ke sundaru te bilengguan ne mibpungelan din en si Juan.
27 Sem tardar, enviou um carrasco com a ordem de trazer a cabeça de João. Ele foi, decapitou João no cárcere,
28 Ne intahù din en te pelatu ke ulu ni Juan ne mibpeneheewit din en ne imbehey rin diyà te raha, ne imbehey en dema dut te raha diyà te iney rin.
28 trouxe a sua cabeça num prato e a deu à moça, e esta a entregou à sua mãe.
29 Guna su nerineg ini dut te menge edumdumaan ni Juan, ne mibayaan dan diyà te bilengguan ne migkuwa ran ke lawa ni Juan ne inleveng dan.
29 Ouvindo isto, os seus discípulos foram tomar o seu corpo e o depositaram num sepulcro.
30 Guna su mibpengulì ke menge edumdumaan ni Hisus kayi te kandin ne mibpenudtul dan kandin ke langun ne mid-ulaula ran wey ke impemenurù dan.
30 Os apóstolos voltaram para junto de Jesus e contaram-lhe tudo o que haviam feito e ensinado.
31 Ketà ne misan ke kegkaan dan ne kenà dan ebpekeselet su ebpemekedsuvar se merakel ne menge etew ne ebpekeuma kayi te kandan. Tembù be migkehiyan ni Hisus ke edumdumaan din te, “Kuwa kew en su ebpendiyà kiyu pà te endei se warà etew rin su apey kew ebpekeimeley pà.”
31 Ele disse-lhes: Vinde à parte, para algum lugar deserto, e descansai um pouco. Porque eram muitos os que iam e vinham e nem tinham tempo para comer.
32 Ketà be ne mid-erà dan en te avang ne mid-avang-avang dan en se ebpependiyà te endei se warà etew rin.
32 Partiram na barca para um lugar solitário, à parte.
33 Ugaid ne guna su ed-ipanew ran en ne merakel ded ne etew se nekekita kandan ne nekilala ran. Ketà be ne mibpemelelahuy ke merakel ne menge etew ne ebpetiuna en ketà te inged ne ebpesineruwan ni Hisus.
33 Mas viram-nos partir. Por isso, muitos deles perceberam para onde iam, e de todas as cidades acorreram a pé para o lugar aonde se dirigiam, e chegaram primeiro que eles.
34 Guna su nekerunggù en ensi Hisus ne iyan dan en nekita se merakel ne menge etew ne nevurun, ne neyruwan nevenar ni Hisus sikandan su iyan dan neiringan ne menge bilibili ne warà tumetuganur. Ketà be ne merakel se impenurù din kandan.
34 Ao desembarcar, Jesus viu uma grande multidão e compadeceu-se dela, porque era como ovelhas que não têm pastor. E começou a ensinar-lhes muitas coisas.
35 Guna su meapun en nevenar ne mid-uvey en kandin ke menge edumdumaan din se egkahi te, “Meapun en ini ne warà dè be menge etew kayi te inged ini.
35 A hora já estava bem avançada quando se achegaram a ele os seus discípulos e disseram: Este lugar é deserto, e já é tarde.
36 Iyan tumù ne ibpeipanew nu en ini se merakel ne etew su apey ran ebpekependiyà te endei se ruen menge valey rin ne ebpekepemasa ran te egkekaan dan.”
36 Despede-os, para irem aos sítios e aldeias vizinhas a comprar algum alimento.
37 Ugaid ne migkehiyan dan ni Hisus te, “Sikiyu se ebpekaan kandan.”
37 Mas ele respondeu-lhes: Dai-lhes vós mesmos de comer. Replicaram-lhe: Iremos comprar duzentos denários de pão para dar-lhes de comer?
38 Ne migkahi en si Hisus te, “Engkey ma taman se kerakel te lutù tew? Intengi niyu kun.”
38 Ele perguntou-lhes: Quantos pães tendes? Ide ver. Depois de se terem informado, disseram: Cinco, e dois peixes.
39 Nerineg din dà ne migkehiyan en ni Hisus ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan din te, “Pemepinuuwa niyu sikandan te idsengepuntuk keniyan te gumegebà.”
39 Ordenou-lhes que mandassem todos sentar-se, em grupos, na relva verde.
40 Arà dà ne mibpepinuu ran en te igihilima nepulù etawa ibmehatus ne etew te idsenge puntuk.
40 E assentaram-se em grupos de cem e de cinqüenta.
41 Ne migkuwa ni Hisus ke lelima ne timan ne pan wey ke deruwa ne timan ne serà, ne midlingakà sikandin diyà te langit ne impeselamat din te Eleteala. Ne mibpenevìtevì din en ke pan ne imbehey rin en dut te menge edumdumaan din su ibpetukid dut te merakel ne etew. Ne iring din ded dema ke serà, mibpenevìtevì din ne impetukid din dut te langun ne menge etew.
