Marcos 3

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Ne ruen maa Hewii te Id-imeley ne midlived si Hisus diyà te valey ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan, ne ruen ketà senge etew ne meama ne nekeyengkeng se seveka ne velad din.
1 Em outra ocasião, Jesus entrou na sinagoga e notou que havia ali um homem com uma das mãos deformada.
2 Ruen dema ketà menge Peresiyu ne egkunterà ki Hisus ne ebpenipat nevenar ki Hisus ke embiya ebewian din ini se etew kayi te Hewii ne Id-imeley apey ruen id-isuhat dan kandin ne kevenar.
2 Os inimigos de Jesus o observavam atentamente. Se ele curasse a mão do homem, planejavam acusá-lo, pois era sábado.
3 Ne migkehiyan ni Hisus ke etew ne nekeyengkeng se velad din te, “Mama, pengkayi ka te etuvangan.”
3 Jesus disse ao homem com a mão deformada: “Venha e fique diante de todos”.
4 Ne mid-insaan din en ke menge etew ne nevurun ketà te, “Engkey ma se nekahi te penduan tew ne idtuhut ne ed-ul-ulaan tew te Hewii ne Id-imeley? Maa, edtevangan tew ke menge ruma ta etawa ebpemekeiran tew sikandan? Maa, edsumpatan tew ke umur te menge ruma ta etawa ed-imetayan tew?” ke si Hisus. Ugaid ne warà den ma medtavak.
4 Em seguida, voltou-se para seus críticos e perguntou: “O que a lei permite fazer no sábado? O bem ou o mal? Salvar uma vida ou destruí-la?”. Eles ficaram em silêncio.
5 Ne neepes si Hisus ne insihid din ke mata rin dut te menge etew ugaid ne ingkeuru rin ded manen su netuenan din te meresen se ulu ran su warà kegkeyru ran dut te menge ruma ran. Ne migkehiyan din manen ke etew ne nekeyengkeng se velad din te, “Mama, ketenga nu ayan se velad nu.” Arà dà ne migketeng en dut te meama ke velad din, ne neulian en.
5 Jesus olhou para os que estavam ao seu redor, irado e muito triste pelo coração endurecido deles. Então disse ao homem: “Estenda a mão”. O homem estendeu a mão, e ela foi restaurada.
6 Nekita rà dut te menge Peresiyu ne midlihawang dan en ketà te valey ne ebpengedian te menge Hudiyanen, ne mibpeing-inggumaey ran en dut te menge sakup ni Hirudis su ebpemengaen dan se ralan te kegkeimetayi ran ki Hisus.
6 No mesmo instante, os fariseus saíram e se reuniram com os membros do partido de Herodes para tramar um modo de matá-lo.
7 Guna su mid-awà en si Hisus ketà ne diyan en maa mibpesinaru sikandin wey ke menge edumdumaan din te beyvey te Ranew te Geliliya. Ne midtundug kandin ke medmerakel ne menge etew ketà te lusud te inged ne Geliliya wey riyà ebpuun te lusud te inged ne Hudiya,
7 Jesus saiu para o mar com seus discípulos, e uma grande multidão os seguiu. Vinham de todas as partes da Galileia, da Judeia,
8 ne ruen dema riyà ebpuun te inged ne Hirusalim, wey riyà ebpuun te lusud te inged ne Idumea, wey riyà ebpuun te inged ne ripag te wayig ne Hurdan, wey ke menge inged ne nekeuvey te menge inged ne Tiru wey Sidun. Mibpendiyà te ki Hisus ke merakel ne menge etew su nerineg dan ke tudtul mekeatag te ed-ul-ulaan din ne mekegeyip.
8 de Jerusalém, da Idumeia, do leste do rio Jordão e até de lugares distantes ao norte, como Tiro e Sidom. A notícia de seus milagres havia se espalhado para longe, e um grande número de pessoas vinha vê-lo.
9 Ne geina te denda ke menge etew ne midsuhù ni Hisus ke edumdumaan din te ebpenehana te avang ne ed-unturan din su apey kenà melipit sikandin dut te merakel ne etew.
