Marcos 15
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Guna su mesmeselem pà ne nevurun en ke menge mepurù te terebpelengesa, ke menge egkeunutan te menge Hudiyanen, ke menge meyterù te penduan, wey ke ruma pà ne egkedserihan dan te menge Hudiyanen ne neumpung dan en ke engkey se ed-ul-ulaan dan ki Hisus. Ne mibakù dan si Hisus ne mibpeneheewit dan sikandin diyà te ki Pilatu, ke gubinedur te Ruma.
1 De manhã bem cedo, os principais sacerdotes, os líderes do povo e os mestres da lei — todo o alto conselho — se reuniram para discutir o que fariam em seguida. Então amarraram Jesus, o levaram e o entregaram a Pilatos.
2 Ne mid-insaan en ni Pilatu si Hisus te, “Menu, sikuna en iya ke ratù te menge Hudiyanen?”
2 Pilatos lhe perguntou: “Você é o rei dos judeus?”. Jesus respondeu: “É como você diz”.
3 Ne merakel se in-isuhat ne kewagib dut te menge mepurù te terebpelengesa ki Hisus.
3 Os principais sacerdotes o acusaram de vários crimes,
4 Ne ketà ne migkahi en maa si Pilatu ki Hisus te, “Menu, kenà ke en be edtavak kayi te in-isuhat dan kenikew? Su merakel ini!”
4 e Pilatos perguntou: “Você não vai responder? O que diz de todas essas acusações?”.
5 Ugaid ne warè en megkahikahi si Hisus, ne ketà ne neinuinu nevenar si Pilatu.
5 Mas, para surpresa de Pilatos, Jesus não disse coisa alguma.
6 Ne iyan nelayaman ni Pilatu te uman egkeuma ke Pista te Kedsehari te Suluhuen ne ruen ibpelihawang din ne senge etew ne vilanggù ne ebuyuen dut te menge etew.
6 A cada ano, durante a festa da Páscoa, era costume libertar um prisioneiro, qualquer um que a multidão escolhesse.
7 Ne ketà ne hewii ne ruen senge etew ne nevilanggù ne ed-ingaranan ki Barabas su mid-amung sikandin te ebpekidkunterà te gubirnu ne ruen nepatey rin.
7 Um dos prisioneiros era Barrabás, um revolucionário que havia cometido assassinato durante uma revolta.
8 Guna su mid-uvey en ke menge etew ki Pilatu su ebuyuen dan te ibpelihawang din ini se senge etew ne vilanggù iring dut te raan ne betasan din.
8 A multidão foi a Pilatos e pediu que ele libertasse um prisioneiro, como de costume.
9 Ne mid-insà si Pilatu te, “Menu, egkiyug kew ve te ibpelihawang ku ini se ratù niyu te menge Hudiyanen?”
9 Pilatos perguntou: “Querem que eu solte o ‘rei dos judeus’?”.
10 Iyan din migkahi ini su netuenan din se ini se id-isuhat ne kewagib ki Hisus dut te menge mepurù te terebpelengesa ne sabap dut te kegkesihi ran kandin.
10 (Pois havia percebido que os principais sacerdotes tinham prendido Jesus por inveja.)
11 Ugaid ne migkumbida dut te menge mepurù te terebpelengesa ke menge etew te iyan dan ibpevuyù ne ibpelihawang si Barabas, kenà si Hisus. Ne arà en iya rema ke mibuyù dan.
11 Nesse momento, os principais sacerdotes instigaram a multidão a pedir a libertação de Barrabás em vez de Jesus.
12 Ne migkahi en maa si Pilatu te, “Embiya arà se egkiyuhan niyu, ne ebmemenuwen ku be ini se ed-ingeranan niyu ne ratù niyu te menge Hudiyanen?”
12 Pilatos lhes perguntou: “Então o que farei com este homem que vocês chamam de ‘rei dos judeus’?”.
13 Ne mibpemensag den dà te, “Ibpelansang nu sikandin diyà te ebpebelevahen ne kayu!”
13 “Crucifique-o!”, gritou a multidão.