41 Então tomou os cinco pães e os dois peixes e, erguendo os olhos ao céu, abençoou-os, partiu-os e os deu a seus discípulos, para que lhos distribuíssem, e repartiu entre todos os dois peixes.
42 Migkaan dan langun ne nengevulung dan.
42 Todos comeram e ficaram fartos.
43 Guna su nekeipus dan en se egkaan ne mibpunpun dut te sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ke nengesamà, ne iyan din nepunpunan ne sepulù wey deruwa ne binevey ne nengepenù.
43 Recolheram do que sobrou doze cestos cheios de pedaços, e os restos dos peixes.
44 Ne ke menge etew ne migkaan ketà ne lelima nengivu ke meama, liyu pà ke menge meritan batà.
44 Foram cinco mil os homens que haviam comido daqueles pães.
45 Nekeipus dan dà ketà, ne impeuntud en ni Hisus te avang ke menge edumdumaan din su ibpeuna rin en sikandan te ed-apet te ranew riyà te inged ne Bitsaida, su ibpepeulì din pà ke menge etew.
45 Imediatamente ele obrigou os seus discípulos a subirem para a barca, para que chegassem antes dele à outra margem, em frente de Betsaida, enquanto ele mesmo despedia o povo.
46 Guna su impeipanew rin en ke menge etew ne midtekereg en sikandin te buvungan su ebpengeningeni.
46 E despedido que foi o povo, retirou-se ao monte para orar.
47 Guna su egkesagkup en ne riyan en ke edumdumaan ni Hisus te kalud te ranew se ed-avang-avang, ne kayi pà te buvungan si Hisus se ebpengeningeni.
47 À noite, achava-se a barca no meio do lago e ele, a sós, em terra.
48 Ne nesandeng ni Hisus se egkepesangan ke menge edumdumaan din te ebpemura su egkesurang dan ke mevandes ne keramag. Guna su egkepkepawà en ne midtelukun en si Hisus kandan se ed-ip-ipanew riyà te rivavew te wayig, ne iring te edsahad dà kandan.
48 Vendo-os se fatigarem em remar, sendo-lhes o vento contrário, foi ter com eles pela quarta vigília da noite, andando por cima do mar, e fez como se fosse passar ao lado deles.
49 Ne guna su nekita sikandin dut te menge edumdumaan din se riyà ed-ip-ipanew te rivavew te wayig ne kunaan dan ke angkal sikandin, ne migkuleyì dan te kegkeandek dan.
49 À vista de Jesus, caminhando sobre o mar, pensaram que fosse um fantasma e gritaram;
50 Su langun dan ne nekekita kandin ne nengeandek dan nevenar.
50 pois todos o viram e se assustaram. Mas ele logo lhes falou: Tranqüilizai-vos, sou eu; não vos assusteis!
51 Arà dà ne mid-erà en si Hisus te avang dan ne netekew en mid-engked ke keramag. Ketà ne nengeinuinu nevenar ke menge edumdumaan din.
51 E subiu para a barca, junto deles, e o vento cessou. Todos se achavam tomados de um extremo pavor,
52 Su misan nekita ran en ke mekegeyip ne mid-ulaula ni Hisus te kinepekaan din te merakel ne etew, ne warà den pà mesebuti ke benar ne meana rut te nekita ran, su warà metegkad dut te itungan dan.
52 pois ainda não tinham compreendido o caso dos pães; os seus corações estavam insensíveis.
53 Guna su mid-apet dan te ranew ne iyan dan nerungguan ne inged ne Hiniserit, ne ketà ne migaun dan en ne in-iket en ke avang dan.
53 Navegaram para o outro lado e chegaram à região de Genesaré, onde aportaram.
54 Guna su nekehaun dan en ne petuluy ne nekilala dut te menge etew si Hisus.
54 Assim que saíram da barca, o povo o reconheceu.
55 Arà dà ne mibpelelahuy ran en se ebpesabut dut te menge etew ne ebpenderaru riyà te menge inged ne nekeerivey. Ne misan endei ran egkerineg se egketehuan ni Hisus ne edyeyungen en ke menge ebpenderaru su ebpeneheewiten dan diyà te kandin.
55 Percorrendo toda aquela região, começaram a levar, em leitos, os que padeciam de algum mal, para o lugar onde ouviam dizer que ele se encontrava.
56 Ne misan endei ebpesinaru si Hisus te menge pengengewiran etawa riyà te lihewangan sikandin, ne edyeyungen dan maa ke menge ebpenderaru riyà te kandin. Su ebpeneheewiten dan diyà te menge pedian su ebpemuyuen dan ki Hisus te menu mà ke mekeamì ke ebpenderaru misan dut te velegkas din dà, ne ketà ne langun ne nekeamì ne neulian.
56 Onde quer que ele entrasse, fosse nas aldeias ou nos povoados, ou nas cidades, punham os enfermos nas ruas e pediam-lhe que os deixassem tocar ao menos na orla de suas vestes. E todos os que tocavam em Jesus ficavam sãos.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.