9 Jesus instruiu seus discípulos a prepararem um barco para evitar que a multidão o esmagasse.
10 Su merakel se nengeulian din, ne langun dut te egkereruwan ne ebpesinsinumahey ran se ed-uvey ki Hisus su apey ran merampen en nikandin ne egkeulian.
10 Havia curado muitos naquele dia, e os enfermos se empurravam para chegar até ele e tocá-lo.
11 Ne embiya egkekita si Hisus dut te menge etew ne mibpenuukan te menge vusew ne midlumpeng dan en diyà te sineruwan din se ebensag te, “Sikuna ke Anak te Eleteala!”
11 E, sempre que o viam, os espíritos impuros se atiravam no chão na frente dele e gritavam: “Você é o Filho de Deus!”.
12 Ugaid ne mibenduan ni Hisus ke menge vusew te kenà dan ebpeketuenan te menge etew ke engkey sikandin.
12 Jesus, porém, lhes dava ordens severas para que não revelassem quem ele era.
13 Ketà ne midtekereg si Hisus diyà te buvungan ne midtawag din en ke menge meama ne egkiyuhan din ne nekeuma ran en.
13 Depois, Jesus subiu a um monte e chamou aqueles que ele desejava que o acompanhassem, e eles foram.
14 Ne midtendù din en ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ne ed-ingeranan te Apustulis ne migkehiyan din sikandan te, “Midtendù ku sikiyu ne ebpekiduma kediey,” ke sikandin, “ne edsuhuen ku sikiyu te ebpemesabut dut te Meupiya ne Tudtul,
14 Escolheu doze e os chamou seus apóstolos, para que o seguissem e fossem enviados para anunciar sua mensagem,
15 ne ebehayan kew te gehem te kebpekesegseg dut te menge vusew ne ebpenuuk te menge etew.”
15 e lhes deu autoridade para expulsar demônios.
16 Ini ke menge ngaran dut te sepulù wey deruwa ne midtendù din: si Simon (ke mid-ingaranan din ki Pedro),
16 Estes foram os doze que ele escolheu: Simão, a quem ele chamou Pedro,
17 si Santiago wey ke ari rin si Juan (ke mid-ingaranan ni Hisus te Buwanirgis ne iyan din meana ne “Menge etew ne iring te Ruhung”) ini se deruwa ne menge anak ni Sibidyu.
17 Tiago e João, filhos de Zebedeu, aos quais deu o nome de Boanerges, que significa “filhos do trovão”,
18 Ne elin dema si Andres, si Felipe, si Bartolome, si Mateo, si Tomas, si Santiago ke anak ni Alpiyu, si Tediyu, si Simon ke Patriat ne iyan din meana ne diralem se lengesa rin dut te inged din,
18 André, Filipe, Bartolomeu, Mateus, Tomé, Tiago, filho de Alfeu, Tadeu, Simão, o cananeu,
19 wey si Hudas Iskeriyuti ke ed-ulug ki Hisus te ked-imatey.
19 Judas Iscariotes, que depois o traiu.
20 Guna su netendù din en sikandan ne mid-ulì dan en. Ne ketà ne merakel en maa se menge etew ne nevurun ne kenà dan en ebpekeselet te kegkaan dan.
20 Certo dia, Jesus entrou numa casa, e as multidões começaram a se juntar outra vez. Logo, ele e seus discípulos não tinham tempo nem para comer.
21 Nerineg dà ini dut te menge suled din, ne mibeyaan dan su ed-engayen dan sikandin su ruen migkahi te, “Nevuneg sikandin!”
21 Quando os familiares de Jesus souberam o que estava acontecendo, tentaram impedi-lo de continuar. “Está fora de si”, diziam.
22 Ne ruen menge meyterù te penduan ne riyà ebpuun te inged ne Hirusalim ne migkahi te, “Midsuukan en si Hisus ini ni Belsibul!” Ne ruen ruma pà ne migkahi te, “Uya, ke egkeunuten te menge vusew se mibehey kandin te gehem te kebpekesegseg din dut te menge vusew ne edsuuk te menge etew,” ke sikandan.
22 Então os mestres da lei, que tinham vindo de Jerusalém, disseram: “Está possuído por Belzebu, príncipe dos demônios. É dele que recebe poder para expulsar demônios”.