14 “Meambe?” ke si Pilatu. “Engkey se meraat ne mid-ulaula rin?”
14 “Por quê?”, quis saber Pilatos. “Que crime ele cometeu?” Mas a multidão gritou ainda mais alto: “Crucifique-o!”.
15 Ketà ne impelihawang en ni Pilatu si Barabas su apey igkesuat sikandin dut te menge etew. Ne si Hisus embe ke imperuug din en ne imbehey rin en kandan te ibpelansang diyà te pinebelavag ne kayu.
15 Para acalmar a multidão, Pilatos lhes soltou Barrabás. Então, depois de mandar açoitar Jesus, entregou-o aos soldados romanos para que fosse crucificado.
16 Ne mid-ewit en te menge sundaru si Hisus diyà te lamalama te turuhan te gubinedur ne midtawag dan ke langun ne menge sundaru.
16 Os soldados levaram Jesus para o palácio do governador (lugar conhecido como Pretório) e chamaram todo o regimento.
17 Ne pinelelembung dan si Hisus te merihà su uvag kun ne ratù, ne ruen impetengkulu kandin ne mibeelan dan ne ruhiyen ne wahed.
17 Vestiram Jesus com um manto vermelho, teceram uma coroa de espinhos e a colocaram em sua cabeça.
18 Ne uvag kun ed-adat dan kandin se egkahi te, “Mebereumur ka ne ratù te menge Hudiyanen!”
18 Então o saudavam, zombando: “Salve, rei dos judeus!”.
19 Ne mibedasan dan ke ulu rin, ne mibpengilevan dan sikandin, ne midlangkeb dan diyà te etuvangan din su uvag kun se ebpengerap dan.
19 Batiam em sua cabeça com uma vara, cuspiam nele e ajoelhavam-se, fingindo adorá-lo.
20 Guna su neipus ke kedsumpalit kandin, ne midluung dan en ke merihà ne impelelembung kandin ne inseluub dan ded ke kandin ne belegkas ne mid-ewit dan en sikandin diyà te ebpelensangan kandin.
20 Quando se cansaram de zombar dele, tiraram o manto vermelho e o vestiram com suas roupas. Então o levaram para ser crucificado.
21 Guna su riyà dan en te ralan te kebpeneheewita ran en kandin, ne ruen etew ne ed-ingaranan ki Simon ne nesinuhung dan ne iyan pà ebpekeuma ne riyà ebpuun te taneb, ne mibpehes dan te ibpetiang ke pinebelevag ne kayu ne edtiangen ni Hisus. (Si Simon ini ne riyà ebpuun te Sirini, ke amey ni Alejandro ki Rufo.)
21 Um homem chamado Simão, de Cirene, passava ali naquele momento, vindo do campo. Os soldados o obrigaram a carregar a cruz. (Simão era pai de Alexandre e Rufo.)
22 Ne mid-ewit dan en si Hisus diyà te rapit ne ed-ingaranan te Gulguta, ne iyan din meana ne “Tulan te Ulu.”
22 Levaram Jesus a um lugar chamado Gólgota (que quer dizer “Lugar da Caveira”).
23 Ne ketà ne ebpeinumen dan perem si Hisus te binu ne midsewuhan dan te vawì ne ed-ingaranan te mira, ugaid ne warà din inuma.
23 Ofereceram-lhe vinho misturado com mirra, mas ele recusou.
24 Arà dà ne inlansang dan en si Hisus diyà te pinebelavag ne kayu. Neipus dan ne mibunutbunutan dan ke velegkas din ke entei se ebpekegkemuney kandan.
24 Então os soldados o pregaram na cruz. Depois, dividiram as roupas dele e tiraram sortes para decidir quem ficava com cada peça.