23 Guna su nerineg ini ni Hisus ne impeuvey rin ke menge etew ne migkehiyan din te sempità te, “Kenà egkepakey ne edsegseg si Setanas ke egkeunuten te menge vusew te ruma rin ne vusew!
23 Jesus os chamou e respondeu com uma comparação: “Como é possível Satanás expulsar Satanás?”, perguntou.
24 Su upama ruen datù te senge inged ne ed-uney ebpevuneey ke menge sakup din ne egketunggad arà se inged din.
24 “Um reino dividido internamente será destruído.
25 Ne embiya ruen telteleanak ne ed-uney egkewaha, ne warà ebpengkusan din ke kenà egkevurahey.
25 Da mesma forma, uma família dividida contra si mesma se desintegrará.
26 Iring din ded be ketà ke midetuan ni Setanas ke egkeunuten te menge vusew, embiya ed-uney ebpevuneey ke sakup din ne kenà meuhet se kedatù din su egketunggad arà se edetuan din.
26 E, se Satanás está dividido e luta contra si mesmo, não pode se manter de pé; está acabado.
27 “Ugaid ne netalew ku en si Setanas ke egkeunuten te menge vusew, tembù be ebpekesegseg a te menge sakup din, su warà etew ne ebpekelusud te valey te mevaher ne etew su ebpenakew te menge kearen din embiya kenà din ed-unaan pà te ebakù arà se mevaher ne etew. Ugaid ne embiya nevakù din en, ne arà pà ne ebpekekuwa sikandin dut te kearen din.
27 Quem tem poder para entrar na casa de um homem forte e saquear seus bens? Somente alguém ainda mais forte, alguém capaz de amarrá-lo e saquear sua casa.
28 “Idtahù niyu imbe ini te hinawa,” ke si Hisus, “te egkepesahad te Eleteala ke langun ne menge salà te menge etew ne misan engkey en ne meraat ne edlelehan dan kandin.
28 “Eu lhes digo a verdade: todo pecado e toda blasfêmia podem ser perdoados,
29 Ugaid ke etew ne edlalag te meraatey mekeatag dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà, ne kenà en vulug egkepesahad ke salà din su nekevaal sikandin te salà taman te taman.”
29 mas quem blasfemar contra o Espírito Santo jamais será perdoado. Esse é um pecado com consequências eternas.”
30 (Migkahi ni Hisus ini geina te ruen migkahi te ke gehem din ne riyà ebpuun te vusew ne midsuuk kandin.)
30 Ele disse isso porque afirmavam: “Está possuído por um espírito impuro”.
31 Nekeuma en ke iney ni Hisus wey ke menge ari rin ne meama, ne riyà dan dà te luwal meketaman ne mibpesuhuan den dà si Hisus.
31 Então a mãe e os irmãos de Jesus foram vê-lo. Ficaram do lado de fora e mandaram alguém avisá-lo para sair e falar com eles.
32 Su neterektek te merakel ne etew si Hisus, ne migkahi ran en kandin te, “Ke iney nu wey ke menge ari nu ne riyà te lihewangan ne ebpekibalak keykew.”
32 Havia muitas pessoas sentadas ao seu redor, e alguém disse: “Sua mãe e seus irmãos estão lá fora e o procuram”.
33 Migkahi si Hisus te, “Duen pà ibpekita ku keniyu,” ke sikandin, “ne iring te iney ku wey menge suled ku.”
33 Jesus respondeu: “Quem é minha mãe? Quem são meus irmãos?”.
34 Ne insihid din ke mata rin dut te menge etew ne nekelingut kandin, ne ke sikandin te, “Sikandin ini ke iney ku wey ke menge suled ku!
34 Então olhou para aqueles que estavam ao seu redor e disse: “Vejam, estes são minha mãe e meus irmãos.
35 Su misan engkey en se ebperumaruma te kiyug te Eleteala ne sikandan en imbe ke menge suled ku ne meama, ke menge etevey ku, wey ke iney ku,” ke si Hisus.
35 Quem faz a vontade de Deus é meu irmão, minha irmã e minha mãe”.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.