25 Ne ketà ne menge siyew en ne uras te keseleman te kedlansang dan ki Hisus.
25 Eram nove horas da manhã quando o crucificaram.
26 Ne insurat dan ke in-isuhat dan ne kewagib ki Hisus se egkahi te, “Ke ratù te menge Hudiyanen.”
26 Uma tabuleta anunciava a acusação feita contra ele: “O Rei dos Judeus”.
27 Ne ruen deruwa ne tulisan ne inlansang dan dema duma ki Hisus, seveka kayi te egkekewanan din, ne seveka kayi te egkehivang din. [
27 Dois criminosos foram crucificados com ele, um à sua direita e outro à sua esquerda.
28 Ini se ned-ulaula apey metuman ke impesurat ne Lalag te Eleteala rengan ne egkahi te, “Iyan dan pegitungan ne ruma sikandin te menge tulisan.”]
28 Assim, cumpriram-se as Escrituras que diziam: “Ele foi contado entre os rebeldes”.
29 Ke menge etew ne midsahad kandin ne mibpendungkàdungkà dan te ked-undaunda ran kandin se egkahi te, “Na, endei embe ke migkahi nu ne edrundusen nu ini se Nekebpuru ne Valey te Eleteala, ne ketà te tetelu ne hewii ne igkepeitindeg nu manen te vehu pà?
29 O povo que passava por ali gritava insultos e sacudia a cabeça em zombaria. “Olhe só!”, gritavam. “Você disse que destruiria o templo e o reconstruiria em três dias.
30 Na ed-intengan ta kun imbe ke ruen ketehel nu, ibpelihaun nu ke hinawa nu ne pemenaug ke en keniyan te midlensangan keykew.”
30 Pois bem, salve a si mesmo e desça da cruz!”
31 Ne iring ded dema ketà ke ked-undaunda rut te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge meyterù te penduan se ebpelelelahey ran te, “Nekepelihaun kun sikandin te menge ruma rin, ugaid ne ke kandin en ne hinawa ne kenà din egkegaga.
31 Os principais sacerdotes e os mestres da lei também zombavam de Jesus. “Salvou os outros, mas não pode salvar a si mesmo!”, diziam.
32 Na kun be imbe embiya sikuna ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen, ke ratù te menge Hudiyanen, ne pemenaug ke en keniyan te midlensangan keykew su apey key ebpekeperetiyaya.”
32 “Que esse Cristo, o rei de Israel, desça da cruz agora mesmo para que vejamos e creiamos nele!” Até os homens crucificados com Jesus o insultavam.
33 Ketà te neudtu en ke andew ne mibmerusirem en ke tivuuk ne dunya lusud te tetelu ne uras.
33 Ao meio-dia, desceu sobre toda a terra uma escuridão que durou três horas.
34 Guna su tetelu en ne uras ne migkuleyì si Hisus te merahing se egkahi te, “Ili, ili, lama sebaktani?” Ne iyan din meana se, “Ey, Eleteala ku, Eleteala ku, meambe ke mid-ewaan a nu?”
34 Por volta das três da tarde, Jesus clamou em alta voz: “ Eloí, Eloí, lamá sabactâni? ”, que quer dizer: “Meu Deus, meu Deus, por que me abandonaste?”.
35 Duen menge etew ketà ne nekerineg kandin ne migkahi te, “Pemineha niyu ma su ebpengumawen din en si Elias.”
35 Alguns dos que estavam ali, ouvindo isso, disseram: “Ele está chamando Elias”.
36 Senge etew ketà se midahewrahew migkuwa kayi te in-ered te tebà ne midtiyuk din en te deisek ne terekayu. Ne ketà ne insugkar din diyà te bèbà ni Hisus su apey rin meesep ne midlalag, sikandin kayi te menge ruma rin te, “Na ed-intengan tew ve ke edlepew si Elias se ebpeawà kandin ketà.”
36 Um deles correu, ensopou uma esponja com vinagre e a ergueu num caniço para que ele bebesse. “Esperem!”, disse ele. “Vamos ver se Elias vem tirá-lo daí.”
37 Ne migkuleyì en maa si Hisus te merahing ne nependusan en sikandin te hinawa.
37 Então Jesus clamou em alta voz e deu o último suspiro.
38 Diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne ruen mekepal ne saput ne impehelet dut te insivey ne ed-ubpaan te Eleteala, ne ketà te kinepatey ni Hisus ne nevindas kayi te luuk ini igenat te divavew taman te diralem.
38 A cortina do santuário do templo se rasgou em duas partes, de cima até embaixo.
39 Ne ini se kepitan te sundaru ne ed-it-itindeg kayi te egkesineruwan ni Hisus, ne guna su nerineg din ke kegkuleyì ni Hisus wey nekita rin ke ned-ulaula te kebpatey en ni Hisus ne nekekahi sikandin te, “Benar ini ne Anak te Eleteala!”
39 Quando o oficial romano que estava diante dele viu como ele havia morrido, exclamou: “Este homem era verdadeiramente o Filho de Deus!”.
40 Ne ruen dema ketà menge meritan ne nekeitindeg diyà te malù meriyù su edtengteng ki Hisus, elin ketà si Maria Magdalina, si Salumi, wey si Maria ke iney ni Jose ki Santiago ke ari rin.
40 Algumas mulheres observavam de longe. Entre elas estavam Maria Madalena, Maria, mãe de Tiago, o mais jovem, e de José, e Salomé.
41 Mibpekiduma ran en ki Hisus su edtavang dan kandan gewii te riyà dan pà te Geliliya. Ne ruen pà ruma ne menge meritan ne mibpekiduma kandan te kebpendiyà dan en te Hirusalim.
41 Eram seguidoras de Jesus e o haviam servido na Galileia. Também estavam ali muitas mulheres que foram com ele a Jerusalém.
42 Ne ini se kinepatey ni Hisus ne meapun te Diyemaat ne ini ke hewii te menge Hudiyanen te kebpenehana ran dut te Hewii ne Id-imeley ran. Guna su malù en edsanlep ke andew, ne nekeuma en si Jose ke ebpuun te Eremetiya.
42 Tudo isso aconteceu na sexta-feira, o dia da preparação, antes do sábado. Ao entardecer,
43 Senge etew ini ne egkeedatan dut te menge egkeunutan te menge Hudiyanen, ne seveka red dema sikandin ne ebpenareng dut te kegketuman te impesurat ne Lalag te Eleteala mekeatag te kedetui rin te menge etew kayi te ampew te dunya. Mibpengarew en se ebpendiyà te ki Pilatu ne mibuyù din ke vangkey ni Hisus.
43 José de Arimateia foi corajosamente a Pilatos e pediu o corpo de Jesus. (José era um membro respeitado do conselho dos líderes do povo e esperava a chegada do reino de Deus.)
44 Guna su mibuyù en ni Jose ke vangkey ni Hisus, ne neinuinu si Pilatu su kunean din ke warà pà minatey si Hisus. Ketà ne midtawag din ke mepurù te menge sundaru su id-insà din ke minatey en si Hisus.
44 Surpreso com o fato de Jesus já estar morto, Pilatos chamou o oficial romano e perguntou se fazia muito tempo que ele havia morrido.
45 Guna su nerineg ni Pilatu ke migkahi rut te mepurù te sundaru, ne migkehiyan din en si Jose te egkepakey ne egkuan din ke vangkey ni Hisus.
45 O oficial confirmou que Jesus estava morto, e Pilatos disse a José que podia levar o corpo.
46 Arà dà ne mid-ipanew en si Jose su ebpemasa te meputì ne saput ne ibukus dut te bangkey ni Hisus te kedleveng kandin, ne migkuwa rin en ke vangkey ne mibukusan din en ketà te saput. Nepasad din ne inleveng din en ketà te imbangbang ne leveng diyà te dempilas. Dutun ne ruen dekelà ne vatu ne midlilid din ne inlekeb ketà te bengawan te leveng.
46 José comprou um lençol de linho, desceu o corpo de Jesus da cruz, envolveu-o no lençol e colocou-o num túmulo escavado na rocha. Então rolou uma grande pedra na entrada do túmulo.
47 Ne nekita en ni Maria Magdalena wey si Maria ke iney ni Jose ke langun ne mid-ulaula rin wey endei rin inleveng ke bangkey ni Hisus.
47 Maria Madalena e Maria, mãe de José, viram onde o corpo de Jesus tinha sido sepultado.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.